Fjelljenter

[Torgeir]

Det å finne en partner for resten av livet er ikke lett. Det er vel som å lete etter den berømte nålen i høystakken. Men hvis man leter over 2000 meter der det ikke er mer enn et par bortblåste gresstrå å finne, blir det jo litt vanskeligere.

Utrolig godt sagt, Kjell-Erik! Den skal jeg huske

Klart man ikke skal lete etter en kopi av seg selv.. Like barn leker best heter det, men jeg forstår at det kan bli massevis av konflikter av det. Men det er vel en fordel at ens partner har en viss interesse..? Jeg støtter meg litt til Julia; en sterk interesse for toppturer og klatring er ikke nødvendig, men det bør ligge en ekte interesse for natur og friluftsliv i bunn. Da blir det lettere å få "tillatelse" til å dra til fjells alene noen dager... Og så kan ens partner bli med på noen av turene, og man får noen å dele de flotte opplevelsene med.

[Tom]

Kjell-Erik,

det er mye lettere å finne en nål blant et par enslige strå enn på en hel eng nedi lavlandet.

[Kjell-Erik]

Utrolig godt sagt, Kjell-Erik! Den skal jeg huske

Takk skal du ha Torgeir.

Og så kan ens partner bli med på noen av turene, og man får noen å dele de flotte opplevelsene med.

Merkelig fenomen det med opplevelser. Jeg har nesten alltid gått alene, men noen få ganger truffet på andre folk på toppene. Hvis jeg har gått sammen med barna eller truffet folk på toppen, merker jeg etterpå at opplevelsene har blitt annerledes. Det høres kanskje litt egoistisk eller rart ut, men ærlig talt synes jeg det er det aller flotteste å ha toppen helt alene. Jeg deler gjerne opplevelsene med barn og kone når jeg kommer hjem ved hjelp av fotografier og fortellinger.

[Gjest Anonymous]

Hei Torgeir

Jeg oppfatter innlegget ditt nærmest som en kontaktannonse, ikke noe gæernt i det!

Så hvor finner man fjelljentene?

Prøv "E6" i fjellet, de lettere rutene i Jotunheimen, Rondane og Hardangervidda. De er ganske bra trafikkert at sunne rødkinnede jenter med normal fjellinteresse.

Det å henge i peisestua etter middagen på DNT-hyttene er også et godt tips, fjelljentene kan bli temmelig fjåge og blide etter et glass rødvin eller to. Kontakt er ikke vanskelig. Men snittalderen på dem man finner på hyttene er kanskje litt høy...?

I følge et leserinnlegg i "fjell og vidde" fra en pensjonist som hadde gått en tolvdagers tur i øde strøk på nordvestlandet, møtte han nesten bare jenter der. Han påsto at kvaliteten på jentene bare ble bedre og bedre jo lenger vekk man var fra parkeringplasser og sivilisasjon! Han anbefalte single gutter å skaffe seg fjellstøvler og ryggsekk og komme seg til fjells.

[Carl S. Bj]

Hest farligere enn fjell, pøh.

Pøh? Har tilbragt relativt mye av mine 47 år til fjells - mye på vanlig tur året rundt men også på bre og litt i vertikalt lende. Har en datter som har drevet med hest en 5 års tid. Det er liten tvil om hvor risikoen er størst, selv om jeg faktisk har vært på en tur hvor en av deltakerne forulykka. Har i løpet av hesteaktivitetstiden opplevd mange flere nestenulykker, uhell og skader enn i løpet av den mangdobbelte tiden på tur.

Selv ekstrem klatring tror jeg blekner risikomessig i fht. feltritt, (der er det forresten fler menn som deltar.)

Det er forferdelig mange søte jenter som rir, og nesten ingen gutter, men de fleste er nok litt unge for klientellet i forumet. Men blir dere desperate nok - hva med å prøve en ukes rideferie til fjells med en av de mange som tilbyr det

Ellers er jo turistforeningenes og fleres fjellsportaktiviteter et sikkerstikk, da. I alla fall om du er under 30. I fjor presenterte Adresseavisa (dessverre ikke på nett) Fjellsportgruppa i Trondhjems Turistforening (www.tt.no/ttf) som reneste ekteskapsbyrået. Stemmer av egen erfaring - traff min nuværende hustru på fjellsportgruppetur i 1979 og vi har flere vennepar som treftes på tilsvarende vis midt på 80-tallet. Og slik er det tydeligvis fortsatt. Mange holder til og med fortsatt i hop.

