Søk i nettsamfunnet

Hei, før inngangen til Koldedalen var det ganske bart. Men fra et stykke inne i dalen hadde det gått an å gå å ski. HAdde målet vært å komme på Uranostind på normalruta over breen hadde vi no tatt med skiene. Da snakker vi om toppturski, fordi snøen er steinhard!

Høst i Jotunheimen Del 1 Dag 1: Steindalsnosi: Jeg startet kl 6 i Oslo men klarte til min fortvilelse ikke å ta igjen kompisene mine som sovet i Lom! Klokken har blitt halv to da jeg klatret over toppvarden. Fem minutter for sent, jeg måtte bare konstatere at slaget var tapt. Derimot ble det en bra nedkjøring med litt pudder på toppen og hard men solid føre i nedre del. Fjellet i Norge har endret seg. Da jeg flyttet til Norge for drøye 10 år siden visste folk ikke hva toppturski var. Nå er det nærmest skikjører-folkevandring på Steindalsnosi så tidlig om medio oktober. Dag 2: Etter en fin kveld med øl og Glühwein på selvbetjeningshytte på Krossbu bestemte Helge og jeg meg for å legge ut på Soleibotntind. Vi startet fra tindevegen og gikk på ski innunder nordveggen på Soleinotntind og helt opp på breen. Deretter tok vi en bratt snørenne opp til skaret mellom Soleibotntind og en eller annen nordlig fortopp. Der åpenbarte seg Hurrunganes kremtopper, med Ringstind og Storen i sin fulle prakt. Eggen opp til Store Soleibotntind var en morsom klyveaffære, de vanskelige stedene kunne omgås i snøen på vestsida. Etter en kort og forblåst hvile på toppen med utsikt på hans majestet, Store Austabotntind, gikk vi ned samme vei og kjørte deretter ned til Tindevegen.

Nei, det er altså ikkje rigtigt. Som udgangspunkt er en hver reklamation eller "sag" omhandlende et produkt kjøpt av ein privat person (forbruker) av ein neringsdrivende (sælger) en sag mellem den næringsdrivende og forbrukeren, og rettigheterne for forbrukeren er sikret i forbrukerkjøpsloven. At selger så etter på vil tage sagen med importøren eller agenten er så igjen en sag mellem kjøper og selger (og dette bør vel i princippet ikkje vedrøre forbrukeren, selv om butikkerne har en tendens til å vil ha importør/agent med på råd når dei skal tage stilling til en reklamation). Har du kjøpt produktet i EU har EU vedtaget at det er reglerne i købers (forbruker) land som er gjeldende ved kjøpet (mener dette og dekker EØS samarbeidet). Har du kjøpt produktet i utlandet (EU) er det den utlanske selger du må kontakte med norsk forbrukerkjøpslov i lommen, har du kjøpt af en selger uten forbindelse til "EU", så tror jeg du står dårligt (dette er vel hoved-argumentet imod å kjøpe på nett?). Det siger jo sig selv at ein norsk importør ikkje kan eller skal stå til regnskab for hva ein selger i Indien eller tyskland har lovet kunden. Lige som den norske importør ikkje kan tage omkostningerne ved alle reklamationer i verden, bare fordi alle kjøperne bor i Norge og handler på nett. (en kompis av meg importerte et kjent merke innen for toppturski/freeride til Danmark, topp pudderskien kjøpte/solgte han bare 5 av, da ski med 125+ under foten til 8-9.000,- ikkje selger på det danske marked (når dei koster en del mindre i Tyskland...). I løbet av sesongen og året etter blev han kontaktet mere en 14 gange ang. reklamation på denne ski - 2 av dei havde kjøpt skien i Danmark... Skulle han da tage ansvaret og omkostningerne for dei 14 ski??) Hvis der er tale om ein importør, da vil denne ofte få en procentdel af summen af det han kjøper som kompensation for reklamationer fx. 3-5%. Det vil da statistisk set dække de omkostninger importøren har ved ombytninger, reparation og krediteringer pga. defekte produkter. Det siger sig selv, at hvis importøren og de norske butikker selger 100 underlag, men det reelle antal underlag kjøpt af forbrukere i Norge er 1000, så kan ikkje importøren tage ansvaret for dei siste 900 underlag og omkostningerne ved dei 3-5% (27-45 underlag) ekstra som statistisk set er defekte. Hvis det ikkje er ein importør, men ein norsk agent, kan det økonomiske regnestykket for den norske aktør vere litt anderledes. Men intet af dette endre på at det er en sag mellem selger (butikk) og kjøber (forbruker). Nogle producenter giver garantier ut over det dei er forpligtet til jf. forbrukerkjøpsloven, da kan det så komme på tale at det bliver en sag mellem producent og forbruker - og ofte kan agent/importør hjelpe med å "formidle" den kontakt. "Heldigvis" er det mitt inntryk, at norske importører er utroligt villige til å hjelpe Norske forbrukere der som ein tager kontakt. Importøren er selvsagt og interesseret i "positiv" omtale av sitt produkt. MEN - og det er vel egentlig det eg ville frem til med heile denne lange smøre - dette er ikkje et KRAV me har som forbruker. Løfter me blikket å ser ut over Norges grenser, er der en klar tendens til at importørerne IKKJE vil ha direkte kontakt med forbrukerne og/eller som minimum vil ha dokkumentation for at produktet er kjøpt i landet. Bruker producenten agenter, vil heller ikkje agenten have kontakt med forbrukeren, men vil som oftes henvise til et regionskontor/lager/sagsbehandler i fx Europa, hvor forbrukeren kan tage direkte kontakt - som fx The North Face. Tilbake til tråden og tråd-starter, dersom du ikkje har mulighet for å kontakte forhandleren, kan du jo prøve Vertikal direkte - men du har altså ikkje KARV på å få hjelp av dei. Eg søkte på nett for å finne ut om EU-reglene gjerlder for EØS, og fant denne side: http://forbrukerportalen.no/temaer/kjop_fra_butikk/viewNG?section=naringr_gjelder_forbrukerkjoslashpsloven#naringr_gjelder_forbrukerkjoslashpsloven Citat her fra: Du må som hovedregel selv ta opp saken med selgeren (understregning av meg), men du kan rådføre deg med Forbrukerrådet før du gjør dette. Hvis du ikke blir enig med selgeren, kan saken klages inn for Forbrukerrådet.

