Søk i nettsamfunnet

Jeg er på utkikk etter et lett 3 sesongers telt med litt takhøyde. Teltet skal ha god plass til to personer, ifall jeg er heldig å få turfølge. Jeg har sett på Helsport sitt fjellheimen 3-camp, og synes det ser lovende ut. Men... Så leser jeg en test som gir teltet minus for vanngjennomtrenging og slitestyrke på bunnen. Testen er riktignok fra 2006, og jeg vet ikke om jeg stoler på at disse testpanelene alltid er av ypperste klasse. Erfaringer med dette teltet, anyone? Er også interessert i tips om andre lette tremannstelt med litt takhøyde.

Er det noen som har erfaringer med Helsport nordmarka 3 telt og helsport alta sovepose? Lett å sette opp, praktisk i bruk osv?

Er det noen som har noen gode turforslag for en 4 til 5 dagerstur på Dovre? Det som er greia, er at jeg må ta toget både frem og tilbake. Hunden skal være med, så buss funker desverre ikke. Noen idéer?

Riva 3-bindingen min river seg selv opp fra skien! For noen uker siden mistet jeg plutselig skien under en (heldigvis) kort tur. Butikken flytta bindingene noe bakover og skrudde inn på nytt (bindingene ble montert i brukte skruehull for et år siden). Etter det var jeg veldig påpasselig på å ikke ha kabelen stram, men likevel ser begge bindingene nå ut som på bildet under etter ca. 10 timers bruk (jeg har ikke pratet med butikken ennå). Hvorfor dette skjer er jeg ikke sikker på, men patenten med at det ikke er noe metall som stopper kabelen i å spise seg under bindingen er heller dårlig. Kabelen har spist seg så langt inn at den stopper på skrua, så lenge den fortsatt sitter. Det er egentlig godt mulig at bindingen vil holde seg akkurat slik på mange turer til, men det tar jeg selvsagt ikke sjansen på. Jeg har samme binding på renn-telemarkski, men der har ikke problemet oppstått (20mm plater), til tross for ganske stramme kabler. Støvlene jeg bruker er garmont excursion, men det er vel heller irrelevant her. Tips om hva jeg bør kreve av butikken mottas med takk. Problemet må de ihvertfall fikse, det jeg lurer på om jeg bør satse på en annen binding, men da hvilken?

Hei, er det noen som har erfaringer med dette teltet? skal snart til fjells (jotunheimen) og trenger ett bra telt og som er rimelig, da jeg bare er en fattig student... De hadde det på tilbud hos min lokale sportsbutikk ;P

