Søk i nettsamfunnet

Här är några av mina starkaste minnen. Olavsbu-Torfinsbu augusti 94, en av två dagar med vackert väder; min femtioårsdag. Dovrefjell 97, den fantastiska sommaren, den oväntade variationen, och att det faktiskt gick, trots att min häl var så dålig att den senare måste opereras. Tafjord 99, den mycket speciella atmosfären kring Tjönnebu och den följande vanskliga passagen utmed Illstigvatnet, där jag fick klänga över en utskjutande sten för att komma vidare. Finse-Gjendebu 00, Hjelledalen, ett vad som kunde ha gått mycket illa - älven tog mig. Breheimen 01, den mäktiga övergången från Skridlaupbu till Slaeom, med fem timmar bara uppför genom alla tänkbara klimat- och vegetationszoner. Och inte en människa de två första dagarna. Jotunheimen 02, en tiodagars tälttur som började med ett pukslag, upp genom Leriungsdalen (där alla vandrare hade tält och var utlänningar!) och där jag under bästa möjliga förhållanden upplevde största möjliga ensamhet i ett av Norges mest överlupna områden. På etappen Slötabotn- Fleskedalen (som kan tävla med de vackraste i Italien), med den besvärliga passagen vid Kvitevatnet mötte jag inte en enda människa! Turen Finse-Memurubu 03, där jag denna gång rundade Hjelledalen, dvs. gick in iden österifrån och äntligen blev vän med den! Från mina många turer söderöver: När jag gick vilse i Val Soulcem i Pyreneerna 01 och tack var det fick det perfekta tältlägret. Cirque de la Solitude på Korsika 02, http://www.mai.liu.se/~pehac/vandring.html eller i somras i franska Alperna när jag fick se en varg på nära håll.

Detaljert og interessant turbeskrivelse av noen kanskje mindre spennende topper Torgeir! Får snart ta meg en tur dit selv... For å være litt pirkete Torgeir: Datoen for turen stemmer vel kanskje ikke? Masse nysnø 16.-18.07. i år? Og august-tur?

Det her hørtes jo ganske greit ut. Hvis det bare er 3-4 kilometer i luftlinje bør det la seg gjøre i løpet av en dag. Det blir vel ikke mer enn 10-12 kilometer å gå i løpet av en dag forutsatt at heisen som går nesten til toppen av Pico Veleta er åpen. Jeg er klar over at turen går såpass høyt at kondisen kommer til å bli utfordret, samtidig som noe høydeakklimatisering, for eksempel i alpintanlegget, kan være gunstig. Temperaturen kan sikkert bli ekstremt lav også, kanskje noe tilsvarende norske 2000 metere midtvinters, altså helt nede på 20-tallet. Skikkelige vinterklær kreves Turen fra Trevelez eller Capileira kunne jeg nok gjennomført om sommeren - det høres litt for slitsomt ut for en vintertur. Jeg tror heller ikke veien går særlig langt oppover midtvinters. Hytta på sørvestsiden av Mulhacen finnes på kartet som jeg henviser til i linken. Jeg tror ikke den er åpen om vinteren. Ellers hadde jeg helt klart tilbragt en natt der

Kjørte over Dovrefjell i dag i ruskevær, og man må over 12-1300 m.o.h. før det er noe snø å snakke om, men til gjengjeld så det ut til å være nokså bra med snø høyere opp. Langs E6 er det så å si bart ennå.

Jeg gikk i Rondane for 2 år siden, og hørte at det var blitt gjordt på ca 24 timer. Da vi kom til Rondvassbu var det en av de ansatte som sa en idrettsmann hadde gjordt det på 12-13 timer. Det høres rart ut spør du meg.

Under 12 timer Det er jæv... fort! Den rekorden tror jeg ikke jeg satser på å slå!

Jeg har hørt om en maratonløper som kom seg rundt på i underkant av 12 timer, men jeg klarer ikke å spore opp kilden igjen...

