
Erling
Aktiv medlem-
Innlegg
727 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Erling
-
Everest på ski (Tormod Granheim 2006)
Erling svarte på morten sitt emne i Ekspedisjoner og utenlandsturer
Det hørtes ytterligere beroligende ut. Jeg har lett etter bilder av Norton Couloir for å finne ut hvor på fjellet det er Tormod antagelig har kjørt ned, men har ikke funnet noe. Jeg trodde tidligere at det var Kangshung-siden av fjellet han skulle kjøre ned hvor det er vanvittig bratt, men Norton-renna er vel ikke der -
Everest på ski (Tormod Granheim 2006)
Erling svarte på morten sitt emne i Ekspedisjoner og utenlandsturer
Jeg håper også de er i fin form kjiver, men jeg tror vel egentlig de i beste fall er grusomt slitne og derfor er mest opptatt av å holde ut i høyden. De er ikke nede fra fjellet før de er nede, og rapportene er vel noe sprikende, meldingene har jo gått gjennom diverse ledd før de er lagt ut på mounteverestnet. Og det siste er en rapport om at de er sett på ca 7000 moh. Slik jeg forstår det har Tormod og Tomas skilt lag og velger forskjellige ruter ned fra fjellet. Håper det har gått bra med den mest ambisiøse (og halsbrekkende) norske Everestekspedisjonen noensinne. Er det noen som vet om dette er den første norske Everestbestigningen uten oksygen på flaske -
Denne linken var litt morsom Særlig for de som bruker mye tid på Fjellforum http://ekanal.no/slutten.html
-
Eller noen som vet om det har smeltet så lite at man fortsatt kan gå på ski der
-
Hestbrepiggene 07.05.2006. Volume 7: En hedning og et gudsbenådet sjekketriks.
Erling svarte på eaa sitt emne i Turrapporter
Jeg får prestasjonsangst av å lese dine og andres bevingede turrapporter her inne, så jeg pleier å begrense turomtalen til noen bilder og kart og fortelle om nye oppdagelser. Men for all del, fortsett med slike turrapporter -
Jeg er vel litt utstyrsfreak, men jeg bruker da omtrent alle mine cirka 10 skipar. Det jeg mangler er et par brede fjellski med innsving som for eksempel Fischer 109 som vil være godt egnet for topptur. Men på Loftet holder jeg en knapp på Randonné-utstyr. Jeg ser at det ble brukt av de som var i Hurrungane i helgen også.
-
06.05.06: En rundtur i Gullmorbre-området, Sunnmørsalpane
Erling svarte på Svein sitt emne i Turrapporter
Bildene er fantastiske. Blir nesten dårlig av å se på dem, og årsaken er at jeg ikke har vært på Sunnmøre på over et år. Men jeg er vel for sent ute til å få skikkelig bra skitur antagelig. -
Jeg synes ikke alltid primærfaktor gir FINEST utsikt, men derimot lang utsikt. Utsikten fra Slogen var mer interessant enn den fra Smørskredtind synes jeg fordi man ser mer av toppene med et litt lavere utsiktspunkt. Både Kvitegga og Smørskredtind har svært stor primærfaktor, men Skårasalen og Slogen gir finere utsikt enn disse fordi de er lavere synes jeg.
-
Hvis man tar forholdet tilgjengelighet/utsikt er antagelig Skårasalen det beste utsiktspunktet på Sunnmøre. Jeg var også overrasket over at turen til topps kun tok drøyt 2 timer på sommerføre. Da jeg var der i august var det lite snø og breer å se som jeg synes gir mer dramatikk i utsikten. Således er dine bilder bedre enn det jeg fikk derfra. Visste du at Skårasalen var Drillo sin favorittopp i Sunnmørsalpene
-
På fredag 5.mai gikk turen til Loftet med start fra Jotunheimen fjellstue. Det var min første tur i Norge med Randonné-utstyr og ble en positiv opplevelse. Etter 100 meter skibæring i starten gikk det greit oppover lia med litt forsering av mose og lyng. På nordsiden av fjellet var det nesten vindstille og skikkelig varmt. Litt mer vind møtte oss på det flatere partiet i 1300 meters høyde under Vesleloftet. I cirka 1500 meters høyde er det bratteste partiet på turen til Loftet, men ikke brattere enn at det gikk greit å gå opp der også med kraftige fjellski som kona hadde. Fra 1600 moh til toppen er det jevn stigning som kan gås rett opp i alle fall dersom man benytter hælløftere. På toppen blåste det nok liten til stiv kuling vil jeg anta. Nedturen ble en skikkelig opptur, for bedre utforkjøring tilpasset mitt ferdighetsnivå tror jeg knapt finnes i Jotunheimen. Vi brukte 4 timer opp med relativt jevnt rolig tempo. Etterpå er det nesten 1100 meter utforbakke uten at det er nødvendig å bruke stavene. Er det noen steder i Jotunheimen som kan tilby dette ? Det er da jeg synes Morten har gitt toppen en ufortjent dårlig omtale i boka si ved å si at den er ”Mindre godt egnet” som vintertur. Når noen topper blir beskrevet som ”Svært godt egnet” som vintertur vil jeg hevde at den omtalen også bør komme Loftet til del når 2.utgave av boka skal trykkes. Jeg tror nok ”Mindre godt egnet” kan være en beskrivelse myntet på Loftet fra Krossbu, men altså ikke fra Jotunheimen fjellstue. Ellers er det mulig at det kan være snørasfare tidligere på vinteren etter større snøfall i det bratteste partiet opp mot Loftet. Da vi var der var det helt utelukket. Jeg har lagt ved noen bilder som viser ruta vår oppover mot toppen.