Her:http://www.oslosportslager.no/produktkategori/randonn%C3%A9eski-toppturski-5-2578.aspx har selv et par 'Mt. Baker Superlight' som tilsvarer K2 Backup, (tror jeg? - god pris uansett)..det er nok beste måte å få til gode men billigere ski... La det lave ned med pudder i år! Venter på en Ulriken utfor igjen! (Rakk ikke forrige gang).

Fisher har noen modeller: E129 - http://www.oslosportslager.no/produkt/e129-boundless-tour-fjellski-toppturski-4980.aspx Tror denne het S-Bound før. Mulig dette er en modell laget for Norge. På Fisher sine nettsider finnes også: http://www.fischersports.com/en/Nordic/Products/Skis/S-Bound/447-S-Bound-112 Har ikke prøvd noen av disse selv, men vurderer E129 evt Storetind med G3 Targa Ascent.

Hei dette er mitt første innlegg her og jeg takker alle som kommer med svar. Jeg har lyst på fjellski noe som jeg aldri har hatt før, så jeg er temmelig nuub! Er det mulig å få et par ski som kan dekke følgende behov: prioritet1, altså mest viktig for meg! - gode ski på jakt i skog og på fjellet. - en toppturski som har gode kjøreegenskaper slik at det er moro å kjøre nedover med telemarksvinger. prioritet2, altså noe jeg vurdere mindre, enn jakt og nedover egenskaper, ved valg av kjøp! - en ekspidisjons ski for å gå turer utenfor løypenett. en som duger på flata! altså med smørelomme, kortfellsystem el. det er ikke lett å dekke alle disse behovene, og jeg lurer på om jeg må "kompromissere" for mye, slik at jeg sitter igjen med noe som egentlig ikke er noe bra på noen av områdene. Det jeg har kommet fram til selv er: - Åsnes Ingstad http://www.asnes.com/index.php?mapping=55&&maingroup=SKI&brand=ASNES&itemno=540189&subgroup=MNT - Voile binding http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2218&cid=560 - og et par lærstøvler 75mm Er det andre alternativer å vurdere eller er det noen som har erfaringer med noe av dette utstyret? I tillegg lurer jeg på hvordan kortfellsystemet til åsnes er. og hvordan breidablikk skiene til åsnes er sammenlignet med ingstad. Jeg vurdere å jakte med hund også men har så langt kommet fram til at enda et punkt på behovslista gjør det enda vanskeligere å finne noe som passer. Nedoverkjøring uten stålkanter er vel ikke å anbefale?