Enig med deg der, hvis vi bytter ut ølet med en god vin ellerno.. Jeg holder meg til lysbilder på tur. Speilrefleksen ligger trygt i vesken sin, hektet inn på hoftebeltet. Dermed er den lett tilgjengelig til enhver tid, men kommer litt i veien av og til. På mer seriøse klatre-/klyveturer må desverre kameraet plasseres i sekken, men det kommer frem igjen så snart klyvingen er over. Jeg er også av typen som fort svir av en film på en dagstur. Turene blir ofte lange, så lyset varierer fra strålende sol til skumring. Dermed må det benyttes film med "allround"-kvaliteter, og valget faller ofte på Sensia 100/200. Dette er såkalte amatørfilmer, så kvaliteten kunne nok blitt bedre. Har planer om å gå over til Velvia 100. Gode erfaringer med Velvia 50, men den blir litt for treg når det nærmer seg skumring. Man tar jo ikke med stativ på 10-12-timerstur.. (eller..?). En annen årsak til at jeg ikke har gått over til digitalkamera er holdbarheten på bildene. CD-plater varer ikke evig, og harddisker holder enda dårligere på dataene. Dermed vil kanskje de digitale bildene være ødelagte etter mindre enn 20 år. Riktig nok kan man ta dem ut på papir, men det blir ikke helt det samme som å se dem på skjerm eller lerret. Hvis (når) jeg kjøper digitalkamera, så kommer nok begge kameraer til å bli med på tur. Digitalt til knipsing og internettbruk, og dias til arkiv/fremvisning. Forøvrig har jeg hørt mye bra om optikk og brukervennlighet på Canon Powershot G3 og G5. Ikke de minste og letteste på markedet, men likevel gode kandidater for mitt vedkommende.

Jeg bruker også fortsatt lysbilder som jeg digitaliserer (Gjøres med en grei diasscanner. Til 3000 får du en diasscanner som gir effektive på ca 10-12 mpix. Da kan du også scanne negativer.) Da får du muligheter til 1.) Lysbilder 2.) Digitale bilder og 3.) Papirutskrifter. Jeg syns kompaktkameraer tar bra bilder. For eksempel Olympus mju med fast 35 mm- gir flotte bilder! (under tusenlappen), men det erstatter ikke speilrefleksen fullstendig. På turer der en vil skaffe seg fine turminner burde det være en grei løsning. (MEN: legg penger i bra film!!) Speilrefleksen må være med på turer der naturfotograferingen skal dras til et høyere nivå enn ren turdokumentasjon/ fine turbilder eller der teleobjektiv skal benyttes. Da er selvsagt stativ også en selvfølge, siden lukkertidene ofte er lengre. Digitalt kamera: Jeg tror kameraer med oppløsning over 4 mpix holder for de fleste. Spør deg selv: Hvor ofte fremkaller du bilder større enn A3 størrelse? Er svaret skjelden eller aldri bør 4 mpix holde. Syns det er urelevant at det ikke er like god oppløsning som dias - dersom det ikke er selve lysbildene du er ute etter. Dybdeskarpheten er ofte bedre digitalt (Det er i alle fall min erfaring).. Dersom jeg ikke var ute etter lysbildene hadde jeg gått over til digitalt. (Ingenting er som et godt gammeldags lysbildeshow og et kjøleskap fullt med øl!) I det siste har jeg også ofte tatt med videokamera, men det begrenser seg hva en får plass til. Speilrefleks (med stativ) eller videokamera har blitt valget for meg. Kompaktkameraet er alltid med i brystlomma. Det var i alle fall min mening. Jan-Eilert http://www.villmarkshistorier.no

Tror ikke den åpner så tidlig. Gå heller fra Billingen (Strynefjellet). Ca 16 km hver vei, flott skitur.

Rart at du (og flere andre her på Fjellforum) tror sesongen er over. På denne tiden av året tar man noen ukers pause fra de råeste toppene og tusler i lavtlandet istedenfor. Det er masse artige topper opp mot 16-1700 m. Om en måneds tid tar man frem noen gamle ski og begynne å kave i dyp pudder igjen. Blir ingen "resultater" av det, bare masse moro. Det ryktes forresten om en Bjørn Revil som frivillig flyttet fra Oslo til Pasvikdalen. Samme person? Da burde du ha ski, være svært glad i vinter-Norge og være mer keen enn de fleste av oss andre for kampen-for-tilværelsen-turer på fjellet midtvinters. Eller kanskje ikke...

