All aktivitet

Min personlige mening er at du neppe merker forskjell i hele tatt mellom 5 og 6 når du kjører fisk Trenger ikke å være noen forskjell i presentasjon av fluer heller. Fortommen er jo den samme, men med litt mer vekt i snøret kan det jo plaske litt mer i landinga. Det handler vel så mye om klumpens plassering, type stang og din kasteteknikk. Du vil jo uansett ha 4 som er en nydelig klasse til tørrfluer? Er det for mye vind til å kaste med 4, vil det også påvirke hvor mye insekter det er i overflaten. Da vil du heller ha en 6 som tåler vind hakket bedre enn 5, og du kan gå over på større fluer. For meg er det en nobrainer å gå opp til 6 hvis du uansett tenker 4 stang 😊

Akkurat det samme som jeg tenker, å ha med en ekstra spole for å kunne skifte mellom flyt og synk. Hvordan syns du en sekser presenterer tørrfluer og kjører fisk på kontra en femmer stang?

Jeg blir nok å kjøpe en #4 som jeg bruker i marka rundt her jeg bor, men tror faktisk jeg skal kjøpe meg en #5 der jeg kjøper en ekstra spole slik at jeg enkelt kan bytte mellom å fiske tørt og med streamere. Så har jeg med en haspelstang i tilfelle der blåser for mye til fluefisking. Tenker #5 er litt gøyere å kjøre fisk på enn #6, og at #5 presenterer tørrfluer noe bedre. Men, dette er kun tanker jeg har, så det trenger ikke å være faktum

Vi bor som regel i Nallo 2 GT. Både fordi det var det første teltet vi kjøpte, men også fordi vi er trygge på at det tåler været. Men nå planlegger vi en langtur i lavlandet på sommerhalvåret. Kona har som regel alltid med gåstaver. Så her tenkte jeg det var nesten 1 kg å spare inn. Jeg har sett litt på bilder og filmer. Det første som slo meg, var at det så ut som hodet kom veldig nær innerteltet. Spesielt hvis vinden kommer fra "feil" side. Er det grei plass på oppbåsbart oppblåsbart, eller kommer teltduken til å plage meg utover natten?

Ble en Bergans Alpinist 130l på meg har ikke fått testet den enda skal prøve og få meg en tur neste helg med den tenker og laste rundt 30kg og se synest den satt mye bedre enn para ranger men igjen er vanskelig og si om den er bedre må nesten gå med den et par timer og se kan gi en oppdatering her når eg har fått testet

Lavterskeltur med ei teltnatt. Behagelig å rusle i fjæra med lett sekk på ryggen. Noen snøfnugg i ny og ne som siste hilsen fra vinteren som har vært.

Mye god info i innlegget ditt. Jeg må bare kommentere dette jeg siterer. Eg tror bare det finnes 2 stillebrennere til Hiker serien: 111T er den første (og beste) stillebrenneren. Struperøret brukes ved fyring av sprit, ikke bensin. 111C er en senere utgave av stillebrenneren (kalle cobra brenner). Sort kasse, og reguleringsrattet på venstre side. Denne går også på 3 typer drivstoff, og har et slags struperør (mer en bøyle), når det fyres med sprit. Begge bruker en multifuel dyse til både parafin og bensin. Denne gir derfor litt høyere effekt på parafin. Egen dyse for sprit. Det finnes også en bensindyse som kan brukes på disse, med litt større åpning enn multifueldysen. Multifueldyse og parafindyse, har så vidt meg bekjent samme åpning og er identisk dyse. ———— det finnes også et par andre sjeldne varianter: - 111B (bråkebrenner som mangler et stigerør, og brenner derfor kun bensin). - 111D (også kalt 111 Artic), som er en cobra brenner lik den i 111C, men har en sving på tankrøret slik at reguleringsrattet er tilbake på høyre side. Min gamle 111C var klart best på bensin. Min 111T brenner like fint på både bensin og parafin.