Har lyst til å få testet et par toppturski. Kan selvsagt dra til Juvass, men er det noe annet sted der jeg kan finne en forholdsvis lang kjørbar snøfonn. Renna på Austabotntind har slått meg, men muligens for hard/isete. Rasletind har vel også noen fonner, men har allerede kjørt en marginal tur der... Forslag mottas med takk!

Jeg har blitt anbefalt å kjøpe Vølkl Amaruq ski http://www.voelkl.com/skis/touring/models/amaruq.html med Marker F10 eller F12 bindinger. Hovedbruken vil være toppturer i Norge, litt off-piste og kanskje også hytte-til-hytte-tur i alpene. Foruten en og annen dag i et skianlegg. Fra før har jeg Scarpa Denali skistøvler. Den eneste forhandleren jeg har sett som har disse skiene er sportsnett.no til ca 6000 kr og da kun i 184 cm. Det er vel kanskje litt langt siden jeg selv er 183 cm. For tiden har Oslo sportslager og sikkert flere forhandlere gode tilbud på ski. Eksempelvis: http://www.oslosportslager.no/produkt/k2-backup-allmountainski-toppturski--1011-25557.aspx Er det noen som har gode tips til ski i samme klasse som Vølkl Amaruq

Har dere et par gode forslag til hytte til hytte turer hvor tyngre utstyr ikke kommer i veien men snarer kommer til sin rett? Jeg vil ha lange motbakker og tilsvarende lange nedkjøringer og helst slippe å ta av å på feller alt for ofte.

Med D-Sender og NTN som referansepunkt blir slike ski nok fort en nedtur. Jeg har selv NTN på to par tyngre ski, samt et par rene toppturski (Åsnes Storetind /m Voile 3-pin Cable). Toppturskia er en drøm på oppturen og artige nok til kjøring i pudder, men du tenker veldig fort på hvor mye artigere det hadde vært med større ski, hopping og drops kan du glemme. På skikkelig hardt, isete føre sitter de veldig bra, men siden jeg har litt pinglete telemarkbindinger på de begrenser dette noe, hadde jeg hatt tech-bindinger ville de passet veldig bra på slikt føre. På ujevn løssnø, vindarbeidet snø og gjennomslagskare faller de helt igjennom i forhold til tyngre ski siden de mye lettere hooker og dykker, med påfølgende faceplant. Det finnes dog mellomting. Dynafit Stoke eller DPS Wailer 105, med tech-bindinger og Scarpa Maelstrale f.eks. vil være vesentlig lettere og mer letthåndterlig (spesielt om du går for en litt kort lengde) enn utstyret du har nå og siden du låser hælen så vinner du jo faktisk stabilitet i bindingen. Også DPS Wailer 105 med NTN vil være en del lettere oppover enn D-Sender. Og siden skiene har grei bredde, torsjonsstivhet og early rise vil de takle det meste fjellet ha å by på. Jeg hadde selv kjøpt meg et slikt oppsett om jeg hadde råd og klarte å overtale samboeren til at jeg trenger enda et par sko og ski Et annet tips er bedre feller. Jeg bruker selskinsfeller både på toppturskia, men og Elan Boomerang med NTN. Selskinsfellene veier halvparten av tilsvarende G3 feller og glir mye bedre. Ved å gli bedre sparer du mye energi. Jeg kjøpte mine kustomlagd av en hyggelig entusiast i Molde: http://www.skifeller.no/