-
Fine bilder. Jeg var på de fleste av disse toppene i slutten av juli for noen år siden i perfekt vær. Vi trasket på snøen, og traff en kar som gikk på ski. Tipper disse toppene er best egnet for skigåing det meste av året.
-
Du har jo en del poenger her. De som irriterer meg mest er gubber som skal ha SUV fordi det er så enkelt å komme inn i dem og bimboer som må ha en en stor SUV for å ha noe å kræsje med. Og i de kategoriene er det mange byfolk. Ellers så kjører jeg rundt i 2-hjulsdrevet stasjonsvogn som antagelig er ett nummer for stor i forhold til mitt reelle behov. Og lurer på å skifte til en enda større stasjonsvogn Og jeg synes avgiftene på biler er greie sånn de er nå, bortsett fra at jeg vil ha ønsket enda større avgifter på SUV
-
Jeg mener du bør takle bratt terreng som grenser til klatring for å gjennomføre denne turen. Jeg vet om de som syntes det var i overkant bratt og avsluttet turen før ganske raskt. Forøvrig antar jeg turen er Europas tøffeste vandretur. Mange vil vel ikke karakterisere det som vandretur heller.
-
De som bor i enebolig burde holde seg for god til å engasjere seg mot kraftutbygging og heller feie for egen dør. Med strømforbruk på 20-40.000 kWh som er vanlig i eneboliger blir det største enøktiltaket å rive kåken og heller flytte inn i en blokk. I tomannshusholdningen i blokk hvor jeg bor er årsforbruket 7-8000 kWh. Forøvrig er det ikke strømleverandørene som tjener mest på høye priser, det er det kraftprodusentene som gjør, slike som Statkraft, E-CO og Hafslund Produksjon som er et datterselskap i Hafslund-konsernet.
-
Var virkelig været så perfekt ? På fredag føltes det som stiv kuling på toppene og lett skyet. Kanskje det ble bedre på lørdag og søndag, men jeg hadde inntrykk av at det blåste hele helgen
-
Den klassiske ruten er via Plateau du Couloir som er en bratt oppoverbakke med bruk av stegjern og isøks. Slik jeg har forstått det er Verbier-ruten enklere og gir mer skigåing og skikjøring og mindre stegjern og isøks-bruk. Å renne ned isbreer i tåke mellom dype isbresprekker er ikke noe jeg vil anbefale dersom man ikke er lokalkjent. Guiden vår loset oss ned med utrolig presisjon på slike steder. Det var en leteaksjon i tåka for en gruppe som hadde satt seg fast i et slikt bratt sprekkområde når jeg gikk. Det endte jo bra, men de visste ikke helt hvor de var og hadde rotet seg bort i et sprekkområde. Turen kom på ca 12'kr. Det optimale er nok å samle en gjeng på 6 personer (max antall Verbier) eller 4 personer (max antall Plateau du Couloir) og hyre en guide hos guide-kontorene i Chamonix eller Zermatt. Det vil nok bli billigere enn det jeg gjorde. Om du kan starte turen på mandag til torsdag vil du sikkert også oppleve mindre folk på hyttene enn med start på lørdag slik jeg hadde. Hvis du ikke har skierfaring fra alpene vil jeg påstå at det er påkrevd med guide. Det er noe helt annet enn skikjøring i Norge. Pussig forøvrig at de britene jeg gikk sammen med aldri hadde vært i Norge, men hadde gått på ski på flere andre kontinenter i verden. Pussig fordi Norge er skisportens vugge og objektivt sett verdens beste land for skigåing i fjellet.
-
Jeg så at boka fikk omtale i siste utgave av Breposten også. Det var en ganske nøktern omtale, men de fleste som er interessert i slikt vet vel at boka er et "must" for alle 2k-entusiaster.
