Søk i nettsamfunnet

Fellene bør være like breie som skia. Hele veien. Hvis skia har litt timeglassform, ex 90-60-86, så bør fellene være 90 cm breie! Så monterer du fellene (godt sentrert) på skia, bruker en skarp kniv, og skjærer bort alt som stikker utenfor sidene, og helst 1-3 mm inn . (helst skal stålkantene ikke dekkes, da blir sidegrepet dårlig.) Fellene rakner ikke. Hvis du bruker smalere feller enn det skia er brei, får du betydelig dårligere feste når det blir bratt. Hvis du i tillegg går på skrå oppover og må kante skia, får ikke fellene feste i det hele tatt! Kutt fellene 5-10 cm fra enden av skia - det funker bra. (Hvis du ikke skal gå så bratt/toppturer, eller for det meste flatt med feller, ex trekke pulk på flater, er smale feller 40-50 mm ok) Ett annet alternativ er å la fellene gå opp bak skia, montere på 1 meter 2.5 mm nylonreim (type ryggsekkreim) i forlengelse av skifellen og skru fast en leppespenne eks( http://www.combatkit.no/products.php?g=100&p=21 ) 5 cm bak hælfestet bak bindingen. Så kan du stramme fella fast. Denne løningen ble tidligere levert av montana, og jeg har gode erfaringer med dette festet. I nødstilfelle, når fella er våt og det iser slik at den ikke fester seg under skia, kan du feste den med sportsteip 2-3 plasser rundt skia. Det hjelper en stund.

Fra pakkliste for vintertur Svalbard med telt (utelatt Svalbard effekter som våpen, snublebluss,tau, nødpeilesender osv) Personlig : 12 kg Felles : 3 kg Mat/Drivstoff : 1-1,2 kg/dag -> 5 dager =5-6 kg Totalt : 20 kg for 5 dagers tur. Stæsj som mange liker : kniv, kamera, feller, GPS, lys, litt kvelsfyring m/primus, handkle,solkrem,teip osv -> 1-2 kg Vanlig turvekt 21-22 kg. De nevnte 25-35 kg var som sagt ved førstegangstjenese hvor militære dingsebomser utgjorde en stor del. Ellers er vel de som bedriver jakt ikke helt ukjent med slike vekter.

En annen ting til ettertanke: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/30/456215.html Det norske flagg brennes, og nordmenn blir truet. Generelt til muslimforsvarerne: Jeg kan godt ramse opp et titalls slike artikler daglig for å vise all den faenskap muslimer skaper verden rundt. Men det kommer jeg ikke til å gjøre, for dette er et fjellforum. Jeg håper den verste debatten rundt muslimer roer seg ned i løpet av noen dager.

Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01

Da har debatten havnet i DB: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html Hva er problemet med å møte mennesker på tur? Gjensidig respekt er viktig, det er intoleransen som avler vold.

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml

Registrerer at siste innlegg på denne tråden var 21. juli d.å. Det tyder vel på at det nå er liten sjangs å treffe på både beitende kuer og badende nymfer i fjellheimen. Apropos isbading; er det noe de isbadende damene gjør bare i sjøen vinterstid? Eller beveger ikke disse folka seg til fjells? Skal man først bade i isråkene for å imponere omgivelsene må det da være bedre å gjøre det der det i tillegg er stiv kuling og snøføyke i lufta? Slik at opplevelsen blir maksimal?!

Å jada, blink det! Da var lista komplett - igjen! Bildet tatt 15.02.2004 kl. 16:03. Den turen begynte med regn og stiv kuling fra nord, og etter 8 timer med grovkornet snødrev rett imot, så ettermiddagen slik ut fra toppene. Og da vi kom tilbake til bilen ved Brimi Fjellstue, blinket stjernene blanke på en bunnsvart himmel, høgt over de sovende fjell... Og siden denne ble løst så bråkjapt, så får vi prøve en som kanskje er hakket verre da? Hvor står Roger og nyter kveldssola her?

