AASEDAASE Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april Tessatroll skrev (1 time siden): . Gisle Uren har skrive ei god bok som heiter "Frossen friheit - håndbok i friluftsliv med polarhund". Her skriv han noko som eg synes oppsummerer godt, under "val av hund": "Skal du velge hund til et aktivt friluftsliv, så velg en hund som vil klare seg godt på grunn av sine egenskaper, ikke en hund som må klare seg til tross for dem". Det e ei veldig godt skrive bok. Veldig mye nyttig og kjekt lesestoff der. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tessatroll Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april Her finn du no mykje fin informasjon om Samojed. Å lese heile rasestandarden er faktisk ganske nyttig Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Malin. Skrevet 9. april Forfatter Del Skrevet 9. april Tessatroll skrev (1 time siden): Samojeden bør ikkje gå på langline men vere skikkeleg kopla heile tida, av hensyn til vilt. Eg har ved to høve opplevd at mine trekkhundar har snappa av solide liner, og ein gong også eit trekkbelte, berre så delane flagra. Eg tenker at for polarhundar er det nesten utan unnatak bandvtang heile året, og helst solid bånd Varmen er (som regel) ikkje eit problem i fjellet, men meir i høve trening i kvardagane, som det er mest av. Dette løyser ein som regel med å ha ein del treningsfri som sommaren, evt. korte turar tidleg morgon eller sein kveld/natt. Er det for varmt til å trekke (dei fleste eg kjenner sett ei grense for trening for polarhund på rundt 10 grader, 20 grader er altfor varmt!) er turar i hundeparken eller luffeturar alternativet. Luffeturar med trekkhund inneber ofte at hunden trekker meir enn den luffar 😅 I høve at du skriv at "Men som sagt skal ikke hunden min fokusere på trekk," så tenkjer eg at her ligg litt av nøkkelen til dine val. For det er altså diverre noko begrensa kor mykje du bestemmer kva hunden skal fokusere på....desse rasene er avla gjennom tusenvis av år på bestemte eigenskapar. Det er ikkje slik at dei vert trent opp til å ville trekke, dei er koda for det genetisk (sjølvsagt med litt variasjonar). Dersom ein gjerne vil unngå trekking og jakt, så bør ei prøve å kjøpe ein rase som ikkje er avla for det. Om ikkje er det ein fare for evig kamp, mistrivsel og usikkerheit. Gisle Uren har skrive ei god bok som heiter "Frossen friheit - håndbok i friluftsliv med polarhund". Her skriv han noko som eg synes oppsummerer godt, under "val av hund": "Skal du velge hund til et aktivt friluftsliv, så velg en hund som vil klare seg godt på grunn av sine egenskaper, ikke en hund som må klare seg til tross for dem". Eg trur at det beste valet best kan tas gjennom å snakke med dei ulike rasemiljøa spesifikt. Der er som regel veldig mange flinke folk, som er ivrige etter å hjelpe! Einskild personar sine anekdotiske observasjonar og erfaringar er verdifulle, men likefullt akkurat det; einskildpersonanes erfaringar og observasjonar. Rasemiljøa har som regel hatt meir av den bestemte rasen mellom hendene, og er dei fremste ekspertane på sine raser. Har snakket med ulike oppdrettere fra Samojed og Islandsk fårehund. Begge sier at jeg kan lett bruke rasen deres til mitt bruk, men at med Samojed må jeg bare ta litt mer hensyn på varme dager. Ble derfor usikker, og gikk til dette forumet for å høre. Men her kommer det hunderaser i alle kanter (noe jeg selvfølgelig setter pris på!). Men skal heller ikke være lett dette haha! 3 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tessatroll Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april Malin. skrev (1 minutt siden): Har snakket med ulike oppdrettere fra Samojed og Islandsk fårehund. Begge sier at jeg kan lett bruke rasen deres til mitt bruk, men at med Samojed må jeg bare ta litt mer hensyn på varme dager. Ble derfor usikker, og gikk til dette forumet for å høre. Men her kommer det hunderaser i alle kanter (noe jeg selvfølgelig setter pris på!). Men skal heller ikke være lett dette haha! Nei val av hund er ikkje noko enkel oppgåve 🙉 men ein har igjen for å bruke god tid og forhøyre seg mange stader, så det er bra du gjer Lukke til! 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fjellræv Skrevet 9. april Del Skrevet 9. april Malin. skrev (37 minutter siden): Har snakket med ulike oppdrettere fra Samojed og Islandsk fårehund. Begge sier at jeg kan lett bruke rasen deres til mitt bruk, men at med Samojed må jeg bare ta litt mer hensyn på varme dager. Ble derfor usikker, og gikk til dette forumet for å høre. Men her kommer det hunderaser i alle kanter (noe jeg selvfølgelig setter pris på!). Men skal heller ikke være lett dette haha! Å velge hund er vanskelig, jeg var så dum at jeg spurte på hundesonen.no og der virker det som alle vil anbefale stikk motsatt av det du tror selv eller er på utkikk etter. Og om du skaffer en trekkhund du ikke skal bruke til trekk kan det hende du ombestemmer deg. Å henge bak på ski eller sykkel er ganske deilig mens man nyter naturen rundt seg Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
