Fremste og Bakarste Storgrovhøe, Storhornet som belønning: 1 og 2 mars 2008..

[askogvoll]

Alenetur til 2K topper, men med selskap til Trollheimen..

Sted: Jotunheimen og Trollheimen:

Hvilke fjell:
Fremste Storgrovhøe (2253 moh) og Bakarste Storgrovhøe (2259 moh)
Storhornet (1589 moh)

Været (Lørdag):
Pent ved frem til klokken 13.30 da det begynner å snø på toppen av Bakarste Storgrovhøe. Temperatur ved bilen ved start var minus 1 grad. Blåser litt på toppen, men ikke av noen nevneverdig grad. Sikten blir redusert på veg ned, i motsetning til blå himmel på veg opp.

Lørdag 01.03.2008:

Etter en natt i sovepose i bilen, ble jeg vekket av en tidligere avtalt telefonsamtale fra Mayhassen. Atomsilda og Mayhassen skulle møte meg denne morgenen for å låne et par ski av meg. Etter et kjapt møte ved overnattingsplassen min, dro jeg til Heimsætren hvor jeg traff en hyggelig bonde som måkte parkeringsplass til bilen min ved broen som skiller R55 og Heimsætren fra hverandre.
Min første solotur siden mitt besøk i Rondane i høst. Etter å ha gått på et par små smeller var intensjonen min med denne turen å finne tilbake til min opprinnelige motivasjon for fjellvandring.
Tidligere denne uken hadde jeg gått Öppet spor på Vasaloppet. De som kjenner til Vasaloppet vet at det er et løp som består av mye staking. Om du tar et stavtak annenhver meter (noe som ikke er langt fra sannheten), hadde jeg tatt rundt regnet 45 000 stavtak på mandag. Etter å ha sprengt fjorårsrekorden med 1 time og 48 min, var jeg noe tom i skuldre og kropp da jeg begynt å komme under Skjellhåmaren der jeg krysset bekken. Motivasjonen for hele fjellturen var noe dalende ved dette punktet, og jeg satt meg ned på en stein og tenkte flere ganger over hvorfor jeg gjorde dette mot meg selv. Tok frem flaska med vann og lunsjpakka mi. Drakk noe vann, spiste noe mat og ringte Atomsilda for å høre deres status på bestigning av Gråhøe. Under denne samtalen satt jeg en deadline for å være på toppen til 14.00. Motivasjonen flatet ut på bunn. En god halvtime etter denne pausen og til fots oppover den bratte steinura steg motivasjonen min på nytt.
Etter å ha studert kartet hjemme, og vurdert mine skiferdigheter, var fottøyet truger på denne toppen. Jeg angret ikke et sekund da jeg stod og slet gjennom nysnø gjennom den bratteste bjørkeskogen jeg noen gang hadde møtt på. Tyngre høydemeter skal man lete lenge etter. Fra bunnen av skogen og til toppen av Fremste Storgrovhøe viste GPS’en min 4 kilometer i lengdemeter, og antall høydemeter gått, var 1530. Man trenger kanskje ikke kunne utlede relativitetsteorien for å kunne si at det var en jevn og mektig stigning til toppen.
På toppen, alene, med hånda på toppvarden, det mektige synet at Galdhøpiggen rett foran meg, reiste hårene seg på kroppen min. ENDELIG forstod jeg hvorfor jeg gjorde dette. Fikk tatt bilder av Galdhøpiggen og omliggende fjell før jeg traska videre til Bakarste Storgrovhøe. På toppen av Bakarste Storgrovhøe ser jeg at de mørke skyene som preget Sognefjellet tidligere på turen hadde forflyttet seg kjapt på de 15 minuttene (tror jeg) jeg brukte mellom toppene. Snøen var i luften, og det fristet egentlig ikke å fortsette til Storgrovtinden. Fikk gjort de vanlige ritualene med håndspålegging av varden og bildetaking. Returen til bilen gikk smertefritt og jeg var i mål etter 7 timer, 49 minutter, og mye mental trening.

Turen over Lomseggjen var friskt i minne, og den hyggelige overraskelsen til Jørn med Cola etter endt tur husket jeg ekstra godt. Derfor bestemte jeg meg for å møte Gråhøebestigerne med Kvikklunsj og Cola i etterkant av deres lange tur. Tror nok de var glade for at jeg kjørte et par mil ekstra denne dagen.