----

[Torgeir]

Jeg har moderert litt på denne tråden... Innlegg og deler av innlegg som ikke har noe som helst med temaet å gjøre er fjernet.

[Gjest Anonymous]

Jeg bare lurer; hvor er det beste stedet for å bli kjent med dere fjelljenter..? Ikke si "på fjellet", for der jeg vandrer er det sjelden folk

Oppdaget denne tråden litt sent, Torgeir. Men jeg har svaret til deg: "Vidden". De går over Vidden! De tar Ulriksbanen eller Fløybanen opp, og går over. Du finner de der på godværs lør/søndager. Gjerne 2-3-4 stk sammen. I horder!

[Torgeir]

Takker, Arnt!

Har en plan om å jogge over Vidden mange ganger når snøen går... Ikke for å treffe jenter egentlig, men det kan jo bli en positiv bivirkning

[Gjest Anonymous]

Hei.

Det er med et lite smil jeg leser ditt hjertesukk Torgeir!!!

Selv er jeg glad i fjellet, og er rimelig fersk når det gjelder overnattingsturer og toppturer.

Hvor finnes vi???

Vi er over alt vi. Cafeer og på fjellet - alt til sin tid, og i en fin balansegang.

Selv traff jeg min nåværende kjæreste på resturant, og flaks som vi hadde delte vi gleden av fjellet!!! Du må utvide horisonten litt og lete litt andre steder også

Det er vel å banne i kirka når jeg sier at påska reiser jeg bort - ikke til fjells men til Oslo!!! Der skal jeg besøke familien, kose meg på cafe og nyte utepils på Aker Brygge....jeg skjemmes ikke over å si det en gang

Lykke til videre med letinga! Ikke gi opp - friske jenter finnes over alt!

PS: jeg stopper ALLTID opp og prater med folk i fjellet. Det er vanlig folkeskikk!!!

Hilsen fjelljenta Berit

[Gjest Anonymous]

Kvifor ikkje sjekke opp ei søt og sexy jente i byen og få ho interisert i friluftsliv? Det er stadig fleire spreke jenter rundt om kring som liker og trene og kansje du får ho med på tur. eller får ho til å begynde med friluftsliv dersom du legg turane slik at dei blir hyggelige og romantiske..

[Gjest Anonymous]

Det burde jo ikke være noe problem for deg å finne en fjelg fjelljente, du som ser så kjekk ut på det knepne bilde av deg!

For å være helt ærlig tror jeg det eneste man finner jentebein i hytter, på kjente fjellruter og andre "trafikkerte" steder sikkert er fint og flott å ta seg en prat med, men det blir jo sjelden noe mer enn et "hei, og ses aldri igjen" uansett av det...

Tror det kan være vanskelig å finne den grepa jenta, som har ønsker og evner til å gå i fjellet, men som ikke er helt a-sosial likevel, rett og slett fordi disse jentene er opptatt allerede! Det er litt for få av dem, men vi blir gjerne flere...

Vet ikke sikkert, men kan det stemme at det er flere slike jenter i nord enn i sør? Kanskje flere som har naturen litt nærmere livet, på et vis?

Til lykke med letinga

[Lyngve]

Jeg tror ikke den norske fjellheimen er noe bra sjekke arena. Nordmenn er som oftest isolert i grupper/klikker, og det er ikke naturlig å ta kontakt sånn uten videre. Det blir liksom ikke noe samtale av "Hvor kommer du fra da?" Svar: "Drammen"

Vandring i utenlandske fjell er derimot noe helt annet (Alpene, Himalaya, New Zealand osv). Der kommer man mye tettere inn på vandrerne. Hyttene er mer kompakte, det er færre avgrensede vennegrupper/klikker og dessuten ligger man tett i tett på mixed dormitories (som også kan være til ulempe). Forøvrig tror jeg at forskjeller i opphav gjør at man lettere kommer i kontakt med hverandre. Det blir liksom flere samtaleemner om hvor man kommer fra, hvorfor man er her og hva de videre planene er. Et annet aspekt er at det blir mer naturlig å oppsøke andre mennesker når man har vert flere uker på vandring/reise, og ikke bare en kort helgetur i den norske fjellheimen. Det går liksom noen uker før de sosiale antennene innrettes på fremmede personer........