Jeg og Geir ble tidligere i uka enige om å prøve å få til en tur til Blåhorna øst for Strandadalen hvis været tegnet å bli bra. Torsdag kveld var det liten tvil om at fredag skulle bli beste muligheten, og vi avtalte å møtes på fergekaia på Stranda fredag morgen. Siden levering av barn i barnehage sto på morgenprogrammet, møttes vi først kl. 09.45. Det var lett skydekke som forhåpentligvis ville lette enda mer, slik meterologene hadde lovt oss på forhånd. Det skulle bli godt å komme seg opp i høyden igjen. Turmålet Dagens topper skulle bli Røsethornet (1085), Løfonnfjellet (1178), Heimste Blåhorn (1352) og Fremste Blåhorn (1478). 1450-1500 høydemetre totalt. Geir hadde ymtet frampå om å prøve nordryggen av Heimste Blåhornet, og sms'n kvelden før lød "tar med stegjern og isøks". Returen hadde vil blinket ut i østsida av Fremste Blåhornet, bort i mot 1000 sammenhengende nedkjøringsmetre med, på kartet, fin nedkjøring. Ei sommerrute opp fra Vasset går opp langs denne sida. Adkomsten Vi kjørte til Opshaugvik og fant etter litt feilkjøring grusveien som går opp til sætrene ved Vassetvatnet. Ei lita snøfonn sperra veien helt oppe, så vi parkerte og gikk de 3-400m bort til Vassetsætra hvor vi kunne spenne på oss skiene. I grovkornet og våt snø gikk vi i slakt terreng opp den åpne skogen med nordryggen av Heimste Blåhornet til venstre for oss. Vi hadde sett på ryggen med kikkert, og skavler i toppartiet skulle kunne være mulig å passere. Jeg hadde mest lyst også å få med meg Røsethornet og topp 1178, som jeg i dag har fått vite at heter Løfonnfjellet. Det ble derfor til at vi gikk opp nord for Blåhornvatnet og inn på nordryggen av Røsethornet. Røsethornet og Løfonnfjellet Ryggen mot Røsethornet var relativt lettgått på oppblåste skavler. Vi finner en varde på kanten mot Strandadalen, noen meter nedenfor høyeste toppen. Vi sklir videre ned i skaret mot Løfonnfjellet, mens vi betrakter en stor tverrgående skavel. En mulig oppgang kunne vært til høyre, klyving på tørt underlag, men vi velger på venstre side. Skavlen har ei 3-4m bred hylle som vi skrår opp langs. Geir prøver seg på de siste 6-7 meterne med ski på beina, men det blir for bratt. Prøver å ta av ene skia å sparke trinn i skaren, men det er for hardt. Går noen meter tilbake og prøver igjen, og han kommer seg over. Jeg har halveis begynt å leite fram stegjern, men snurrer igjen sekken og følger etter. Jeg sonderer etter gode fotomotiver, knipser litt og vi tar matpause på toppen. Været varierer, det er fortsatt overskyet. Noen mørke skyer kommer og går, det samme gjør solen. Men mest på nabotoppene Blåhorna I dels flatt lys kjører vi ned i skaret mot Heimste Blåhornet. Opp vestsida er bratt, sikkert med skare, så vi velger å runde inn i sør/sørvestsida og følge denne til topps. Geir går jevnt foran med meg slitende et stykke bak. Etter knappe 400 høydemetre fra skaret mot Løfonnfjellet, når vi toppen. Nå kommer de første tåkeskyene sakte glidende inn og legger seg forsiktig rundt toppen. Noen snøfnugg merkes også. Vi burde nå ha flott utsikt mot Storfjorden og ruta videre mot siste toppen, Fremste Blåhornet, men nei. Etter å ha kjørt ned den slake sørryggen legger vi på fellene for siste gang. Jeg tar fram mobilen for å sende en sms-beskjed, og får samtidig en selv: "Sitter på toppen av store ringstind, sol, vindstille og blå himmel. Kan livet blir bedre?". Jeg er et øyeblikk misunnelig på Torgeir som sendte meldingen, og returnerer "tåkeskyer og dårlig sikt her, men bra føre".... De som valgte Hurrungane tors-fre-lør hadde gjort et godt valg. Geir har gått i forveien for å lete etter muligheter for å passere skavlene i østsida (returen). Jeg går etter, og han har funnet et sted hvor skavelen er bratt men ikke overhengende. Men sikten er dårlig og lyset flatt. Vi går til topps på Fremste Blåhornet, og ser at noen kilometer lenger sør er det sol og finevær, men det kan vi uheldigvis lite gjøre med. Det er ingen vind som kan sette fart i skydekket. På toppen står en teknisk installasjon, ser ut som en mottaker av etter eller annet slag. Vi tar ei pause og vurderer å vente for å se om det blir lettere. Det begynner å snø igjen, og sikten er dårligere enn noen gang. Det blir rask retur ned fjellet, men først sklir vi utom ryggen som leder ut mot vest. En varde står på kanten og det er flott utsikt ned mot Strandadalen. Kunne i alle fall vært det. Vi legger i vei videre nedover, og returen legges ned langs Blåhornvatnet. Det går vel ikke mer enn en halvtime, så merker vi at vinden har begynt å tilta. Ikke lenge etter var det sol og finevær. Var det noen som sa fredag den trettende En bilderapport er lagt ut på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm Har laget et kart som viser ruta.

Det var spådd lettskyet for denne søndagen, så jeg pakket sekken og dro av gårde i 7-tida. Det var fortsatt mørkt, men jeg kunne skimte et lett skydekke. Jeg parkerte på Brunstad i Sykkylven og gikk opp til Brunstadsetra og videre inn Brunstaddalen. Det var godt med vind i lufta og skyene beveget seg fort. Over skoggrensa skrået jeg opp mot Koppeskardet. Fjellsida opp er bratt og tung, men lettgått. Ved å gå noen hammere direkte, klarte jeg å få noen greie klyvetak. Disse kan enkelt unngås. Fra skardet videre over topp 1276, Saurdalsnibbas fortopp. Denne har en pf på ca. 70m, men har likevel ikke annet navn en "fortoppen". I nordsida av Saurdalsnibba kom utfordringene. Siste 30m hadde bratte klyvetak, kombinert med frosset nysnø og noe is. Med litt sikk-sakk klyving og noen litt utsatte tak, sto jeg på topplatået (1342). Utsikten mot Brunstadhornet og Brekketindane er alene verdt turen! Jeg ville nå inspisere en tredje Saurdalsnibbetopp. Denne er delt ved ei ca 20m dyp kløft fra hovedtoppen. Enkel klyving fra sør. Videre gikk turen ned i Saurdalen og enkelt opp på Bolten (1158) via ei bred side fra øst for Saurdalsvatnet. Nedstigninga til Brunstadskaret var bratt men grei. Jeg sto nå ved et veiskille. Jeg hadde tatt med stegjern og isøks, for jeg hadde lekt litt med tanken om å legge returen via Geitskaret og Gullmorbreen. Kneet brummet litt (old news), men ellers var formen fortsatt grei. 1500 høydemetre hadde sålangt blitt tilbakelagt. Å gå Geitskaret ville gi meg ca. 500 høydemetre ekstra + 2-3 timer. Været var ikke like lettskyet lenger, men jeg bestemte meg for å ta omveien. Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê. Jeg la i vei opp til Steinreset, tyngre nå enn tidligere. Dette området bærer navnet sitt med fulle. Det ble noe trasking i stor ur, før jeg begynte på siste stigninga opp til Geitskaret. Det gikk skikkelig trått, men med Lille Brekketind i mot lindret det smertene noe. Slogen var nå hele tiden bak, så den åpenbaringen man får ved å gå motsatt vei uteble. Ei bratt bretunge, ca. 30m høy, har vært adkomsten min til/fra Gullmorbreen tidligere. Men i dag, så sent på året, var breen isete med et 3-4cm lag nysnø på. Det var vanskelig å se hva som var blåis og ikke. Uten sikring hadde jeg ikke særlig lyst å prøve meg på denne nedgangen. Jeg valgte derfor å traversere under Brekketindane en 50-100m før jeg i løs ur og delvis isete fant ei slakere adkomst til breen. Isøksa ble leita fram og stegjern tatt på og jeg gikk ned over bresida. Et par smale sprekker på breflata gjorde at jeg la turen i en bue, og fikk passert evt skjulte sprekker på tvers. På blåis opp til breens høyeste punkt, og videre ned i retning Gullmordalen. Flere sprekker i denne nedstigninga. Jeg passerte øverste sprekk, og fulgte øverste del av breen i østlig retning. Jeg unngikk dermed de største sprekkene, og kom inn på et slakere, sprekkfritt blåis område. Videre gikk turen langs østsida av Gullmordalsvatnet, ned Gullmorbrekka til Velleseterdalen og ankomst bilen 9,5 timer etter avgang. Det var lite saft igjen i beina, men etter en slik rundtur tenker man ikke på slikt. På turen møtte jeg ei enslig sjel (han tenkte sikkert det samme ) og et par rypeflokker. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv, herlig