V_20250504_214656_OC0.mp4 Ikke rart ting sitter slarkete.... Skjøterøret, som er en del av forlengeren, er delvis løsnet fra stedet hvor det er punktsveiset. Utslitt forlenger, rett og slett, men burde kanskje vært bedre lagd. Kjøpte den forlengeren som ble foreslått lengre over, og som monteres i overkant. Tror ikke den fantes på markedet da jeg kjøpte borret. Det blir enklere å transportere separat for de delene av sesongen man kanskje ikke trenger forlenger, og så virker det mer solid lagd. Får også 10 cm mer totallengde. Isbor er jo som kjent én av de tingene hvor lengden faktisk har noe å si, så det er jo bonus. Etter montering virker ikke borret slarkete overhodet, så håper dette blir bra fremover.

Takk! Det er flott med slike dokumentasjoner. Da jeg kjøpte min Optimus 85 Loke før forbudet ble opphevet så var bensin strøket ut med tusj på bruksanvisningen. Senere ble det vistnok fjernet fra bruksanvisningen da det var noen få uhell ved bruk av bensin. Dett kan jeg desverre ikke dokumentere.

Etter et lite dypdykk i digital arkivet til Nasjonal biblioteket fant jeg det som ser ut til å være bakgrunnen for forbudet mot bensin på Optimus 111 i Forsvaret. Forbudet går helt tilbake til 1956. I Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 2. 1956 fant jeg følgende kunngjøring: Jeg fant også at Optimus 111 ble godkjent for bruk i Forsvaret i 1952 i følge Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 17. 1952. I tillegg var nok også Fuhrmeister Nr.8 i bruk, vet ikke når den forsvant ut av Forsvaret. Som det nevnes i kunngjøring så var det i følge sivile myndigheters bestemmelser forbudt å bruke bensin på slike kokeapparater. Alle kokeapparater som skulle selges i Norge måtte sendes inn til testing. Og det ble normalt bare godkjent for bruk med parafin, uavhengig av hva apparatet var konstruert for. Det var forbudt å bruke apparatene med andre væsker enn det de var godkjent for. Eksempelvis ligger det for øyeblikket et par Optimus 111 stillebrennere for salg på Finn, som fortsatt har klistremerket med godkjenningen fra Statens branninspeksjon på metallkasse til brenneren, som informerer om den kun kan brukes med parafin i Norge. Mens det på originalemballasjen som også er avbildet sammen den ene av brennerene, står at den kan brukes med parafin, bensin og sprit. Mer om gjeldene lovgivning på denne tiden finnes på side 67 og 68 i boken Brannloven av 19. november 1954 med kommentar. Det var først da EØS avtalen trådet i kraft i 1994 at dette forbudet ble opphevet, som følge av Norge måtte følge EU sitt regelverk i følge Ski & Snø Nr. 4. 1995. Forbudet fra Generalintendaten i 1952 etterhvert også tatt inn i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Teksten har variert i litt over årene i de utgavene jeg har hatt mulighet til kikke på. Lenge var den likelydende som teksten i kunngjøringen fra Generalintendaten, om at Optimus 111 var konstruert for parafin og ikke ville tåle belastningen med bensin. I tillegg var det også føyd på fare for brann og eksplosjon ved bruk av bensin. Men det siste ble etterhvert tatt bort. Mens 2024/2025 utgaven som jeg lenket til tidligere nøyer seg med å bare fastslå at: "Forsvarets OPTIMUS 111 skal kun fyres med bruk av parafinholdige petroleumsprodukter." Forsvaret har tydeligvis valgt å holde på forbudt mot bensin på Optimus 111, selv om forbudet mot bensin forsvant på 1990 tallet for kokeapparater som var konstruert for det. Det er nok en meget fornuftig tilnærming i med at Forsvaret hadde en blanding av Optimus 111 modeller kjøpt inn over tid. Der bråkebrennerene bare skulle ha parafin, som Marius nevner i foregånde post. Mens stillebrennere kunne bruke både bensin og parafin. Men der 111T måtte påmonteres et struperør ifølge bruksanvisningen for å bruke bensin. Mens andre varianter av stillebrenneren ikke trengte det. De årene jeg var ute ved avdeling fra 84 frem til begynnelsen av 90 tallet så hadde vi en blanding av både bråke- og stillebrennere. Og det ville jeg anta det fortsatt var lenge etter at forbudet ble opphevet sivilt. Og at det kanskje fortsatt er, i den grad det fortsatt er igjen noen Optimus 111 i Forsvaret. Og i så tilfelle blir det i en avdeling for komplisert å holde orden på hvilken brenner som kan bruke hvilket brennstoff, hvilke som må ha ekstrautstyr (som vel heller ikke finnes i Forsvaret) for å bruke bensin. Og det enkleste er å bare kunne forholde seg til en drivstofftype i avdelingen. Så da blir det eneste riktige at det fortsatt er et forbud mot bruk av bensin på Optimus 111 i Forsvaret, inntil alle er erstatt med andre kokeapparater. Det kan selvsagt være andre forhold som jeg ikke kjenner til som spiller inn også. (Må si at Nasjonal bibliotekets digital arkiv, er en gullgruve for å søke etter informasjon om historiske temaer eller finne gamle bøker om turliv og ekspedisjoner eksempelvis.)