Hei 1. Vanskelighetsgraden avhenger noe av vinden. Med optimale, stabile vindforhold er læringskurven froholdsvis bratt. En til to dager før man for alvor begynner å få opp farta er ikke unormalt. 2. Priser fra 2-3000 og oppover for nytt utstyr. De finnes i størrelsen fra ca. 3 m2 til 10-12 m2. 3. Noen kiter kan brukes både til fjells og til havs. Men det finnes spesifikke vinterkiter, og som anbefales. Magne -------------- www.tyinaktiv.no

Flott på Isteren, Kim! Du må prøve ørreten der, Isteren har en av våre flotteste stedegne storørretstammer. Min pers fra kano er 1500 gr., fra båt 4800 gr. Men vær våken i kano, sjøl om innsjøen er relativt smal, er den som Femund en temmelig "skarp" sjø, der vinden kommer tvert, og sjøen gror opp svært fort. Videre finnes haugevis med stygge stengards-kjefter, som fort hugger hull i en tynn kano. Men ellers er jo Isteren et smykke, med en fantastisk utsikt mot omliggende fjellnatur. Jeg har saumfart hele innsjøen fra nord til sør, etter 10-12 års båtfiske, med 10 dager avsatt hver juni... PS. Camp-tips: Prøv Svalodden i Sør-Isteren, en Copacabana-liknende perle for kanotur! Videre "Danevika" (navnløs på kartet) like sør for Risbekksetra i Nord-Isteren, eller vika innerst i Trollfjorden, innunder Nordre Bjønnberget/955 helt nørst i sjøen. Defra går det også sti NØ til Jonastjennet, som óg huser grov fisk, ørret på 2,2 - 2,5 kg!

Jaha, hva slags kamera var det? Canon's nye speilrefleks 300D har jo blitt lansert, med 6,3 Mpix, til 11-12 lapper. Canon lager utrolig gode kameraer (bildekvalitet).

Kim: Du står opp tidlig. Sykler opp Helgedalen (tung sekk og breutstyr) skjærer opp Jervassbreen (bretur, ja vel, men) Fra Jervasskaret går man forholdsvis greit opp på Styggedalsryggen. Retur samme vei. En håndfull dobbelttausrapeller på isskruer ned det bratteste tå brefallet. Under gode forhold har man begrenset med taubruk utenom brefallet. 15-16 timer holder kanskje hardt, men jeg tror folk som kjenner hverandre og er litt effektive på taulagsrutinene greier det fint. En del av tiden dere bruket ned i dalen under Jervassbreen til Jervvasstind sparer man inn ved at man går rett inn og opp på breen. Selvfølgelig kan vanskelige breforhold gjøre det vanskelig å greie, men som jeg sa under gode forhold...... Noen innvendinger? Du blir jo uansett ikke med, for du har maratonprosjekter av noen turer. Men hvis du splitter opp de resterende turene dine neste år i hhv. Mardalstind / Sentraltind og Styggedalstindane så kan jeg bli med og så kan vi prøve det ut:)

Apropos revegetering Kim. jeg må si jeg ble overrasket hvor raskt og forholdsvis fint den gamle traseen over Valdresflya kom seg etter at Mesta forsøkte å gjøre det pent. Det er veldig individuelt hvordan vegetasjonen gjenhenter seg og veldig avhengig av hvor stor skaden er.. Dype hjulspor er jo av det aller aller verste... Forsvarets ødeleggelser er vel ikke så store i de øvre delene, inne mot nasjonalparken. Jeg synes uansett at man kunne satse litt på å få Dovrefjell fint igjen.. Ja det koster noen millioner å katalysere revegetasjonsprossessen ved utjevning av kraterhull og hjulspor osv. Men det kunne blitt et pilotprosjekt og gitt nyttige erfaringer og kunnskap om revegetering og tilbakeføring.. Espen, det er mulig du har rett.. Jeg er ikke så kjent på Dovre som f.eks. Kim, vet ikke om det går andre adkomster inn fra sør, litt vest om Dombås som kan gi adkomster på under 15-16 timer (der regner jeg dagsturgrensa for spreke.. Alt over begynner å bli litt ekstremt om enn mulig) Gjestemorten