Under er en liten liste over gamle helter som har fått steder oppkalt etter seg i Hurrungane. Jeg skriver oppgave om Hurrungane på skolen og skulle gjerne hatt bilder og litt mer utfyllende informasjon om hele gjengen. Har klippet og limt litt fra internett, men som dere ser var det en god del personer jeg ikke fant noe informajson om. Håper dere kan hjelpe! Hilsen Jørgen Hvis dere har bilder liggende kan de sendes til [email protected] Andrews, Arthur Westlake Berge, Ola - fører Hall, Carl dansk, sto for de fleste førstebestigningene i Hurrungane etter førstebestigningen av Storen, 1848–1908, dansk fjellsportsmann; sønn av statsminister C. C. Hall. Hall var en av pionerene i norsk fjellsport, og av særlig betydning var hans opplæring av norske fjellførere som Ola Berge og Mathias Soggemoen. Foretok 46 førstebestigninger av norske fjelltopper i perioden 1880–1900, men er best kjent for sin annenbestigning av Romsdalshorn 1881. Ridder av St. Olavs Orden 1890. Heftye, Johannes Tomassen, [hefti], norsk slekt, opprinnelig fra Hätzingen i Sveits. Slekten kom til Norge med Thomas Johannessen Heftye (1767–1827), som tok borgerskap i Christiania 1791 og grunnla bankierfirmaet Thos. Joh. Heftye & Søn, som spilte en stor rolle i byens finansliv gjennom 100 år. Han var far til konsul, bankier Johannes Thomassen Heftye (1798–1856), og dennes sønn konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var far til telegrafdirektør, oberstløytnant, statsråd Thomas Thomassen Heftye (1860–1921). Lewin Mohn, Emanuel Meyer bergenser, 1842–91, født i Bergen, norsk skolemann, fjellvandrer og tindebestiger; bror av H. og J. N. Mohn. Fremragende kjenner av norsk høyfjell, hvor han foretok tallrike pionerturer, særlig i Jotunheimen. Ved sine begeistrede skildringer i Den Norske Turistforenings årbøker 1872–91 bidrog han i vesentlig grad til økt interesse for vandring i høyfjellet. Utgav også en del samlinger fargelagte tegninger med høyfjellsmotiver. Urdanostind, fjell på grensen mellom Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjordane, og Vang kommune, Oppland, ligger mellom Uranosbreen og Uradalen nordvest for Tyin; 2157 moh., en av Jotunheimens vakreste fjelltopper. Sør for tinden ligger Uradalsvatnet, og høyderyggen Uranosa strekker seg mot nordvest mellom Uradalen i sør og Skogadalen i nord. Egentlig er det tre Uranostinder, den dominerende stortinden ligger i midten, første gang besteget 1876 av William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken. Patchell, Charles Watson Procter, John C. Raeburn, Harold Slingsby, Wiliam Cesil [-bi], 1849–1929, britisk fjellklatrer. Besøkte fra 1872 Norge flere ganger med tallrike bestigninger og fjellturer i Jotunheimen, Romsdalen og Nord-Norge. Mest kjent for sin førstebestigning av Store Skagastølstind i Hurrungane i Vest-Jotunheimen 21. juli 1876 (2403 m o.h.), som markerte starten for norsk fjellsport. Æresmedlem av Norsk Tindeklub fra 1908, av Den Norske Turistforening fra 1909. Utgav Norway, the Northern Playground (1903 og 1941, norsk utg. 1966). Tandberg, Kristian Tønsberg, Henning Ullén, Erik. Sveriges første alpinist og klatrer. I hvert fall for Svenskene vil navnet hans alltid være knyttet spessiellt til Hurrungane. Født i Göteborg i 1881., Erik Ullén var vår förste verklige alpinist och klättrare, vars namn för alltid är förenat med Hurrunganes i Jotunheimen. Han föddes i Göteborg 1881 och tog studenten i Strängnäs 1901, men Ulléns rastlöshet drev honom att utforska världen. Förutom i de norska alperna frestade han sin lycka i alpina bergsmassiv som Dolomiterna, Wallis (Dent Blanche, Matterhorn) och Berner Oberland, där han gjorde svåra nybestigningar. Vigdal, Johannes. klatret bare med engelskmenn, fører for mange engelske klatrere, egentlig bonde

Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver

Har ikke kartet her, men legger ved dagboknotatene mine fra turen, forhåpentlig til inspirasjon ! Smørstabtindan, Storebjørn Sto opp 02:15, starta 03:15. Fin nattekulde med skare. Oppe under Kniven/Geiti 05:15. Fra breen litt bratt, men lett på skare opp i skaret mellom Kniven og Geiti. Litt bratt, men lett til Kniven, så ned i skaret og opp på Geiti i snøbakke øst for eggen. Retur til skiene. Så Saksi via ryggen fra nord. Bratt, litt utsatt, men greit på god skare. Ned skaret mellom toppene, - Søndre er høyest. Fint ned skaret (45 grader) på skare . Her kan det gå både tørre og våte skred. Obs, også skred fra over hamrene langs fjellet. Bregleppa kan her være farlig og brei, nå var det en som hadde gått igjennom ! Ingen hadde gått ryggen, alle over gleppa og opp renna. Ville ikke selv gått den på ettermiddagen dersom mer snø. Videre over Bjørnebreen mellom Saksi og Veslebjørn, - stygg bregleppe til høyre, - hold venstre, men unna våtsnøskredene. Greit opp Bjørnebreen til Storebjørn på skare som begynte å smelte på overflaten. Mye ganske fersk nysnø på Bjørnebreen, var ikke omdannet da den lå nordvendt (feller). Kunne gått lett til Veslebjørn, men valgte å gå den fra skaret mellom Skeii og Veslebjørn. Tilbake i skaret, opp innunder Veslebjørn, over sprekk på snøbru i forlengelsen av fonn, - stedvis litt luftig, men greit opp på Veslebjørn. Ryggen videre mot Skeii, klyving med litt småproblemer, stedvis litt utsatt videre opp mot Skeii. 2064 er garantert ingen topp, se bilder. Smakte litt på snøbakken videre, men vurderte en eventuell utglidning som for risikofylt (berg nedenfor). Likte heller ikke en viss, - meget liten risiko for våtsnøskred i og med at sola hadde stått på noen timer (kl 08:30). Også usikker på mulig bregleppe. Kom inn på en avstikker på snøbakkene, litt ned og opp igjen. Så OK ut, - risikofylt ved ev utglidning. Greit til toppen. Retur, - forstår ikke at de hadde gått snøbakken over steinene, - OK, men en hadde gått igjennom med en fot i bregleppa. I ettertid vurdert som på grensen. Videre på ski innunder og vest for Skeii og opp på begge Kalven-toppene (den østre er høyest). Retur med praktfullt nedrenn på hard skare med litt løsnet overflate, - nydelig glid, skøytet opp til Sognefjellshytta. Tilbake 10:30 7 topper knut

leste dette på dagbladet for noen år siden,,, så ville tro lumix var en brukbar ide... http://www.dagbladet.no/dinside/2003/04/08/366012.html http://www.dagbladet.no/dinside/2003/10/02/379959.html http://www.dagbladet.no/dinside/2004/03/24/394266.html

Er nok det ja. Bilde fra påska-03, kort tur fra Bondalseidet, bratt og fin nedkjøring.

Bare for å starte med noe - fra Finnmarksvidda: Rávdnječoalesuohkadas (21 karakterer)

Åtminstone turen upp från Ransoldalen borde var lätt att hitta från parkeringsplatsen - fast jag har ju själv inte gått så. Den jag beskrev förut, Rialb: Man tar bilen förbi El Serrat nästan ända till Sortenystugan. Lite före finns parkering och stigen mot Rialb går norrut. Det bör nog gå att fråga sig till var stigen viker av. Även från Camping Incles bör man kan fråga sig till sjöarna - det är populära fiskesjöar. Det finns kartor i skala 1:50 000 över istortsett hela Pyreneerna - det finns t o m rätt bra spanska kartor numera. T ex, Andorra: £8.95 Click to add to basket Availability: regular stock Andorra - Cadi Rando Editions Scale: 1:50,000 Including Andorra and the Natural Park of Cadi-Moixero Catalogue Number: 86244 Series: Rando Edition 50K Walking Maps of the Pyrenees Sheet Ref : 21 Format: Folded Map Size: 132x89cm ISBN: Du hittar fler på http://www.stanfords.co.uk klicka på Popular Regions och vidare. Jag vet inte var i Norge man kan köpa sådana kartor. Min www-sida http://www.huthyfs.com har länkar och adresser till flera karthandlar i Europa. il C.