Generelt sett er det vel mer spennende og lærerikt å snakke med ei jente fra utlandet, enn ei fra Drammen. Og man slipper garantert ikke opp for samtaleemne i løpet av de 5 første minuttene......

Så når jeg befinner meg i Jotunheimen, er jeg mest opptatt av å studere fjell og fjellkart, og i mindre grad av menneskene som beveger seg rundt meg. Jeg kanaliserer med andre ord energien på det konkrete og det som har en høy grad av suksess faktor, fremfor det motsatte

PS! Jeg håper at Dere skjønner litt av ironien her.

[Gjest Anonymous]

Fin tråd det her Fekk meg ein god latter her og der, men...Har du hatt hellet med deg sidan sist, Torgeir(spør deg sidan du starta tråden)?

Det er nok eit faktum at ein ikkje finn jenter i dei brattaste leiane i fjellet - anna enn dei spesielt interesserte. Og dei har, som det har blitt sagt, ofte kjærast allereie. Men i krig og kjærleik (og fjellklatring?) er alt lov, så det er jo tillatt å prøve seg sjølv om ei jente har kjærast då

Er sjølv fjellklatrejente og ivrig toppsamlar, men då saman med kjærasten min (eg ramlar rett inn i kategorien...haha). Men lukke til! Det finst fleire av oss der ute... Evt er det jo ein idè å sjå seg om etter POTENSIELLE fjellklatrejenter (eg trur det bur ein fjellklatrar i alle ).

Ha fin dag! Sola skin i Bergen, så eg vurderer å droppe lesesalen og ta turen på Sotra. Hipp hurra!

Tora

[morten]

Tora: Registrer deg da vel. Akkurat som ho Hilde så er disse klatrejentene så uvillige til å registrere seg. Det æ'kke fali'. Tenk på alle de trivelige pm'ene dere vil bli nedlesset med

Men i fullt alvor. Jeg tolker innlegget ditt litt sånn som: Ok jeg har kjæreste, men dersom det er noen der ute som mener de er bedre (til å klatre ) så er det bare å prøve seg. I enjoy being fought and battled over.???

[Tora]

Sånn Morten, eg er inne

Og nei, nei, nei...eg meinte ikkje å legge meg ut på (klatre-)marknaden her Er godt nøgd med karen eg har!

Eg prøvde berre å trøyste dei karane her inne som påpeiker at alle fjelljentene dei likar allereie har kjærast....det er jo lov å prøve seg likevel, er det ikkje?

Vel, løkk med dåkk!

Tora

[Tom]

Finnes det statistikk som forteller at fjelljenter i større grad enn den øvrige befolkning har kjæreste? Det kan virke sånn på denne debatten. Hvis noen vet om slik statistikk er jeg veldig interessert i å få vite hvor jeg kan finne denne

[Erik]

Har ikke noe statistikk annet enn egne "undersøkelser":

- Spreke klatrejenter, inkl. breinstruktører o.l., har ALLTID kjæreste.

- Vanlige fjelljenter (dvs hytte-til-hytte/DNT-typen) skiller seg ikke ut fra gjennomsnittet ellers.

Jeg ser egentlig ikke poenget med sistnevnte gruppe. Ikke liker de toppturer, i tillegg til at de garantert begynner å mase om Rondaneturer før de blir 30 år. Fjellturer blir til slutt en stor skuffelse og kimen til konflikt. Da er det bedre å menge seg med kaféjenter som gir en helgperm i blant til å leke med kompiser på ordentlige fjell. Konklusjon: Får man ikke en sprek klatrejente, satser man på den andre ytterligheten.

[Torgeir]

Hehe.. Det ble en artig tråd av dette, ja. Og Tora; jeg har ikke funnet fjelljenta mi enda... Letingen fortsetter, men det betyr jo ikke at det ikke blir litt moro på veien

[Lyngve]

Cecilie Skog eller Annabella Bond hadde vel utvilsomt vært gode kandidater. Men de er vel opptatt begge to

[Bjørja]

Er vel best å satse på huldra vet jeg...

[morten]

Cecilie Skog eller Annabella Bond hadde vel utvilsomt vært gode kandidater. Men de er vel opptatt begge to

Er Annabella occupied? Det visste jeg ikke. Men uansett hadde du først kapret Annabella så ville du sikkert gått med konstant angst for at en eller annen skulle kapret henne, og stadig vekk sjalu på all oppmerksomheten du får, med mindre du selv var en oppmerksomhetsmagnet. Like barn leker best og for øvrig er det lov å drømme. Og dessuten, var det noen stor kunst med en haug OZ flasker?

