Gå til innhold
  • Bli medlem

Sen kveldstur til Finnemarkas høyeste punkt (23.04.08)


oyvindbr

Anbefalte innlegg

Eller visstnok nest-høyeste punkt etter nye målinger, Lauvkollen rett sør for Breiliflaka er nå målt til 703,5 moh i følge DOT-årboka fra i fjor. Men Breili med sine 702 moh har den klart beste utsikten, og vil forhåpentligvis bli det mest ettertraktede turmålet i området likevel. Så kan Lauvkollen fortsette å være til for særinger som meg...

Uansett så var dette en forholdsvis lenge planlagt kveldstur med Erling. Vi kom oss ganske sent avgårde, klokka var nærmere 18 før vi dro av gårde fra Røine over Lierdalen/Holsfjorden. Til å begynne med så det skralt ut med snø, så vi måtte bære skia langs en grusvei ganske lenge. Men så fant vi en avstikker med snø på. Det ble å skreve over en tvilsom snøbru over en våryr bekk, og skia måtte tas av et par ganger senere. Men så gikk det greit innover. Det eneste minuset var at føret var trått. Vi klarte ikke å vinne særlig tid i utforbakkene.

Koselig var det å gå på myra på sørsida under Flagret på 620 moh. Her er det åpent og fint, mens selve åsen er markant i nord med ei aldri så lita steinur ved foten. Jeg mimra om fjorårets bålnatt med naboen hjemme der i fjor. Jammen var det mye mer snø nå over et år etterpå!

Langt om lenge kom vi inn på løypa fra Kanada. Den hadde jeg aldri gått til tross for at jeg er på tur i Finnemarka de fleste helgene i året. Egentlig er jo ikke vei så spennende, men denne ga i hvertfall storslagen utsikt! Man ser mektige åser (til tross for hogst) og Tyrifjorden langt der nede.

Etterhvert kom vi inn i barskogreservatet, og da ble alt så mye mer urørt. Over Langetjern var det virkelig idyllisk. Vi fulgte løypetraseen over myrer og mellom grantrær, og endelig kunne vi se Breilivannet foran oss :)

Merkelig hvor trygt det føltes å gå over et vann på 632 meters høyde i slutten av varme april 2008, men sannheten var at her var det minimalt med antydning til vår! Fikk i ettertid vite at noen hadde målt snødybden i området til 1,70 dagen etter...

Erling mente at det kanskje var et dårlig forslag fra hans side å gå så langt, for da vi var på toppen var klokka allerede 21. Men til tross for at vi nå visste at natta ville bli altfor kort, og at man ville forstyrre søvnen til de som var hjemme ved hjemkomst så var det verdt det.

Vi rakk ikke hoveddelen av solnedgangen, men det vi fikk med oss var fint og trolsk nok! Her var Blefjell, Gaustatoppen, Norefjell, og sist men ikke minst Tyrifjorden med Væleren i Holleia med mektige Vassfarfjell bak! Den oransje himmelen gjorde det rent eventyrlig, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så fint på Breili før :D

Tilbaketuren gikk ikke så fort på grunn av kombinasjonen skare og mangel på hodelykt i mitt tilfelle. Erling hadde lykt, og det hjalp meg i visse situasjoner. Veldig koselig var det å rusle der i mørket mens fjellpraten gikk.

Vi måtte trekke på smilebåndet da vi langt om lenge var tilbake ved bilen igjen, ca 6 timer hadde turen vår tatt :D

Men vi kunne jo ikke angre, og nå var endelig årets Breilitur i boks for Erling!

Vel hjemme igjen var klokka godt over halv ett på natta. Jeg klarte ikke å sovne med det første, for jeg lå og tenkte på stemninga fra en veldig spesiell tur...

post-634-133474540334_thumb.jpg

post-634-133474540344_thumb.jpg

post-634-133474540355_thumb.jpg

post-634-133474540367_thumb.jpg

post-634-133474540379_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har vært snill med meg nå Øyvind :lol: Sannheten er vel at utgangspunktet for turen var dårlig med ca 30 km skitur en sen aprilkveld med sørpeføre/gjennomslagsføre oppover og hardere skareføre med gjennomslag på returen. Med langrennski som jeg hadde valgt ble det temmelig problematisk, særlig på returen. Jeg må si at jeg sjelden har bannet så mye som jeg gjorde i skogen på vei tilbake til bilen. Det som holdt mitt humør oppe var at jeg visste at dette ville bli en uforglemmelig tur.

