All aktivitet

Har du demontert og renset platene? Du må være veldig forsiktig og helst gjøre det kjemisk. La den brenne lenge på full guffe pleier også å hjelpe. Test også med parafindysa og bensin. Hvordan brenner den da?

Tips: En Fjellpulken for barn går in i en standard Packline takboks om du tar av trekket först. Det blir plass igjen til skiene og.

Tenkte at jeg skulle gjøre det på den måten selv fremover, slipper brett og har bare et kolli.

Fulgte ikke med noe netting med disse fellene, ( 45 mm kortfeller) men ser at det kan være en idé for å unngå at ting setter seg Hadde ikke noe problem med brettekanten, den la seg flat mot skiene. Fellene er i sommer oppbevart i klesskapet, så de er ikke vært utsatt for noe annet en sval romtemperatur. Tar turen innom XXL imorgen å hører. Tenker jo litt på hvordan heftet utvikler seg ved bruk når limet har blitt sånn.

Du skriver at du har bytta dyse – er det en helt ny dyse du bruker i så fall? Slitt dyse vil ofte gi gule flammer. Det samme kan vel skje om dysa har fått en skade/sprekk (de kan være ørsmå). Har du den gamle dysa tilgjengelig, eller en ekstra ny dyse, så ville jeg bytta og sett om det gir en bedring. Særlig sett i sammenheng med at parafindysa gir blå flamme.

Nei, det vet jeg jo ikke. Men om det er dette som er synderen burde vel det samme fenomenet oppstått da jeg testkjørte med parafin? Men jeg skal prøve som du foreslår og la den brenne lenger og se hva som skjer da.

Og du er sikker på at dette ikke bare er vanlig oppførsel fra brenneren etter vedlikeholdet du har gjennomført? - Jeg ville fyrt en halv liter drivstoff for å om det ikke bedrer seg. Gul flamme skyldes ikke bare dårlig forbrenning, men også små metallspon etc. som brenner opp. Det er oksydering på samme måte som rust. Dette burde gi seg med litt fyring.

Windows / Firefox. Kan laste ned med "Video DownloadHelper" og får da en mp4 som jeg se lokalt. Beklager, ikke så my hjelp i det - tenkte bare det var greit å si ifra

Iphone? Her er bilde av det samme:

Jeg tror kanskje du er inne på noe, men jeg er usikker av tre grunner: - Jeg har kjørt på samme batch bensin før (biltema alkylat) uten problemer. - Når jeg prøver parafin-dysa med mindre hull får jeg en tilnærmet blå flamme, men selvfølgelig ned litt lavere effekt. - Når jeg kjører samme flaske på den gamle xgk'en, synes jeg flammen ser fin ut: 20260203_211259.mp4 Prøvde også parafin på UK-dysa på whisperliten, og der ble flammen fin. Men må vel krype til korset og kjøpe en flaske med en annen type bensin for å teste.

Karasjok - Anarjoka - Kauto gjorde jeg på 16 dager. Relativt korte dagsmarsjer. Så 2,5-3 uke så har du masser av tid. Da rekker du å helt inn i innerste deler av Anarjohka, noe jeg ville etterstrebet. Mindre folk, fint fiske og mer lettgått når man nærmer seg finskegrensen. Jeg likte kanskje aller best å vandre langs Gossjohka i området ved Stuorra Gorbes. Vakker natur, furuskog, bitevillig harr flotte campsteder overalt. Tips: Karasjohka er fin å fiske i, også lengst opp i vassdraget. Ravdo betyr røye... Høres for øvrig ut som en DRØMMEsommer!!! Håper på fyldig rapport til høsten.

To gamle Helsport Rundhø dobbel til en slikk og ingenting usett. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med dem. Tror jeg skal bruke det ene som gapahuk til isfiske og denslags. Det andre er det en viss fare for at jeg går over, impregnerer og selger videre.

Jeg og en kompis gikk fra Mohnbukta til Isfjord Radio i fjor og kan si det sånn at vi betalte overhode ikke 37 000 per pers for det opplegget. Hvis man skal begynne den diskusjonen om det er billigere å gjennomføre disse turene med en turoperatør så må man ikke glemme at fly til og fra destinasjonen ikke er inkludert i summen de ulike operatørene opererer med. Det samme gjelder overnatting før og etter tur. Scooter transport trenger heller ikke koste all verden og da står man igjen med en ganske solid sum for guiding på en rute (øst/vest) som for veldig mange er overkommelig, dersom de har litt erfaring fra bre og vinterfriluftsliv generelt. Så kommer selvfølgelig isbjørn-momentet inn i bildet, som man bør ta på alvor. Svalbard er såklart eksotisk og krever litt mer enn under turer andre steder på fastlands norge, men man trenger ikke hype det opp til noe helt ekstremt heller. Jeg regner med at de fleste som vurderer tur til Svalbard ikke er helt uerfarne og dersom de skulle være det så får man luket de ut når det skal søkes om tillatelse hos Sysselmester. Så min anbefaling er å sette seg godt inn i de temaene som er litt spesielt for Svalbard, gjør gode forberedelser, snakk med lokale kjentfolk og peis på!