Alle bildene er tatt av undertegnede ja. De er fra 2 ulike turer: Avstandsbildene er tatt fra en tur Geiranger-Oaldsbygda 14. aug (en flott tur det også) og "nærbildene" er tatt 03. september. Da gikk vi opp fra Fjørstad i Strandadalen og tilbake samme vei. En rundtur med båtskyss tilbake hadde vært ok. Fått med seg hele fjellsiden nedover, samt de 2-3 fjellgardene, Midtre-, Ytre-Åkernes og Litlesætra, som ligger nedenfor. (Det er mange samlere her, en ny liste er kanskje å samle på fjellgarder langs Storfjorden/Sunnylvsfjorden/Geirangerfjorden? Mye spennende natur og ikke minst historie med en slik liste) Bre-kurs er kanskje en fordel... I tillegg til hovedrevnene så var der som du sier flere mindre revner rundt om i terrenget. Er det ingen "dynamitt-harry" her som kan beregne antall tonn sprengstoff og årsverk? Kanskje omfanget er for stort til at det lar seg gjennomføre på en realistisk måte? Fjellet heter Børa. Fann et bilde på nettet: http://www.ngu.no/image_view.asp?strImageURL=88%2FBora%2Ejpg BTW: Såg i avisen i går torsdag, at en grunneiger klaget til kommunen/fylkesmann på at en hadde "tatt seg tilrette" ved å ta vatn til boreriggen fra Instevatnet. Jeg må vel lette litt på samvittigheten min og tilstå at jeg tok litt jeg også...

... Tja, hva gjør man egentlig? Under Heilstugutraversen 21/8 fant vi et nytt klatretau ved foten av Midtre Heilstugutind. Tauet var vel knapt benyttet til èn eneste rapell tidligere. Vi diskuterte hvorvidt tauet var lagt bevisst igjen (noen kommer opp senere som skal benytte det), eller om et eller annet surrehue hadde glemt/mistet det. Ingen andre var hverken på denne traversen, hadde gått breen eller var på Heilstugubrehestene denne dagen, såvidt vi kunne bedømme. Etter mye om og men bestemte vi oss for å ta tauet med. Tanken var som følger: Er det nå en eller annen distrè student som rett og slett har glemt det, er det veldig surt å oppdage tapet på Spiterstulen. Skulle det nå være en feit 50 åring som bare ikke orket å bære det lenger, kan det egentlig være det samme. Dette var 7. dagen på rad med 10-17 timers dagsmarsjer, samt at jeg totalt bar 110m klatretau siste halvparten av traversen, så håper noen tilkjennegir sitt eierskap. Til slutt, hva skal man egentlig gjøre når man finner et tau buntet sammen, tilsynelatende mistet? Veldig lett å rett og slett "drite på draget" i en sånn situasjon. I såfall får jeg ha ryggrad til å tåle det

