En vanlig søndagstur - rundt Lifjell i Sandnes

[REJOHN]

Det er så pass få turrapporter på forumet for tiden – spesielt fra turer på beina, at jeg håper folket unnskylder en liten rapport fra en helt vanlig søndagstur.

Søndagens tur ble en utfordring – ikke det at turen er lang eller at den går i tøft terreng, men is og glatte gjorde at det tok tid. Turen går normalt på 2-2 ½ time, men i går ble det 3 ½ time.

Det er ikke så mange ganger det går så seint, og da lurer jeg selvsagt på om det er føret eller alderen. Og det er helt klart at alderen spiller inn – jeg går mye mer forsiktig nå, og sjekker forholdene før jeg setter støvelen en plass som ser skummel ut.

Fra morgenen av så det ut som om det skulle være mulig å komme rundt Lifjell. Dagseddelen lød på å skaffe kristtorn og mose til juledekorasjonene. På veien innover mot Sandnes var det glatt, og på parkeringsplassen på Dale var det glasert. Jeg tok likevel turen utover for å se om det ikke var mulig å komme til Einerneset. I skogen var det helt greit, men noen plasser på berget var det glatt. Det ble å gå forsiktig. Et par plasser var det is, uten at det egentlig viste.

Jeg plukket med meg noe kristtorn, og fortsatte. I skogen ved bekken traff jeg en kar som sa at det var greit over toppen. Det var i hvert fall greit opp bakken....

Det var nesten ikke snø/is i skogen og henget, men oppe over skogkanten ble det "spinnglatt" på berget. Det ble å gå ute i marka.

Jeg traff nok en kar rett under toppen, og han var helt enig i at det bare var å ta det med ro.

Litt nedenfor henget i bakken mot Dalevann, inne i skogen ble det greit å gå.

En fin tur i flott vær.

[REs]

Tureen rundt Lifjell kan være en fin søndagstur og er været fint så kan man oppleve mange fine naturperler i dette området. Problemet er bare at bergknausene ut langs Gandsfjorden kan være veldig glatte på denne tiden. Da kan kanskje Lutsifjellet og Bjørndalsnuten være et alternativ.

Julen 2010 fikk jeg ny ryggsekk og en søndag i januar klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg fyllte sekken med diverse mel og hermetikk fra matboden og da den ble ca. 18kg var jeg fornøyd. Nå skulle sekken prøves. Noen husker sikkert hvordan føret var her i januar, men for de som ikke husker det så hadde det vert snø, men regnet hadde fjernet mesteparten og forvandlet den til blank is mange steder. Likevel tok jeg på meg høye fjellsko og kjørte inn til Dale. Planen var å gå meg en fin tur rundt Lifjell.

For å få opp varmen startet jeg på bakken opp mot Dalevatn. Det var veldig glatt på flaten inn mot skogen, men nedre del av bakken var grei nok.

Et stykke oppe flater stien ut før den igjen går bratt opp mot demningen. Da jeg kom hit ble skrittene lengre og farten økte. Plutselg kjente jeg at jeg satte foten på noe som var glatt. Det var en issvull som var delvis dekket av vissne barnåler, og før jeg visste ordet av det så gled høyrefoten og jeg roterte i en bue mot høyre. Skoen stoppet i noen små steiner, men sekken og overkroppen fortsatte og jeg kjente hvordan leggen ble vridd. Det er visst dette som kalles rotasjon når du kjører telemark.

Ingeniøren i meg konstaterte et enormt vridningsmoment nederst i leggen og så kom det et smell som om noen knakk en tørr trepinne.

Som gammel hjelpekorpsmann visste jeg øyeblikkelig hva som hadde skjedd og selv om jeg ikke har for vane å banne så veldig mye, så kom det nå noen gloser og eder som nesten smeltet snøen rundt meg. Leggbeinet var vridd rett av like over ankelen.

Hva gjør man så?

Jeg liker å gå på tur alene, man akurat nå hadde det passet bra med noen som kanskje kunne hjelpe med sekken i det minste, men alt var helt stille. Bare noen svake pip fra noen meiser som lette etter mat i furutrærne var å høre.

Med litt kunskap fra Røde kors og litt fra speideren så ble det til at jeg snørte den høye skoen så stramt jeg kunne for å stabilisere bruddet. Fant frem en tursag fra sekken og klarte faktisk å lage meg en provisirisk krykke.

Så var det å starte på hjemveien. Jeg ringte kona og informerte om at det ikke ble noen tur, at jeg hadde brukket beinet og at jeg kanskje kunne trenge litt hjelp med bilen hjem fra legevakta.

Turen opp hadde tatt ca. 15 minutter, men turen tilbake til bilen tok ca. 1,5 timer.

Jeg kjørte bilen hjem, noe onkel politi ikke trenger å få vite, men under veis kom jeg til at jeg nok heller burde ringt etter hjelp.

Vel inne på legevakten kom jeg plutselig til å tenke på skoene. Hva gjør de med dem når jeg kommer inn her?

Min erfaring fra hjelpekorpset tilsier at den klipper de av med en stor saks eller et eller annet elektrisk verktøy, og det måtte ikke skje. Skoene var dyre og nesten helt nye.

Jeg fikk min kone til å hjelpe meg med å trekke den av, noe som gjorde så vondt at jeg plutselig befant meg først i køen på et venterom fullt av unger med feber og rennende neser.