Flørli i Lysefjorden Fredag ettermiddag tok eg hurtigbåten "Fjordlys" inn Lysefjorden til Flørli. Her i den fraflytta bygda har Stavanger turistforening overtatt eit hus som blir nytta som turisthytte. Huset har blitt grundig pussa opp og framstår no som ei flott ubetjent turisthytte med fin utsikt over Lysefjorden. Fredagskvelden vart nytta til ein liten tur opp til Flørlistølen, ca 400 moh. Flørlitrappene - Langavatn Vakna til ein utruleg flott dag, med solskinn, knall blå himmel og heilt vindstille. Etter ein roleg morgon på hytta, rusla eg nedover mot kaien på Flørli. Her startar ei 1600 meter lang tretrapp langs røyrgata til den gamle kraftverket (det nye ligg lagt inne i fjellet). Langs trappa er det også ein "trollbane" (vogn som går på skinner som blir trukken opp med ein wire). Trappa og banen vart nytta til bygging og vedlikehold av røyrgata. Det heitar seg at det er 4444 trinn i trappa, men ifølge hytteboka på Fløyrli, har nokon kome fram til 4528 trappetrinn. Mange er det iallefall! Så det var bare å rusle i veg oppover. Trappa er ganske smal og var fuktig etter regnvèret dagen før. Langs sida var det stort sett ein wire eller rekkverk å støtte seg til. Særleg der trappa har ei helling på 51 grader var det fint å halda seg i noko, her var også trinna lite "djupe" (kun ei fjøl). Men syntes ikkje det var spesielt utsatt eller vanskeleg å gå opp, sikkert litt meir "luftig" å gå nedover. For kvar 500 trinn var det eit lite skilt som fortalte kor mange trappetrinn som var unnagjort. Det brattaste partiet var ca mellom trappetrinn 2200 og 3500, men her var det også lange veldig slake parti. Det er fleire moglegheiter for pausar undervegs på små plattingar. Utsikten over Lysefjorden og ned til Flørli var formidabel og ga inspirasjon til å forstette oppover. ca 1 time og 10 minutt tok det til toppen inkludert små fotostopp. (Det er mogleg å gå ein sti opp frå turisthytta å vidare innover fjellet istaden for trappene. Trappene brukes på "Eige ansvar" og det er lite/inget vedlikehald). Etter har ha passert det regulerte vatnet Stora Flørlivatnet, så gjekk turen vidare opp på Kvernafjellet, heilt på kanten av stupet ned mot Lysefjorden. Her var det veldig fint å gå! Vidare i nokså rett linje langs små tjern og over myrer, før stien tok opp mot Låtervikvatnet. Stien er blitt merka i tilknyttning til prosjeket "Lysefjorden rundt", men dei malte T'ane slutta brått rett før Låtervikvatnet. Det var ikkje synleg sti vidare, men greit å ta seg opp ovanfor eit bratt svaparti til ca 1040-meterskota på kartet, vidare litt sør-austover og deretter ned i bekkedal fram til stien Kjerag-Langavatn. Så bar det litt opp og ned små kollar og senkningar, før det idylliske Langavatnet dukka opp. I ettermiddagsola frista det veldig med eit fjellbad og det var godt og forfriskande. På hytta var det allereie ein del folk, så hemsen måtte tas i bruk (det er få senger på Langavatn) Langavatn - Børsteinen - Lysevegen Søndagen skulle eg ta bussen ned frå fjellet ca 14.30, så eg loffa avgarde allereie klokka 08.00 frå Langavatn turisthytte (!). Var litt usikker på kor lang tid det ville ta fram til Børsteinen, så det gjaldt å ikkje somle alfor mykje. Stien mot Børsteinen var tydeleg ikkje mykje brukt, men fine varder (utan T'ar) viste vegen. Langs Halvfartjørn og gjennom Nordre Halfardalen strålte formiddagsola. Stien bukta seg litt oppe i dalsida og tok etter kvart slakt opp over Halvfarheii. På denne aude strekningen traff eg forøvrig ein annen vandrar som hadde kome opp frå Valevatn og overnatta i telt. Etter ca 5,5 time kom eg fram til Børsteinen turisthytte og venta der litt før eg rusla det siste kvarteret ut til vegen. Den siste avgangen med Sirdalsekspressen for sessongen kom så ca kl 14.45 og frakta meg ned frå fjellet. Dette fjellområdet sør-aust for Lysefjorden er utruleg flott. Det er imiddlertid ganske store spor etter vasskraftsutbyggingane, med både nedtappa vatn, bekkeinntak og høgspentlinjer. Men likevel er det eit fantastisk område som forholdvis få har oppdaga (Med unntak av Kjerag då...) Legg ved nokre bilde

