Søk i nettsamfunnet

Noen som har erfaring med disse teltene? Eller eventuelt har noen andre telt i ca samme prisklasse å anbefale? https://www.gsport.no/produkt/164456/bergans-trillemarka-3-pers http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-nordmarka-3-camp-telt/p/1100090_1_style?gclid=CNuavbXm2MUCFegMcwodtyoA2A

Kor godt fungerar 3-sesongars telt om vinteren? Må ein kjøpe heilårs-telt hvis det er fare for at det blir brukt på ein vintertur? Og forslag til eit lett og bra 2-manns telt?

Hadde tre deilige dager med toppsamling i Telemark forrige helg. Turen ble noe spontan, men likevel vellykket. Får ikke nok av dette området. LINK: http://fjelltopper.no/report/483/3-dagersraid+i+vakre+Telemark.html

Hei jeg planlegger en Tur som skal begynne i Farsund og som vil gå mot knaben, Og snu og ta turen tilbake til Farsund. Men lurte på om det er noen som har gått eller hvert på denne strekningen før, Som har tips om hvor man burde gå og ikke gå for opplevelsens skyld da. (vil helst slippe og komme nærme vei og folk, siden det gir liten natur opplevelse.) Og om det er noen gode fiske vann også vist noen har lyst til og gi vekk slike opplysninger da. For vet det er mange som liker og holde slikt for seg selv =) noe som kan hvere forståelig. Men takker for alle innspill i hvertfall.

Hei! Jeg er en jente på 14 år. Jeg har akkuratt kjøpt meg en Tyin 5-season sovepose. Den er for varm nå og på sommeren. Jeg lurer derfor på om det er noen som har forslag til en tre-sesongs sovepose. Posen skal helst være lett og tåle noe juling.

Var på en liten rekognoseringstur langs riksvei 51 og opp til Gjendesheim i går. Tok noen bilder fra Båtskaret, Valdresflya og Gjendesheim som kan være nyttige for deg som lurer på tur i dette området til helgen. Besseggen er forøvrig bar som den bruker å være på denne tiden. http://feriebloggenmin.blogspot.com/2010/06/bilder-fra-jotunheimen-17-juni-2010.html

Vi er to voksne og gutt på 12 + en liten dvergschnauser som vil ut på tur.. Så godt som alt utstyr må kjøpes inn. Men telt er viktig å trives med.. komfort før vekt.. Heller ikke altfor mye å rutte med, men det er jo prioritering om drømmeteltet dukker opp Noen tips fra dere? Liker best å dra på tur høst/vinter.. men blir nok litt hele året tenker jeg..