det ligger en diskusjon om et liknende tema: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24301 men bortsett fra det handler skilengde ALLTID om prioriteringer i forhold til hva du skal bruke skiene til, dvs hvor hovedfokusen skal ligge. På rando/toppturski er det noen ting som står ovenfor hverandre.. med vekt, hvor lette de er å gå oppover med og lettkjørthet på den ene siden(korte ski) og fartstabilitet og flyt(pudder) på den andre siden(lengre ski). hvis fokuset med turene skal være å gå langt og bratt opp, og nedover handler mer om å komme seg ned på et hvis ville jeg tatt så lette ski som mulig.. en kompis kjøpte akkurat dynafit 7 summits superlight i 168(tilsvarer at du kjøper en 170 cm ski).. han sier de er veldig bra også til nedoverkjøring(og han var en rimelig habil alpinist for ikke så mange år siden). Personlig som du også kan lese i den andre tråden går jeg oppover for å kjøre nedover, dvs jeg har 185 cm lange ski som er 108mm på midten(= en pudderski). som du skjønner har jeg og kompissen min kjøpt ski på hver vår side av skalaen.. han på lettvekt og nedover får man få det til på et hvis, mens jeg får overleve turen opp for så å ha en skikkelig ski nedover. jeg har ikke prøvd den skien du snakker om, men generelt er G3 sine ski noe tygre enn mange klassiske randoski, men de har alltid(de jeg har testet) veldig gode kjøreegenskaper(de har med andre ord fokus på at du skal kjøre med skiene). hvis du lurer på noe om G3, ville jeg ha ringt VPG.no, de er vel en av de med mest "peiling" på rando i Norge og har også importen på både G3 og Dynafit og vil gi deg en nøytral anbefalling da de ikke har noe å vinne på å anbefalle det ene over det andre der har jeg kjøpt mitt utstyr og er veldig fornøyd med de tips og råd jeg fikk med derfra.. hvis du bor i nærheten kan jeg tenke meg at du kan prøve de skiene du måtte ønske også(oppdal holder de til). A

Hei, jeg planlegger å kjøpe meg toppturski, men synes det er litt vanskelig.. Det jeg lurer mest på er lengde på skiene.. jeg er 178 høy. Jeg har sett på en ski G3 Viva dameski, men den lengste lengden på den er 166cm. Vil det gå greit med min høyde med en slik ski? Eller er det noen store ulemper med såpass mye kortere ski? Tidligere har jeg alltid brukt 170 lange slalåmski, så det er den lengden jeg er vant til.

Selv lærte jeg å stå telemark på 90-tallet, da alle skulle kose seg med nasjonalromantiske "fjellski" og lærstøvler i alpinbakken. Skikkelig sving på teknikken ble det ikke før jeg fikk tungt utstyr: Plaststøvler og alpinski med egenskaper som gjør at de funker kjempebra som telemarksski. Basert på mine erfaringer og det lille jeg har sett av andres kamp for å bli gode vil jeg absolutt anbefale ski som er gode både i bakke og løssnø - "allround" telemark ski. Ikke for myke til at de blir ubrukelige på hardt underlag, samtidig så brede at de takler løssnø. Topptur med slikt utstyr er helt klart mulig, men da skal det helst være kort vei til det bratte og morsomme. Til litt lengre turer vil jeg nok si at det er bedre å ha et par lettere ski som er bedre å gå med. For eksempel Åsnes Nansen med kortfell, eller av de mer rendyrkede og aller bredeste topptur/fjellskiene til Åsnes. Husk at det du lærer på tunge telemarkski er overførbart til lettere ski (og omvendt). Det innebærer litt justering av teknikk, men det i seg selv gir også en læringsgevinst. Jeg tror det lureste og mest effektive er å få teknikken i kroppen med tungt utstyr og så kan du gi deg selv de større utfordringene som lettere utstyr innebærer. Mitt råd er altså egentlig 2 par ski... og ja, det blir dyrt.... men det er godt mulig du kan bruke samme par støvler. Flere innlegg de siste ukene om bruk av plaststøvler på langtur, gode tips å snappe opp der. Andre får svare på om for eksempel Åsnes toppturski er aktuelle som nybegynnerski i bakken, det har jeg null erfaring med. I så fall slipper du kanskje unna med ett par ski? Derimot er jeg skråsikker på at nybegynner på lette fjellski er en kollosalt ineffektiv måte å lære telemark på.