Store håndvarmere hos europris på tilbud. Veldig fin pris

Jeg avinstallerer en del plug-ins og skins og annet i kveld som står på meg, så forumet vil kanskje se litt uvant ut.

Det er noen webkameraer på windy som kanskje kan gi en pekepinn. https://www.windy.com/nb/-Nettkamera-Otta-Otta-›-South:-Smuksjøseter-fjellstue/webcams/1642673311?61.887,9.575,10 https://www.senorge.no/ har snødybde på kart. Hvor nøyaktig det er vet jeg ikke. https://www.yr.no/nb/snødybder/NO-34/Norge/Innlandet Ellers er det kanskje mulig å ringe diverse turisthytter og høre.

Åtta veckor är gott om tid för en tur från Ifjord till Alta via Anarjohka. Det blir mycket fiske och kos :-). Mitt tips är därför att även inkludera Varangerhalvøya nasjonalpark i turen. Nasjonalparken är ganska speciell och väl värd ett besök. Starta någonstans utefter östkusten, till exempel i Komagvær, Kiberg eller Vardø, och gå genom parken ner till Tana bru. Från Tana bru finns buss till Ifjord om fortsättning på turen önskas därifrån. (Parentetiskt kan jag nämna att jag har gått från Varangerhalvøyas östsida till Lyngenfjorden men då inte via Karasjok och Anarjohka nasjonalpark utan via Skoganvarre och Kautokeino. Den turen tog lite drygt fyra veckor.)

Bare sånn at du er OBS, (for noen av oss?) så ser videoen slik ut: (Edit: samme med video i meldingen under)

Tekniske spesifikasjoner Arata ASP-14 super ultralett liggeunderlag Størrelse: 51 × 182 × 1,7 cm Pakket størrelse: 51 × 13 × 9,5 cm Vekt: 110 g Materiale: Polyetylen R-verdi: 1,4 Kostet 6939 YEN, Dvs 430kr pluss frakt/toll? Blir artig å teste ut.

Har du prøvd en annen bensintype, eventuelt annen batch av samme bensin? Bare for å kunne avskrive det som en mulighet også.

20260203_150825.mp4 Nå har jeg gnikket og pusset, byttet dyse, dratt wiren i ledningen fram og tilbake mange ganger, pusset wiren, flushet drivstoffslangen uten wire inni, samt tømt gloseboka for banneord. Jeg har testet med både lite trykk og mye trykk i flaska. Resultatet blir det samme: Noen sekunder med fin blå flamme, før den går over og blir gulere. Jeg bruket 4 t alkalytbensin og UG-dyse. Noen forslag til hva som bør være neste steg?

Jeg har ofte med opptil flere våpen på MC når jeg f.eks skal på skytestevner.

Jeg har tenkt meg på en 3 dagers tur med fjellski, pulk og telt 13-15. februar - gjerne over tregrensa dersom være tillater det. Jeg bor i Trondheim, men i Trondheim, Trollheimen, Sylan-området har vi ikke hatt snø siden nyttårshelga, og langvarig -15-20C kombinert med en storm i midten av januar har gjort at det enten stort sett er avblåst, veldig skavlete eller betong-føre. Jeg kan evt. kjøre opp til 4-5 timer, og da er Rondane, Skeikampen, og kanskje Langsua innen rekkevidde. Rondane (og Dovre) har vel ofte rykte på seg for å være avblåst/steinete, men er det noen som kjenner til forholdene f.eks fra Høvringen/Smuksjøseter evt. Mysuseter/Rondvassbu-området? De har vel ikke kvistet noen løyper enda (eller har de kanskje sluttet med dette pga. villrein?), men det er vel et relativt lettnavigert og flatt område.

Åsnes feller oppbevarer jeg alltid lim mot lim, det har kanskje oppstått limsmitte, men aldri i den grad som vist her. Jeg limer alltid fell-mot-fell, dvs to feller mot hverandre, fordi: -Da er alltid fellene kun ett kolli, hjemme og i sekken om jeg har med flere fellertyper. -Når jeg skal ha de fra hverandre, bruker jeg fellefestene som "håndtak" til å dra i. Da er de lettere å få fra hverandre. -Jeg får ikke brett på midten. Når jeg tørker de, tørker jeg de enkeltvis, og alltid i kun romtemperatur, da tørker de mer enn fort nok. Bruker aldri ekstra varme for tørk, fordi dette myker opp limet, det er heller ikke nødvendigvis gunstig når de skal limes sammen når de er tørre. Når de lagres gjøres dette på et sted som ikke kommer over normal romtemperatur. Da unngår jeg at limet "smelter sammen" om det blir for varmt (og kanskje limsmitte). Ideelt sett bør de lagres i fryseren.

