Gå til innhold
  • Bli medlem

Hermansen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    152
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Hermansen

  1. Jeg tar 1 stk allergitablett om dagen når jeg er i fjellet, da slipper jeg iallfall ubehaget av mygg og knott, kan fortsatt klø litt nå og da, men blir ikke store kuler som jeg ellers ville fått. At slike skapninger er irriterende er det vel ingen tvil om, men er bare å overse det, god mental trening Har vært innom rimelig mye myggmidler før jeg startet med en allergitablett om dagen. Bruker mest Autan nå fortiden, god beskyttelse mot flått, derfor den blir brukt. Av handelsvare er det ingen tvil om at DEET som er sterkere enn 20 % er tingen, handlet noe med styrke opp mot 80% og det fungerer uten tvil, men det er jaggu ikke bra for helsa si. Selv blir jeg ganske dårlig form ved å bruke slike produkter så det har jeg sluttet helt med. Ellers finnes det jo en mengde naturprodukter, noen fungerer greit mens andre fungerer ganske så dårlig. BugBand Geraniol Spray - denne syns jeg fungerer tilfredstillende, fungerer også mot knotten til en viss grad. Men det lukter helvete på jord av den NEO - Siste stikk . fungerer også helt greit, men syns BugBand er bedre Bäckolja - Kan være vanskelig å få tak i Norge. Har funnet den i enkelte butikker østerdalen. Er vel ren tjære som du griser inn kroppen din med. Fungerer overraskende bra, også mot knott. Men du lukter gjerne surt bål i 2-3 dager etterpå. Hjelper lite å vaske seg. Svenskene kaller den brun uten sol. Finnes også i pastaform (Nordic Summer) Sitronella - Dette fungerer også rimelig bra både mot knott og mygg. Også foretrukkende middelet hos mine familiemedlemmer som sliter veldig med Tuneflua par uker i året i Østfold. Men gud bedre meg for en grusom lukt.
  2. Jeg er ølnerd, så jeg har som oftes med meg litt øl på tur. Men når det er flere på tur sammen, må man ha et par sterkere drammer ved bålet om kvelden. I år har jeg drukket Løiten Tur Aquavit, og det hender jeg drikker konjakk av merket Andres. Drikkes av en hjemmelagd snapskopp uthullet av ei riknute
  3. Jeg bruker kokt linolje og terpentin om jeg har skaft i naturelle farger. Da setter jeg knivskaftet i den blandingen et par dager(ikke om jeg også har hornbiter i skaftet) . Syns man får frem treverket bedre. Har jeg beiset skaftet eller bruker stabiliserte materialer så bruker jeg Liberon Finishing Oil. Avslutter med å vokse knivskaftet når oljen har tørket. Til sliren bruker jeg slireblank og avslutter med lærfett.
  4. feltreir.no har en men den er både stor og forholdvis tung. Men den fungerer helt greit om sommeren. Vet ENO har lagd en ny type, vet ikke om feltreir har den inne.
  5. Jeg legger det bare under tarpen, nå kjenner jeg ikke til hvor god plass det er under tarpen til Amok. Min aller første køye hadde en særdeles liten tarp, dekket bare akkurat det den skulle dekke. Byttet den ut med en vesentlig større tarp (Helsport sin LY tarp) og da hadde jeg brått et hav av plass. Kjekt om man skal være på samme sted i flere dager og det regner ganske kraftig. Både plass til all bagasje, og mulighet for full camping
  6. Kan være den gamle expeden, den var vel kortere Men takk for svar,
  7. Vet de oppgir 190 cm, min tidligere køye oppgir 2 meter som lengste, vil tro det blir sabla trangt om man nærmer seg 2 meters lengde Ergo ville jeg gjerne ha litt erfaringer fra folk som var rundt min høyde med den Jeg sover ofte med en pose som er varm ned til -20 på mine turer sommer som høst
  8. Hei Noen som har brukererfaring med denne og er 187-190 lang? Blir den litt for kort? Ergo Hammock Combi (siste modellen) har jeg hatt, første revnet i stoffet første natten, fikk ny og den revnet også på samme sted etter et par ukers bruk. Så jakter igrunn på en ny hengekøye Og syns Amok sin virker særdeles praktisk og fin. Vekt og volum har lite å si for min del
  9. Jeg har byttet kompresjonstrekket som fulgte med da det var regelrett søppel. Helsport sin største så kan man komprimere posen en del, men jaggu meg ikke noe jeg hadde båret på
  10. Jeg bruker isbjørn barents, god og varm sovepose som greit takler de kalde nettene som ofte kommer innimellom i fjellheimen. Men det er ikke noen pose du drar med deg i sekken. Enten har du bilen i nærheten eller pulk, hest eller noe annet. Tar fryktelig mye plass.
  11. Kan være avleiringer som løsner når du har kjørt brenneren på ren bensin. Tipper det løser seg etterhvert. Mine brennere har bare fått 4 takt miljøbensin.