Jeg har Storetind (samme som Vetletind, bare litt breiere og stivere) i 180 cm med Voile 3-pin og synes dette er en fantastisk ski. Og nei dette er ikke bare en rett opp og ned ski, Åsnes har lagt smørespenn i den av en grunn. Jeg har kjøpt dem for å bruke dem som både fjellski, jaktski og toppturski for toppturer med lang anmarsj, eller har jeg frikjøringski som jeg bruker til toppturer med korte anmarsjer og markaski med BC-NNN binding til turer i veldig flatt terreng eller løyper. Jeg veier 75 kg og er 183 cm høy. Storetind og Vetletind er ski som kombinerer kjøreegenskapene til en randoski (rett opp og ned ski) med turegenskapene til en fjellski. De er selvsagt ganske breie i forhold til andre fjellski slik at de ikke passer ikke i trikkeskinner, men de flytter desto bedre. Bredden gjør og at du kan gå litt ned på lengden og dermed få en ski som er lettere å håndtere (viktig i skog og på jakt). De har og litt lavt smørespenn slik at de og av denne grunne ikke egner seg så bra til løyper. Jeg har ikke fått noen lengre turer med dem enda, men ut i fra det jeg har prøvd dem har jeg ingenting å utsette på dem (de er lette, glir bra og smrøespennet fungere bra for meg). Kjøring: Det at trekjernen er karbonmatet gjør at de har en stiver fleks og er mye mer torsjonstiv en vanlige fjellski. Dette kombinert med innsvinget i skien gjør at de er som lette slalåmski å kjøre med. Jeg har prøvd de både på topptur i pudder, i mer krevende vindblåst snø og i alpinbakker. De er utrolig lekne ski (grunnet innsving og vekt) som holder kanten veldig bra og fungerer flott til telemark. I pudder flyter de greit (jeg bruker til vanlig store frikjøringski med 103 mm i midje i pudder) og pålitelige slik at du med riktig teknikk ikke bare kan kjøre sikkert ned en fjellside med de, men også leke deg med de og ha det veldig gøy. I varierende vindblåst snø (type tung der du først flyter oppå og plutselig bryter gjennom) og gjennomslagskare holder ikke disse, men det gjør ikke randoski heller, på slikt føre må du ha frikjøringski. For meg er Storetind den ultimate fjellskien. Siden du allerede har en mer klassisk lang fjellski med mer moderat bredde (som du kan bruke på turer i flatt terreng og løyper) anbefaler deg å gå for Storetind. Siden den er breiere en Vetletind kan du gå ned på lengden (180cm burde fungere for deg) og slik få en mer manøvrerbar ski som fungere bedre i skog, men likevel har nok bæreevne. Så må du ha sko som matcher skiene og bindingene, det er spesielt viktig at de ivaretar fleksibiliteten i oppsettet. Det jeg anbefaler her er myke plastsko med to spenner og touringfunksjon. I touringmodus er slike sko mer behagelig å gå med og har større utslag i ankelleddet enn typpiske bc lærsko. I kjøremodus er de stivere og gir mye mer kontroll enn noen lærsko samtidig som tåbelgen fortsatt er myk. Jeg har Scarpa T4, Garmont har og en tilsvarende modell (kanskje andre produsenter og har noen). Stive lærsko høre i min mening hjemme på museum.