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad

Skal kjøpe 4-manns tunneltelt til helårsbruk (altså både varm sommer og kald og stormfull vinter). Hilleberg Keron 4 GT er et alternativ. Har og sett på Helsport Spitsbergen og et Fjällräven som tilsvarer disse to. Siden det er ganske stive priser på disse (rundt 8000,-) vil jeg sjekke grundig før innkjøp. Noen som har noen tips??

Planlegger en liten fjelltur neste helg. Utgangspunktet er Oslo og jeg er på jakt etter område i nærheten (2-3 timer kjøring er bra). Noen tips til område som er fint på denne tiden? Skal bo i telt. Takk for hjelpen!

Hei Vi hadde opprinnelig planlagt en hengekøytur i Hardanger, men været er ikke helt på vår side, så vi har bestemt oss for å dra til Telemark-Seljordsområdet, der det melder bedre vær. Men, jeg har ikke fått gjort så mye research på hvor det kan være fint å slå leir, så håper noen har gode tips å komme med. Vi er seks voksne og to barn, og vil helst ha basecamp nært vannet. Har sett på området rundt Telnes stranden, men det er gjerne inngjerdet campingplass? Leste også akkurat i en Facebookgruppe at noen anbefaler området rundt Nisser-vannet. Noen som har vært i området og vil dele tips?

Trenger tips til en grei to-netters tur i østlandsområde. Den må være egnet til hund. Tenkte Rondane, men er åpen for andre forslag!

Hej, jeg og mine 4 voksne sønner skal på 4 dages tur til fjeldet i næste uge. Onsdag overnatter vi ved Heddersvatn, torsdag en vandretur op til Gaustatoppen, en tur med gaustabanen og går ned ti bilen ved Heddersvatn, kører til Krossobanen og parkerer, tager Krossobanen om eftermiddagen og kan vandre 4-5 timer hvor vi skal telte, fredag og lørdag vil vi vandre og komme tilbage til bilen lørdag aften. Har nogen forslag til en sådan rute? Meget gerne med en gpx fil som jeg kan få ind i min Garmin gps? Vil være taknemlig for nogle tips og gode råd, venlig hilsen Kurt. NB: vi er alle danskere, men med masser af energi..:-)

Hej allesammen vi er 4 danskere der planlægger en tur til Auerlandsdalen 9 jun 2016 nogen tips til start sted og overnatning vi er nybegyndere og kender intet til hvordan man planlægger sådan en tur Martin

