Erling

Det visste jeg ikke Springsteen. Fint du korrigerer meg på det punktet.

Jeg har klipt ut og sitert de punktene som jeg forstår du synes er viktig. Og med det utgangspunktet virker det helt umulig å dra sørover på kontinentet, tvert imot vil jeg si at Norge er det absolutt beste landet i Europa dersom du ikke vil fire på kravene. De andre landene i Europa som kan være aktuelle er i prioritert rekkefølge: Sverige, Russland og Finland. Dessuten vil du antagelig kunne dra til Skottland. Er det ikke ganske mye forberedelser som skal til for å ta med en hund utenlands - ikke minst karantene etter hjemkomst Jeg ville foreslått nord-Sverige. Der er det lite folk og enda mindre tjas og mas.

Det er prosesser på jorda som gjør at planeten vår kommer til å bli ubeboelig lenge før dette. Når kontinentaldriften samler all landmasse slik som i superkontinentet Pangea vil det bli ganske ekstreme forhold her. Jeg så et program på TV hvor det ble anslått at det vil være liv på jorda i ca 600 mill år til - da blir det allerede så varmt her at livet vil gå under. Et skikkelig meteornedslag slik som det for 65 millioner år siden gjør kål på alle menneskene ihvertfall, og sikkert alle andre pattedyr på vår størrelse og større. Hva med kommende istider eller global oppvarming Det er ikke 6-7 mia mennesker på jorda etter det heller, og jeg tror den teknologiske utviklingen her vil få seg en så kraftig knekk når matressursene blir redusert at å prate om å reise andre steder blir helt utenkelig.

Et sånt apparat ønsker jeg meg også. Foreløbig bruker jeg en 52 tommers LCD-TV med 1920*1080 punkter. Det blir ca 2mpx. Det er enklere å vise bildene på denne måten, men resultatet blir bedre med lysbildeprojektor. Jeg kom på en ulempe med lysbilder: Siden det bør være mørkt i rommet blir ofte tilhørerne mine innmari trøtte

Jeg har 10 år gamle lysbilder tatt med speilreflekskameraet Canon EOS500 fra den andre siden av Everest og synes mine bilder er bedre enn disse. Hva årsaken er ? 1. Det er grønnere og frodigere på sørsiden av Himalaya. 2. Jeg brukte mye Polaroidfilter som får frem litt skarpere farger, men forøvrig er bildene ikke manipulerte. 3. Lysbilder med 50 eller 100 ASA projisert på lerrett er fremdeles flottere enn digitalbilder. Jeg sier ikke at jeg er en bedre fotograf, men at digitalbilder ikke blir like bra som lysbilder. Spør meg av og til hvorfor jeg har konvertert til digitalbilder, og ikke har tatt lysbilder på 5 år.

Monte Viso er et skikkelig staselig fjell. Jeg har sett det fra veien under en motorsykkeltur gjennom Queyras i Frankrike. Muligens så jeg det fra slalåmløypene i Val Thorens. Ganske sikker på at vi så det fra slalåmløypene i Limone Piemonte (sør for Cuneo i Alpes Maritimes) i en avstand på ca 60 km. Fra en fottur i Alpes Maritimes så vi det. Og Monte Viso er det imponerende fjellet som kan ses fra motorveien sørover fra Torino. Det ses vel også fra Torino tror jeg. På det panoramabildet du ikke har navngitt fjellene er det et stort forrevet massiv litt til venstre for midten. Jeg tenkte først på Mont Blanc, men det stemmer vel neppe. Er det Gran Paradiso eller fjellene rundt Val d'Isere ?

Gratulerer med alle 2000-toppene, og en verdig avslutning med Skagastøls- og Styggedalsryggen Jeg er ikke i nærheten av å kunne gjøre noe slikt selv, men synes det er artig at noen kan se utfordringer i å gå på 2000m toppene på en litt annen måte enn den gemene hop.

Jeg har bodd i Bergen i 5 år og syntes utsikten til Ulriken var fin med masta, akkurat som på bildet ditt. I slike bynære strøk gjør det seg med litt installasjoner. Sukkertoppen i Rio hadde heller ikke vært like fin uten figuren på toppen

Du kunne jo prøvd turorientering først. Jeg kjøper en kartmappe i Drammen (hvor jeg bor) fra Sturla idrettslag som har lagt ut 75 poster i Drammensområdet. Jeg tar postene når jeg vil og i mitt eget tempo. Får masse trim av det, og slipper å skade meg som jeg tror er lettere med bedriftsorientering eller lignende. Forøvrig var det bedriftsorientering i Bergen som jeg var med på for en del år siden, snublet i en trestamme og gikk og haltet et par uker etterpå. Du finner sikkert turorienteringsmapper i sportsbutikkene i Bergen hvis du vil prøve det.