Ok viste ikke at du hadde utstyret fra før. Det endrer situasjonen noe. Cobra R4 er og blir en kjørebinding. Den er ment for å bruke i alpinbakker og toppturer der du går rett opp og kjører ned (typisk det du gjør i Lofoten og Lyngen). Den er derfor stiv, tung og har høy oppbygningsplate. Dette gjør uegnet for å gå bortover med. Det er en binding du monterer på alpinski/randoneski og bruker 3+ spenners telemerk-plastsko i. Det går fint å gå bortover med den om ikke har noe i mot å slite en god del ekstra (og da tenker jeg ikke bare at det blir ekstra tungt ettersom stivheten gjør at teknikken din blir mindre optimal og dette kan slite sko og føtter). Det er derfor en komplett mismatch å montere den på en fjellski og bruke den sammen med fjellskistøvler siden skia og støvlene ikke utnytter kjøreegenskapene til bindingen og bindingen ødelegger bortoveregenskapene til skia og støvlene. 2 Ukesturen vil gå greit med Cobraen, men vil være atskillig lettere med 3-pin, det blir ekstra trening som du sier Voile 3-pin vil derimot være en perfekt match til skoa og skia dine mtp. nedoveregenskaper og samtidig gjøre bortover og oppoverturene langt lettere. Du kan bruke Cobraen, men du vil ikke vinne noe i kjøreegenskaper ved det og samtidig miste mye i bortoveregenskaper, så om du ser deg råa til å bytte ville jeg gjort det. Merk dog at dette ikke er noe frikjøringutstyr. Fjellskistøvler og fjellski vil ikke gi i nærheten av de samme kjøreegenskapene som frikjøringski og støvler. Til turene dine i Lofoten og Lyngen ville jeg absolutt anbefalt noe langt kraftigere slik at du kan nyte nedkjøringene langt mer. Jeg har selv en støvel, ski og bindingkombinasjon som er så nært utstyr du kan bruke overalt som jeg mener du kan komme. Det er Åsnes Storetind, Scarpa T4 og Voile 3-pin cable. Storetind er en toppturski som har smørelomme. Den har egenskapene til en brei fjellski bortover, samtidig som den har egenskapene til en god randoneski nedover. Scarpa T4 er en lav og myk plastsko med touringfunksjon (laver og mykere enn de fleste plastsko). Siden det er en plastsko så er den stiv der den skal være stiv og myk der den skal bøyes, kontra en lærsko som er for stiv der den skal være myk og for myk der den skal være stiv. Touringfunksjonen gjør slik at du kan låse ankelleddet i skoen ved nedkjøring og la det være løst ved gåing. T4 skoene mine er langt mer behagelig å gå med enn fjellskiskoene mine av lær, samtidig som de har kjøreegenskaper av en helt annen dimensjon enn alt av lærsko (selv lærsko beregnet kun på nedkjøringen). Voile 3-pin passer perfekt sammen med skoene og skiene mtp. kjøreegenskaper samtidig som den gir bortoveregenskapene til en 3-pin binding. Denne ski, støvel og bindingskombinasjonen er super på fjellturer, til jakt og til toppturer som har lang anmarsj (spesielt om du skal over flate partier). Men kjøreegenskapene lider en del. De funker veldig bra i alpinbakker og hard skare. De funker bra i løs snø så lenge det er jevn snø. Så snart det blir skiftende snø går du på trynet. De fungere ikke bra på gjennomslagføre, de hjelper deg ikke mye med ujevnheter i terrenget og tuppene dykker ved hard kjøring. Jeg har selv ekte frikjøringski (100mm+ i midje, 4-spenners støvler og NTN binding) i tillegg som jeg bruker når anmarsjen ikke er alt for lang og slike ski gjør nedkjøringen mye artigere (og oppturen mye tyngre). Med det utstyret du allerede har vil min anbefaling være å bytte Cobraen med Voile-3pin slik at du får noen supre fjellski som du i tillegg vil kunne kjøre trygt og greit på ned fra en topp med. Viss du i tillegg vil ha det virkelig moro med nedkjøringene i Lyngen og Lofoten så skaffer du deg noen greie frikjøringski og telemarsko som du bruker sammen med Cobraen. Du kan finne mye billig og bra brukt.

Så hvis jeg bruker Cobra R4 på en to ukers tur, kommer jeg til slite? Hvis det bare blir litt tungt, går det bra det blir jo litt ekstra trening! Eller bør jeg virkelig bytte til Voile 3-pin Cable? Når det gjelder toppturer så er det ikke for å skrive i noe bok, mer for naturopplevelsen og å frikjøre ned. Jeg syns egentlig det er morsomt å gå oppover fordi da må man jobbe litt. Skoene jeg har er forøvrig Crispi Sydpolen. Så da bør jeg kjøpte Voile 3 pin cable, demontere Cobra bindingene fra Ingstad skia og så sette på Voile 3-pin cable bindingene. Og i tillegg kjøpe egne toppturski og så montere på Cobra bindingene på de nye topptur skia og i tillegg kjøpe sko til toppturskia, eller funker Crispi Sydpolen til toppturer med telemarskjøring nedover? Så jeg må da kjøpe inn nye bindinger, ski og sko hvis jeg vil ha det helt optimalt. Hele poenget var at jeg prøver å ha et utstyr jeg kan bruke overalt! Hvis jeg bare bruker det utstyret jeg har, vil jeg få store problemer? Takk for svar forresten