Jada, har sett at det er mange tråder og anbefalinger rundt Ally kano, men er fremdeles usikker på hvilken jeg skal kjøpe. Beskrivelsen hos Bergans hjelper ihvertfall ikke for det høres alle kanoene ut som de er perfekt for meg. Jeg har ikke tenkt å padle elv, kun vann/innsjø. Den skal være rimelig tungt lasta. Alene med to bikkjer og en del bagasje / sammen med 10-åring, to bikkjer og en del bagasje, sammen med 10/15-åring og en del bagasje. Kanoen brukes til fiske og for å komme oss fra A til B selvsagt. "Alle" anbefaler Ally 16,5. Det var den Lars Monsen brukte og det var den jeg tenkte å gå for sånn umiddelbart. 16,5 er på lager de fleste steder, gode priser osv. Den er bred og stabil, tar mye bagasje, og Bergans beskriver den som en kano som har "høy stabilitet og gode egenskaper på flatt vann og i elv". Høres jo helt perfekt ut. Det som imidlertid er viktig for meg er å komme raskt framover på stille vann. Jeg ønsker ikke å stå og stampe i motvind eller kjenne vinden få tak i kanoen og dreie den sidelengs. Der jeg tror jeg 17-foteren er bedre? Stabilitet er veldig viktig, spesielt siden jeg kommer til å padle med barn/ungdom. Nå er jeg helt fersk kanopadler, noen vil derfor kanskje ikke anbefale en smalere 17-foter, men jeg skal leie en Ally 16,5 en måned i sommer og kommer til å padle en god del. 17-foteren er lengre, smalere, men har ikke mindre lastekapasitet. Jeg tror 17-foteren passer meg best. Spørsmålet er: klarer jeg å håndtere den alene eller sammen med barn/ungdom som ikke bidrar så mye? Hvor stor forskjell er det i stabilitet? Vil den gi merkbart bedre fart og retningsstabilitet? Lastevekt virker å være veldig god. Setter stor pris på erfaringer fra dere som både har 16,5 pg 17-foter (regner med at de fleste har 16,5)

Hei. Jeg er helt ukjent med Børgefjell, men skal opp i nabolaget med bil helgen 19-21 august. Hunden er stor (40 kg) men ettersom han bare er rundt året kan han ikke bære kløv. Har en stor packraft (Kvenna 310) og en Ally kano. Hunden er klart mest komfortabel med kanoen pga plass. Men med kano legger vekta klare føringer. Det er ikke om å gjøre for meg å få sett hele nasjonalparken. Det fungerer utmerket å finne et sted til basecamp og så bruke det som utgangspunkt til å utforske fiskevann. Fiske står høyt på lista. Det samme med naturopplevelser og aller helst uten at jeg ser andre telt... 😅 Håper at det er noen som har tips til hvor jeg bør gjøre av meg den helgen 😊 Bardufossområdet 2-4 sept De samme ønskene har jeg for denne helgen i bardufossområdet. Er der med bil. Har sannsynligvis med meg hund og kano/packraft. Er det Dividal som da gjelder? Tips mottas med takk 😊

Finnes det noen alternativer til 4 manns vintertelt enn Fjellheimen?

Noen med erfaring fra slikt? Prøvde exped synmat'en min ved å ligge langt nede som om det var 120cm langt, og la sekken under beina. Kjentes ganske comfy ut. Evt med et tynnt trangia skumunderlag (215gram) oppå underlaget og sekken ble det enda bedre. Noen som har faktisk erfaring med kort underlag? Er ikke mye vekt å spare på å kjøpe de korte underlagene akkurat, så er viktigere at man sover godt syns da jeg. Men arti å eksperimentere litt likevel...

Hei. Jeg skal investere i et telt som jeg og min mann skal bruke på korte turer i den norske fjellheimen (turer på maks en uke). Etter en del research har jeg bestemt meg for å kjøpe Helsport sitt Fjellheimen Superlight-telt, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal kjøpe 2- eller 3-mannsutgaven. Jeg skulle gjerne hørt litt om andres erfaringer med disse teltene. Det er bare mannen min og jeg som kommer til å bruke teltet så det gjør ikke noe om man ligger tett, men vi ønsker jo ikke at det skal bli ukomfortabelt ved at man f.eks. ligger helt inntil teltduken osv. Pr. i dag skiller det 1000 kr mellom teltene hos XXL, og jeg bruker gjerne 1000 kr ekstra hvis det gjør at vi får et telt vi vil være mer fornøyde med enn om vi sparte den tusenlappen. Jeg har lest en del tester og omtaler, og selv om jeg har inntrykk av at det kun er størrelsen som fysisk skiller de to teltene er det alltid 3-mannsutgaven som blir trukket frem som testvinner. Dette forundrer meg litt. Er det noe jeg overser? I tillegg registrerer jeg at på XXLs nettsider blir 2-mannsutgaven omtalt som 3-sesongstelt mens 3-mannsutgaven blir omtalt som helårstelt. Noen som har erfaring med disse teltene og kan hjelpe meg å velge riktig? På forhånd tusen takk for hjelpen.

Hei. Jeg har brukt min Warmpeace viking 600 i mange år, og på mange turer. Av flere grunner tenker jeg å prøve ut quilt til 3 sesongs bruk. Bla. for å sove litt friere, og lette vekten på sekken litt. Soveposen min er 1,2 kilo. Jeg sover i telt og bruker Exped MW underlag eller tilsvarende størrelse og utforming. Jeg er 170 høy. Jeg velger heller en litt for varm quilt enn en litt for kald quilt. Isolasjonen reduseres jo noe etter første natt og litt fukt og bruk. Viking posen min har en t-comf på -3C og t-lim på -9C. Jeg synes den er grei ned til ca. 0C. Så jeg tenker en quilt med ca. samme T-comf er passe. Jeg har null peiling på quilt. Hva bør jeg se etter? Har alle quilter "fotboks" og stropper til å feste til underlaget, eller hva anbefales der? Noen konkrete tips?