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/21499/Magisk+tur+til+Gro%C3%9Fglockner.html Forord I sommer kontaktet Nils Hermann meg i anledning en konferanse han skulle delta på i Salzburg i september. Han spurte om jeg ville bli med ned for en langhelg og bestige Grossglockner (3798), Østerrikes høyeste fjell. Først var jeg skeptisk siden dette var helgen like etter jobbstart, og det ville være flaut å be om fri for en langhelg like etter en 5 mnd ferie. Men etter å ha sett litt på bilder fra fjellet ble jeg mer og mer tent på å ta turen likevel, jeg signaliserte at jeg var interessert og etter å ha blitt noenlunde belest vedrørende turen og bestemt rute var vi til slutt fem mann som skulle på tur til «the black mountain». Flyreise til München og biltur til Glocknerhaus Stod opp grytidlig på fredagen for å rekke flyet som gikk fra Gardermoen til München 07.40. Møtte Øyvind, Morten og Arne på flyplassen og praten gikk lett hele flyturen ned til Tyskland. Nils Hermann hadde tatt et fly kvelden før og skulle møte oss når vi ankom. Vel framme var det bare å finne leiebilen vi hadde bestilt og få minutter senere lå vi i godt over hundre på autobahnen med nesa rettet mot de østerrikske alper. Bil-GPSen var ikke helt oppdatert så vi holdt på å ta noen tullete snarveier i ny og ne. Stoppet undervegs for å spise en saftig middag på en tysk veikro samt handle litt brød og pålegg til turen. Terrenget langs bilveien ble sakte men sikkert mer og mer dramatisk jo lenger inn i Alpene vi kom. Langs med veien var det også en del dyreliv til Arne og Mortens store begeistring. De er utrolig observante og har et falkeblikk når det kommer til fugletitting! Vi var glad for at vi hadde beregnet oss god tid, for plutselig havnet vi midt oppi VM i traktorkjøring. Måtte passere flere hundre tøffete traktorer, noe som tok sin tid. Rakk heldigvis bommen til Großglockner Hochalpenstraße som nattestengte allerede 16.30. Været var suverent i dag og vi fikk god sikt mot toppen vårt fra bilvinduet, dæven for noen fjell som finnes her nede! Siden normalruta via breen Hofmannskees ifølge hyttevakta på Erzherzog-Johann-Hütte var uframkommelig pga bresprekker valgte vi å gå ruta via Salmhütte og overnatte på denne. Parkerte ved innsjøen nedenfor Glocknerhaus og begynte å gå kl. 17.15. Innmarsj til Salmhütte Turen til Salmhütte gikk langs en god sti (typisk alpestandard) over en demning før det bar opp en seig motbakke på snaut 500 høydemeter. Nils og Øyvind var veldig spente i forkant av denne turen. Nils hadde omtrent ikke trent i hele sommer på grunn av en kneskade og en vond ankel og Øyvind var spent på hvordan ryggen ville takle turen etter prolapsen han pådro seg i Afrika. Det ble tid til en god pause på toppen av bakken før vi fortsatte i skråningen inn dalen mot Salmhütte. Veldig fint landskap. I grunn minner toppene her inne mye om Jotunheimen på grunn av bergart og formasjon, bare i en mer massiv utgave. Etter hvert fikk vi øye på hytta og da var det ikke lange biten igjen. Nils var en periode litt eplekjekk og mente at vi bare kunne fortsette til Erzherzog-Johann-Hütte, men etter hvert innså han at det var greit å stoppe mens leken var god. Inne på hytta var stemningen god og vi ble servert nydelig mat; Nuddelsuppe, en slags kjøttpudding med poteter og frisk salat og til dessert fikk vi fruktsalat. Slo av en prat med en annen kar som også skulle opp til toppen neste dag. Det ble ingen sen kveld på oss til Arnes store skuffelse, han hadde håpet på et lystig lag til langt ut på natta. Men vi skulle opp allerede kl. 03.00 og søvn er viktig før en slik tur. Personlig sov jeg som en stein denne natta, men hørte i ettertid at det var noen som sleit med både snorkelyder og spørsmål om astma... Toppstøt i magisk vær Da mobilvekkerklokka ringte med kvinnestemmen; «på tide å stå opp, klokken er 03.00» hadde vi ikke mye lyst til å stå opp. Men sekken var ferdigpakka og frokosten stod framme til oss. Ute var det stjerneklart og måneskinn, det hjalp på motivasjonen til å ikke lukke øynene på nytt. Frokosten var ikke mye å skryte av med tørre brødskiver, lunket tevann og kjedelig pålegg, men vi fikk nå maten i oss, skal ikke være for kresen. Vi så silhuetten av Grossglockner i måneskinnet og vi rakk å ta noen bilder med stor blenderåpning og lang lukkertid før vi begynte å marsjere litt over 04.00. Det var ingen problem å følge stien før vi kom til en liten isbre (dekt med mye løs stein). Her forsvant den bort i intet. Brukte lang tid på å lete. Jeg valgte å følge breen opp et stykke og prøve å klyve meg opp noen sva til sadelen over breen. Plutselig så jeg at stien gikk opp svastupene, men langs noen tau og boltede trinn lengst mot høyre, jeg prøvde å klyve meg bortover dit, men det var bratt, løst og negative tak hele veien. Til slutt hadde jeg klatret så langt at det var like farlig å snu som å klatre seg lenger oppover veggen. Det ble en farefull og skummel solering oppover med hjertet i halsen. Øyvind ropte at jeg ikke måtte ta noen unødvendige sjanser, men jeg visste at jeg ikke hadde andre valg enn å fortsette. Godt å komme opp på trygg grunn og kunne puste lettet ut. Nå hadde det så smått begynt å lysne og vi kunne snart se de første solstrålene treffe toppen med hytta 300 høydemeter under. Først måtte vi over en isbre før vi kom på fast grunn. Det var minusgrader og isete så stegjern var helt nødvendig. Soloppgangen vi opplevde på vei opp var virkelig magisk. Kontrastene og fargene var helt spesielle, kanskje på grunn av de mørke skyene som nærmet seg faretruende fra øst. Plutselig før vi visste ordet av det begynte det å snø og sakte men sikkert var toppen forsvunnet i tåka. Forferdelig surt, vi hadde håpet at værfronten ikke skulle ankomme før minst fire timer senere, men vi levde i troen på at det er von i eit hengande snøre. Tok oss en god matpause på hytta og ga doen et besøk (lite hyggelig) mens vi gjorde klar utstyret for det avgjørende toppstøtet. Overraskende nok begynte det å lette litt da vi bestemte oss for å gå mot toppen. Turen fra Erzherzog-Johann-Hütte til Grossglockner er ikke lang, men noe krevende (gradert til PD). Først følger man sporene opp Hofmannskees breen mot sørøstryggen. Etter hvert blir breen brattere og på slutten går man langs en 40 grader bratt flanke (Glocknerleitl). For oss var det bedre å klyve på steinene på høyre side. Det hadde kommet en god del nysnø, så stegjern samt isøks var ikke å forakte. Klyvingen gikk greit og til slutt var vi oppe på toppryggen. Nils hadde IKKE dagen og brukte lang tid etter at vi passerte siste hytta. Dårlig form, lite søvn, klyving og høyde over havet var nok faktorer som spilte inn... Jeg og Morten gikk sammen med ham mens Øyvind og Arne sprang i forveien til toppen. Vi hadde ikke dårlig tid og målet var at alle fem skulle komme seg til topps. Det siste opptaket før toppryggen sikret jeg Nils opp. Snøen som hadde kommet på toppryggen hadde begynt å smelte nå som sola plutselig dukket opp igjen. Vi valgte derfor å ta av stegjern og isøks, men gå på løpende sikringer bort til toppen. Møtte snart Øyvind og Arne som allerede hadde vært på toppen, men med vanskeligere forhold enn det vi ville få pga snøen. De ruslet ned igjen mot hytta, mens vi fortsatte ufortrødent videre. Langs eggen er det satt opp flere boltede jernstenger som man enkelt kan surre ei slynge rundt med karabiner og bruke det til mellomforankringer. På denne måten gikk det relativt radig bortetter ryggen som var deilig luftig enkelte steder. Før høyeste punkt kommer man til en liten topp som heter Kleiner Glockner, herfra må man ned rundt 10 meter før den siste motbakken gjenstår. Grei klyving hele veien, kan kanskje sammenliknes med en bestigning av Store Austanbotntinden fra vest. Da vi så krusifikset på toppen boblet alle kroppene av lykke, spesielt Nils var nesten på gråten av glede! Dessverre fikk vi ikke utsikt akkurat da vi var på toppen, men vi var fornøyde med det vi hadde sett tidligere denne dagen. Vi fikk i oss noe mat før vi returnerte, også nå med løpende forankringer som vi begynte å få en god rutine på. Da vi kom ned til breen hadde overflaten så vidt begynt å mykne av varmen, så vi slapp å bruke stegjern noe mer i dag. Møtte en gjeng som ga oss budskapet om at Øyvind og Arne hadde gått til bilen. Først tenkte vi at da skulle vi ta en snarvei tilbake via Meletzkigrat mot Franz-Josefs-Höhe, men du vet aldri med de to, kanskje de bare lurer oss sa Morten... Dermed stakk vi først ned til Erzherzog-Johann-Hütte hvor de ikke var. Nils var helt tom for krefter og var direkte svimmel og uvel. Han ba oss om å gå videre uten ham. Han valgte å overnatte her på hytta og gå videre neste dag, selv om han ikke eide en eneste euro igjen i lommeboka. Vi fant ut at det var den smarteste løsningen og dermed tok vi avskjed med Nils som har brutt en del barrierer denne dagen! Jeg og Morten holdt et høyt tempo ned mot Salmhütte. Undervegs møtte vi på en steinbock oppi fjellsida. Øyvind og Arne hadde prøvd å gå nærme den for å ta bilde, men da tok bukkene tak i steiner mellom klovene og kastet dem ned mot dem! De hadde flaks at de ikke ble truffet. Omsider nådde vi Salmhütte, og tror du ikke at både Øyvind og Arne satt der med hver sin utepils og koset seg i sola? Denne turrapporten nærmer seg nå slutten, resten av turen gikk fint. Vi hadde griseflaks og kom til bilen akkurat idet det begynte å pøsregne. Dette regnet varte resten av helgen noe som ikke var i Nils sin favør. Han fikk en tuuung tur i mye nysnø neste dag, og han ble nødt til å ta den enkleste ruta via Stuedlhütte tilbake der han endte opp på motsatt side av fjellet. Dumt pga at sekken hans lå igjen på Glocknerhaus... Vi andre koste oss med middag på et utested og overnattet på et hyggelig pensjonat ved italiagrensa. Neste dag hadde vi planlagt å gå på Zugspitze, høyeste topp i Tyskland. Men vi fant ut at været og tiden var for dårlig. Ei heller var sportsbutikken Globetrotter søndagsåpen i München, så søndagen ble ganske kjedelig med venting på flyet som gikk på kvelden. Likevel angret ingen av oss på at vi tok turen til Østerrike denne langhelga. Tusen takk til Nils som foreslo turmål og takk til resten av gutta for et hyggelig lag til et spennende fjell!

