Skrubbsår på skarpe egger 3-5 juli 2009

[Atomsilda]

En fantastisk godværsperiode…vi måtte bare til fjells! Etter å ha bedt på mine knær om å få dra til fjells mine første feriedager fikk jeg aller nødigst lov å dra av gårde igjen…denne gang med Busken. Betingelsene var at kona skulle ha bilen og at vi dro til Møre på mandagen.  Herlig,- dette måtte bli bra.   ”Busken” sto for regien denne helga og målet denne gangen var å reise inn til Leirvassbu og telte inne ved Høgvagltjønnen. 

 

Dersom ankomst ikke ble for sein ville vi ta en kveldstur opp til Høgvagltindene.  Varmt og herlig var det da vi hadde fått satt opp teltet, og vi ble enige om at vi ville ta den kveldsturen opp til Høgvagltindene.  En kort og grei mars opp til toppene og en enkel grei retur på snø.  Vi ville nå gå utom den Søre toppen og målte denne til ca 10m, men Tinderanglerne har visst målt denne til 13 m i pf. Synes dette virker mye og mener denne toppen er tvilsom!  Vi har nå vært der og venter på ny måling…

 

Lørdag var selve turdagen vår og den skulle vise seg å bli lang… Vi bommet rimelig mye på tidsbruket…spesielt jeg… Turen denne dagen skulle gå til Store Rauddalseggi og klatre vesteggen på denne og så videre til Midtre og ned til Skarddalsvatnet i flanken. Deretter skulle vi gå sørøstyggen opp til Skarddalseggi og traversere ryggen over eggi helt til det bratte klyve/klatrepunktet og komme oss ned i flanken ned mot Langvatnet.   

 

Dette var min tredje tur der det måtte benyttes klatreutstyr og jeg hadde ikke fått trent klatring denne vinteren og måtte ha litt veiledning og instruksjon av Busken da jeg skulle sikre han.  Ikke rom for tabber her,- og kanskje heller ikke det rette stedet for å trene….grønn som jeg er…Likevel ,- følte meg sikker med tauet da Busken begynte klatringen. I følge Busken var ikke klatringen vanskeligere enn grad 3….kanskje med et par punkter der det var noe vanskeligere. Selv følte jeg ingen vanskeligheter med selve klatringen og var ikke usikker noen plasser. Det er SELVFØLGELIG en god følelse at tauet er der, og du vet at dersom du faller står det en trygg person der oppe og har kontroll! Tørt fjell med god friksjon og klatresko gjør jo forholdene enklere da! Uansett er dette en spenstig og utfordrende tur opp til toppen i forhold til normalveien opp.  To taulengder ble brukt opp. En god følelse å stå på toppen og kunne pakke ned klatreutstyret…. og nok en erfaring rikere.  

 

Det var riktignok ikke selve toppen vi var kommet opp på, men det var en spennende skarp egg videre mot selve toppvarden.  Skoene satt som lim på den tørre eggen med svartlav og dette var bare moro. På vei ned fra Store Rauddalseggi og mot skaret sier Busken plutselig at det ligger noe rødt der nede. Like etter får jeg se en lyshåret person….og den eneste jeg kunne tenke meg det kunne være,- var Askogvoll. Riktig! Han hadde forandret sine planer og visste vi skulle inn hit og håpet å treffe oss på Store. Han var nok noe for seint ute, men vi satt og ventet på han i skaret mens han gikk opp på toppen. Da fikk vi selskap opp til Midtre etterpå der praten gikk for fullt mens vi kløv opp til Midtre. Fin klyving også opp til denne toppen!  Returen gikk mest på snø ned til Skarddalsvatnet.  Dette er en av fordelene av å gå på topptur såpass tidlig på sommeren her inne i Midt Jotunheimen. Her nede,- like etter at vi nådde oset på vatnet forlot Askogvoll oss. Han skulle returnere langs Langvatnet…..det er langt!!! Busken hadde ikke Skardalseggi og jeg ville bli med han opp…noe jeg angret litt på etter hvert. Jeg var jo her oppe i september i fjor og var ikke veeeldiiiig motivert da jeg så den lange ryggen opp.  Omtrent 700 seige høydemetre er det opp til varden og det kjennes!  Ingen flater, men bare oppover hele tiden! Busken er en flink fartsholder og vi hadde ikke en eneste pause før vi var på toppen.  Passe rolig marstempo gjør at dette er effektivt.  Også over denne eggen er det flott klyving og vi kjente at kroppen begynte å bli sliten. Solen varmet og vi hadde den rett i mot. Heldig er vi som får en forholdvis fin retur ned mot Langvatnet.