Noen som har prøvd dette året rundt?

Hei, Jeg og en kamerat planlegger en 4-dagers kanotur til Femundsmarka i midten av juli. Planen er å ta Femund II til Røsanden og starte med bæring opp til Nedre Roasten. Deretter skal vi bare padle og fiske oss innover og ta samme rute tilbake igjen når vi må snu (mulig det blir en dag ekstra). Spørsmålet er om noen som har gått strekningen fra Røsanden til Røvollen kan si noe om hvor lang tid en bruker på denne etappen? På forumet leste jeg at noen hadde brukt 1 1/2 dag på strekningen, andre jeg har prata med sier at de har brukt rundt halvannen time opp. Andre tips settes og stor pris på😊

Det er lenge siden jeg har vært på lengre turer. Veldig lenge siden. Faktisk er dette den aller første teltturen på 10 år. 3 barn, sambo(ex) og livet generelt har vært unskyldninger for den berømte dørstokkmila. Men, nå er barna større, sambo har blitt ex, og på merkverdigvis har jeg plutselig mye mer tid. Begynte å planlegge turen i mars, og pga jeg viste jeg hadde 4 uker til rådighet var planen en lang tur. En SignaTur rett og slett. Haukeli til Kvitlen. 16 hytter, 215km, 7113 høydemetre. Men. Helt slik gikk det ikke😂🤦‍♂️ For det første, kroppen var noenlunde utrent, den er dessuten blitt merkbart eldre. Jeg startet friskt, med full sekk på 31kg fra parkeringsplassen ved Eikebrekka. Solen skinte og optimismen og gleden var stor over å endelig være i gang med eventyret. Turen inn til Kvitlen fra Eikebrekka gikk greit, lettgått terreng, og hadde ikke sekkvekten allerede begynt å plage meg kunne jeg gjerne ha kost meg litt også. Fått med meg mer av omgivelsene. Men etter 3 timer var menisken i venstre kne begynt å klage, og reimene på sekken føltes som den skulle rive skuldrene ut av ledd😂 Men jeg kunne vel ikke gi opp nå? Mobildekning var der heller ikke, så derfor bestemte jeg bare for å trøkke på. Vondt skal vondt fordrives og smerte er bare svakhet som forlater kroppen os osv… en time senere, og nå har det begynt å verke i menisken i høyre fot også. Fokuserer bare på bakken foran meg. En fot om gangen. Stadig er skritt nærmere målet. En time til går, smerten i venstre har nå forduftet. Det går litt lettere. Solen skinner, optimismen øker. Avgang eikebrekka kl 13:30, framme kl 19:00. Så 5 og en halv time. Det er ikke særlig fort. Sånn går det når man overvurderer egne evner og undervurderer terreng. Fant meg en fin plass bak hytta og fikk opp telt og fikk av sko. Kokt opp vann og en av lars monsen nesten utgått på dato frystetørka middager stod på menyen. De smaker ikke best, men 40kr stk for 5-700kcal? Det går ned:) Sovner som en stein til lyden av en klukkende bekk og fugler og den forsikrige vinden i trærene. Frihet!:) Våkner grytidlig neste morgen. Ca 6, det er blå himmel og sol og du bare vet at dette blir en fantastisk sommerdag. Vannet koker. Første bud er kaffen, deretter helles riktig porsjonert vann mengde over i skåla med havregryna i, rører litt og lar der svelle noen minutter mens man får dagens første kaffekopp i kroppen. Spiser kjapt, og pakker sammen det hele og er avgårde like over kl 7. Dagen begynner bra, ingenting verker, og terrenget er lettgått og viser seg fra sin aller beste side. Det er tørt da der har vært en lengre periode med bra vær. Når jeg nærmer meg Sløle verker det i begge menisker igjen, har gjort en stund. Har lyst å gi opp. Finner ingen tørrskodd vei over elva og ender med å vade over, barføtt fordi jeg hadde selvsagt glemt å ta med crocsene. Det går fint, vannstanden var lav, såvidt over anklene, og strømmen var nærmest ikke merkbar. Oppe ved hytta kl 12, og møter her et reisefølge av 2 ungdommer, ene fra Italia og den andre fra Danmark. De var i full sving med å filme seg selv med et gopro i over en halv time mens de tøyet og bøyet muskler jeg ikke ante eksisterte engang. Jeg kokte opp en kopp kaffe, og smørte meg et par knekkebrød mens jeg så på denne seansen. Når de var ferdig hadde vi en hyggelig samtale, og det viste seg at de også skulle videre til tommansbu, som meg. Når de skulle gå var de litt uenige om hvor stien gikk, så jeg gav dem litt starthjelp med å peke ut hvor de var, og hvor stien gikk videre og ønsket dem god tur. Selv så plukket jeg ut en liter flaske med bensin og satte igjen på hytta med lapp om at den