My 2 cents: Åsnes Nansen med Voile 3-pin cable (75 mm) - med avtagbar kabeldel og hælløfter - er et oppsett som (for meg) fungerer bra bortover og nedover. Skiene går med et nødskrik ned i spor men brukes mest utenfor. Brede (og lange) nok til å klare seg i løssnø. Nansen-paret mitt har bra smørelomme - voksen skrapes ikke av spesielt fort. Likevel er de svingbare - i alle fall for meg. Nansen er selvsagt ikke spesielt egnet som toppturski men med stive nok lærstøvler (Varg Skavl) og påsatt wire klarer jeg meg fint. Bedre kjørere klarer seg fint med Rottefella Super Telemark og lefsesko på beina... Har brukt skiene mye i fjor og så langt i vinter, og det eneste jeg har å utsette på skiene er at overflatefinishen er ikke spesielt holdbar. Den ene skien har etter hvert fått en god del aralditt på for å dekke avskrapt coating. Men dette kan ha sammenheng med at mitt par er 2. sortering, har skarpe stålkanter og er relativt lange (205 cm, jeg er 184). Med så lange ski er det tydeligvis lett å tråkke på sine egne ski når man går oppover uten feller... Uansett - en super kombinasjon synes jeg. Lykke til med valget!

Slik du beskriver ditt behov burde se på Åsnes Storetind og Vetletind. Disse er toppturski med carbonmatet trekjerne som har smørelomme. Jeg har nettopp kjøpt Storetind selv til å bruke som toppturski for lengre turer, gjerne med anmarsj over flate områder (jeg har tunge freerideski for kortere turer uten anmarsj). Har så langt bært de opp på Gullfjellet og kjørt de i Voss Fjellandsby. Jeg opplever de som svært gode ski som er veldig lekne og lettstyrte samtidig som de er stabile på hardt føre og holder kanten (de er bedre i preparerte løyper enn freerideskia mine). I jevn pudder funker de bare de får nok fart til å flyte (dog jeg aldri ville valgt de over freerideskia mine i slike forhold). Den største svakheten jeg ser med dem er at størrelsen og vekta gir deg veldig liten demping og utjevning i oppsporet snø eller vindpakket snø. Transporten opp på de går som en drøm, de er ekstremt lette, de er som fjellski å håndtere og glir veldig bra. Har ikke fått testet de med smøring enda, kun med feller. Utfordringen din blir at for å virkelig nyttegjøre deg av fleksibiliteten de har må du stå telemark. Da kan du nemlig montere dem med Voile 3-pin binding(eller tilsvarende) som er en kombinert fjellski-/telemarkbinding med både 3-pin feste og avtakbar. Når du går med de har du ikke på vaier slik at du ikke får motstand i bindingen, mens når du står tar du på vaieren og får motstand og stabilitet. Den perfekte skoen til dette er Scarpa t-4 som er en myk plastsko. Jeg har dette oppsettet selv og kan skrive under på at det fungerer. Scarpa t-4 er en nydelig sko, den er like behagelig som en virkelig god lærstøvel å gå med, men har samtidig kjøreegenskaper i en helt annen klasse. Med dette oppsettet har du fjellski bortover og rando-telemark nedover.

Når du snakker om dine brede og myke toppturski, så lurer jeg på hvor brede disse er? Brede fjellski er ikke det samme som brede pudderplanker for å si det sånn..

Stemmer, det er toppturski det er snakk om. Trodde jeg presiserte det i første innlegg... Takk, det var vel egentlig det svaret jeg trengte!

Toppturski er vel så mangt. Mine gammeldagse brede og veldig myke telemarkski bruker jeg festesmøring i oppoverbakker...