For å gjøre det bedre igjen foreslo jeg for Øyvind at vi skulle repetere turen til Breiliflaket i mai med et annet utgangspunkt. Med over 20 grader i lufta og helt blå himmel er vel ingen ting bedre enn en skitur i Drammensmarka i mai :D

8.mai kjørte vi til Vikersund og videre på en skogsbilvei opp til en parkeringsplass litt forbi Abbortjern (412 moh). Det ble skibæring de første 500 metrene, til vi befant oss rett nord for Breiliflaket. Her tok vi begge på oss fjellski utstyrt med skifeller og oppover bar det. Først på kanskje halvmetern med snø, deretter stadig mer til at det i nordhellingene fremdeles var godt over meteren med snø. Etter cirka 3 km ble Breiliflaket nådd etter en drøy time. For min del var antrekket T-skjorte, men på toppen måtte jeg ta på ei jakke. Der oppe kunne vi nå nyte utsikten og medbragt niste på en bar flekk. Nedturen gjennom skogen gikk kjempefint på skikkelig sugeføre.

Jeg tror ingen av oss har vært på skitur i Drammensmarka så sent som 8.mai før. Det er jo noe å få oppleve.

Alt i alt to uforglemmelige Breili-turer, hver på sin måte.

PS. Vi så ingen andre hverken på ski eller til fots på våre to skiturer til Breili, og så mange andre enn oss har vel neppe vært der den siste måneden. Det var annerledes i Ringsdalen i Jotunheimen lørdag 3.mai: Det var jo horder på vei til Store Ringstind. Litt mer ensomt fikk jeg det riktignok på turen til Veslebjørn dagen etter. Konklusjon: søker man ensomhet er Finnemarkas bortgjemte steder bedre enn Jotunheimen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt helt i orden at det legges inn bilder :)

Så du er ganske kjent i Finnemarka du også da Sondre...

Må ha vært en ålreit tur det der! Utrolig at snøen holdt stand i det mildværet som var hele vinteren fram til påsken.

Ligger mye ute i marka, men gir som regel bare lyd fra meg her inne når det blir Jotunheimen eller storfjellet ellers. Skauen er som regel min tumleplass, og rundt omkring har det blitt mange bålnetter.

Litt enklere tur vi hadde 8.mai Erling. Men utrolig hvor mye snø som faktisk lå/ligger igjen der oppe. Trur det kan være problematisk til fots enkelte steder selv uti juni, i hvertfall korte strekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnemarka er et veldig fint område, på mange måter! Er vel det stedet nærmest meg som snøen kommer først eller holder seg best, da blir det ofte mange turer opp bakkene fra Kanada i tung nysnø :) Da jeg var 4-5 år pleide vi å gå standardturen fra Solvang og oppom Skimtheia, Måneskinnsheia og Tverråsen!

Foreldrene mine spurte hvor jeg ville feriere sommeren 1995. Svaret ble, "vel, enten i Danmark eller Drammen". Da ble det Drammensmarka. Det er bedre med en dag i Drammen enn en dram om dagen har jeg hørt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnemarka er flott, og Drammen er ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg bryr meg jo ikke om byer, så folk får bare kalle den så harry de bare vil for meg! Er med på fleiping og synes det kan være moro å slenge litt med leppa om Drammen sjøl jeg, men synes bare synd på de som naturlovmessig med gravalvorlig stemme må slenge drit om Drammen på toget fra Finse rett før jeg skal gå av her hjemme. Tenker de bare på det urbane og trivielle? tenker jeg da. Mulig Drammen er noe drit, men mye bedre å bo her enn mange andre byer, for det er jo så fort gjort å komme seg opp i skauen her, og der oppe er man høyt hevet over den trivielle skittkastingen mellom byer :) Etter mine kriterier er det bare en ting som er synd her, og det er at det er såpass langt til de flotteste fjellområdene i landet.

Ser ut til at det var en skikkelig kosetur den vinterferieturen deres! Hovlandsfjell og det meste på Øståsen er jo bare herlig! Reservatet er jo enda bedre, men for det meste uegnet som skiterreng, hvis man ser bort fra løypene mot Breili. Var på utforskingstur der i påska da det var så kaldt, og fikk nesten på følelsen at her setter sjelden den hvite mann sin fot :D

Ellers liker jeg bilder av bikkjer på tur. Ei bikkje som storkoser seg og bidrar til godt kameratskap i en flott leirplass på skauen er av de ting som gjør livet verdt å leve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, Drammen kommune har gjort veldig mye de siste årene for å gjøre byen til et godt sted å bo. Nå synes jeg Drammen er blant de koseligste storbyene i Norge, med grønne parker, fontener og skog i åskanten. Kjørte båt fra Mjøndalen til Drammensbrua, der ser man byen fra utsiden. Veldig vakkert syn (med tanke på byen). Men fjellene slår fortsatt det meste av skjønnhet.