er gratis for den som vil ha den. Da ble sekken iallefall noe over er kilo lettere. Deretter lagde jeg ennå en kopp kaffe, og satte meg i solen for å nyte stillheten og utsikten nedover dalen, og for å la kroppen hvile litt. Begge meniskene streika, selv uten sekken på, så var det smertefullt å gå. Særlig nedover og kuppert. Føttene verket, skuldrene verket. Men gi opp? Snu i tide? Spare på kreftene og søke ly i tide? Neida, på med sekken og trasket videre. Turen begynner lettgått, flatt eller svakt oppover dalføret. Pausen hjalp, smerten er mindre nå. Men så blir terrenget brått litt mer bratt. Fortsatt egentlig lettgått, men i oppover bakke går det ikke lenge før knærene igjen skriker og ber. Stopp, slutt! Jeg setter på litt musikk fra min eldgamle musems gjenstand av en musikk spiller. Ipod touch 4tg gen. Fantastisk batteri kapasitet(5-6 timer om dagen x 3 på hver lading) og lav vekt. Går videre, glemmer smerten litt mens jeg fokuserer på å gå, og nyter pink floyd’s, the wall. Terrenget flater ut igjen, og jeg skimter de to ungdommene. De sitter ved elven et par hundre meter oppover forbi det skiltede stidele, i retning skreådalen. Jeg går bort og slår av en prat. Det viser seg at de igjen var litt uenig om rutevalget, så jeg tilbydde dem hjelp igjen, og de takket og bukket siden de var på vei til å gå mot Skreå men skulle til tommansbu. Jeg benyttet sjansen til å hvile litt selv, før jeg skulle gå løs på noen relativt bratte 300 høydemetre. Litt nøtter og sjokolade senere er jeg på vei oppover. Puster og peser. Knærene verker, det går trått. Venstre foten fram. Så høyre. Et skritt av gangen. Er skritt nærmere målet. På toppen blir jeg belønnet, en fantastisk utsikt nedover dalen jeg kom fra og framover i dalen jeg skal passere. Men jeg ser på gpsen, regner ut den gjenstående avstanden og erklærer for meg selv at nok er nok, første aktuelle teltplass skal velges. Og det tar ikke lang tid å finne en kjempe finn plass like ved stien mellom et koselig lite vann, blåfjelltjødn og et litt større, ytra skreåvatnet. Klokken er nå blitt 1700, og får slått opp teltet og kokt opp vannet. Lars monsens Bolognese. Det spises fort. Utsikten nytes. Leser litt i en bok. Har lyst å fiske, men knærene striker fullstendig, så det blir med utsikten. Det vaker, en hel del. Kvelden lir på, og jeg sover helt til 8. Åpner teltet og bare ligger i åpningen og nyter utsikten over et speilblankt vann. Spiser grøt, og tar sekken på ryggen. Den er for tung. Tar den av, og tenker litt. Finner ut at jeg ikke trenger å bære 4 kilo havregryn på en slik tur, der kan jo kjøpes på «alle» hyttene. Så jeg heller ut 3 kilo med havre. Sekken føles lettere, og turen mot tomannsbu kan begynne. Men terrenget er små kuppert og det tar ikke lang tid før knærene igjen skriker. Nå går det sakte. Ekstremt sakte. Korte forsiktige skritt, en fot, en støvel og en sko, 1,2… det går framover. Sakte. Det blir maange små pauser, annen hver stein stor nok til å sitte på og la sekken hvile på uten å måtte ta den av/på blir benyttet. Og sakte men sikkert kommer jeg nærmere og nærmere målet. Helt fullstendig tappet for all energi; livsgnist og motivasjon tramper jeg inn på tunet. Her er det fullt av folk. Slo av en hyggelig prat, og det viser seg at det skulle være dugnadshelg. Så flere var på vei, og jeg følte jeg bidratt. Men jeg var virkelig knust. Slo opp teltet, spiste middag, leste litt i soveposen og sovnet lenge før det var nødvendig med leselys inni teltet. Om morgenen var det noe mer skyer, men temperaturen var fortsatt fin. Jeg kunne høre dugnadsgjengen jobbe på en stund, før de begynte å forsvinne puljevis. Og før kl var blitt 15 var alle gått. Jeg orket ikke stå opp før en stund etter der var blitt helt stille. Lå bare å slappet av i soveposen, slumret litt og leste litt. Spiste middag og forsøkte fiskelykken. Og allerede på første kast hadde jeg napp. Mistet den, men gnisten ble tent. Alltid en god booster å ha kjenning med en fisk. På tredje kast satt den, og etter en kort kamp(ultra light utstyr), lå en 300 grammer å sprellet i lyngen. Kakk. Fisker videre. Og 10-15 min senere biter det igjen, litt mindre denne gangen. 