 

 

Det hadde blitt noen skrubbsår tidligere på turen, men jeg klarte igjen å tryne litt i ura slik at også denne turen ble litt blodig. Slik må vi vel bare regne med når vi går i shorts og T-skjorte! Er det ikke alvorligere enn dette er det jo helt greit. Det ble en noe stille retur tilbake til teltet. Man blir ikke like pratsom når man kjenner at beina begynner å bli tunge og man lengter etter Real Turmat og soveposen.  Turen tok 15,5 timer og selve klatringen tok vel om lag fire timer..tror jeg.   Noen pakking av telt/sekk og retur til Leirvassbu enne kvelden ble det ikke…

  

Dagen etter var det planer om Geite og Killingen samt to kandidattopper på eggen mot Saksa. Disse planene ble det ikke noe av da vi ikke var ved Leirvassbu før kl. 10.30. Busken ville heller bli med opp på Stetinden som lå og badet i sol og med mye snø i flanken. Han hadde bare vært på denne toppen i tåke og vind! Forholdene denne dagen gjorde turen til en lek. 1t45 minutt opp og vi var tilbake til Leirvassbu etter nøyaktig 3 timer. Takket være en mye fin snø med akkurat passe konsistens som gjør en tinderanglers føtter meget glade!!!! På toppen av Stetinden ble det ringt hjem,- og det var 14 grader og regn på Gjøvik. Hva gjør vel det oss…20 grader og knall på 2000m!!!! Årets beste weekend!

 

Turfakta lørdag:

Ca 25km, 15,5 timer, ca 1350 høydemetre.

 

[Atomsilda]

Noen flere bilder..

[Bjørn-Even]

hei! takk for en fin og etterlengtet rapport fra meg som ikke har hatt annet en vesteggen til raudalseggje og sagi i tankene de siste ukene.

også så det ut som dere hadde megadigg vær også!

hvordan tror du det ville være å klatre vesteggen usikra?

[Busken]

Takker igjen for en knalltur. Dette er en av turene hvor man virkelig setter pris på snøbroer over bekker, lange snøflanker og bare rygger og egger. Legger ved et par bilder som understreker dette.

hvordan tror du det ville være å klatre vesteggen usikra?

Det er ikke noe jeg vil oppfordre til selv om det sikkert lar seg gjøre. Hvis målet er å ta toppen raskt og slippe å bære klatreutstyr, er det mye raskere å gå opp mellom Midtre og Store, sette igjen sekken der og gå opp fra øst.

[Mayhassen]

Gode minner på det som var starten av det som nå går mot slutten, takk for rapporten, ikke så ofte man leser om denne turen.

[Bjarne Lindholdt]

Takk for rapporten Atomsilda, gikk Skarddalseggje fra V mot Ø for 10 år sia. Hadde ikke kamera med, så jeg koset meg med bildene dine.

Husker ett skråsva med sylevass egg noen hundre meter V for varden; la dere merke til det?

[Bjørn-Even]

Takker igjen for en knalltur. Dette er en av turene hvor man virkelig setter pris på snøbroer over bekker, lange snøflanker og bare rygger og egger. Legger ved et par bilder som understreker dette.