Hei, Jeg er på jakt etter et telt som har bra kvalitet ikke det blir kondens i og et telt som holder mygg ute. Skal bruke det ihvertfall vår sommer og høst. Det skal ikke være for tungt. Pris betyr ikke noe. Hva er det beste 4 manns-teltet på markedet. Har hatt et amerikansk telt tidligere. Det kommer myggen/knott gjennom nettingen. Så vil ha et med myggnetting ikke bare en netting sm beskytter mot fluer. Jeg skal også kjøpe soveposer til vår og høst bruk til meg og barna. Og vi trenger Liggeunderlag. Vil ikke ha liggeunderlag vi må blåse opp. Vi er på jakt etter det beste av det beste og pris betyr ikke noe. Håper ikke jeg har gitt et arrogant inntrykk. Og at noen kan hjelpe. Tusen takk.

Hardangerjøkulen 1863 moh (22. aug 2011) Ronja og jeg satset på en dagstur til Hardangerjøkulen fra Tønsberg 22. august 2011. Noe drøyt siden jeg startet bilturen klokken 23.00 fra Tønsberg søndag 21. august, og tok toget fra Ustaoset klokken 03.42 samme natt. Vi var fremme ved Finse klokken 04.17, og satte i marsj innover den merka stien med hodelykt skrudd på. Ikke så altfor mange som var på tur på denne siden av døgnet, og det var egentlig behagelig stille og rolig. Jeg tok meg en liten pause ved Appelsinhytta hvor jeg var vitne til at solen tittet frem og skapte et behagelig dagslys å gå i. Ronja løp i rundt og snuste på hver en stein med halen rett til værs. Gikk lett opp til Jøkulhytta hvor jeg er sikker på jeg så merkestikker fra minst 50 vintersesonger spredd over breen. Ronja syntes dette var meget morsomt, og fant mer enn nok å sette tennene i. På Jøkulhytta tok jeg en liten slurk fra flaska samtidig som jeg observerte morgentåken som lå tett over brekuppelen. Jeg hadde ikke sjekket så mye om det fantes sprekker på toppen, og det eneste jeg hadde hørt om var et fly som datt gjennom en sprekk her under 2. verdenskrig. Det var sinnsykt mye plankebiter, metall, oljefat og annet tomgods innover breen etter Jøkelhytta. I tillegg til dette var det en del sprekker, slik at jeg måtte gå en del frem og tilbake for å finne en god vei for meg og Ronja. Jeg var litt skeptisk til Ronjas brekunnskaper, slik at hun ikke fikk løpe fritt på brekuppelen. Jeg brukte halvannen time oppe på brekuppelen, hvor mesteparten av tiden gikk med til å finne en god vei mellom sprekkene. Noen av sprekkene virket også relativt dype, men snøbruene var godt synlige slik at jeg unngikk dem og hoppet mellom det som jeg anntok var trygg is. Returen fra Jøkulhytta til Finse gikk ganske raskt, og jeg kjøpte meg togbillett tilbake til Ustaoset klokken 09.40, ca 5 timer og 20 minutter etter at jeg ankom Finse. Det var en flott tur på Hardangerjøkulen, dog med litt tåke på toppen.

Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/17007/Regntung+tur+mot+Galenstock.html Dagen før, etter en lang og varm kjøretur gjennom Tyskland ankom vi Furkapass sent på kvelden. Vi hadde planer om en liten akklimatiseringstur til Galenstock neste dag. Overraskende nok kunne vi kjøre opp til en parkeringsplass ved Matten 150 meter høyere enn Tiefenbach. Betalte noen få sveitsiste franc for å stå her. Neste morgen startet vi å få opp den gode stien til Albert-Heim-Hütte. Møtte hyttevakta på firhjuling nedover stien, skulle vel sikkert hente forsyninger og materiell. Etter en snau time var vi oppe ved hytta. Strengt tatt hadde vi ikke trengt å gå helt opp dit, men vi ville ta en titt. Jeg benyttet også anledningen til å ta en tur på toalettet. Spurte en nepaleser om ruta til Galenstock, og han pekte og forklarte hvor det var vanlig å gå. Vi fulgte en fin sti i moreneområdet bort mot Tiefengletscher. Et sted svingte stien til høyre, men vi valgte å heller gå bort til bretunga, så vi dro mot venstre. I ettertid fant vi ut at stien som svingte til høyre nok gikk opp til breen, men kom innpå ved pkt 2765. Plutselig så vi et lite pelsdyr som sprang over stien og gjemte seg i ura. Aner ikke hva det var, men artig å se litt dyreliv. Ved breen tok vi på oss stegjerna og spaserte oppover. Det hadde så smått begynt å regne og det dannet seg små smeltebekker i breen som var litt gufne å gå i. Ved 2700 moh måtte vi over noen bresprekker, ved å gå litt på kryss og tvers kom vi over uten større problemer. Vi hadde fin blåis oppover, så vi behøvde ikke tau med det første. Lenger oppe kom vi til slutt inn i tåkeheimen. Begge merket en svak trøtthet. Vet ikke om det var pga lite søvn i natt eller høyden. Da vi passerte 3000 moh dreide vi i u-sving mot venstre og traverserte i den bratte breflanken øst for Galenstock. Her var det mer snø og til dels store og lumske sprekker, så vi valgte å ta på oss tau. Nå begynte det å regne noe voldsomt, og ovenfra begynte det å rase ned løse steiner. Ikke moro! Tåka var tett, og det var vanskelig å finne den korrekte oppgangen til sadelen nord for Galenstock. Jeg hadde trodd at det var en snørenne opp dit, men det viste seg å være svært løs klatring. Etter litt leting og prøving på å klatre opp valgte vi å blåse i toppen. Fjellet var meget glatt og råttent og det raste ovenfra på grunn av regnet. Den er dog gradert til AD, samme som Matterhorn via Hörnli-grat, så det var ingen skam å snu. Man skal jo kose seg på tur. Vi hadde jo kommet over 3300 moh, så litt akklimatisering hadde vi vel fått. Returen ble en våt og kald opplevelse. Jeg hadde bestemt meg for at kvelden skulle tilbringes på et tørt og varmt hostell. Buste ned breen og på en annen sti tilbake mot hovedstien ved hytta. Vel tilbake til bilen kastet vi de våte klærne i skiboksen, skrudde på full varme og kjørte ned til Brig der det ventet en McDonalds-middag. Nå var alpeturen godt i gang!

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16114/Gisen.html Kjørte fra E6en og opp Steinådalen (bompenger per SMS kr. 50,-) til Telttjønna der det var greit å parkere. Sola stekte og kleggen og bremsene var veldig interessert i både meg og Øyvind. På grunn av disse plageåndene holdt vi et høyt tempo for å komme raskt opp i høyden, der ville de mest sannsynlig gjøre retrett. Fulgte en sti forbi ei hytte, hilste på eierne som smilte blidt til oss. Etter tjønna gikk vi på måfå oppover i fjellsida. Litt myrete i starten, men tørrere lenger oppe. Siste partiet bød på en del blankskurte berg og litt klyving for den som vil. Dette området var i grunn veldig idyllisk, spesielt rundt tjønna. Om dette området hadde ligget nærmere Drammen skulle Øyvind tatt med skau-naboen sin hit. Pausen på toppen ble i korteste laget på grunn av en noe sur trekk fra sørøst. Men utsikten var flott selv om det hadde skyet over en del. Vi så Kvigtind, Jetnamsklumpen, Tunnsjøen, Heilhornet og Lomsdal-Visten! Ned igjen sklei vi på noen snøfonner som sparte knærne våre en del. Da vi kom ned til kleggen igjen ble det non-stop vandring helt fram til bilen. En flott tur i Børgefjells ytterkant! 8,5 km 3t 30min 770 hm

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16115/Jetnamsklumpen.html Kom fra E6 ved Namsskogan og kjørte via Røyrvik inn i Sverige og nordover mot Stekenjokk. Parkerte langs ved en Røde Kors hytte der Jetnamsälven møter hovedveien. Tydelig at en del bobilturister har campet her da det lå møkk under de fleste steinene i skråningen nedafor. Overnattet i bilen her med god utsikt mot neste dags mål. Dessverre ble vi overrasket av tåke på toppene da vi våknet! Ifølge yr.no skulle det være delvis skyet i dag, men skylaget var for lavt. Etter å ha lest rapporten til Ole-Petter fant vi en sti som følger platået innover en kilometer nordøst for elva. Der ryggen opp mot pkt 1111 begynner forsvant stien. Vi fulgte ryggen opp forbi pkt 1111 og skrånet etter hvert nordvestover ut i hallet ovenfor Jetnamsvatnet. Hele veien var det muligheter for vannpåfylling. Jetnamsklumpen hadde fortsatt ikke tatt av hatten da vi kom til foten av fjellet. Vi angrep toppen fra nordøst. I øvre parti måtte vi forsere en klyveparti rundt grad 2+. Steinene var litt glatte på grunn av den fuktige tåka, så vi gledet oss ikke veldig til returen. Vel framme ved varden prøvde vi å vente og se om det kom noe utsikt, men det ga vi opp etter hvert. Returen gikk fint for seg, Børgefjell er jammen et paradis! Her skulle man hatt med seg telt og fiskestang. Eneste problemet er all myggen. Skled ned en fonn øst for ryggen ved pkt 1111. Fikk øye på to nysgjerrige reinsdyr på vei tilbake mot bilen. De kom sakte men sikkert nærmere oss og lurte fælt på hva vi drev med. Artig! Tross tåka ble dette en minneverdig tur til Nord-Trøndelags høyeste topp! 8t 15min 27 km 1150 hm

Trenger hjelp til å planlegge en fin tur neste uke, ikke for tøff, der samboern kan få smaken på hvor herlig det er i fjellet om sommeren. Gjerne med fiskemuligheter. Jeg pleier vanligvis å dra på tur alene, men nå hadde min kjære lyst å være med. Sover gjerne i telt, evt dnt hytte eller lignende. Har tilgang på bil. Takknemlig for tips!