200g maks. Men det sløyes kjapt og kunne fornøyd konstatere at den «store» var rød og fin i kjøttet. Mens den lille var litt begynnende rosa. De gikk i panna og ble en herlig sprøstekt kveldsmat. Sovnet tidlig, og våkner av at regnet pisker mot teltet mens vinden river og sliter i bardunene. Jeg bestemmer meg kvikt for at det blir en til hviledag, og tar derfor med meg litt mat, bok og elektronikk(batteri bank osv) og trekker inn i hytta. Nyter stillheten, og lyden av styrtregn som trommer mot ruta. Legger kabal, mange, men bare er par gikk opp, som vanlig. Leste litt i gamle hyttebøker. Kjempe fint sted. Jeg synes dette er den koseligste hytta på denne etappen. Og siden den ligger såpass kort fra hunnedalen så kommer jeg nok til å dra med ungene hit på kortere helgeturer. Alle dingser er ferdig ladet, og like før jeg skal ut i teltet igjen for kvelden, så ramler det inn en familie. En bestemor og hennes datter, samt datterens 2 barn. De hadde gått inn fra hunnedalen i styrtregn og vind og var klissvåte til beinet. Så de fyrte i peisen og hang opp. Jeg ønsket dem god natt og gikk for å sove. Neste morgen var det opphold, men fortsatt overskyet av mørke gråe skyer og noe vind. Før jeg pakket sammen gikk jeg gjennom sekken og la ting over i en bærepose. En kniv(hadde 3), et belte, en teltlykt og ekstra batterier, samt en del andre småtterier som jeg ikke trengte. Kjente på posen, veide sikkert 2 kilo. Så gikk jeg gjennom maten, og flyttet havren over fra tung vanntett plastboks over i lynlås poser. Satte igjen 2 slike vanntette plastbokser som veide ca 500g hver, tomme i hytta. Gjemte posen med dill og dall i hytta, med en plan om å skulle hente denne igjen på en dagstur litt senere i sesongen. Sekken er nå merkbart mye lettere enn utgangspunktet, og turen begynner bra. Men når jeg skal begynne på nedstigningen ned mot hunnedalen, så begynner begge knærene og verke. Og verke. Og det er bratt nedover. En skritt av gangen. Halveis nede tar jeg av sekken, og da ser jeg at min trofaste bergans 90l sekk innkjøpt for rimelig nøyaktig 20 år siden er i ferd med å sprekke. Et stort stykke av sømmen er allerede sprukket og det er først da jeg bestemmer meg. Jeg må ringe, avslutte turen. Bli hentet i Hunndalen, istedenfor å gå til blåfjellenden. Glemte jeg å si at kort tid etter avgang fra tomannsbu begynte det å pøsregne igjen? Så stien var vått, og bergknausene var glatte og skoene dassvåte. Også var det noe tåke som kom og gikk på turens høyeste punkter. Men tilbake til nedstigningen til Hunnedalen. Jeg brukt ekstremt lang tid ned i dalen. Sakte men sinkert jobbet jeg meg nedover og forbannet meg selv for å ha pakket alt for tungt, og ikke hatt med staver. Vel nede i dalen slappet jeg av en times tid før jeg ble henta. Hjemme ble jeg møtt av xxl reklame, 50% på alt fra bergans. Sekken var jo begynt å flerre, så det passer jo ypperlig. Og jeg øyet meg ut en bergans trollhetta v5 95l, som på salg gikk for 1749kr. Denne var ikke på lager i butikk, men måtte sendes med post. Men det gjorde ingenting siden jeg bestemte meg for en uke hvile mens jeg planla turen videre. Målet var fortsatt haukeli, men pga hvileuke og hviledager måtte planen forandres noe. Så denne turen ble kun eikebrekka-kvitlen-støle-tomannsbu-hunnedalen. Men det er greit, jeg tar det som en seier. Og med dyrkjøpt erfaring så ble sekken for neste tur pakket og ompakket og gramjakten ble en liten besettelse. Jeg har fortsatt en del å gå på, men det blir noe mer kostbart. Som feks å bytte ut mitt 2.4kg 3manns telt med et lite og lett 1-1.2kgs telt. Men når alt var pakket og klart så veide sekken nå totalt 19kg. Og det er inkludert staver og fiskeutstyr og mat og alt. Mye mer behagelig. Ekstrem forskjell, og det gjorde min neste tur ble til en fantastisk opplevelse. Det får bli fortsettelse i en ny tråd, men kan raskt beskrive ruten: båt fra lauvvik til lysebotn, over kamsfjell til kamsdalen, og videre mot little aurådal, storsteinen, hovatn, vassdalstjønn, krossvatn, og målet om haukeli glapp i denne omgang. Mer om det i neste tråd:) Takk for at du har orket å lese helt hit😅 Vet noen en måte jeg kan komprimere bilder på en iphone? Prøvde legge med noen bilder fra turen, men maks totalstørrelse på 14.65mb gjør at jeg bare får lagt til et par bilder.. fisken fra vannet ved tomannsbu og bilde 2 er utsikten fra teltet når jeg lå ved ytra skreiåvatnet.