Vinterlig i fjellet - 29.08

[morten]

Julia satt og jobbet med noen sider, da vi fastslo at fra Trollsteineggi, der manglet vi en del bilder. Da værmeldingen åpnet for et lite gløtt i alt møkkaværet på søndag formiddag, stilte vi vekkerklokka på tidlig i det vi gikk til sengs lørdagskvelden.

Jeg var helt potetmos da klokka ringte og sjeleglad for at Julia kunne kjøre. Jeg rigget meg til i passasjersete med en diger hodepute og husker fint lite av turen.

Parkeringen i Veodalen var stappfull av biler, egentlig litt overraskende siden det var såpass sent og atpåtil i en periodem ed mye grumsevær. Toppene var kritthvite, spesielt i nordhellingene - nysnøen hadde lagt seg stedvis i tykke lag.

For å komme til Trollsteineggi er det enklest å gå inn i Trollsteinkvolven, eller "Kvolven" som jeg og Julia kaller den.

Vi gikk temmelig rett opp lia ovenfor bilen og skrådde senere over i retning Kvolven. Været var brukbart, en litt disig himmel, men ellers ok.

Julia så dvergfalk, fjellvåk, rødstilk og en haug med ryper og annet smårask, og var fornøyd med det. Et sted rundet vi over en kam og med et "buldret og flakset" det i det omlag 10 ryper skvatt opp i luften på en gang, og de var ikke en gang mange meterne unna.

Vi holdt høyre side av dalen innover, tok en del bilder ved et lite vann før vi tråklet oss opp gjennom en masse morenestein opp til brekanten. Brekanten var lett og gå på opp til Grotbreahestens sørside. Denne hesten ble dagens bestigningsmessige beholdning, på en tur som egentlig var uten store toppambisjoner.
Seinere gikk vi ned, og rundt det vesle brevatnet på vestsiden for å ta noen bilder der. Været var i mellom tiden blitt temmelig mye tjukkere, og det var i grunnen greit å tråkke utover dalen igjen.

En hvitrumpet brunhare (reddhare var den også), spratt opp og for forskremt avgårde foran oss, mens langt mindre lettskremte var kuene i Veodalen.

På vei ned mot bilen stod et helt fjøs med kuer og gresset innimellom Toyotaer og Peougeot'er og andre firhjulinger. Da jeg var en hundre meter fra bilen, kikket de "alle" opp mot meg, og som på signal begynte de å traske i retning meg og før jeg visste ordet av det var jeg omringet av rautende firbeininger i brunt og sort.

Da jeg var bevæpnet med to stk. gåstaver følte jeg ingen frykt, dessuten virket det som om den angripende horde raskt glemte sin taktikk, et par myndige utfall fra vår side og hele sirkelen av angripende kyr åpnet seg i den ene enden slik at vi kunne komme oss greit ned til bilen, senere huset hvor lasagne, dusj og filmtitting stod på programmet.

[Tom]

Morten skrev:

På vei ned mot bilen stod et helt fjøs med kuer og gresset innimellom Toyotaer og Peougeot'er og andre firhjulinger. Da jeg var en hundre meter fra bilen, kikket de "alle" opp mot meg, og som på signal begynte de å traske i retning meg og før jeg visste ordet av det var jeg omringet av rautende firbeininger i brunt og sort.

Da jeg var bevæpnet med to stk. gåstaver følte jeg ingen frykt, dessuten virket det som om den angripende horde raskt glemte sin taktikk, et par myndige utfall fra vår side og hele sirkelen av angripende kyr åpnet seg i den ene enden slik at vi kunne komme oss greit ned til bilen, senere huset hvor lasagne, dusj og filmtitting stod på programmet.

Nå begynner det å hjelpe. Det er slike beskrivelser som er morsomme.

[nilsj]

Bra turrapport!

Og en liten artig vri på slutten

[Gjest Anonymous]

Heilt einig i applausen her Fint å kunne flire litt innimellom all den seriøse toppturskildringa som ofte finn stad her inne!

Tora