Jeg var i New York i pinsen og handlet et EMS Sugar Shack 3 med footprint til $280. Har bare testet det i greit sommervær så langt, men det fungerte i alle fall veldig bra. Det var god plass til meg, 2 unger på 4 og 6, og bagasje. Det bør være plass til en hund i forteltet, men ikke de største da. Innerteltet settes opp med 4 plugger, og ytterteltet med 6. I tillegg kan en bruke de 4 bardunene også om det blåser. En kan sette opp yttertelt og footprint alene om en ønsker det, eller om en har ønske om tørt innertelt ved oppsett i regnvær. Med innertelt alene og en tarp har en ly for regn og mygg. Det blåste 6-7 m/s når jeg satt det opp, og teltet stod fjellstøtt uten bruk av barduner. Tipper det ikke er det beste teltet på fjellet i kuling, men jeg tror det funker. Teltet har 2 innganger, og luftingen er grei med 2 ventiler litt høyt oppe på veggen. Litt mye glippe langs kanten av ytterteltet, men dette håper jeg lar seg justere litt. Teltet er nok ikke egnet til vinterturer, i allefall ikke i annet enn veldig pent vær. Det regnet litt på turen jeg hadde, og teltet ble heldigvis bare bløtt på utsiden. Må teste det i skitvær før jeg vet noe mer om den saken. Tror dette er mye for pengene for en nybegynner som meg som ikke tilbringer veldig mye tid ute, og som stort sett er på tur i greit vær. Veide det inn til 3488 gram inklusive footprint. Jeg poster flere erfaringer etter hvert som de dukker opp. http://www.ems.com/product/index.jsp?productId=3800761&cp=3677338.11359840.11359856

Fra Øksfjord i Finnmark går det ferje til Tverrfjord og Nuvsvåg. Skyene lå tungt, men værvarselet var utmerket for neste dag. Vi ville ligge i telt, og fant en stor drømmeplass for campingfolk like ved veien, etter Nuvsvåg. Sandbakken står det på kartet. Like før dette, men etter broa, er det en stor fin grønn gressflate på sjøsiden av veien, med bålplasser og elva (utmerket drikkevann) like ved. Samtidig starter ruta til topps fra veien her! Gps-koordinater for leirstedet vårt: 34W 0541627 7792782 høyde 5 meter. 22.juli opprant med tunge skyer som var i opplett, så vi stresset ikke med å komme oss av gårde. Da sola så vidt begynte å skinne i gjennom kl 10, pakket vi sakene i en sekk. Lars-Petter (14) skulle slippe å bære noe nå (var på Kebnekaise to dager tidligere), men seler, isøkser, isskruer, tauklemmer, tau og slynger tok vi med. Vi var bare to, og skulle opp et brefall, så her gjaldt det å kunne hjelpe seg selv hvis en av oss ramla i en bresprekk! Omgivelsene var fantastiske, og ettersom skyene forsvant, dukket det opp spir og tårn i reineste Trolltind-stil. Jeg løp løpsk med fotoapparatet, for på turen skulle jeg bare ta med mobil(kameraet) for å spare vekt. En lang myrlendt dal gikk rett sørover fra campingplassen vår. Vi fulgte vestsiden av elva, og fant snart spor og tråkk etter folk. Ikke snakk om tydelig sti annet enn her og der, men lettgått terreng. Det er ganske vått, men med gode fjellstøvler som tåler litt vann går kilometerne unna innover her, og det er flatt og fint, og ikke noe buskas. (En horde fluer fulgte oss, men slapp taket i stigningene i slutten av dalen. Har forresten i ettertid hørt at litt eddikkvann smurt på hud og klær virker avskrekkende på slitsomme fluer. Er det noen som har erfaringer med dette?) Lars-Petter oppdaget plutselig at han hadde mistet solbrillene sine. Litt seinere var mobiltelefonen hans også borte – var dette et dårlig varsel? En stor flokk reinsdyr løp forskremt unna, før vi tok fatt på den grove steinura til høyre (vest) for elva. Så fulgte et flatt parti på noen hundre meter, før morenesand og løs stein overtok for all vegetasjon. Vi tok oss opp en ny bratte, og brefallene åpnet seg i all sin prakt for oss, mens steile klippevegger, tårn og spir reiste seg truende overalt. Brefallet i midten var uaktuelt; altfor bratt og svært oppsprukket. Brefallet til høyre (i vest) ga kortest vei til toppen, men så svært bratt ut i øvre kant. Brefallet rett fram var i forlengelsen av dalen (sørover), og var ikke så bratt, med en ganske sprekkfri overflate. Så vidt jeg hadde skjønt av sparsomme turbeskrivelser var dette en god vei til toppen. Vi valgte denne, men krysset først elva på en stor snøflekk til høyre (i vest). Ved brekanten på 530 moh tok vi på stegjern og tau, og hadde alt annet utstyr også parat i tilfelle uhell. Vi hadde brukt 3 timer hit, og tok en god lunsj i sola. Det var jevn fin stigning, og utmerkete forhold for stegjern. Breen svingte svakt i sørvestlig retning, og vi holdt oss noenlunde midt på i øvre delen, da det var mange sprekker på begge sidene. Spektakulære spir og tårn på begge sider, og tett innpå et loddrett brefall i øst. Etter hvert bløtere snø, og vi gikk over noen sprekker med stramt tau, og kom opp på flata på rundt 1050 moh, mens vi svingte mer og mer vestover. Flott utsikt helt ned til Øksfjord! Siden vi sank nedi opptil 25 cm var det ganske tungt å gå i slik kram snø. På 1200 moh var det ikke lenger lett å se hvor toppen egentlig var, så vi holdt oss til gps-en og toppunktet markert på denne. Var framme her etter 5,5 timer totalt. Ganske bra utsikt, men med en så stor flate/kuppel blir det noe begrenset. Nordishavet i nord, og skarpe tinderekker i sørvest. Noen truende skyer dukket opp, men vi tok oss god tid på toppen, og ringte hjem! Etter å ha feiret med en boks svensk fanta, tok vi samme vei tilbake. Forsiktig ned breen, og så kom det noen regnbyger, så vi måtte ta det ekstremt rolig den siste bratte steinura. Vi fant aldri verken solbriller eller mobilen til junior, men nye horder med fluer slo følge den siste timen i dalen. Vi gikk nå mer direkte over myrene, da vi alt var noe våte på beina, så det gikk fort tilbake. Vi var ved teltet etter nesten 10 timer på tur, og det var deilig bare å legge seg ned i soveposene og slappe av. Ferga gikk ikke tilbake før neste morgen uansett…