Det der må være et Abisko Dome 2, men uten topphatten på og fra en litt morsom vinkel. Vinkelen på bildet får teltet til å se smalere ut enn det egentlig er og man ser bare 2 av de tre stengene. Mitt Dome 3 for ref.: Hadde jeg stått ørlite mer til venstre før jeg tok bildet hadde jeg fått ca samme vinkel hvor det blir mindre tydelig at det er 3 stenger. Eller så tar jeg helt feil, og teltet faktisk er en slags 2-stangs-versjon av dome som ikke finnes på markedet. Fjällräven har enkelte telt de kun bruker selv i egne arrangementer. For eksempel disse teltene de bruker under Fjällräven Classic som ikke finnes spor av på markedet:

Mi erfaring er at til slik bruk skal du ha meir plass enn du trur. Lange dagar gir hovne føter og tung sekk gjer at føtene "sig" utover. I tillegg er det lurt å snøre skoa ved å bruke kameløyrer slik at ein held fotne på plass, men det veit du sikkert frå før.

Dreiv å scrolla instagram og så kom jeg over dette teltet, men klarer ikke finne det noen plass? Ser ut som fjellräven sitt svar på hilleberg unna?

Jeg er en erfaren skigåer, men jeg har aldri gått på bre før. Jeg ser for meg at jeg har lyst til å gå folgefonna på langs eller over fra holmaskjær til breidablikk eller fonnabu. Jeg som aldri har gått på bre før er litt skeptisk til om dette er en tur jeg bør ta alene mtp at jeg ikke har kompetanse innenfor breer. Er det noe spesielt skummelt å ta denne turen nå tidlig i mai? Er det mye sprekker og diverse jeg må passe meg for? Eller går dette stort sett fint?

1. mai-turen var årets første kløvtur, til Blikufjell i Åmot kommune. Vekas søndagstur gjekk frå Krossbu til Veslbreatinden

Alle sekker over 20 kg blir vonde.... sånn er det bare. Hyppige pauser er det eneste som hjelper. Min baltoro pro 100 hadde en ekstra pute man kunne ta ut nede i korsryggen. Likte ikke sekken verken med eller uten denne puta. Men det er viktig å prøve en sekk. Helst gå med en time eller 3 både i motbakke og nedover. Jeg slet med bergans sekkene og hoftebeltet. Det kom for lavt og tok i mot når jeg gikk i motbakker. Det ble høye kneløft med motstand. Det ble slitsomt og vondt på en gang. Ser at andre innlegg nevner det samme. Tore