Bikkjer er forresten veldig kjekke turkamerater, vår er blitt litt sofahund de siste par årene, og synes turen er morsom helt til kvelden da ingenting skjer og det bare er kaldt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende vi treffes innpå en eller annen gang da...:)

Men ja, ingenting kan måle seg med skjønnheten vest-og nordpå, i tillegg til at det bare finnes en Jotunheim! Er fullstendig enig med Morten der :)

Er bikkja deres litt gammel kanskje? Gamlehuskyen til naboen ble over 13 år, men var hele sitt liv såpass mager at han skalv i leiren når det var høst og vinter. Bikkja han har nå tåler kulda bedre, den blir snart 5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller visstnok nest-høyeste punkt etter nye målinger, Lauvkollen rett sør for Breiliflaka er nå målt til 703,5 moh i følge DOT-årboka fra i fjor.

Har du noen andre sikre kilder på at Lauvkollen er høyest i Modum?

I følge Norgesglasset er høyden 700 m på 1:50000-kartet, men zoomer man inn på detaljene står høyden 703,5.

Det er intet fastmerke her, så høyden er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mye nyttig info her Øyvind, Erling og Sondre! Siden jeg har Finnemarka som nærmeste nabo, er jo jeg som lider av toppsyken programforpliktet til å ta en tur til Breiliflaka og Lauvkollen, og mange av den andre godbitene der inne. Her er det mye å finne på, selv for en som trives aller best på høyfjellet. :)

Og Øyvind og Erling, jeg skal bli med en gang! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det var Statens Kartverk årboka sikta til. Noen hadde visst til stor forferdelse oppdaget høyden 703 på Lauvkollen på et nytt kart jeg ikke husker navnet på, og ringt kartverket og fått bekreftelse.

Ja du får bli med en gang Nils! Det er flott utsikt der oppe :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg har vært på Lauvkollen et titalls ganger de siste årene. Det er favorittplassen min i Finnemarka!

Jeg pleier å sykle fra Sylling og opp Rustanveien (fra Trolldalen/Kanada), opp til Fallet. Fra Fallet prøver jeg å sykle så langt som mulig på stiene, vanligvis helt inn til Lille Elgstjern. Derfra går jeg opp sydfra og opp til Lauvkollen.

Har overnattet på toppen der en gang også. Flott utsikt sydover!

Lauvkollen har forresten skylda for at jeg har et ødelagt venstre kne. Sommeren 2005 tok jeg med meg sykkel, GPS og 3-4 bokser RedBull (energidrikk), og syklet innover i marka. Jeg hadde ikke noen andre planer de nærmeste dagene, så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne stå hele løpet ut.

Så jeg bar sykkelen min på skuldra fra Elgstjern, over Lauvkollen og forbi Breili på østsida. Jeg kom til Breili rundt klokka elleve på kvelden, uten noen som helst form for lys med meg.

At jeg havnet på østsida av Breili var egentlig litt tilfeldig og veldig uheldig. Det var et utrolig kupert terreng der, med bare myrer og fjellskrenter! Særlig når man bærer på en sykkel.

Etter noen timer uten verken sti eller vei kom jeg meg ned til Gulsrud på Øst-Modum, og syklet videre derfra. På riksveien langs fjorden mot Sylling igjen var kneet mitt helt ødelagt. Jeg hadde jo drukket så mye RedBull at jeg ikke var sliten, så jeg hadde faktisk fått en friksjonsskade i kneet i løpet av den strabasiøse turen.

Jeg bar sykkelen hele tiden på høyre skulder, og da måtte jeg ta mesteparten av vekta på venstre bein når jeg skulle over noen hindringer eller opp en bakke.

Måtte holde kneet mitt mer eller mindre i ro i 4 måneder, og jeg sliter fortsatt med smerter der hvis jeg anstrenger det for mye.

PS: Kjenner dere forresten til den mystiske helleren under Lauvkollen et sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det skal være en heller et sted i området, men har ikke funnet den enda.

Lauvkollen er ikke i nærheten av Breili når det gjelder flott utsikt, synes jeg. Men den er bedre på andre måter! Den er som et område i seg selv, nesten som en oase i reservatet, fri for inngrepene som Breili er preget av. Utsikten er jo grei nok, og man ser langt, og i tillegg veksler området mellom åpne flater, tett skau og småstup og bratte lier mot sør. Står man på kanten kan man se Urdtjern et stykke nedi der.

Jeg håper virkelig ikke det blir aktuelt å legge skitraseer opp dit bare fordi det nå viser seg at Lauvkollen er høyest, for hit får man brøyte på egenhånd synes jeg. Lauvkollen bør være som den alltid har vært, et sjarmerende område utenfor allfarvei. Den er jo tilgjengelig om man har den rette innstillingen uansett. Lauvkollen er bare herlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.