Søndag 02.03.08
 
Etter å ha kjørt tilbake til Oppdal på lørdagskvelden var denne dagen duket for en fin søndagstur til Storhornet (1589 moh). Bilen ble som forrige gang parkert ved Festa, og jeg og Sunniva var kledd opp med ski, vindtette klær, ryggsekk (med termos, kakaopulver og lunsj), GPS og godt mot. Værmeldingen var positiv og det var egentlig ingenting som kunne ødelegge denne turen.  
Etter å ha passert hyttefeltet som nesten strekker seg til toppen av skogbåndet, ser jeg skyer som trekker inn fra det fjerne. Det var jo meldt noen få snøfjom til lunsj, så dette skal nok ikke bli noen utfordringer. Vi går med jevnt tempo mot toppen, men det er først når vi kommer til kanten av breen mot toppen at sikten reduseres betraktelig og vinder øker i styrke. GPS’en viser at det bare er igjen 120 høydemeter og 600 lengdemeter til hytta. Sikten blir til stadighet redusert, og merkestikkene forsvinner i det hvite teppet av snøfokk som har blitt dannet. GPS’ en viser hvor hytta er, og det er kanskje den beste varme drikken jeg har smakt på lenge jeg får inne i den lune hytta. Sunniva trivdes ikke helt de siste meterne mot hytta, noe som jeg skjønner godt. Inne i hytta hører vi ikke en lyd av vinden, og håper i det minste at den har løyet til vi skal gå. Etter å ha spist lunsjen, tatt et bilde, pakket sekken og fått på oss klær gjør vi oss klar til returen. Håpet var at vinden hadde løyet, men ideet vi åpner døren ser vi at vindstyrken har økt enda mer. Går krokrygget til toppvarden, legger hånden på den, og konstaterer at det er Kuling styrke på vinden. Sikten har ikke blitt noe bedre, og vi bruker noe tid på å navigere oss gjennom det hvite teppet av snø og snøfokk til vi kommer til skogbåndet.
Læringen er kanskje den at vi ikke alltid skal stole hundre prosent på værmeldingen..

Askogvoll 

 

[Bjarne Lindholdt]

Tøff tur med mye motbakke askogvoll. Trist skyene var så lågthengende, men allikevel fikk du flotte bilder

Det hadde vært kjempefint med ett bilde av Skardstind fra den kant, men det var en sky som tok utsikten.

[Atomsilda]

Hei!! Takk for sist! Godt å lykkes igjen med å nå målet sitt. Tøff motbakke opp den lia der! Ingen liker å måtte snu på topptur, men noen ganger må man bare. Det har vært mye dårlig vær nå denne vinteren så nå håper jeg alle tinderanglere får mye godvær i helgene fremover! Iallefall tenger jeg en godværstur nå. Har frosset nok i vind og snøkave på de siste toppturene. Har virkelig fått testet utstyr og psyke! Ønsker alle tinderanglere mange flotte toppturer utover sesongen!!

[Håvard]

Frisk tur så kort etter Vasaloppet askogvoll.

Etter Birken blir vel du formmessig umulig å ha med på tur tipper jeg

[Nils]

Motivasjonen for hele fjellturen var noe dalende ved dette punktet, og jeg satt meg ned på en stein og tenkte flere ganger over hvorfor jeg gjorde dette mot meg selv.

Har kjent på dette i en og annen lang motbakke jeg også askogvoll. Men, som du er inne på, forsvinner ”håpløsheten” fort når utsikten åpenbarer seg og evighetsbakkene er unnagjort.

For den er passelig drøy den bakken du gikk der. Blir jo ekstra seigt til Storgrovhø når du må starte såpass langt ned. For jeg regner med at det ikke var mulig å kjøre til Ytterdalssætre, rett etter avkjøring til Leirvassbu? Fra Ytterdalssætre ville du ha spart rundt 170 høydemeter, og ikke minst kranglete bjørkeskog.

Interessant med turbeskrivelse til disse toppene på denne tiden av året. Litt mer ugjestmildt, og jeg regner med at det ikke fristet å gjøre dette på toppen av Bakarste Storgrovhø askogvoll :

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6664

(Bildet er fra 10.07.1999)

[askogvoll]

Svar til Håvard:

Hehe, følte jeg nesten måtte ta meg en tur i fjellet etter Vasaloppet, men at jeg skal bli formessig umulig å bli med på tur tror jeg ikke kommer til å skje.. Det som kommer til å være av

positiv art er at jeg har mer overskudd i bakkene (håper jeg). Men jeg har ikke gått Birkebeineren før, så jeg er noe spendt i forkant av skirennet.