Jeg har en Gregory Baltoro 100 pro. Jeg synes ikke den er veldig god å ha på ryggen med mye last. Mulig jeg ikke har stilt den inn riktig, jeg har prøvd litt forskjellige innstillinger på den. Jeg er en spjæling på 65 kg og har hatt oppunder 30 kg oppi den. Det gikk jo, men det var jo ikke komfortabelt. Så jeg går og grubler på en Bergans Alpinist 110. Ulempen med det er at den er jo 7-8 hg tyngre. Men jeg veit ikke om den er så mye bedre å bære at det er verdt vekten. Jeg prøver jo også å holde kontroll på vektbudsjettet. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer plass så jeg slapp å stappe så innmari. Man sier jo det at jo mer plass man har, jo mer pakker man med seg. Men det er endel ting sånn som ullklær og sånt som ikke veier så mye, men som tar mye plass i sekken.

Når jeg kom tilbake til fiskeinteressen så kjøpte jeg en Lawson Arctic Trout og en Lawson Atlantic Salmon, jeg visste ikke bedre, og stolte på testene. Dette er jo "Premium stengene" til Lawson. Så jeg har Lawson Arctic Trout og Daiwa Luvias for hånd, begge er 10 fot, men Arctic Trout er 4-16g og Luvias 5-25g, og kan gjøre en rask sammenligning. Lawson Arctic Trout mw S4 Kastevekt: 4-16g Lengde: 10 fot Vekt: 199g Stangdiameter ved skaft: 10.3mm Stangtrekk: Flanell, gikk i stykker, dårlig kvalitet, tar til seg vann, egner seg ikke for naturen. Stangtube: Inkludert Daiwa Luvias Kastevekt: 5-25g Lengde: 10 fot Vekt: 153g Stangdiameter ved skaft: 10.2mm (men går direkte ned til 9.0mm etter 10 cm) Stangtrekk: Solid nylon, glatt, lett vannavstøtende. Det første som utmerker seg, er jo at til tross for at Lawson har lavere kastevekt, så veier selve stangen mer. Ikke bare veier den mer, den veier hele 50g mer som er veldig mye i stangperspektiv. Den er også tykkere, målt ved basen er det bare 0.1mm forskjell, men målt 10 cm fra basen er forskjellen 1mm. Men så må man ta med i perspektivet at Luvias stangen har en kastevekt på 5-25g mens Lawson har 4-16, og at dyrere stenger vanligvis er laget av tynnere emner. Det gir derfor veldig lite mening at Lawson stangen skal være både tykkere og tyngre enn en stang med høyere kastevekt i samme prisklasse. Luvias gir også bedre inntrykk med tanke på skaftet og snellefestet, som gir et mer premium-inntrykk, slankere og fastere når man fester snellen. Lawson sitt Arctic Trout snellefeste gir også i utgangspunktet et godt inntrykk, men er litt mer solid, virker tyngre og litt billigere. Endestykke, Luvias har gummi endestykke og tåler fint og settes ned på bakken, Arctic Trout blir oppskrapet nesten umiddelbart hvis du noensinne setter skaftet i bakken. Stangringer, Daiwa Luvias bruker Fuji-Sik-K Guides, dette er omtrent en 5 av 6 stjerners guide. Det er ikke det absolutt beste Fuji har å tilby, men veldig gode guides. Lawson Arctic Trout bruker Microwave guides, det finnes så langt jeg vet ingen andre merker som bruker microwave guides på sine haspelstenger men Lawson fortsetter å bruke dem. Microwave guides er egentlig laget til Baitcasting stenger og hører ikke hjemme på en haspelstang i det hele tatt. For meg fremstår det som en markedsføringsgimmick, og jeg har også et dårlig inntrykk av selve stangringene som bøyer seg veldig lett når man setter i sammen og tar i fra hverandre stangen. Men de virkelig forskjellene har jeg merket i bruk, for det er jo lett å forvente at en Lawson Arctic Trout med kastevekt 4-16g i alle fall vil kaste bedre i det vektområdet? Spesielt når det kommer til lettere 4g sluker og spinnere? Men nei, Luvias kaster rett og slett lengre, selv under minste oppgitte kastevekt. Mye fordi den har en mer regulær aksjon hvor hele stangen bøyer seg jevnt, mens Lawson har raskere aksjon som gjør det vanskeligere å laste stangen. Og i tillegg så kan jo da Daiwa stangen selvfølgelig kaste helt opp til 25g. Det hører med til historien at når jeg kjøpte Luvias så kostet den 2200 kroner på salg, mens Arctic Trout kostet meg 2450 kroner på salg. Men Luvias har steget mer i pris siste årene enn Lawson stangen har. Uansett så regner jeg de to stengene for å være i samme prisklasse. Så jeg må si at når jeg ser Lawson Arctic Trout få toppscore, så er min første og eneste tanke at testen er kjøpt og betalt eller eventuelt at scoren oppjusteres kraftig fordi det er et norsk merke. For det kvalitetsinntrykket jeg selv får av stangen er mye dårligere enn det jeg får av den sammenlignbare Daiwa stangen. Jeg har jo også Lawson Atlantic Salmon tilgjengelig, 12 fot kastevekt opp til 60g, og der føler jeg meg enda mer lurt av stangkvaliteten, stangen ligger per dags dato mellom 2499 og 5299 kroner og har et snellefeste som hører hjemme på billigstenger under 1000 kroner. Stangringene har ikke en gang oppgitt produsent, men de fremstår som relativt billige. Så det er min erfaring med Lawson, i mitt hode er Lawson et merke som er mye bedre på markedsføring enn stangkonstruksjon. Jeg gikk rett på limpinnen, to ganger, før jeg virkelig fikk opplevd hva andre merker hadde å tilby.