Det er ikke vanlig at vinteren, med kulde og vind, varer en måned. Januar var usedvanlig tørr – og kald, og februar fortsetter med mye samme vær. Det kom riktignok noen fjoner på søndag. Det ble så vidt hvitt der snøen blåste sammen. Vinden vil ikke gi seg. Når det i tillegg er kuldegrader, frister det ikke med tur på stranden. Det blir fort en kald fornøyelse. Broderen bruker Njåskogen som turområde. For egen del har det blitt noen runder rundt Gruda. Den turen er for kort til å bli med i loggen, og selv om det tar godt over en time, og det er en bra bakke på rundturen, så blir det liksom ikke «tur», men trening. Det hadde passet å få vanlig vintervær, mellom 5 og 10 grader og regn. Selv på turen rundt Gruda er det noen skikkelige si-svuller som jeg må rundt. På siste turen fra Gramstad vær det mye is nedover mot «Skaret». Det gikk egentlig greit å komme fram, men det hadde passet med mindre is. Jeg gikk og tenkte på en tur ut fra Sælandsskogen. Det burde være mulig å ta fra Skaret og opp til Bjødnali. Det er jo grus elle asfalt på hele strekningen. Det er i hvert fall ikke is. Det ville muligens også være mulig å utvide turen ved å ta rundt Engjavatnet. Selv med en runde rundt Engjavatnet ville det antakelig ikke bli mer enn 8-9 kilometer. I tillegg kunne det jo være vanskelig å komme over Skogsånå på grunn av is. Det fristet likevel med en tur, spesielt siden vinden gjorde det kaldt å gå på stranden. Jeg pakket sekken, og tok på mer klær enn vanlig. Vindtett ytterst, både hodeplagg og hansker. Ekstra mellomplagg under Reconjakken. I sekken tok jeg med både te på termos og varm saft i isolert pose. Jeg tok mot Sæland, men var ikke sikker på om jeg ville starte fra den vanlige plassen eller fra Skaret. Jeg kjørte rett forbi Skaret og videre mot Sælandsskogen uten å tenke meg om. Det ble den vanlige plassen denne gang også. Det var andre biler enn min på parkeringsplassen. Utenom vinden var det jo ganske bra vær med sol inne i mellom, og Sælandsskogen er grei i vind. Jeg tok en liten tur oppover mot Stølssletta, men der var det store is-svuller i stien. Det ble til at jeg tok mot Sjelset og bakken opp til Jærbuskaret. Det blåste skikkelig på toppen. Antakelig opp mot 14 m/sek, og med noen få kuldegrader ble det kaldt, men det ville jo bli bedre etter hvert. På toppen bestemte jeg meg for å ta direkte mot Skogen. Det ville i så fall bli en vanlig tur, men i motsatt retning. Nedover mot Engjamyrene, var det masse is. Det var likevel greit å gå rundt. Skogsånå laget heller ikke spesielle problemer. Det stakk opp steiner i bekken og jeg kunne greit komme over, selv om det ble en litt annen plass enn vanlig. Ved Skogen var dyra på plass i vinterkulden – uten å ha noen plass å trekke inn. Det virket kaldt. Jeg var i hvert fall glad for å ha på godt med klær. Som planlagt tok jeg turen bort til Bjødnali og fikk bildet av treet til broderen. Jeg hadde hele tiden tenkt å gå veien tilbake til Sjelset og bilen. På vei ned fra garden, tok jeg en liten avstikker for å se om det var mye is ved den lille brua rett før Bjødnali. Det var ikke is i det hele tatt. Jeg viste det hadde gått folk oppover Urdådalen, og la raskt om planene og tok stien nedover Urdådalen og mot Taksdalsvatnet. Det var bare en plass jeg måtte ut av «veien» for å komme rundt en issvull. Midt på den issvullen sto det ei jente som var på vei oppover. Jeg møtte også andre på tur denne dagen også. Det kom et par i mot, og nede på parkeringsplassen snakket jeg med en kar som også ville opp Urdådalen til Bjødnali. Med noen ekstra avstikkere, ble turen på omtrent 10 kilometer, og med noen små stopp og litt frem og tilbake, tok det meg nesten tre timer. Det var en kald og vindfull tur. Det var likevel kjekt å være på tur uten sand.