Svar til Nils:

Bildet som er tatt på Bakarste Storgrovhøe kan ligne litt på den holdningen jeg hadde da håpløsheten inntok meg etter å ha kranglet med den vonde Bjørkeskogen. Veien til innkjøringen til Leirvassbu er visst brøytet i følge den bonden som brøytet parkeringsplass til meg, men om veien til Ytterdalssætren var brøytet vet jeg ikke. Men jeg var glad jeg brukte truger og ikke ski på denne turen.. (Kan være mine skiferdigheter som resulterte i dette)..

Du sier at det er interessant å se bestigninger på denne årstiden, og jeg er helt enig med deg. Det er noe med denne årstiden som gjør at følelelsen av å ha klart å komme seg til toppen føles annerledes enn på sommerstid. Ikke alltid lett å forklare hvordan det føles, men det er annerledes.. Kanskje det er noe med at du ikke ser andre mennesker i løpet av turen, og det viser seg "sjelden" andre mennesker på topper i nærheten.

Men kort sagt var det en tur som gjorde godt for sjela, og den bakken fikk meg til å tenke et par ganger ekstra over hva jeg gjorde i fjellet ...

Next project is close in vicinity...

[Mayhassen]

Takk for sist og ikke minst cola og sjokolade

Bra du fikk noe utsikt der oppe, vi var ikke akkurat like heldige på toppene vi var på i helga..

Får satse på at jeg får bedre vær når jeg skal opp hit om ikke altfor lenge, satser på å innta litt mer hvilestilling som på bilde ditt Nils

[Gjest Fjellfinn]

Vakkert

Fortell mer om føreforhold OPPÅ Hornet er du snill.

Vedlagte bilde er fra "nabofjellet" Høghøa 1308 moh dagen etter, skavlen rett fram var et lite lyspunkt i isødet oppå her. Rett fram "ser" vi Blåhøa og Hemre Kam, ned til venstre Gjevillvatnet, til venstre skal vi se Storhornet bak Tyrikvamfjellet.

[askogvoll]

Vakkert

Fortell mer om føreforhold OPPÅ Hornet er du snill.

Vedlagte bilde er fra "nabofjellet" Høghøa 1308 moh dagen etter, skavlen rett fram var et lite lyspunkt i isødet oppå her. Rett fram "ser" vi Blåhøa og Hemre Kam, ned til venstre Gjevillvatnet, til venstre skal vi se Storhornet bak Tyrikvamfjellet.

Heisann Fjellfinn

Regner med at det har kommet "litt" mer snø nå på Hornet siden søndag, men føret var kjempebra der vi var. På grunn av en begrenset synsvidde på ca 40-50 meter i snødrevet så fikk vi ikke noe overblikk over fjellet. Kjøreforholdene var kjempegode, og vi hadde 4-5 cm styresnø med hardt under. Har faktisk ikke opplevd bedre på lenge. Vi møtte over 10 mennesker der oppe i snøkava, noe som egentlig overrasket både meg og Sunniva..

Askogvoll

[eaa]

Bra jobba dette Alexander, både psykisk og fysisk!

Du valgte jo ikke akkurat minste motstands vei heller da.

Keep up the good spirit - vi trenger noen turrapporter her inne nå...

[askogvoll]

Bra jobba dette Alexander, både psykisk og fysisk!

Du valgte jo ikke akkurat minste motstands vei heller da.

Keep up the good spirit - vi trenger noen turrapporter her inne nå...

Heisann

Da jeg la i vei fra Trondheim, hadde jeg bare mata inn ei rute på GPS'en, og jeg trodde ikke det kom til å bli så hardt som det ble. Jeg mistenker at det var en sjukdom som lå å brygga i kroppen som gjorde at jeg manglet et par gir denne dagen.. Har hostet og svettet ved den minste bevegelse etter at jeg kom til byen, men det blir nok bra igjen.

Skal prøve å få gått enda mer i år enn i fjor, og jeg synes forumet til tider kan være litt for mye preget av utstyrsdiskusjoner fremfor turberetninger som jeg foretrekker å lese om

Alex