En everestveteran, tror han døde på fjellet senerer forresten, sa at on a good day, any idiot kan summit everest. Å dra seg opp Everest på fastlagte tau, mens sherpaer bærer oksygenflaskene dine samtidig som alle amerikanske Everestveteraner kappes om å hjelpet henne. Det er vel objektivt sett ikke noen stor prestasjon?

Nei da var det større prestasjon det Randi Skaug gjorde som organisator av egen ekpsedisjon, men nok... Dette er en liten avsporing.

Enig med skribent som skriver at den typiske hytte til hytte jente ofte ikke er en med fjellsjel, men en hipp trendsøker - gjerne sammen med 9 veninner.

Tør våge meg med påstanden at 10 veninner på tur er et fremmedelement i fjellet, selv om det var nok en avsporing.

[Tom]

Haha, Erik. Kongeinnlegg

[Tora]

Morten: du kan gå inn på Steepstone om du vil engasjere deg i debatten kring Everest som prestasjon eller ikkje. Greit nok at Everest er kommersialisert i våre dagar, men eg tykkjer det er litt jante å ikkje gi folk kred for å slite seg til topps likevel. Everest inneber så mykje anna av utfordringar, enn berre akkurat klatreprestasjon. Alle høge toppar gjer det.

Eg gir all mogleg kred til både Randi og Cecilie. Ein slik ekspedisjon som dei har lagt bak seg no, krever mykje av hardt arbeid, dedikasjon, egoisme, ei førebuing mht dødsrisiko, høg smertegrense, evna til å gjere alt for å nå målet sitt etc etc. Jaudå, det har vore mange på Everest etter kvart, men treng det gjere prestasjonen noko mindre? Og ja, eg er fullt klar over sherpaverksemda og utlagte tau. Men å slenge seg med ein kommersiell ekspedisjon var Cecilie sin sjanse til å kome til topps dette året. Sjekk då ut dei tidlegare prestasjonane hennar - ho og kjærasten (jepp, karar;) Ho har type) prøvde seg på Cho Oyo åleine. Dei bar alt sjølv - og frå 7000m gjekk Cecilie solo til topps.

Samanlikning: Det er jo fortsatt kult å klatre vestveggen på Storen - trass alle dei som har kome seg opp der, er det ikkje?

Vel, eg ønskjer ikkje å inngå i ein stor debatt om det her her inne, for det same foregår på Steepstone som sagt. Og apropos fjelljenter: Cecilie og Randi er steintøffe

Tora

[Torgeir]

Har ikke noe statistikk annet enn egne "undersøkelser":

- Spreke klatrejenter, inkl. breinstruktører o.l., har ALLTID kjæreste.

- Vanlige fjelljenter (dvs hytte-til-hytte/DNT-typen) skiller seg ikke ut fra gjennomsnittet ellers.

Jeg ser egentlig ikke poenget med sistnevnte gruppe. Ikke liker de toppturer, i tillegg til at de garantert begynner å mase om Rondaneturer før de blir 30 år. Fjellturer blir til slutt en stor skuffelse og kimen til konflikt. Da er det bedre å menge seg med kaféjenter som gir en helgperm i blant til å leke med kompiser på ordentlige fjell. Konklusjon: Får man ikke en sprek klatrejente, satser man på den andre ytterligheten.

Poenget mitt er at jeg vil ha mer enn bare "helgeperm" av og til... Vil helst tilbringe store deler av ferier og helger i fjellet. For å få dette til må man enten være singel eller finne ei ekte fjelljente som vil være med på tur. Evt. finne noen som har potensiale til å bli det over tid

Caféjenter er ikke noe for meg. Jeg ville sannsynligvis ha forsøkt å få henne med på tur i fjellet, og da ville hun garantert forsøke å dra meg med på café. Og der holder jeg ikke ut mer enn 5 minutter... Heller 10 timer utsatt klatring enn 6 minutter på café

[500fjell]

Caféjenter er ikke noe for meg. Jeg ville sannsynligvis ha forsøkt å få henne med på tur i fjellet, og da ville hun garantert forsøke å dra meg med på café. Og der holder jeg ikke ut mer enn 5 minutter... Heller 10 timer utsatt klatring enn 6 minutter på café

Hehe, vet hva du mener Torgeir.