Turen endte med gipset fot og krykker, men turen rundt Lifjell og også en del andre turer i området har jeg fått med meg i året som gikk likevel.

[REs]

Sviktet igjen, og i dag av den jeg aler minst skulle vente det fra.

Man blir litt rastløs av å sitte hjemme og feire jul, så i dag måtte jeg bare ut på tur

Med fjorårets tur med beinbrudd i friskt minne valgte jeg en annen tur. Jeg kom litt sent ut så jeg valgte å kjøre til Gramstad for å gå over Lutsifjellet og opp til Bjørndalsknuten og tilbake ned til Gramstad.

En passe ettermiddagstur på en dag som denne. Litt vind, tåke og regn, men ellers var det bare fine turen.

Sekken var pakket med primus, smørbrødjern og osteskiver som skulle tilberedes ute. Kaffekjelen havnet også på toppen av sekken så dette var simpelthen bare nødt til å bli en fin tur.

Det ble det for så vidt også, helt til jeg hadde funnet en fin plass for rast og primusfyring.

Det var da den sviktet meg. Primussen.

Min kjære Omnifuel ville ikke virke. Det kom ikke parafin ut av dysa samme hva jeg gjorde. Jeg pumpet til den store gullmedaljen, snudde på flaska, stakk opp dysa og koblet slangen av og på flere ganger, men ingen ting nyttet.

Nei det var ikke annet å gjøre enn å pakke sammen sakene og komme seg hjem.

Nå er jeg så heldig at jeg har en kjellerstue med stor åpen peis og et lite tilhørende kjøkken. Kjøkkenet ble ganske raskt omgjort til primusverksted og peisen ble klargjort for prøvefyring.

Det ble ganskke fort klart at hvis det var noen som hadde sviktet her så var det nok meg selv. Kanskje jeg også burde tenkt litt på vedlikehold av min kjære Omnifuel hvis jeg skulle kunne forvente at den skulle virke når jeg trengte den.

Omnifuelen ble demontert og grundig rengjort og det viste seg at pakninen i pumpa så ut som en lodott og paden i bunn for oppvarming var nesten borte.

Innsiden av pakningen så bra ut, og som en nødløsning ble pakningen snudd og det som var igjen av paden ble dyttet tilbake i bunnen. Så bar det inn til peisen for prøvefyring.

Få minutter senere suste en lystig omnifuel inne i peisen min, og i morgen bærer det til byen for å kjøpe nye primusdeler.

Etter dette er det bare en ting å si:

Har du ingen peis med bjørkeved, så ikke fortvil. Det er like koselig å sitte å se på en primus som på en peis med bjørkeved. Det syntes i hvert fall jeg i dag.

[ruggen]

For meg passer det utmerket med rapporter fra rogaland da jeg flytter dit på nyåret....Jeg er overhodet ikke kjent i området nemlig.

[REJOHN]

For meg passer det utmerket med rapporter fra rogaland da jeg flytter dit på nyåret....Jeg er overhodet ikke kjent i området nemlig.

Her har du beskrivelse av det meste i Rogland, med foto:

http://www.fottur.net/index.html

Jeg har vært en god del av plassene, men så avgjort ikke alle....

[ruggen]

Toppers, tusen takk skal du ha! Jeg skal definitivt lese gjennom dette når jeg kommer hjem i kveld.

[jan_s]

Her har du beskrivelse av det meste i Rogland, med foto:

http://www.fottur.net/index.html

Jeg har vært en god del av plassene, men så avgjort ikke alle....

Dette var en nyttig link, flytta til Rogaland og Stavanger i fjor, har hatt et par turer, men ikke i lokalområdet.

Tur rundt Lutsivannet kunne være en bra greie med telt og fiskestang.

[REs]

Tur rundt Lutsivannet kunne være en bra greie med telt og fiskestang.

Tur rundt Lutsivassdraget er nok bare fint ca. halve turen. Sørsida fra Furenes og østover til Ims ville kanskje vert ok, men tilbake langs nordsida ville du nok for det meste måtte gå langs veien.

Nei da er nok kano tingen. Da kan du starte inne i Kyllesvatnet og padle helt til Ims.

(Ikke sett opp telt på "Klubben" som stikker ut i Lutsivannet. Da risikerer du bare å få besøk av en bøling skotsk høylansdkveg.)

Inne i Fatlia, ved Nibbå like øst for fatliholmen, er det en fin teltplass. Du kan gå i land på stranda og klatre opp skråningen og så er det bare å sette opp teltet. Ganske populært sted, men du vil som regel være alene hvis ikke været er for bra.

Breiholmen er også bra for telting, men den passer kanskje best for småturer med barn etc.

Det er ikke så bra fiske med stang i vannene inover, men hvis du lurer ut et garn så er muligheten bedre, men det har ikke jeg sakt noe om.

Jeg har to kanoer liggende fast i et naust i dette vassdraget og de blir flittig brukt sommerstid.

Hvis du ikke har kano så kan du leie en på natursenteret inne i Alsvik.

http://home.no/rebellen/alsvik/

Her er litt info og et kart over lutsivassdraget.

https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/Om-Sandnes/Om-kommunen/Virksomheter/Kultur-og-byutvikling/Bymiljo/Park-og-idrett/Friluftsliv/Friluftsliv-i-Sandnes/Turomrader/Turomrader-og-parkering/Padling-i-Ims-Lutsivassdraget-og-kanoutleie/