Hei. Jeg har akkurat kjøpt meg nye Åsnes Nansen fjellski med fellelås. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan binding jeg skal ha enda. Hadde egentlig tenkt å kjøpe Voile 3-Pin Cable-bindingen som ligner den gamle Rottefella-bindingen med vidje som jeg har forstått er ute av produksjon. Da jeg kjøpte skia mente mannen i butikken at jeg ikke trengte denne vidjen og prøvde å selge meg Rottefella Super Telemark. Slik jeg har forstått så er denne vidjen god når man skal kjøre nedover og når det er tung, dyp snø. Man kan enkelt ta av vidjen på Voile 3-Pin Cable-bindingen. Voile-bindingen koster 1299,- hos Oslo Sportlager, mens Rottefella koster 503,-. Jeg bare lurte på om det er noen som har noen erfaring med disse bindingene? Og om det er vits å bruke 1300,- på Voile-bindingen dersom det har lite å si med vidjen? Jeg tenker å bruke skia til å gå i fjellet, og vil i den sammenheng ha bindingen som fungerer best til å kunne gå rett frem, oppover og fortsatt ha gode svingegenskaper nedover. Har for øvrig kjøpt Crispi Sydpolen GTX dersom det har noe å si. Mvh Agent Cooper

En ny helg og nye muligheter. Gode muligheter å bruke tiden på fjellturer når værmeldingen ser upåklagelig ut. Tok med bikkja, og dro fra Asker i 09.00-tiden lørdag. Dette ble en strålende dag, med sterke opplevelser og god trening! I skrivende stund er jeg fortsatt stappmett etter 320 grams hamburgeren på Nes i Ådal. Skreikampen (698 moh, Eidsvoll): Tok av ved skilt mot ”Skreikampen” i Sandvika på vestsiden av Mjøsa. Mjøsa var knallblå med hvite bølgetopper som herjet på overflaten. Parkerte bilen noen hundre meter før Øverbygda der et nytt skilt mot Skreikampen var plassert. Jogget oppover gjennom skogen, og møtte på noen andre turgåere. Det var fin sti til topps, men dessverre var denne glassert av is store deler, så det ble litt Bambi-tendenser noen steder. Ved toppvarden var det utrolig utsikt over Mjøsa, Skreifjella, Finnskogen, Hedemarksvidda og mot Sjusjøområdet. Dette måtte rett og slett nytes! Skrev meg inn i boka før jeg sprang ned til bilen igjen. Brukte ca. 45 minutter. Torsæterkampen (841, Østre Toten): Kjørte inn en grisete vei der nattefrosten nettopp hadde smeltet. Parkerte ved Torssætra og valgte den bratteste stien til topps. Den var merket med blåe lapper som var hengt på trærne. Etter som jeg tok høydemeter ble det mer og mer snø! Denne snøen var svært irriterende og slukte kreftene ut av bena. Skummelt var det når bena gikk gjennom snøen og i et hull mellom røttene/steinene. Ingen hadde brøytet stien før meg heller. Til slutt fikk jeg slitt meg til toppen hvor en stygg mast var plassert. Ikke spesielt god utsikt heller grunnet mye trær. Men jeg fant et utsiktspunkt mot stupet lenger nordøst. Ned igjen gikk det fortere enn opp, og snøen var faktisk deilig siden den dempet fotstøtene. Buksebena var ganske våte når vi nådde bilen etter en drøy time. Lauvhøgda (722, Vestre Toten): Idiotisk som jeg var fulgte jeg bil-GPSen slavisk mot neste utgangspunkt. Den førte meg på ville veier! Den ville nemlig at jeg skulle følge skogsveien som kommer til Skjellerud fra vest. Jeg oppdaget feilen da jeg kom til et skilt i skogen der det stod ”Eksplosiver, adgang forbudt for uvedkommende”. Til sist fikk jeg rotet meg tilbake på rett vei. Parkerte der det på kartet er tegnet en sti øst for Lauvhøgda. Opp hit var det skikkelig isete, så vidt jeg kom opp! Glad var jeg for at jeg skiftet til vinterdekk kvelden før… Fulgte stien som kom inn på anleggsveien sør for Lauvhøgda og sprang den veien til toppunktet. Her var det et flott utkikkstårn med panoramautsikt over Totenområdet. På Spåtind var det kritthvitt med snø, en kontrast til hvordan det var for noen uker siden da jeg avla den en visitt. Deretter gikk vi samme vei tilbake til bilen. Brukte rundt halvtimen. Vesle (+ Store) Skjellingshovde (860, Søndre Land): Ved Fluberg bru betalte jeg 50,- i bompenger og kjørte den isete veien innover skogsområdet mellom Begnadalen og Randsfjorden. Satte bilen sørøst for Store Skjellingshovde (856 moh) ved et P-skilt. Det er kun Vesle Skjellingshovde som er en kommunetopp, men jeg ville oppom Store Skjellingshovde også siden jeg hadde lest i ”Kremen av Topper 3” at den hadde et branntårn på toppen. Dessuten er det bare den som har nevneverdig utsikt av disse to. Det var grei sti til toppen, og utsikten var uforglemmelig. Forstår godt at den er med i ”Kremen av Topper”-serien! Spesielt artig var det å se Vikerfjell og Vassfar-toppene fra denne kanten, og ettermiddagslyset var helt på topp med tanke på klokkeslett, årstid og omgivelser. Nå måtte jeg vandre et lite stykke for å komme til neste topp, Vesle Skjellingshovde. Gjennom skog, dal, myr og snø bar det for å komme hit. Jeg gikk direkte fra Store Skjellingshovde mot Hovdeskaret, og angrep toppen fra sørøst. På toppen var det en varde og trig. punkt, men mindre utsikt enn fra Store som jeg skimtet langt der borte med det lille branntårnet. I grunn rart at Vesle Skjellingshovde er fire meter høyere enn Store!? Returen gikk ned til veien ved Buvatnet, og denne fulgte jeg drøye 2 km før jeg skar opp til Skjellingen. Her fikk jeg en fantastisk solnedgang mot vest, dessverre ble ikke bildene i nærheten av hvordan dette synet var i virkeligheten. Etter det sprang jeg ned til bilen, skiftet tøy, ga bikkja mat før vi brummet hjem i nattemørket via en burger på Nes i Ådal. Slike flotte turer gjør godt for kropp og sjel! Turdata (totalt): 4t 10min aktivitet 22 km 1280 høydemeter