Det er greit å tenke på ny kamera i slutten av en sesong, men utviklingen innen digitale kameraer går såpass kjapt at eventuelt kjøp bør utsettes i det lengste. Det kommer garantert noe bedre om noen få måneder til lavere pris. Jeg er av typen som svir av minst 1 film om dagen på tur. Blir sykt dyrt. Speilreflekskameraet mitt overlevde frem til i fjor sommer da jeg kjøpte en Canon S40. Frem til juli i år var begge kameraene med på alle turer. Etter en periode med abstinenser har jeg har klart å kutte ut lysbilder selv om kvaliteten på digitale kan diskuteres. Jeg er ingen ekspert på området men har hørt at man må opp i 16 digipix for å få samme kvalitet på digitale bilder som på lysbilder. Noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Uansett bør man for sikkerhets skyld ha med begge type kameraer (dersom man har…) på de mest sinnsyke fjellturer. Rasletind teller ikke her…

Jada, de så jeg godt, og jeg så at du hadde brukt stavene dine Jeg var der i 12-13-tiden. Imens jeg gikk oppå platået der så jeg bort på Visbretind og tenkte: "Hahaha, der klarer ikke Espen å komme opp under disse forholdene"

Min turrapport kommer, men Tom, så du sporene mine på Spiterhø og 2009? Jeg var der fra 11 - 12 på søndag!

1) Espen - 19 år - Studerer i Trondheim, kommer fra Oslo 2) Galdebergtind - juli 1989 3) 129 med andres og mine målinger (pf > 10), 115 Røyne-topper 4) a) Fineste turen min hittil må nesten bli skituren 18.mai 2002 fra Eidsbugarden med pappa til Skarddalstind. Helt utrolig bra vær og føre gjorde denne drøye turen til en lek. Etter å ha vært på alle toppene i nærheten av hytta,var det en utrolig følelse å kunne gå en skikkelig langtur fra hyttedøra til en ny totusenmeter og hjem igjen. Nest fineste må være turen vi hadde på ski 9 juni året før, da vi gikk på ski fra Eidsbugarden til Østre Rauddalstind. Vi var hjemme langt på natt, men det var så lyst at vi ikke hadde noe problemer med å se. Får klump i halsen av å tenke tilbake på denne. c) På tredje plass kommer aleneturen rett etter eksamen til Murane 7. juni og lå alene i enmannsteltet mens regnet høljet ned. Dagen etter var været gnistrende, skituren ble super, selv om det viste seg at jeg hadde vært på toppen før (tåka gjorde at jeg var usikker på om jeg hadde vært på toppen forrige gang)! 5) Toppturstemningen er en helt spesiell stemning. Det er en litt seriøs og eventyraktig spenning hver natt før jeg skal på totusenmetertur. Derfor gjør jeg dette om igjen og om igjen. Vokste opp i et slags fjellnettverk. Viste seg at de fleste vennene til mamma og pappa gikk mye i fjellet, en av dem har vært på alle. Inspirerende Folk samler på frimerker, jeg samler på topper, er det så rart? Det gir motivasjon, tilfredsstillelse og en litt inspirerende meningsfullhet i fjellgåingen. Tror ikke jeg hadde sett så mange forskjellige deler av den norske fjellheimen hvis jeg ikke hadde samlet. Men samlingen er ikke alt, har hatt et utrolig stort antall andre turer fra Eidsbugarden. 6) Jeg har ingen planlagt progresjon, men jeg pleier å gå på over 20 i året nå. Mine tre største hindre i progresjonen er: 1) har ikke bil lenger, 2) lite penger, 3) dårlig kne. 7) Jeg vet ikke hvordan det hele startet, men da jeg vokste opp på Eidsbugarden lærte jeg fort navnene på Sløtafjell, Gravafjell, Utsikten, Storegut, Langeskavlen og Galdebergtind. På Galdebergtind var jeg første gang som 5 åring. Sov i akebrettet på vei opp. Kom hjem klokken 12 på natta. 4 år senere ble det Langeskavlstind, Galdhøpiggen og andre topper. Var kanskje Kalvåhøgda i 1994 som åpnet øynene mine: fikk 6 topper på en tur!!! Har alltid vært takknemlig for at jeg ble tatt med ut i naturen.

12 timer var da svært så raskt ! Jeg har hørt om et par stykker som har klart det på under 24 timer. Eirik Tryti beskrev sin egen tur i Breposten for en del år siden. Turen tok utgangspunkt i Rondvassbu og gikk sånn ca Veslesmeden - Storesmeden - Steet (<2k) - Sagtinden - Digerronden - Midtronden - Høgronden - Rondeslottet - Vinjeronden - Storronden. I tillegg har jeg også hørt at Rune Gerhardsen skal ha gått på under 24 timer. Skulle tro at en del mindre kjente personer kan ha gjort det samme.