  12. Skal man sove bedre enn man gjør med gode liggeunderlag må man vel opp i feltsenger alla disse http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Friluft/Prologic-Cruzade-bedchair-6-legs. Tar mye plass og veier mye. Slike du linket til er omtrent som å sove på bakken
  13. Hiver biologisk avfall i naturen, men prøver å hive det i kratt, høyt gress utenfor glaninga til andre.
  14. 20 sekunder og lav iso er stort sett altfor lite om man ønsker å få frem de delene av stjernehimmelen som er litt wow. Så man må uansett guffe opp iso ganske mye for å få frem det som virkelig er kult. Og litt isostøy mener jeg ikke er plagsomt. Det er stort sett bare plagsomt om man sitter å glor på en pcskjerm i 100 % visning. Om man nedskalerer til riktig størrelse eller printer bildene og bedriver litt fornuftig etterbehandling så er ikke støy et VELDIG stort problem. Hvor maks iso er er veldig avhengig fra kamera til kamera. Veldig mange kameraer i dag har også automatisk støyfjerning, som man også kan gjøre på samme måte manuelt i etterbehandlingen (søk på dark frame) på nettet, så kan man lære hvordan. Hvis man vil trekke astrofotograferingen litt lenger og stort sett ta vidvinkelbilder, kan man få til sabla mye kult med feks en Vixen Polarie Star Tracker, (finnes tilsvarende andre slike små varianter) som fungerer ganske så fint. De er ikke veldig godt egnet til deepskybilder, da de ikke er nøyaktige nok. (med en polsøker vil det hjelpe meget mye). Skal man bruke en slik for å fange landskapet også, krever det litt middels interresse for bildebehandling, da stjernene står "stille" men landskapet flytter seg. Så den vil kreve at man tar du eksponeringer som man setter sammen til en. Ønsker man å bedrive litt mer avansert astrofoto med fotoutstyr, så må man over på litt mer nøyaktige trackere, og AstroTrac er nok muligens en av de bedre. Der er det ikke noe problem å bruke 400mm brennvidder og lukkertider på 2-5 minutter om man setter det opp riktig.
  15. http://geirhermansen.no/astrofoto/#1 Der finner man noen av mine astrofotobilder.
  16. Fine bilder av melkeveien så må du nok vente til høsten for å ta her i Norge. Beste tiden er fra august og utover. Da er de fineste områdene av melkeveien synlig for oss. Nå er det uansett for lyst på himmelen for noe særlig astrofoto. Men generelt må man samle mest mulig lys på kortest mulig tid for å slippe at stjernene blir til streker. Nå vet ikke jeg hvilket brennvidde ditt kamera har, men rundt 20 sekunder på 24mm på fullformat fungerer greit. Ikke vær redd for høy ISO, det trengs for å fange mest mulig lys. Jeg bruker somregel mellom 3200 og 6400 på mitt kamera.
  17. Der har jeg rotet meg inn også, stort sett bilder av natur i en eller annen form. Lite snapshots. brukernavn: geirhermansen.no
  18. Mulig spælsau er litt mer effektive når det gjelder beiting, man må nok også skille mellom utmarksbeinte og innmarksbeite. Når det beste er borte på innmarksbeite går de nok over på annen kost. Det er klart det finnes en del busker etc som sau syns er godt, men de beiter minimalt på vier, einer, bjørk og annet som gjør at norge gror igjen. Men gå å se i terrenget der det er norsk hvit sau (kjøttsauen) kontra områder det går geit i utmarksbeite. Så vil du se en enorm stor forskjell. https://www.facebook.com/seterliakasjmir/posts/294442407384597er bilde fra et sted det går geit på beite. Fordelen med storfe er tyngden og at de tråkker ned en del ting, ikke nødvendigvis beitemessig det beste. Så geit + storfe på samme utmarksbeite er muligens det beste Nå har vi hatt slåttemarker og kulturlandskap i dette landet i så mange hundre år at det må beregnes som en del av vår natur. Så dette er naturtyper vi bør ta vare på.
  19. Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau. Om jeg ville sagt fra? Hadde registrert det når jeg hadde kommet hjem, som jeg gjør med det meste jeg ser av dyr i naturen
  20. Jeg er 188, fortsatt god plass i exped ergokøya
  21. Jeg bruker hengekøye fra Feltreir.no (får du sikkert en god pris om du sender han melding direkte, nei det er ikke meg). Første sommeren brukte jeg Bamse liggeunderlag uten noen større problemer. Kjøpte meg Iglow fra samme firma året etter, og det er enklere og mer behagelig og ikke minst lunere når det er mye kald vind. Men bamse fungerte fint det, utvilt hver morgen. Du får også kjøpt en slik liggeunderlagholder til hengekøyer.
  22. Hvis en proff fotograf er en som tjener penger på sine bilder finnes det særdeles få proffe naturfotografer i verden. Skal man ta de som bedriver landskapsfoto er det enda færre. Og de bildene som gir meg noe mer enn massen av solnedgangsbilder, er det personligheter som kan komposisjon. Bildene er tatt fra vakre lokasjoner med en 100 % perfekt komposisjon, det er for meg et vakkert bilde. Om de er proffe, det vet jeg ikke, men de er dyktige
  23. Ja det har skjedd veldig mye de siste årene når det kommer til kamerateknologi, men det betyr ikke at ditt kamera er dårlig. Man skal med et bilde fortelle noe, og klarer man å formidle noe med sitt bilde spiller det ingen rolle om bildet ikke er teknisk 100 %
  24. Der er jeg totalt uenig, det er gjerne slike bilder som skiller en dyktig fotograf fra en mindre dyktig fotograf. 97 % av alle bilder av solnedgang er kjedelige og "vanlige" men de 3 % som får det til er virkelig fine
  25. Jeg har spist norsk turmat laget av disse franske kokkene. Storfegryte og jegergryte. Begge så ut som diaré, ene smakte bare sopp andre bare noe tomatpuré greier. Mulig jeg ikke er kulturell nok for mat lagd av franske kokker. Dyrt var det også
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.