Hei ! Tete Rousse ligger på 3167 moh. For meg er det akkurat slik jeg kan takle med en direkte oppstigning og overnatting i den høyden hvis jeg tar det med ro. Jeg ville kjent det både på pulsen, vært litt svimmel og kanskje også en svak hodepine, men unngått oppkast og jeg hadde også fått sovet om natta. Over 3400 - 3600 moh tåler jeg ikke med direkte oppstigning. Jeg ville ha bedret akklimatiseringen hvis jeg hadde tatt en natt på denne hytta på 3167 moh og så gått ned igjen dagen etterpå forutsatt at det ikke ble mer enn maksimalt en natt i lavlandet etterpå. Det jeg skriver om er jo individuelt, og jeg akklimatiserer litt dårligere enn snittet er min erfaring. Nå husker jeg litt dårlig, men jeg tror Tete Rousse er rimeligere enn Gouter-hytta når det gjelder drikkevarer.

Jeg gikk på tur til Slettmarkhøe (2190 moh) fra Gjendebu 15.juli. I "Norges fjelltopper over 2000 meter" står det at: "Sammen med Glittertinden er den den eneste 2000-metertoppen som er dekket av evig snø og is, så lenge det varer." Jeg gikk først til det faste toppunktet og så ned derfra et par meter før det var en ganske slak bakke opp til toppunktet som også er markert på kartet. Været var ganske vekslende og dessverre hadde jeg noe tåke rundt toppunktet da jeg var der, men jeg hadde uansett følelse av at toppen av snøen der oppe ikke var noe høyere enn det faste toppunktet der varden står. Nå blir det vel et par måneder til med snøsmelting der oppe, så da er det vel snart duket for at varden på Slettmarkhøe er høyest

Her er noen bilder fra turen til Pic de Sallfort, 981 moh.

Her er noen bilder fra den første turen til Madeloc.

Hvis man skal reise på ”sydentur” er det fint om aktivitetene på stedet man reiser til kan bli noe mer enn bare sol og strand. Med kone og barn blir det noe begrenset hva man kan få til, men jeg hadde i hvert fall et avgjørende ord med i laget når valget ble grenseområdet mellom Frankrike og Spania der Pyreneene ender i Middelhavet. På en uke i Argeles sur Mer mellom spanskegrensen og Perpignan rakk jeg disse tre turene: Oppvarmingsturen ble en kveldstur ”Tour de Madeloc” på ca 650 moh, rundt og opp på en fjelltopp hvor det også var en vei til toppen – riktignok stengt for biltrafikk. Jeg valgte stiene mot toppen. Grei og enkel tur på ca 1,5 timer og utgangspunktet ble nådd etter 20-30 minutter fra hotellet vi bodde på. Toppen ga flott utsikt over strandlinjen fra Perpignan til Collioure. Deretter fulgte en morgentur opp på 981 meter høye ”Pic de Sallfort” før det ble altfor varmt. Her var utgangspunktet ca 500 moh, 40 minutter fra hotellet, og jeg brukte ca 4 timer på turen med pauser. Her var det også godt merket sti hele veien. Jeg gikk tidlig, men likevel ble varmen en utfordring etterhvert selv om antrekket var t-skjorte og kortbukse. Siste dagen i Argeles sur Mer, 18.juni, viste seg å bli den flotteste dagen. Vi kunne se ”Pic du Canigou”, 2784 moh fra hotellet vi bodde på, men de fleste dagene kom det skyer på toppen ganske tidlig. Jeg startet derfor å kjøre allerede kl. 05 om morgenen i mørke og nådde etter en knapp time Prades, hvor den ”beste” veien til Chalet de Cortalets på 2150 moh starter. Veien opp til hytta på 2150 moh starter på asfalt, men blir etter noen kilometer en grusvei i dårlig forfatning. Faktisk så dårlig at jeg aldri har kjørt en dårligere vei noen gang. Hadde jeg hatt min egen bil, hadde jeg ikke villet kjøre oppover der i det hele tatt. Problemet er veldig mye stein og humper og dumper. Etter en drøy time på grusveien, og ganske sliten i nakke og skuldre, ankom jeg hytta som ligger på nordsiden av Canigou ved frokost-tider og jeg var klar til å gå ca 07.30. Det er en ganske direkte sti rett oppover mot toppen med passe sterk stignig. Trodde jeg ville bli førstemann på toppen den dagen, men da jeg var oppe etter ca 1.40 var det to briter der, som hadde overnattet litt nedenfor toppen. Fjellet er det høyeste i området og en flott utsikt. Toppen er også et slags hellig fjell for katalenere både i Frankrike og Spania. I dag (23.juni) er en spesiell dag hvor de tenner bål på toppen og alle byene rundt fjellet, og for så vidt ganske langt unna også, tenner bål som et slags symbol for tilhørighet. Da jeg var klar til å gå nedover hadde sola kommet til nordsiden av fjellet også, så mens jeg brukte jakke på vei opp, var det tilstrekkelig med t-skjorte på returen. Anbefalinger for andre interesserte: Jeg synes jo det er i drøyeste laget å sitte 4 timer i en bil for å oppleve en 3,5 timers fjelltur. For spreke folk er det mulig å bestige toppen etter en drøy dagstur fra Vernet- les Bains som også ligger på nordsiden av fjellet. Evt kan man overnatte på Chalet de Cortalets.