Har hørt noen rykter om at noen har klart alle toppene over 2k i rondane på under 12 timer, noen som vet om dette stemmer - evt mer info om rute, når, av hvem m.m. Lurte oxo på om det er noen som vet hvor mange i norge som har samla "alle" 2000- toppene i Norge?(litt diffust begrep, ettersom det finnes mange lister)

Vi fant den kloppen Kim beskriver ganske enkelt; den er like ved Gamelsætre. Så tok vi sikte på breen som ligger på nordøstsiden av Styggehøe, oppunder 2180. Vi fulgte bekken som kommer fra denne breen til vi var ved foten av breen, og hadde egentlig tenkt å ta letteste vei først litt sydover (hvor høydekurvene har størst avstand) og så følge det slakere partiet opp mot 2180. Men iveren etter å få litt spenning tok overhånd, så vi skrådde nesten rett mot 2180 fra enden av breen og fikk en langt brattere oppstigning. Vi kom da under snøskavlen som en så tydelig ser fra Spiterstulen, en snøskavel som går nesten hele veien opp til 2180. Oppunder denne skavlen (omtrent på 2050 meters høyde) var det noen bratte sva som vi traverserte, og delvis fulgte vi foten av skavlen litt oppover. Snøen var steinhard (det var 12. sept.), så vi lette litt før vi fant et sted vi klarte å komme opp på snøfonna. Vi fikk ihvertfall spenningen vi var ute etter , men denne veien er ikke å anbefale såsant du vil risikere å gå deg fast. Ryggen som går på nordsiden av breen har jeg lest er et alternativ. Vi vurderte denne, men det virket så bratt helt øverst og med nysnø fristet det ikke. Det letteste fra foten av breen, er helt klart å gå noen hundre meter sydover til du er på ryggen som leder opp til det slakere partiet sørøst for 2180. Ned igjen fulgte vi også nordsiden av Bukkeholsbekken og slapp dermed å gå samme vei opp og ned. Nils