Det er ikke noe jeg vil oppfordre til selv om det sikkert lar seg gjøre. Hvis målet er å ta toppen raskt og slippe å bære klatreutstyr, er det mye raskere å gå opp mellom Midtre og Store, sette igjen sekken der og gå opp fra øst.

nei målet er nok solo-klatringa i seg selv. så det jeg i utgangspunktet lurte på er ikke hva som er raskest og lettest men om du kanskje ville dele litt informasjon om f.eks cruxet, noe den kan sammenlignes med osv.

[Atomsilda]

Hei Bjarne! Regner med at vi gikk ned i flanken før dette punktet på eggen. Mener å erindre at jeg/vi var forbi dette punktet du mener på turen 6. september i fjor da vi gikk fra Skardalstind og opp klatrepunktet til Skardalseggi. Luftig der...

[Bjarne Lindholdt]

hei! takk for en fin og etterlengtet rapport fra meg som ikke har hatt annet en vesteggen til raudalseggje og sagi i tankene de siste ukene.

også så det ut som dere hadde megadigg vær også!

hvordan tror du det ville være å klatre vesteggen usikra?

Prøvd meg på Vesteggen til Raudalseggje for noen år sia, men måtte usikret gi opp for en utsatt hammer

Har kjennskap til det er en der har ramlet og slått seg i hjel dér

Mener Mayhassen har tatt hammeren i frisolering, men jeg vovet ikke det.

[Bjarne Lindholdt]

Hei Bjarne! Regner med at vi gikk ned i flanken før dette punktet på eggen. Mener å erindre at jeg/vi var forbi dette punktet du mener på turen 6. september i fjor da vi gikk fra Skardalstind og opp klatrepunktet til Skardalseggi. Luftig der...

Hei Atomsilda! Viss jeg får det til å passe, vil jeg forsøke meg på Skardalseggi igjen. Fikk ikke noen bilder på siste turen i 1999

Har planer om å ta den fra Olausbu i sommer, fra V mot Ø, viss været er med meg — det er en flott tur

[Håvard]

Hehe Busken, morsomt bilde du har av "Piraten"

nei målet er nok solo-klatringa i seg selv. så det jeg i utgangspunktet lurte på er ikke hva som er raskest og lettest men om du kanskje ville dele litt informasjon om f.eks cruxet, noe den kan sammenlignes med osv.

Kult Bjørn-Even, her lukter jeg en "Mayhassen junior"

Bli dyktig og ydmyk (tror du er det siste allerede) nok, så fikser du det greit vettu

Standhaftig i motgang, ydmyg i medgang

[Mayhassen]

Ikke bli for ydmyk heller da, noen ganger må man bare gjøre det

Du fikser nok dette, fordelen som jeg har sagt til deg før, er at det vanskeligste punktet kommer i starten av hammeren.

Tør du å klatre opp de første 2 meterne er ikke de neste 50 noe stress, blir gradvis enklere.

[Busken]

det vanskeligste punktet kommer i starten av hammeren.

Tør du å klatre opp de første 2 meterne er ikke de neste 50 noe stress, blir gradvis enklere.

Jeg oppfattet nok punktet midt i andre taulengde som mest utsatt. Ble presset helt ut mot kanten i på nordsiden og jeg hadde ikke likt meg der uten tau, men jeg er muligens litt pusete når det kommer til høyder. Det er mulig det finnes enklere varianter hvis man leter litt.

[Bjørn-Even]

Takk for svar og oppmuntring det jeg tenkte på og som delvis er grunnen til at jeg ikke fikk sove før langt på natt er: hvis jeg kommer opp den vanskeligste opptaket i starten så går resten greit og jeg trenger kanskje da ikke bekymre meg veeeldig mye for om jeg kommer meg ned det vanskelige opptaket igjen, hvis resten av ruta til toppen byr på mindre utfordringer.

[Nils]

Artig med denne turrapporten Atomsilda! Er straks 4 år siden vi klatret opp der, og det var fint med en liten oppfriskning av den fine turen det er opp vesteggen på store Rauddalseggi.

Jeg følte også at starten på klatringen var mest vrien. Med klumpete fjellsko og baktung ende var det ingen dans på roser de første par metrene (Morten har det sikkert brent inn i netthinna for all tid...).