Eiffeltårnet er 10 ganger høyere enn de såkalte "monstermastene". Den nye 420kV linja vil bli kraftigere enn eksisterende fjordkryssinger. Det vil bli tykkere og dobbel line. Dermed blir den nødvendigvis lettere synlig enn eksisterende fjordspenn. Forankringsmastene på hver side blir sikkert også litt mer fremtredende siden det er større vekter som skal holdes på plass. Etter hva jeg har forstått vil eksisterende fjordkryssing over Hjørundfjorden bli revet uansett hvilket alternativ som blir valgt. Da kunne jo Hjørundfjorden bli mindre kraftlinjebelastet enn den er i dag hvis det østlige alternativet hadde blitt valgt.

NVE har skrevet et 347 sider langt dokument som er en begrunnelse for konsesjonstillatelsen: http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200701252-2170-410078.pdf Jeg orker jo ikke lese alt sammen, men jeg ser at verdensarvområdet i Geiranger er omtalt og det skrives at konsesjonstillatelsen vil bli rapportert til UNESCO av verdensarvrådet dersom det østlige alternativet blir valgt. Nå er det altså det vestlige alternativet gjennom Sunnmøre som er valgt av NVE, og det alternativet gir flere fjordkryssinger. Det østlige alternativet skulle bare krysse Storfjorden. Det vestlige vil i tillegg krysse Sykkylvsfjorden, Hjørundfjorden og Austefjorden. For de som har fulgt med: Er det verdensarvområdet som gjør at det vestlige alternativet har blitt valgt, eller er det virkelig det alternativet med minst skadevirkninger Fra mitt ståsted er det åppenbart at det østlige alternativet er det mest akseptable. Det ligger temmelig langt unna verdensarvområdet selv om turistene på cruiseskipene sikkert kunne ha sett linja hvis de brukte kikkert. Jeg synes fjordkryssingen av Hjørundfjorden er et mye verre inngrep. Det skal bli spennende å følge saken. Alle slike saker blir jo klaget inn til Olje og Energidepartementet. Det blir interessant å se om de som ønsker å bli valgt til Stortinget til høsten bruker denne saken i valgkampen. Jeg har jo lite tro på at engasjementet kommer til å strekke seg særlig lenger utover høsten etter at stortingsvalget er avgjort.

Forslagene her går på akklimatisering på Cosmiques-hytta. Jeg ville foreslått Tete Rousse hytta som ligger såvidt over 3000m på normalveien til Mont Blanc. Hytta er enkel å nå fra jernbanestasjonen, og etter hva jeg kan huske en helt trygg sti opp til hytta. Da jeg var der var det god plass i hytta og ganske langt fra kaoset oppe på Gouter-hytta. Det er rett etter Tete Rousse hytta den beryktede "Grand Coulour" befinner seg. Det er kanskje ikke så mye å finne på ved hytta, men et par netter her vil helt sikkert hjelpe på akklimatiseringen, og hvis du skal gå normalveien, ser du jo hva som venter.