-
Planlegger skitur på Lodalskåpa en av helgene i mai fra Bødalssetra. Er forholdene bra der i år slik at det er enkelt å passere bresprekkene Veldig takknemlig for rapport fra noen som har vært der eller andre steder i området og som kan rapportere om snøforholdene.
-
Kjempebra tiltak av Kristin Jeg er lite begeistret for disse store bilene med altfor høyt drivstofforbruk delvis pga 4x4. Dessuten gjør det livet for oss med mindre biler farligere. Er det ikke bedre med en stasjonsvogn som turbil Kommer man ikke frem med 2-hjulsdrift burde man heller bruke apostlenes hester Jeg tror det noen steder er forbudt med store SUV'er i bystrøk. Hadde gjerne sett at samferdelsministeren hadde tatt initiativ til det
-
Jeg fikk et tips om Scarpa Denali og kjoepte de stoevlene. Ekspeditoeren hos Snell i Chamonix ville helst selge meg Scarpa Matrix fordi de var lettere, men jeg syntes komforten i Denali var adskillig bedre. Aa leie ski var like dyrt som aa kjoepe brukt. Saa jeg endte opp med et par brukte Salomon XScream som inklusive feller og stegjern for skiene kostet 2000 kroner. Ganske tungt utstyr, men de andre i min gruppe hadde enda tyngre skiutstyr. Jeg kjoepte heldigvis noen nye tynn skistroemper i Chamonix. Det ble varmt og fuktig nok i stoevlene likevel. Jeg plastret leggen og tror dette var lurt. Med en del skigaaing tidigere i vinter var jeg den eneste som unngikk gnagsaar av noe slag. Jeg proevde aa gjoere sekken saa lett som mulig og skippet blant annet isoeks. Men sekken ble ganske tung likevel. I ettertid vet jeg at jeg kunne ha spart en god del utsyr blant annet fordi det var mye varmere enn jeg hadde trodd. Turen gikk veldig greit. Engelskmennene jeg gikk sammen med hadde staalkondis, saa vi brukte gjerne ikke mer enn 5-6 timer paa ski hver dag, selv om jeg konstant gikk saktest i alle oppoverbakkene. Jeg har gaatt mange skiturer i Norge som er tyngre enn Haute Route via Verbier.
-
Med alle viddeområdene i Norge skulle det vel være rimelig klart at du tar feil Tom. Problemet ditt er antagelig at det å være på fjellet for deg er ensbytende med å være i Jotunheimen. Og hvis jeg med min ifølge Tom noe begrensede IQ tar feil skulle jeg gjerne likt å få en god forklaring på hvordan det har seg at man ikke er på fjellet når man er på et et fjell. Og om forklaringen ikke er god nok fortjener den vel videresending til dusteforbundet
-
Dette virker som rent ordkløveri for meg. Men jeg skal ta opp hansken. Jeg vil påstå at man i et hvert tilfelle når man er PÅ ET FJELL også er PÅ FJELLET. Dersom jeg er på Hardangervidda er jeg PÅ FJELLET, men ikke nødvendigvis PÅ ET FJELL. Altså er det å være på fjellet et mer omfattende begrep, som selvfølgelig også omfatter Skrim og Sunnmørsalpene. Vet ikke helt om det er dette dere ville frem til, men...
-
Er det Vassdalen hvor så mange soldater omkom på 80-tallet en gang
-
Det er mye av den evige diskusjonen Sunnmørsalpene kontra Jotunheimen her. Hva med Hardangervidda da Det er vel godt nok hvis man skal på fjellet Jeg er på fjellet på Skrim i Kongsberg også jeg. Styggemann med 871 moh er godt nok der Ellers forstår jeg at mange "Jotunheimere" ikke ville føle seg på fjellet på toppen av Mont Blanc. Det er jo bare en lang nedoverbakke til Chamonix. Til alt overmål ser du rett ned i Chamonix fra toppen og jeg tror Geneve også kan skimtes. Det var mitt bidrag til denne tullediskusjonen !
-
Tusen takk for mange gode tips jfj. Det er nok Haute Route som er greia for meg også. Jeg skal gå Verbier-varianten og jeg tror det er 2 guider til en gjeng på 6-8 personer. Dyrt selvfølgelig, men egentlig en billig livsforsikring. Turen starter om en uke. Når det gjelder strømper har jeg et par Bridgedale ullstrømper jeg bruker når jeg kjører slalåm som jeg tenkte å bruke i Randonne-støvlene. I tillegg har jeg noen veldig tynne Bridgedale-strømper som jeg benytter i tillegg til tykkere ullsoker i vanlige skistøvler. Kanskje det er tingen innerst mot foten, men de vil jo ikke dekke leggen.