Sitat fra pressemeldingen: "Pressemelding 25. august 2005 Offisiell åpning av klatrestien VIA FERRATA i Hemsedal Torsdag 8. september 2005 er det offisiell åpning av klatrestien VIA FERRATA i Hemsedal. Aktivitetsarrangøren Norske Opplevelser har sammen med Skarsnuten Hotell og Skarsnuten Management utviklet dette konseptet for første gang til kommersielt bruk i Norge. Daglig leder i Norske Opplevelser Niklas A. Herland er initiativtakeren til prosjektet. Han mener VIA FERRATA vil bli en spydspissaktivitet som vil trekke flere turister til Hemsedal i sommerhalvåret. Målgruppen er alle over 12 år i normal fysisk form, som ønsker en spektakulær fjelltur med sikkerheten i høysetet og med mye luft under fjellskoene. Herland tror VIA FERRATA for mange vil fungere som en introduksjon til klatresporten og klatring i Hemsedals ville fjell. VIA FERRATA er opprinnelig fra 1. verdenskrig hvor slike løyper ble laget slik at soldatene enklere og sikrere kunne ta seg over vanskelige fjellpass. Disse er nå populære turistattraksjoner i Frankrike, Sveits, Italia o.l. hvor man kan leie utstyr og gå rutene selv. Norske Opplevelser var på studietur i Frankrike for å teste ut konseptet, og har nå utviklet et lignende produkt i Hemsedal. Med klatresele, hjelm og sikkerhetsslynger bestiger man mektige Vesle Røggjin i Hemsedal. Starten er fra Skarsnuten Hotell med en anmarsj på ca 20 minutter, og deltakerne får innføring i sikkerhetsrutiner og teknikk før de tar fatt på VIA FERRATA. Forskjellen fra rutene i Europa, er at VIA FERRATA i Hemsedal krever godkjente guider fra Norske Opplevelser. Erfarne guider tar deg trygt og sikkert opp bratte fjellsider og langs trange fjellhyller, på en tilrettelagt klatresti som fører deg helt til topps! 1 260 m.o.h. er det et imponerende skue utover Hemsedal. Deltakerne tar seg ned igjen til Skarsnuten på turstien på baksiden av fjellet. Det har vært en del diskusjoner i media angående hvorvidt man skal bore faste installasjoner i norske fjell. Daglig leder i Norske Opplevelser Niklas A. Herland uttaler: ”Planen bak konseptet har helt fra starten av vært å ta hensyn til naturen. Vi har i størst mulig grad benyttet oss av naturlige steg i fjellet. VIA FERRATA er bygd etter norsk klatrestandard med utelukkede CE - godkjente bolter og vaiere, og vil ikke lage mer varige spor enn en ordinær klatrerute om den skulle tas ned.” Via Ferrata prosjektet har en kostnadsramme på rundt 600.000 kroner, hvorav kr 200.000 er bevilget fra prosjektet Innovativ Fjellturisme. Byggeprosessen startet i slutten av juni og skal stå ferdig 8. september til åpningen. Det er en aktivitet for grupper så vel som individuelle gjester. Prisen på aktiviteten er satt til Kr 495,- per person og inkluderer guide og nødvendig sikkerhetsutstyr. For mer informasjon om prosjektet kontakt Norske Opplevelser på Tlf: 32 06 00 03, [email protected] eller www.norskeopplevelser.no"

Bare et lite tips til "samlerne" på slutten her... Det finnes også en tilleggstopp på Søre Austanbottinden, og denne ligger sør for pinakkelen. Skal dere få med dere denne er det best å gå hele traversen, fortrinnsvis fra sør. Dumt å bare gå på Søre når man er så nær S-2 Se bilde og info her: http://www.nfo2000m.no/Prosjekter/Pres-10m/501-01.html Vi fulgte eggen fra Søre til Store sommeren 1997, og jeg husker at det var litt "gutsing" på et opptak helt nederst. Litt vanskelig med fjellsko, men det gikk. Alternativet var å rote seg bort i flanken til høyre, og det hadde vi ikke lyst til.

Det skal være satt opp en kjetting på Besseggen-ruta nå iflg DNT: http://www.dntoslo.no/article.php?ar_id=5185&fo_id=21

Pene været på søndag måtte nyttes til en utsiktstur og siden Store Trolltind hadde stått på ønskelisten en stund, så vart det tatt en sjefsavgjørelse at ditt skulle jeg. Det er mye folk på Trollstigen når jeg kommer dit. Også innover fjellsiden ser jeg en del folk. Stort sett bare turister viser det seg etterhvert som jeg tar de igjen. Sier hei på vanlig fjellvis, får noen hei tilbake eller bare noe grynt som kan tolkes som hei... Mye folk foran og bak, men alle tar sikte rett frem på laveste skaret mellom Stabben og Breitind. Utover mot Brureskaret ser jeg bare 3 personer som går. 3 voksne karer viser det seg. Eldste mann som tydeligvis er kjentmann, imponerer med sin sprettenhet. Snørennene som ligger under Trollryggen viser seg å være knallharde og siden en aketur nedover siden ikke frister, så går vi nedom den ene, mens den andre krysses på sitt smaleste. Noen stener stikker opp og gir fast feste. Oppe ved Heen's Highway blir seg sittende å vente på de andre, siden det er mer spennende å ha folk med på bildene. Bare fjell og sten blir ikke det samme. Dessverre blir det for luftig for en deltager, så de snur. Jeg rusler derfor alene bort til Brureskaret uten å få de motivene jeg ventet på. Etter en liten matpause og x antall bilder (10 sek på selvutløseren er ikke lang tid når en "springer" på kanten av trollveggen) så fortsettes ferden mot Store Trolltind. Er litt spent om jeg finner rette oppgangen. Frykten viser seg å være grunnløs siden noen har laget røde merker. Har merket meg at her er en del motstand mot merking, men for å si det slik, uten merkene her så hadde jeg helt sikkert bommet på riktig renne. Halvveis i første renne, så krysser en en rygg mot venstre og skifter renne mot toppen. Rennene skifter mellom fast fjell og mye løst. Er uheldig og kommer borti en stein som ligger på vippen. Mye bråk nedetter før den legger seg til ro... Like greitt at jeg var aleine. Bortsett fra at der er mye løst, så er rennene greie å klyve. Der var også en bratt snøskavl like etter Brureskaret som tilsynelatende låg i veien, men visste seg at den hadde sklidd ifra fjellveggen slik at en kunne passere på baksiden. Oppe på toppen blir jeg sittende i sol og koser meg mens jeg får beskjed om tett havtåke i ytre strøk.. Egentlig ganske utrulig at jeg er helt aleine på Store Trolltind og Brureskaret på en så fin dag. Legger ved noen bilder