Jeg har et jeg kjøpte brukt. Mest brukt på enkle turer i lavlandet, så har ikke "presset det til det ytterste". Noe spesielt du lurte på om teltet?

Greit å minne om at når du søker opp Altra så dukker det opp noen tvilsomme butikker med Altra i navnet. Det har vært diskutert her tidligere. De er kjennetegnet blant annet ved at alle skoene har veldig lave priser. NRK hadde nylig en artikkel om denne problematikken for løpesko: https://www.nrk.no/norge/nettsteder-tilbyr-falske-lopesko---slik-unngar-du-a-bli-lurt-1.17382793

Når jeg var på utkikk etter tursko, så tror jeg at jeg leste et sted at ultra raptor var i utgangspunktet små i størrelsen. Så regner med man må gå ekstra opp i størrelse i den modellen (?). Jeg gikk å prøvde skoen i forskjellige størrelser i butikk med ulike sokker. I tillegg til dialog med butikkpersonalet og bestemte meg deretter. Så tror det kan være lurt å prøve forskjellige størrelser i butikk og kjenne hva som passer deg best 😊

Ble en ganske så tøff jomfrutur. Endte opp med sterk kuling utover natta med vindkast opptil 20-21 m/s. Teltet stod stødig men etter 3-4 timer så kastet jeg inn håndkle, og fant en lunere plass lenger inn i skogen. Var enkelt ta det ned i sterk vind og sette det opp igjen. ⛺️

Ikke prøvd selv, men følger noen som sikkert kan vitne om god erfaring med det: Lukas og Kim fra Sverige brukte et Anaris på Norge på Langs i 2023. De har en lang og fin videoserie fra turen på YouTube:

Jeg har kjøpt direkte fra deres egen butikk bare 👍 Jeg velger alltid str. 44 uansett skomerke for min del. I Olympus og Lone peak går jeg med vesentlig "mer" sokker enn til hverdags, men det har ikke vært værre enn å bare snøre de løsere for å få plass.

Små rekeimitasjoner, beregnet til sjøørret, typ Runars CDC, er og giftige i fjellvann med synkeline 😊 Hvis man ikke presser lufta ut av CDC-fibrene kan de fluene finne på å flyte. Jeg har tatt sjøørret på tørr Runars cdc. Det var topp 5 sjøørretopplevelse, selv om fisken såvidt bikka kiloet.