Jeg har observert det samme jeg også. Det var ingen tykke barn og ungdommer i min klasse da jeg gikk på skolen på 70- og 80-tallet. Du peker på en forklaring: manglende friluftsliv og fysisk aktivitet. Men det er en annen forklaring, og det er kostholdet og mengdene vi spiser. Matporsjonene har blitt mye større de siste 30 år. Da jeg var liten var en liten brus 0,2 liter. Nå er en liten brus 0,5 liter. Før var en stor brus 0,33 liter. Nå er en stor brus 1,5 liter. Sukkerindustrien er nesten like fæle lobbyister som tobakksindustrien. Og næringsmiddelindustrien generelt er kanskje heller ikke helt stueren. Mat er igrunnen altfor billig. I allefall er usunn mat altfor billig. Senterpartiet har fått ned matmomsen til halve, men kanskje vi heller skulle hatt avgifter på en del av det bøndene i Norge produserer. Tror forøvrig jeg er et offer for begge forklaringene ovenfor: Jeg hadde tatt meg dårlig ut i våtdrakt

Enig med Aalstad. Jeg har alltid kjøpt propan og annen drivstoff etter jeg har kommet frem. Lite sidesprang, men da jeg reiste til Svalbard var det greit å ta med rifle og ammunisjon, så lenge rifla var delt i to (tror det var sluttstykket jeg fjernet) og ammunisjonen var pakket separat og alt ble sjekket inn. Nødbluss for å skremme isbjørn var ikke lovlig i det hele tatt på fly. Jeg måtte opplyse om det til en turist som skulle med samme fly som meg tilbake til fastlandet. Han endte med å gi bort nødblussene på flyplassen der opp.

Dette får meg til å tenke på en langtur jeg hadde på rolige hytter gjennom Tafjordfjella og Breheimen. I "Festeheimen", som altså ligger sør for Breheimen, er Erling12 sin beskrivelse av forholdene bare en smule overdrevet. Vi endte med å stå opp så tidlig at vi var på neste hytte før "fyllerølperne" hadde stått opp.

Vi brukte ca 30 dager på denne turen ca 25.okt - 25.nov: Buss Kathmandu - Jiri Jiri - Namche 9 dager Namche - Gokyo Ri 4 dager Gokyo - snarveien over et pass jeg har glemt navnet på - EBC 4 dager EBC - Island Peak Base Camp 3 dager Island Peak 2 dager. Island Peak Base Camp - Namche - Lukla 4 dager Fly Lukla - Kathmandu + 4 hviledager spredt utover. Det var blå himmel nesten hele turen og tilsammen under 1 mm nedbør. Tror det pleier å være sånn på den tiden av året. Med 26-27 dager har du sikkert tid til mer enn bare Lukla - Island Peak. I ettertid syntes vi at turen Jiri - Namche var den fineste turen. Vi kunne gå i kortbukse og hadde ingen problemer med høyden siden det stort sett var under 3000 moh. For 10 år siden kostet dette 22.000 NOK per person inklusive flybillett fra Oslo og alle utgifter under reisen. Vi var tre personer som hyret et Nepalesisk guidefirma som stilte med ca 10 mann (5-7 bærere, guide, klatreguide, kokk og 2 kjøkkenhjelpere).

Gjør vel ikke noe om jeg hjelper Håkon litt http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?isbn=8258811045&f=1322&AspxAutoDetectCookieSupport=1 På 94-ekspedisjonen til Gangdal omkom det jo en mann, men det virker som om Gangdal lærte ganske mye av den turen og har hatt en lavere risiko på senere ekspedisjoner.

Jon Gangdal, som hadde fire forsøk på Everest før han kom til toppen, er kritisk til Jarle Trå sin ekspedisjon : http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3093418.ece

Jeg trodde det kun var Messner som hadde gått Everest solo uten oksygen under hans ekspedisjon i 1980. Han hadde riktignok kjæresten sin med til fremskutt baseleir, men derfra var han alene. Og han brukte ikke installasjoner på fjellet som stigen ved "second step" eller tau. Man kan vel ikke regne Gøran Kropp sin ekspedisjon eller forsåvidt Jarle Trå sin ekspedisjon som soloekspedisjon uten oksygen heller siden det er mange andre mennesker på fjellet som legger ut tau på en del passasjer. Om det er noen som har gjort det på Messner sin måte hadde det vært interessant å få vite det

Det her tar jeg etter hukommelsen fra en tur 15 år tilbake: Det luftige punktet på Råna er anslagsvis 30 meter fra toppvarden og der var det et lite opptak på ryggen med stup på begge sider. Mine to kamerater taklet denne utfordringen helt greit, mens jeg psyket ut ved dette punktet og nøyde meg meg varden som står et par meter lavere, men 50 meter i luftlinje fra den egentlige toppen. Litt irriterende var det, for på en god dag hadde jeg sikkert gått bort på høyste punktet også.