Hei, Er det noen som vet om Rottefella Supertelemark 75 mm og Voile 3 pin har samme avstand mellom skruehullene ? Vurderer nemlig å bytte binding fra Supertelemark til Voile.

Skal i disse dager gå til innkjøp av nye fjellski, valget har fallt på Åsnes Nansen som skal brukes utenfor allfarvei på snaufjellet, samt bestige noen "halv"topper. Håpet er å mestre Telemarkskjøring ned disse "halv"toppene, og siden jeg ikke er verdens stødig på lesten så lurer jeg på hva som er det beste valget for meg. Rottefella NNN BC Magnum manuell eller Rottefella 75 mm S.T med wire hvis jeg får tak i det. Hvis ikke, så blir valget 75 mm uten wire.

Etter en flott tur til Einangsnuten på Brokefjell http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/einangsnut-brokefjell-927-moh.html var det fortsatt ikke slutt på helgens porsjon med frisk luft. Først sveipet jeg hjemom for å slippe av bikkja og pakke sekken på ny før jeg satte kursen mot Kleivstua på Krokskogen. Jeg skulle møte Bjørn-Even, Christoffer og Andreas ute i skogen mellom Sollihøgda og Kleivstua. De hadde heldigvis funnet en leir med mobildekning. Da de skulle overføre GPS-koordinatene viste det seg at deres GPS opererte med noen helt andre koordinater enn mine UTM, istedefor å bytte funksjon klarte de å forklare sånn omtrent hvor de var. Det ble en mørk og våt marsj med dårlig hodelykt innover mot Abboråsen. Isen hadde såvidt lagt seg over myrene, men jeg tråkket akkurat igjennom. Så ankom jeg det stedet jeg antok at de skulle være. Men jeg hadde ingen mobildekning og måtte bruke røsten til hjelp. Etter en del gauling fikk jeg respons, og til slutt fant jeg leiren, oppe på en kolle litt øst for hovedstien. De hadde kommet fra Sollihøgda og slått opp leiren noen timer før meg. Middagen var servert, og det ble en utsøkt porsjon elggryte, min livrett! Kvelden ble brukt til mye latter, juging og spøkelseshistorier under stjernehimmelen og foran bålet. Etter hvert som timene gikk fant vi ut at vi var mer sultne. Hmm... nå hadde det faktisk smakt godt med noe spicy, kanskje kinamat? Dermed ringte Andreas til Kinaekspressen og bestilte mat til fire sultne karer. -Ja, skal dere ha tilsendt maten? *Dere kan levere maten til: 60°02′03.80′′ N 10°18′04.36′′ Ø -Åja, men hva er adressen? *Vi holder til i Krokskogen i natt. -Er det vei inn dit? *Nei, men det tar bare en time å gå fra Kleivstua. -Eh, da tror jeg ikke vi kan levere maten dit. *Hva? Sa ikke dere i pausereklamen at dere leverer "OVER HELE LANDET"? Dette er skuffende! -Beklager, men sånn er det bare. *Vel, du får ha det bra... (legg på) Så nei, det ble ingen kinamat denne kvelden, men heldigvis hadde også vi noe godt på lur og delte broderlig til vi la oss under tarpen. Bjørn-Even nærmest insisterte på å ligge ute i natt, og hadde ikke tro på at det kunne regne (slik yr.no meldte) neste morgen. Heldigvis la vi oss under tarpen og sov søtt (i alle fall de som ikke ble skremt av skrekkhistoriene)... Neste måte voknet jeg av at føttene var klissvåte! Regnet hadde truffet soveposen, og den var gjennomvåt. Jeg klarte å få på noen plastposer før jeg vendte tilbake til drømmene. Påfølgende morgen fikk vi faktisk bål siden Andreas og Christoffer (rutinerte villmarkskarer) hadde sanket tørre kvister og lagt dem i en pose dagen før. Risgrøt og kaffe ble inntatt før vi pakket sammen det våte og la i vei mot Kleivstua. Noen filmklipp: Rapporten på Andreas og Christoffer sin blogg: http://villmarksonner.blogspot.com/2009/12/stjernenatt-godt-lag-og-skrekkhistorier.html Tusen takk for en kjempetur, gutta!