Det ble litt mye detaljer, og jeg surrer litt. Svein, kan du oppsummere følgende topper på bilde 21: a) Bakgrunn mellom Kvasshornet og Dukhornet Spiss topp til høyre for dalen med skyer Spiss topp (bakgrunn) til høyre for Dukhornet Snø på toppen. c) 5-6 taggete egg (bakgrunn) til venstre for Skårasalen d) Spiss to-hodet topp (med snø mellom toppene) til høyre for Skårasalen og det jeg har kalt Kjerringøyra e) Fjell med svær snøgryte bak det jeg har kalt Nessethornet (som forøvrig var feil) f) Det store massivet til høyre for e) og som renner ned i fjorden. Da blir det litt enklere, og jeg får inn hovedsiktelinjene. Arnt.

Du var kjappere enn meg Svein. Kan hjelpe deg med "nøttene" til slutt Se på bilde 21. Har ikke du også bilde av den skya på Åvasstinden ?

ooojjjj, dette blir omfattende Flotte panorama forresten Panorama 20, fra venstre: -Rokkekjerringa nærmest/høyest med Storhornet (1600 el 1599 alt ettersom..), ryggen går videre ned til Bjørkehornet. -Til venstre for Kvasshornet ser du Storetinden/Gjuratinden. -Nabben ned til høyre for Dukhornet (laveste på samme massiv) kalles Kjerringkjeften (ikke den markerte toppen mellom Tuva og Langhornet, men "flata" du ser hitfor. Navn pga hvordan den ser ut fra Finnes...) -Skårasalen, egga hitover kalles bl.a Skåregga, Søre Skårtind er den pyramiden med snø på. Videre hitover, "grushaugen" er Kjerringøyra med Otålhornet til høyre for der igjen. Forresten et fantastisk utsiktspunkt akkurat der Hjørundfjorden knekker inn mot Bjørke. -Bakerst til høyre for Dukhornet må være Vassdalstinden. -Baketst mellom Vassdalstinden og Skårasalen er den taggete egga mellom Åvasstinden (høyre del av egga) og Fossholtinden til venstre. -Bak til høyre (venstre for Hjørundfjorden) ser du Molladalstindane høyest. -Toppene rundt Standaleidet "flyter" litt i hverandre, så det er vanskelig å se hva som er hva. Gidder ikke å se på kart her, så noen må korrigere meg hvis jeg tar feil, gjelder helst de på lang avstand... -Under skya til høyre for Hj.fjorden er Tungremtindane mest markert. -Toppen rett til venstre for Jakta ser ut til å være Trandalstinden (knekken i toppen) -Snørennene til høyre/bak Jakta ser ut til å være på Urkedalstinden. -Mellom Slogen og Store Brekketind ser du Brunstadhornet dels dekket i sky (mener jeg) -Smørskredtindane kan du sette et strek på toppen til høyre for også, dette er vel Nordre. Hehe... oppdaget nettopp at bildene 21-24 er med bedre tele... Prøv det jeg har satt opp nå, så kan jeg putte på flere senere, alt etter hvor det er plass Du har visst satt på navn noen plasser... Nessethornet er feil, ligger til venstre for. Du har satt navnet på Otålhornet. Nessethornet er det flate partiet nede til venstre for, topp uten pf Staven endrer du navn til Nesstaven, jeg har ikke hørt bare "Staven", står det på kartet? Ble litt rotete, men men...