DRIT i Å SMØRE TOPPTURSKI!!! Turski/fjellskifolket her må våkne opp å skjønne at vi snakker om en helt annen sport med et helt annet utstyr her! Til arildgimse: Når jeg går på topptur bruker jeg følgende utstyr: Som regel Faction 3.Zero 183 ski (142mm-112mm-132mm) eller Liberty Genome 187 (170mm-141mm-156mm) Rottefella NTN Bindinger Scarpa TX Comp støvler G3 Alpinist feller Når man bruker slik utstyr som dette er målet for turen helt annerledes enn når man går på fjellski, og man går somregel også i et helt annet terreng! Jeg kan love deg at det er helt meningsløst å begynne å smøre mine ski når jeg beveger meg i terreng som er 25-40 grader bratt (blir det brattere hiver jeg skiene på sekken) med det utstyret jeg har! Noen av den gamle skolen vil sikkert påstå at slikt tungt utstyr er meningsløst, og for den type kjøring som de driver med er det helt sikkert rett. http://www.youtube.com/watch?v=yVHGRzotPoM Her er et godt eksempel på moderne telemarkkjøring med tungt utstyr.

For korte turer på vått føre har jeg og tro på at fluor er det beste, det koster dog for mye og er for mye styr til at jeg gidder. Et problem med fluor på vårføre dog er at det da ofte er mer skit i snøen som glideren vil ta opp, slik at her vil nok Kuzmin være best. Det de fleste dog glider med er parafinvoks, jeg har ingen tvil om at Kuzminmetoden er bedre enn dette, spesielt når du ikke har mulighet til å glide de på nytt hver 5. km. For at gliding skal være effektivt må det gjøres riktig og ofte, det har jeg inntrykk av at de færreste gjør med sine ski (de går gjerne flere skiturer mellom hver gang de glider). Kuzminmetoden er mye lettere å få til og den gir gli veldig lenge. Angående slitasjen ved Kuzmin er den minimal, det er snakk om micrometer som skrapes av (du kan jo prøve å jevne ut små riper ved å stålsikle, da skal du stå lenge!). Sandslipingen som gjøres på glidete ski tar langt mer såle. Kuzmin selv har ski han jevnlig har stålsiklet i 14 år (ut i fra det jeg husker) som han fortsatt bruker... Det at de ikke har smørelomme gjør at midtpartiet av skien er i konstant kontakt med underlaget (toppturski har likt spenn med alpinski). Festesmøringen vil da hindre deg i å gli like mye som den gir deg feste.

Lisa snakket om topptur og løssne så jeg gikk ut i fra hun skal bruke toppturski som ikke har smørelomme og derfor ikke kan smøres med festesmørning. Viss hun derimot har fjellski med smørelomme er festesmøring selvsagt supert på flate partier. Hvilken type ski har du Lisa? Er det rene toppturski eller er det fjellski (med smørelomme)?

Hadde en anelse om det ja . Festesmøring gir som navnet indikerer feste. Glider og børsting/strukturering gir gli. På toppturski bruker vi feller for feste og derfor ikke festesmøring (de fleste toppturski har heller ikke en form som fungerer med festesmøring). Gli er derimot noe vi vil ha mest mulig av på toppturskiene så du kan med fordel glide/børste/strukturere de (det er ikke helt nødvendig, men vil gi deg en bedre opplevelse). Det finnes ulike måter å glide, preparere og strukturere. Selv foretrekker jeg Kuzminmetoden der du dropper glideren (som er en parafin eller fluorvoks) og istedet bruker den gode gliden moderne skisåler har når de blir preparert riktig. Det jeg da gjør er å dra dem over noen ganger med en stålsikkel (en slags skrape) og børste dem en del med en stålbørste. Dette gjør at smuss fjernes og at skiene får en struktur i sålen som gjør at de glir bedre. Her er en link til instruksjonsvideo for Kuzminmetoden http://www.kuzmin.se/movies/steelscrapingorg.wmv (han bruker en rotorbørste, men en vanlig børste som denne: http://www.oslosportslager.no/produkt/oval-medium-stalborste-t0179o-22505.aspx fungerer og). Fordelen med denne metoden er at den er rask og enkel, du trenger ikke behandle skiene så ofte, den er billig og gir meget god glid i min erfaring (og i følge flere forskningsrapporter like god eller bedre glid enn de aller beste og dyre gliderne under de fleste forhold). Mange sverger til gliding med voks og så jeg forventer at noen andre er uenig med min prepareringsmetode og kan gi deg in instruksjon i gliding med voks om du heller vil gjøre det Edit: Brukte litt tid på å skrive så NOTAM hadde allerede postet noe om gliding før meg