Først vil jeg si at jeg kan forstå Mortens umiddelbare reaksjon. Ytterligere tilrettelegging høres i utgangspunktet ikke så positivt ut. Men så slår det meg at det er en ganske fiendtlig holdning som viser seg. Jeg føler det er på sin plass å vise litt toleranse overfor de som vil nyte naturen på andre måter. Dette er da ikke noen skadelig "tilrettelegging"? For meg personlig er det ikke noe mål at så mange som mulig skal gå i fjellet. Likevel vet jeg at det er utrolig mange mennesker som aldri har vært på fjellet, og dermed ikke har oppdaget hvor flott det er. Mange av disse menneskene vil heller ikke få sjansen til å bli glade i fjellet dersom man ikke tar mangfoldet i betraktning, og legger opp arrangementer deretter. Jeg synes DNT skal ha ros for at de favner vidt, og at de ser nye veier når det gjelder å få ungdom til å utfolde seg. Det er positivt at DNT legger til rette for et bredt spekter av muligheter, enten det er stigåing, klatring, brevandring, kanoturer eller slappfisktur. Det jeg mener vi bør huske på er at det finnes mange barn og unge som har en helt annen ballast enn mange av oss heldige her på forumet. Vår hovedstad er ikke verdens største by, men den er stor nok til at man gjenkjenner klassiske storbyproblemer. Det finnes nok av usunne tilbud til ungdommen, dette er ment å være en motvekt. Jeg sier ikke at man kommer til å få tak i de med minst ressurser, men det kan likevel være at man får unge til fjells som ellers aldri hadde kommet. Dette bør ikke møtes med negative reaksjoner som at ”man syr puter under armene på dem” og lignende. Tvert imot hilser jeg det velkommen som en god ide. For de som deltar på denne slappfiskturen hadde kanskje alternativet vært å henge på hjørnet (ja, 12-åringer gjør det i Oslo) eller spille voldsspill på Playstation. For disse er det bra å bare komme til et annet sted, selv om de kanskje kun ser naturen gjennom vinduene. Det kan også være en gave til disse sosialt. Bare det å oppleve noe annet enn hverdag er mye verdt. Da synes jeg vi skal være rause nok til å droppe pekefingeren. Hvem er det disse ødelegger for? Ingen. Kanskje synes disse barna/unge at det ser fint ut utenfor, kanskje de får lyst til å komme tilbake. Jeg tror neppe meningen er å stoppe dem dersom de får lyst til å gå ut og ha det gøy i naturen. Jeg synes det er urimelig å kalle dette ”et spark i ræva” og ”puter under armene”, ”tilrettelegging” med mer. Det er rett og slett et positivt tiltak fra DNTs side. Tilrettelegging er negativt hvis det betyr flere veier, mer luksus, helikoptertransport og lignende. Dette arrangementet er ikke noe spesielt tilrettelagt. Dette er bare en hyggelig utflukt der man velger å ta det med ro fremfor å på død og liv skulle ha så ambisiøse mål utendørs. Husker du da du var liten og gikk på skolen, Morten? Var det ikke mye mer spennende å dra på en hyttetur med klassen, overnatte og spille kort der, enn det hadde vært å gjøre det samme i klasserommet? Jeg kan ikke selv om jeg legger godsiden til forstå hvorfor en slappfisktur er ”urbanisering av fjellet” eller at turen er ”på bekostning av fjellet”. Å ta det rolig rundt hytta ødelegger ingen natur, det forurenser ikke. Skal fjellet være forbeholdt toppsamlere og sprekinger av Bjørn Dæhlie-kalliber? Det synes jeg ville være usunt. Hvorfor skal vi ta fra andre glede så lenge de ikke ødelegger noe for oss? Nettopp, og slike arrangementer som DNT legger opp til her kan bidra til å ta fokus vekk fra ting, og bremse depresjoner og ensomhet. Det at det er noe galt med samfunnet betyr ikke at det er noe galt med slappfisktur. Det er jo nettopp de små gleder med naturen som her skal nytes, helt uten tvang om å nå en topp eller gå minst 5 timer. Jeg kan ikke forstå hvordan denne turen skader naturen eller andres opplevelser. Jeg synes dette er et godt tiltak fra DNT med den målsetting å få unge som ellers aldri ville dratt til fjells til å oppdage gleden av å være der. Det blir sterkt urimelig å tillegge Turistforeningen motiver som økonomi og volum i denne sammenhengen. Det at DNT ikke alltid gjør rette valg betyr ikke at alt de gjør er galt.

Er ikke så ofte jeg lar meg imponere av Turistforeningen. Men så i et blad her om dagen at de arrangerer "slappfisktur" for aldersgruppen 9-12 år. Synes det er en glimrende ide! Konseptet er at det er fullstendig forbudt å gå lange turer selv om kortere og behagelige utflukter i moderat tempo er tillatt. De unge håpefulle oppfordres derimot til å spille kort og være sosiale. Dessuten loves det at det ikke skal være fisk til middag! Når kommer et slikt tilbud for voksne ? Jeg kjenner mange som har fått ødelagt turlysten sin i ung alder av utagerende foreldre med tempo i blikket og lunken kakao på termos. Noen får lysten tilbake i noe fremskreden alder, men de fleste ender opp med å bruke feriene sine på stranda eller andre utrivelige steder. Mange andre skremmes vekk fra fjellheimen av (imaginære) krav om prestasjoner dyrt utstyr i gult og magenta og utrivelige typer med skinn-nikkers og mobiltelefon på trappa til Turtagrø. Skal man få de store masser tilbake i fjellet (og det skal man) er tankene bak en slappfiskuke verdt å merke seg. Man må gjøre fjellheimen tilgjengelig også for de som ikke er så voldsomt spreke eller har så forferdelig dyrt utstyr. Det er faktisk veldig trivelig å bevege seg i moderat tempo, drikke varm te, kikke på utsikten og høre på depressiv tungrock i Walkman (gjerne alt på en gang), eller bare prate med trivelige mennesker man går sammen med. Egentlig tror jeg de fleste overvurderer både farene ved å gå i fjellet og det slitet som skal til. Det er faktisk mulig for de aller fleste å oppleve fryktelig mye fint på en tur, uten at man må være spesielt sprek eller kvalifisert for noe som helst. Jeg tror vi som går endel i fjellet har en oppgave som går ut på å kommunisere de trivelige og behagelige sidene ved fjellturer slik at flere folk kan lokkes til fjells. mvh Bjørn Revil