elgen Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen 4 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tessatroll Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april elgen skrev (4 timer siden): Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive Dette er eit poeng eg ikkje har erfart, men så har eg berre vore borti nokre få rasemiljø, så betviler ikkje dine erfaringar. Sjølv har eg opplevd dei eg har hatt kontakt med som nyanserte og nokså objektive når dei skal rådgi folk. Elles et meget godt oppsummerende innlegg frå @elgen. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tessatroll Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april elgen skrev (4 timer siden): De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Dette er mi erfaring med våre to Grønlandshundar også. Hadde dei fått tilgang til rådyrstammen i nabolaget så hadde det vorte ganske keisamt på jorda her. Minste tispa blei også ram på å leite opp orrfulg i dokk bak i skauen her når ho framleis gjekk laus på kvalpe/unghundpass. Då var det på tide å koble. Dei jaktar alt, og har fått knerta eks antal lemmen og mus på tur før ein har rukke registrere det. Dei som er tryggast her er kattane, fordi dei rett og slett outsmartar dei Det sagt så har eg ikkje opplevd hverken våre Grønlandshundar eller andre eg har møtt som spesielt skarpe mot andre hundar, og opplever at oppdretterar av Grønlandshund generelt er opptekne av gemytt. Kanskje det har vore ei endring? Men igjen, eg har hatt nokre få individ mellom hendene, medan oppdretterar og dei som driv med avlsstrategiar (i raseklubbane) osv. gjerne har eit breiare utval å basere seg på. Dette var ikkje eit innsalg av Grønlandshund, men meir ei stadfesting på at jakt er alvor, som elgen skriv. Og at ein kan oppleve dyr noko ulikt, så det er fint å sanke informasjon, som TS gjer. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
foroll Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Meget bra oppsummering av @elgen! Polare hunder med jaktinstinkt jakter på alt de kommer over. Hadde det ikke vært for at de fleste misliker vann, så hadde de sikkert fisket også. 3 3 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dompappen Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april (endret) Tessatroll skrev (8 timer siden): Det sagt så har eg ikkje opplevd hverken våre Grønlandshundar eller andre eg har møtt som spesielt skarpe mot andre hundar, og opplever at oppdretterar av Grønlandshund generelt er opptekne av gemytt. Det jeg skriver blir litt off topic. Har samme erfaring med malamute som Elgen, de er kvasse mot andre hunder. Ikke nødvendigvis at de skal ta livet av andre hunder, men at de reagere på instikt og skal "tøffe seg" når de møter andre hunder. Dette var typisk med min første som var en malmute mix med malamute gemytt (faren var renrasa malamute som var sånn). Opplevde flere ganger, selv når han var bare 7 mnd gammel og møtte en dobbelt så stor hund, så nekta han å gi seg og det ble slåsskamp som blodspruten sto. Siste SH jeg fikk er i motsatt kategori, finner iallefall ikke på gå i slåsskamp med en totalt fremmende hund. SH kan være kjent for å være litt "sky", min er sånn og han går ikke rett å hilser på folk han ikke kjenner, men stikker ikke av. Han er også sånn mot fremmende hunder. Jeg ble advart av han og andre SH folk da kjøpte han om å passe på at han ikke ble for "sky", for hvis han stakk av, så var det ikke sikkert at han kom tilbake. Jeg var utgangspunktet gira på malamute, men følte jeg ikke fant en passelig hund til mitt bruk. Jeg føler (har ikke konkret belegg) at malamute blir det fokusert mye på størrelsen, større jo bedre og at den skal være "stor og tøff" Var mye malamute i område jeg bodde for noen årsiden. Jeg tipper at ingen av disse var under 40 kg og mellom 50 - 60 kg er normen. Disse var det bare å styre unna om du så disse var på samme side av veien, pluss at disse gikk mye tur seint på kvelden. Jeg har også erfaring med malamut folk som ikke direkte sier rett ut, men at for påpekt at det er forventet at en malamute skal være sånn. Dette krasjer fullstendig med om du driver oppdrett utelukkende for trekk og konkurranse kjøring, da har du ikke råd til at to eller flere bikkjer ryker i tottene på hverandre eller går løs på konkurenten sitt spann. Mitt inntrykk er også at de som driver med malamut ikke har så mange bikkjer Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis er et problem med grønnlandshund. Har ingen kjennskap til grønnlandshund, men har stor fasinasjon og tenkt mye på skaffe en selv Synes disse er de mest eksotiske polar hundene vi har. Men så mye av den skyheten på Jens og co i Grønnland (serien på nrk), så de bør kanskje være i samme kategori som SH? Utgangspunktet så tenker jeg at de på Grønnland ikke har drevet så mye sosialisering av hundene før de stakk ut på isen for jakt. Endret 10. april av Dompappen 1 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AASEDAASE Skrevet 10. april Del Skrevet 10. april Dompappen skrev (6 timer siden): Har samme erfaring med malamute som Elgen, de er kvasse mot andre hunder. Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis er et problem med grønnlandshund. Har ingen kjennskap til grønnlandshund, men har stor fasinasjon og tenkt mye på skaffe en selv Synes disse er de mest eksotiske polar hundene vi har. Men så mye av den skyheten på Jens og co i Grønnland (serien på nrk), så de bør kanskje være i samme kategori som SH? Utgangspunktet så tenker jeg at de på Grønnland ikke har drevet så mye sosialisering av hundene før de stakk ut på isen for jakt. Du må skaffe deg boken Gisle Uren har skrevet om Grønlandshund - Frossen Frihet. Han er på forumet her han også. Suveren bok om polarhunder, hovedsakelig Grønlandshund og friluftsliv med polarhund. Tror det var han som skrev at han kom med spannet sitt med GH i et løp og skulle passere et spann med malamute der Malamutene klikket i vinkel mens GH var upåvirket. Grønlandshund er uten tvil høyt oppe på ønskelisten min også en gang i fremtiden men det blir nok ikke med det første. Man kan og bør avle hunder etter gemytt. Og selvfølgelig bruksområder. Avler man på den sinteste bikkja vil jo avkommet også være i samme gate. kanskje. Grønlandshunder er nok de av polarhundene som er mest eksotisk ja. Mest holdt opp mot stamlinjene på Grønland. Stort jaktinstinkt men enormt sterke bikkjer og som elsker å jobbe dagen lang. Har ikke Gisle flere bøker på lager så kan du alltids låne mi på ubestemt tid Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
elgen Skrevet 11. april Del Skrevet 11. april Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen 2 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Malin. Skrevet 11. april Forfatter Del Skrevet 11. april elgen skrev (2 timer siden): Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen Er det evt en annen polarhund som du mener kan være innenfor? Jeg snakket med lapphundklubbet og de mente at vallsk lapphund passet best for meg i forhold til hvilken lapphund. Jeg har beveget meg litt bort fra Islandsk fårehund, da denne har som instinkt å bjeffe mye på lyder. Det å trene på dette kan være utfordrende for meg som førstegangs hundeeier. Men det å trene på sau, er mer håndgripelig. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tessatroll Skrevet 11. april Del Skrevet 11. april elgen skrev (4 timer siden): Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Absolutt. Det er råtassar. Så er det i ein del (ikkje alle) tilfeller litt forskjell mellom sosialisering av hund i Norge og på Grønland. Og her i Norge er inntrykket at det vert mykje avla på gemytt. Eg opplever både mine to no, mine tidlegare grønskyar og andre gr.l.hund som omgjengelige, MEN då snakkar eg om ute i sosiale samanhengar der ein møter andre bikkjer. I skiløyper, hundeparken, bybildet osv. Korleis du skal bygge innhaldet i hundegården er eit litt anna game, som vi her i hus truleg får bratt læringskurve på dei neste åra. Den vesle tispa vår har bestemora frå Grønland, frå ein veterinær som jobba der i mange år, og tok med spannet heim til Norge når ho flytta heim. Alltid spennande korleis desse genane slår ut, men mykje gode linjer og seriøst oppdrett i resten av "gentreet", i alle fall slik eg greie bedømme det. Endar ho ut som eit stødig individ med alle nødvendige kvalitetar intakte på potar/pels/hofter osv, så er ho interessant å få kvalpar på. Heldigvis er miljøet fullt av gode kapasitetar som velvillig deler kunnskap og erfaringar. Det trengs når ein skal pusle med slikt. Den andre er frå Rennfokk (Gisle). Hannhund med fantastisk gemytt mot alt og alle, stødig omgjengelig og ein retteleg "politimester bastian" i hundeparken. Kjem og ordnar ut om unghundane ikkje finn ut av ting på eiga hand. Knirkefritt rett og slett. Malamute har eg ikkje erfaring med. Dei eg har møtt, har dog vore samkjønnsagressive, utan at det nødvendivis er representativt for rasen, kva veit eg 🤷🏼♀️. Og det er jo imponerande når Erle Amalie Fuglesteg og hennar familie stiller til løp med reine malamutespann, og ro og harmoni ser ut til å dominere. Men no skal eg altså slutte å dra denne tråden OT, sjølv kor interessant den er det hjelper vel ikkje TS stort at vi tordna laust med polarhund diskusjon når TS no er inne på lapphund 😆🙉 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
elgen Skrevet 12. april Del Skrevet 12. april Malin. skrev (22 timer siden): Er det evt en annen polarhund som du mener kan være innenfor? Jeg snakket med lapphundklubbet og de mente at vallsk lapphund passet best for meg i forhold til hvilken lapphund. Jeg har beveget meg litt bort fra Islandsk fårehund, da denne har som instinkt å bjeffe mye på lyder. Det å trene på dette kan være utfordrende for meg som førstegangs hundeeier. Men det å trene på sau, er mer håndgripelig. Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.