eg har kjøpt me ei haspel stang til fjell fiske å de vart ei shimano beastmaster bx stc 8-9 fot stang ei 5 delt stang i vekt 3-14 gram men er litt usikker på kva snelle eg skal kjøpe til denne stanga er det nokon som har noko å anbefale ? pristakk er sett til ca 1000 kr

Hej! Jag funderar på att köpa denna tarp. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=1537 På butikens hemsida så skriver de att tarpen väger ca 760 gram! Vad betyder det när butiken anger cirka vikt! Jag har vid andra tillfällen (i andra butiker) råkat ut för att vikten de anger inte helt stämmer med vad jag själv väger prylen hemma. Är det någon som har köpt denna och vägt den själv som kan bekräfta att den väger 760 gram - cirka! Det står att tarpen kommer med barduner. Men det står inte hur långa dessa är. Är det någon som har mätt längden och kan säga hur långa bardunerna är? Tacksam för svar /A

Jeg har nå "sikla" på disse toppene i lengre tid og hadde fått ordnet meg med to feriedager og optimismen var stor...nå var det bare det å få klaff med været da. Ting så dystert ut for meg...sterkt forkjølet...og værutsiktene så heller dårlig ut. Alt lå til rette for noen sløve dager hjemme...under dyna og deppe over elendig form og dårlig vær... Alt tilsa at jeg burde bli hjemme og satse på ei annen helg....men plutselig kom yr med et "blått øye" midt i mye drittvær. Helsa var elendig...hostet og tette bronkier.... Gal som jeg er ville jeg ikke gi meg!! Kontaktet Olav her på Gjøvik som var med på Trolltinden den 6. mars, og han var ikke uvillig til å bli med. Jeg bestilte rom på Spieterstulen og reiste oppover seint på lørdag kveld. Veien oppover til Spiters var som en bekk. Det er vår i fjellet nå....vi kom oss nå fram...og klokka viste 22.30. Det var kuling i kastene og det pissregnet!! Dette kunne da ikke bli noen suksess Vi kom oss i hus og satte klokka på ringing 06.30. Innerst inne trodde jeg vel at yr hadde tatt feil og at det ble en jævlig dårlig søndag Da klokka ringte hoppet jeg ned på gulvet og gløttet ut. Fy f...helt blå himmel og nesten vindstille!!! Er det virkelig mulig!!! Jeg hostet og harket, spyttet og peste...vel....MÅ jo bare på tur i dag. Olav er som vanlig lavmælt, men så han var meget tilfreds. Ikke trivelig å reise så langt forgjeves. Klokken 08.15 langet vi ut innover Visdalen. Ikke mye snø,- og vann i elva rant oppe på isen...etter noen dagers mildvær. Lørdag hadde det visst regnet helt oppe i 1700 moh. Det var aldeles gimrende forhold på ski da vi rundet innover ved Hellstuguhøe, Jeg har faktisk ikke opplevd finere forhold der inne. Hadde det ikke vært for dårlig lungekapasitet denne dagen hadde det vært optimalt. Vi skriver ikke mer enn 3. april....men det var svært lite snø i Veoskaret. Det blir ikke mye snø der oppe i påsken...dersom mildværet fortsetter. Denne dagen skulle vi heldigvis ikke opp denne satans bakken....men heller den laaaange flotte stigningen opp på Hellstugubreen. Jeg måtte ta stadig korte pauser for å hente meg inn igjen...men vi kom oss da opp stigningen opp på toppen av breen. Toppen på breen er vel vel 1900moh. Turen videre til skaret mellom Hinnote og Søre Hellstugutind er lang...men i dette flotte været og de omgivelsene her oppe er det helt greit Rett før skaret tok vi en drøy halvtimes pause med real Turmat og lefse. Hit hadde vi brukt 4timer. Det var vindstille der vi satt, men ikke den gode varme luften det KAN være på denne tiden....men den kommer!! Vi satte igjen skiene i skaret og gikk opp på Hinnotefjellet uten stegjern og det gikk greit. Vi vurderte likevel å bruke stegjern når vi skulle oppover ryggen til Søre Hellstugutinden. Olav hadde lånt et par stegjern som ikke passet veldig godt til støvlene,- og han bannet og svor oppover ryggen. I et av forsøkene på å feste stegjernet så mistet han den ene skistaven og den forsvant vel ca 100hm nedover...Vel..han bannet og gikk videre med en stav og ville plukke opp staven på vei tilbake. Noen tåkeskyer kom og gikk nå...ikke sikkert at det ville bli sikt på toppen....men det ble det!! Likevel så vi skybankene i vest komme så det var bare å NYTE øyeblikket på toppen. Disse avsidesliggende toppene var besteget...fine topper i et flott område. Vi hadde nå brukt 7 timer...nå var det bare å komme seg ned til skiene og gå den laaaange ferden nordover breen til toppunktet. Herfra fikk vi en utrolig lettvint hjemtur med glimrende forhold ned breen og dalen til Spiterstulen. Vi brukte faktisk ikke mer enn 2 timer 20min fra Søre Hellstugutind til vi var tilbake til Spiterstulen. Gøy var det nedover uten fall og god glid nedover. Turen: 31,6km 9t25min

Ble noen topper i et vennlig fjellområde med masse dyreliv - en fin tur. Link til video: