Blackbrrd

@Eirikw takk for svar, da ser ut til at det blir E99 som passer for meg. På Vesle Ble så går jeg jo i dag på joggepinnene mine og det er først og fremst opp til Store Ble eller tilsvarende turer jeg ser for meg at jeg kommer til å bruke fjellski. Nå gjelder det bare å overbevise seg selv at det er ok å bruke 5000kr på utstyret. Sånn angående Amundsen vs Fischer, så må jeg si jeg er veldig fornøyd med Fischer-joggepinnene mine. Jeg er lett for høyden (192cm, 77kg), så jeg tror ikke jeg nødvendigvis trenger de stiveste skiene. Selv om jeg må si at nok spenn i skiene er et "must". Joggepinnene mine er 195 eller 200cm, og kan egentlig tenke meg fjellski på samme lengde. Har aldri gått på "lange" ski. @Lompa det høres betryggende ut, og da stemmer det jeg har lest andre sider at for gliens skyld, så funker Fischer sitt system bedre. Da er det vel bare å få tatt turen innom Oslo Sportslager. Er litt skeptisk til å kjøpe på kjedebutikkene her på Kongsberg. Dama hadde kjøpt en sykkel på G-Sport som slurvet på girene, så hun lurte på om de kunne fikse det. De prøvde og klarte det ikke. Det er ikke noe som gir meg meg tillit når det kommer til kunnskapene deres på det de selger.

Såvidt jeg har forstått, så er Åsnes Holmenkollen ganske like Mountain race 48? Når bruker du Amundsen, og når bruker du Holmenkollen? Hvis du bare skulle kjøpt ett par, hvilket hadde det blitt? Europa 99 er vel relativt like E99, bare en tidligere modell? Er det noe særlig forskjell på Amundsen og E99 som man får kjøpt nå? Såvidt jeg har fått med meg, så er den største forskjellen at Fischer sitt system ikke har et metallbeslag foran som gjør at de bremser mindre. Muligens litt mer utsatt for slitasje? ... Jeg pratet litt med dama og det hun nok er mest glad i er når hun kan stå å stake på lange sletter. Samtidig vet jeg fra sommersesongen at hun er veldig glad i å komme seg opp på fjelltopper, så kanskje det går an å få lurt henne med. Det er ihvertfall morsommere nedover på ski enn til fots. Tror jeg. Hvis det ikke blir for skummelt da. Hvis jeg skal få henne med på tur, så tror jeg at jeg må kjøpe skiene til henne også. ... Takk til alle som har svart her!

Har vurdert i et par år nå å kjøpe mine første fjellski. Jeg har noen tanker om å gå på noen fjelltopper i Jotunheimen på dem, men for å være ærlig, så kommer jeg nok neppe til å komme meg noe særlig lengre enn Store Ble? Jeg bor i Kongsberg og har gått mye på Vesle Ble. Jeg har aldri vært noe særlig glad i stor fart nedover, så de tyngste skiene for de drøyeste bakkene blir neppe aktuelle. De skiene jeg har sett på som jeg synes virker aktuelle er: Fischer E99 https://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-e99-easy-skin-fjellskipakke-herre-m-bc-maunell-og-alfa-quest-advance-39047.aspx Mål: 66/51/61 mm Åsnes Mountain Race 48 https://www.oslosportslager.no/produkt/asnes-mountain-race-48-lett-fjellski-turski-38826.aspx Mål: 60-48-53 mm Kom meg ifjor til "inngangen" til Store Ble, Vasshølet, men å gå videre oppover på skaren innover der på joggepinnene jeg bruker til vanlig var lite fristende. Det var enda mindre fristende å kjøre ned samme område. Samtidig, jeg ser jo for meg at jeg godt kan tenke meg å gå i endel i oppkjørte løyper for å komme meg innover. Hvordan vil det være å gå på f.eks Åsnes Mountain Race 48 vs mine nåværende joggepinner i oppkjørte løyper? Hvis noen turtips for fjellski i Kongsberg-området, så mottas det også med takk

Fikk utnyttet tidligvinteren og har klart fem korte skiturer hittil, tre ved Mylla og to i Kongsberg før regnværet kom. Utrolig deilig å få startet jobben med skiformen i november i stedet for januar som det har blitt de siste årene. Bildet er tatt halvveis oppe på Bislingen

En flott turrapport som får en til å ville ut på tur. Tror ikke jeg heeeelt har tålmodigheten til denne type tur da. Når du skrev om myr, kratt og ur som gjorde turen tung, så tenker jeg på min egen tur til Mælefjell hvor halve turen var i ganske så tungt, stiløst terreng. Jeg er nok bra bortskjemt til vanlig! Det virket som et sjakktrekk å ta turen på høsten med lite mygg (virket det som) og mindre vann i elver osv.

Takk for filmen! Utrolig mye vann overalt. Jeg er vant med rimelig tørre fjell her på østlandet. Det er kanskje endel vann, men ikke masse store elver. Skikkelig kult det ene bildet hvor dere er høyt til fjells og ser over dalen til et fjell og en rimelig stor elv som kaster seg utfor. Hadde nok prioritert fjelltoppene framfor fiskevannene selv, men ser jo av været at fiske antageligvis var riktig valg!

Så ut som flott turterreng, og fine bilder. Det hørtes bra langt ut med 70km på to dager? Og 15 timer effektiv gangtid? Jeg går endel fjellturer og er vant med 3km/t, men når jeg tenker meg om så gikk jeg og fattern 26km på 6 timer + pauser når jeg var 14-ish. Det var da på Hardangervidda, så ganske logisk egentlig. Hørtes slitsomt ut da. Husker at jeg etter den turen på Hardangervidda hadde satt meg ned i 5 min mens fattern fikk rom på hytta. Jeg var da blitt så stiv og støl at jeg ikke kom opp trappa. Måtte vente en time til før det løsnet igjen!

Det så ut som en veldig fin tur!

Da hadde jeg skaffet meg noen goretex joggesko som du kan bruke på turer/deler av turer hvor terrenget er egnet for det. Du har dem jo med deg i sekken samme hva. Å ha fjellstøvlene på ryggen er vesentlig lettere enn på føttene. Når jeg gikk på fjelltur med fattern, så fant vi ut at den beste måten å løse dette på var å ha to par fottøy: Fjellstøvler for når det ble for vått, for steinete eller for mye snø. Joggesko for resten av tiden. Stort sett ble joggeskoene brukt. Vi gikk i Jotunheimen, Rondane, Tafjordfjella, Hardangervidda, Setesdalsheiene, Sylane osv Da har jeg sett på kartet på forhånd og byttet til / startet i fjellstøvler. Hvis terrenget er litt bedre egnet, så er det null problem å ta bittesmå omveier for å unngå de verste stedene. Halvvåte myrer kan jeg gå rett over uten problemer. Bekker kan stort sett hoppes over fra stein til stein. Over elver så er min erfaring at man blir våt, eller kan hoppe fra stein til stein, samme hva om man har fjellstøvler eller joggesko. Nå er jeg 192cm høy og veier under 80kg, så det er kanskje hakket lettere for meg enn snittet å hoppe over de verste stedene. Når det kommer til noen faktisk sko-anbefalinger, så har jeg lagt min elsk på Adidas Fast X. De har veldig godt grep på gjørmete stier og stein. Er stive nok til å gjøre de behagelig å gå over spisse steiner ikke er noe problem. De er også relativt lette og fordi de ikke har noe foring å snakke om kan man justere varme utfra sokketykkelse og hvis de blir våte, så tørker de fort. På en tur til Brattefjell (1540moh), så er hele anmarsjen mer eller mindre i myr. Det gikk fint på veien opp, men på tilbakeveien så småjogget jeg og plumpet en gang med hver fot på to forskjellige steder. Ikke noe stort problem i tekniske sokker på en varm sommerdag, skoene og sokkene kjentes tørre ut etter kort tid. Jeg gikk nylig en 8-timers fjelltur som jeg avsluttet med 30min jogging på grusvei ned 150-200 høydemeter i dem og hadde ikke vondt i hverken tær eller fotblad. Det er ikke sko jeg hadde brukt på asfalt, de er for stive, men på fjelltur er de helt topp. Jeg har hatt noen Salomon goretex joggesko tidligere som hadde bedre demping, men mykere såle. Ble vesentlig mer sliten i foten av dem og de var nok kjøpt en størrelse for små, så de gnagde på tærne. Jeg har brukt Adidas siden da. Det eneste problemet der er at de er nesten umulige å få kjøpt i butikk. Har kjøpt på nett de to siste gangene. Godt poeng. Jeg hadde glemt igjen goretex-joggeskoene mine og endte med å gå i by-joggeskoene mine på en dagstur på fjellet, og det eneste egentlige ubehaget jeg hadde ved å bli våt var at jeg samtidig ble litt kald. Skoene tørket opp fort da, og jo fortere de tørket, jo kaldere ble det. Foretrekker derfor stort sett joggesko med goretex, så slipper jeg å bli våt ved hver eneste myr.

Ikke så relevant for trådstarter sin tur, men for evt andre så har jeg gått denne turen for de som vil få med seg en topp til: Dag 1: Kjøre til Dørålseter, gå litt opp på fjellene rett vest for hytta Dag 2: Gå fra Dørålseter, Langholet, Storesmeden (med sekkene lagt igjen på bandet), Rondvassbu (9 timer med pauser) Dag 3: Rondvassbu - Bjørnholia (1:45 gått uten pauser) Dag 4: Bjørnholia - Høgronden - Dørålseter (10 timer med pauser) Dag 3 var mer eller mindre hviledag. Hvis man er veldig sprek, så kan man i stedet gå Rondvassbu - Rondeslottet - Langgluppdalen - Bjørnholia. Da blir de siste timen den dagen, og den første timen dagen etterpå på samme sti. Jeg har litt høydeskrekk og både turen opp på Storesmeden og ned fra toppen av Høgronden og ned ryggen på nordsiden var litt utfordrende. Det gikk et steinras mot Midtbotn mens vi gikk nedover. Dag 4 var den helt klart mest slitsomme turen, pga lengden og at høydemeterene opp og ned er på en relativt liten del av turen. Samtidig, det var helt drøyt hvor bra utsikt det var derfra. Hadde skyfri himmel og ingen vind alle dagene. Good times! Mellom Dørålseter og Rondvassbu, så har jeg tatt båten, gått via Rondhalsen og innom Storesmeden. Det er helt klart turen innom Storesmeden som ga mest fjellturfølelse. Generellt vil jeg si at Rondane under 1400moh er svært lettgått. Husk også på å ta med nok å drikke. Over f.eks Høgronden fattern med å flytte på endel steiner for å komme til smeltevann fra snøen. Evt ta med sugerør. Jeg hadde, under ingen omstendigheter gått på Storesmeden eller over Høgronden etter at det har frosset på. Glatt steinur i tildels bratt terreng høres ikke ut som en fin turopplevelse. Jeg tipper også at Høgronden vil være veldig værutsatt, ettersom den er den nest høyeste toppen i ganske stor omkrets og er siste 2000-meteren østover i Rondane.

Jeg bor i Kongsberg og ser vanligvis Styggemann/Skrim fra nord, så jeg kjenner ikke igjen profilen sett fra øst. Jeg er endel på Blefjell og har vel aldri sett havet derfra... Fra Skrim derimot skal det visst være mulig, på en skikkelig klar høstdag.

Svært lettgått, nesten så det ikke føles som en fjelltur i det hele tatt.

Tenkte å ta meg en tur Skorvetoppen på søndag med utgangspunkt fra Haugan, så opp til Skorvetoppen for så å fortsette videre mot Nordnibba og ned Finndalen. Blir et lite stykke på vei bort til bilen igjen, men det får jeg overleve. Kanskje blir det en liten joggetur på slutten hvis beina holder? Takk for turbeskrivelsen Tarjei, det er ok å se noen bilder/beskrivelse av turen før man legger ut på tur i ukjent terreng. Jeg har gått opp til Skorvetoppen fra Haugan tidligere, noe som var en fantastisk tur, men det er for bratt ned igjen gjennom granskogen til at det var noe moro. Satser på en lengre, men litt mindre bratt tur ned denne gangen. Noen som vet hvordan stien gjennom Finndalen er? Lett å følge?

Skjønner godt hvorfor hun og kameraten trodde det ikke skulle være noe problem, de brukte under 7 timer på hele turen og var mao veldig godt trent. Det jeg tror mange bommer på med Norge er rett og slett at været kan være såpass jævlig i starten av august. Jeg har blitt overrasket over det selv, og kun hatt nok klær fordi jeg har tatt regntøyet utenpå resten av klærne. Jeg var på tur i går, med 15 grader og sol, men på toppen jeg var innom så blåste det noe rundt frisk bris/liten kuling og jeg endte opp med å ha på meg ca det samme som jeg har på meg når jeg går på skitur på våren... Hadde det begynt å regne så hadde sikkert temperaturen falt enda mer. Ifjor var jeg på roadtrip i Alpene, og i landsbyen Grindelwald (som ligger rett nedenfor Eiger, Jungfrau og diverse andre topper på 3500-4500 meter, så hadde de gjort big business av å selge skikkelige turklær til turister. Nå skal det sies at det blir direkte komisk når du ser en asiatisk turist i vindtett jakke, bukse og høy fjellstøvler i lær "nede" på 1500moh hvor det var 33 grader i skyggen og ingen vind. Samtidig, det snødde opp på Eiger samme natt.

@Kjell Iver Takk for den! Det sprø var egentlig hvor vondt jeg hadde i kneet, jeg fikk rett og slett ikke sove etterpå. Morgenen etter, så hadde jeg ikke noe vondt i det hele tatt, da var jeg bare bittelitt støl. Jeg hadde forventet å ha vondt i en 3-4 dager, men det var tydeligvis mindre skade der enn forventet. På en måte, så skulle jeg ønske jeg hadde brukt støvler som dekket ankelen på den siste halvdelen av turen, men jeg vet ikke helt om det faktisk hadde blitt noe bedre. Man må jo passe på hvor man setter foten samme hva og overtråkk er noe jeg bare har klart å gjøre i en malt trapp innendørs med snø på mens jeg holdt på å ta på meg lua... Ironisk nok er jeg mest støl i magen. Kanskje fordi jeg bar sekk? Rare greier.

Jeg gikk og tenkte på det samme mens vi var på vei nedover!

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

På lørdag skulle vi endelig komme oss opp på Mælefjell (1414moh) på Lifjell i Telemark. Jeg og kjæresten har de siste årene gått mange turer på Lifjell. Turene har gått til Blåtjønnfjell, Himingen, Slettefjell, Øysteinnatten, Jøronnatten, Troganatten og Skorvetoppen. Fra alle disse kan man se over på månelandskapet som dekker toppen av Mælefjell, som er akkurat hakket høyere enn de andre toppene. Toppen ser vanskelig å gå opp på fra alle vinklene, noe som skulle vise seg å stemme. Her er turen vi gikk på ut.no: http://www.ut.no/tur/2.5148/ (jeg synes tidsestimatet på 7 timer er litt snaut, men det kan vel stemme hvis du er veldig godt vant til å gå utenfor sti i steinur og bratt ulendt terreng) Vi kom oss avgårde fra Kongsberg litt sent på dagen, så turen startet ikke før ca kl 1200 fra parkeringen rett ved Slåkåvatnet. Turen gikk derfra innover på en sti som til tider forsvant for oss, men med et hint fra en hyggelig seter-eier og litt for liten tro på GPS-en og tilhørende vandring på en sti som forsvant kom vi oss opp til Londalen hvor vi ikke lenger skulle følge stien. Her skulle vi først krysse en myr før vi endte opp med å vade over Londalsbekken. Deretter gikk ferden bratt oppover fra ca 850moh til 1150moh gjennom et uvanlig frodig del av Mælefjell. Det var bra med bjørkeskog og einekratt, ingen sti og det ble bare brattere og brattere. Det var rett og slett litt kranglete. Endelig oppe på 1150moh flater det ut, krattet forsvinner og det blir endelig enklere å gå. Etter en liten stund kommer vi fram til et vann som ligger på 1280moh. Her ser jeg på klokka og tenker... ooops? Klokka var allerede blitt 1600, og det var 2-3km igjen i steinur. Hvis det gikk uten problemer så kunne vi være på toppen rundt kl 17 og nede ved bilen igjen kl 22. Nå hadde jeg forberedt meg selv og dama på at vi kanskje ikke kom til å klare turen denne gangen, men det var ingen av oss som egentlig var klare for å snu. Jeg hadde tatt med litt lite mat, så dama sa jeg kunne ta et par av brødskivene hennes, så vi fortsatte. Turen i steinuren gikk rimelig greit, mye bedre enn krattet opp til 1150m og etter et par kilometer i steinur, så den siste innspurten opp til toppen gikk lekende lett på det typiske myke, men ikke for myke gress/lyng-underlaget man finner på Lifjell. På toppen blåste det ganske kraftig, ikke så rart når det er høyeste topp på flere mil. Brattefjell, Vindeggen og Gaustatoppen er høyere, men de ligger så langt unna at de ser ganske små ut. (Ja, disse blomstene passer faktisk inn her, midt i steinørkenen, bildet er tatt på ca 1350moh!) Det var nå den virkelige utfordringen begynte, turen tilbake. Vi fant en litt bedre vei tilbake gjennom steinuren med mer vegetasjon, men med bare 3-400m igjen av steinuren tråkker kjæresten på en stor steinblokk på et par hundre kilo som vipper og jeg hører henne rope opp bak meg. Allerede da kunne jeg se en skikkelig Donald Duck-kul på leggen, med blod piplende fram der hun hadde skrapt seg opp. Det er første gangen jeg har sett henne gråte fordi hun hadde det vondt. Fem minutter etterpå var hun på beina igjen, så det ikke skulle stivne helt til. (bildet gir et veldig dårlig inntrykk av hevelsen/blåmerket pga motlys) Vi kom oss ned til 1150m der den bratte nedstigningen skulle begynne, og det er der jeg virkelig begynner å merke at jeg ikke har gått nok turer i det siste. Jeg får vondt i begge knærne. Verst er høyrekneet som begynner å gjøre skikkelig vondt når jeg legger vekt på det. På starten av nedstigningen så er det såpass bratt og kronglete pga 15-20cm høye planter at vi endte opp med å bare ake oss nedover. Det slaker litt av etterhvert, men du ser aldri helt hvor du setter føttene pga 15-20cm høy vegetasjon. Det kan være midt mellom to gjemte steiner, et høl, oppå en stein eller en råtten kvist. Det går saaakte. Halvveis nede klarer jeg å klemme lilletåen på venstre fot. Glemte jeg å nevne at oppe i steinuren, på vei ned, så fant jeg to klare bitt-merker fra en slange? Det må ha vært fra en ikke-giftig slange, eller et tørrbitt fra en hoggorm, for det var bare to røde prikker 2mm i diameter 8-10mm fra hverandre. Jeg var begynt å bli ganske sliten og det kom oss sikkert til å ta en time ned til bunnen av dalen. Det er da jeg er glad for dama som ikke bar sin nød over den jævlig vonde leggen som var så øm at hun kommenterte tørt at det gjorde vondt når det blåste litt hardt. Jeg kan si det sånn at når vi var nede i Lornadalen igjen og tok av oss skoene for å vade over bekken (som er 3-4 meter bred), så var lettelsen stor og sjansen for at vi kom til å ta turen opp den fjellsiden igjen nær null. Jeg synes dama hadde en fin måte å illustrere hva vi nok begge tenkte akkurat da: Siste delen av turen var en ren transportetappe tilbake til bilen, men det ikke ikke så veldig fort. Dama kommenterte at jeg gikk som en gammel mann, og jeg følte meg som en der jeg gikk med ett jævlig vondt kne og ett som bare var litt vondt. Tilbake ved bilen var vi ca kl 22, akkurat som forventet. Det var like før jeg begynte å grine, for jeg var utrolig glad for å kunne runde av turen uten noen flere problemer. Vi var veldig fornøyde med å ha nådd toppen på Mælefjell, men like enige om at dette ikke blir et fast innslag på turprogrammet. Ti timer med slit var litt i overkant. Får stille bedre trent til neste langtur.

Satte meg i bilen og kjørte fra Kongsberg til Notodden og så nesten opp til Gavlesjå. Etter ca en time parkerte jeg bilen, men bensinlampa hadde lyst gult den siste kilometeren. Hmmm... Turen går innover en fin sti en kilometer eller så før det bærer bratt oppover lia. Hadde ikke spist lunsj, så etter hele 15min fra jeg startet satt jeg med ned og spiste et par skiver på svaberget. God unnskyldning for å ta en pause i bakken! Stien fortsetter bratt oppover til den flater ut mens den går i motsatt retning av toppen. Det er litt kronglete å gå her fordi fjellbjørken gjerne legger seg litt på tvers, men bra sti. Etterhvert kutter stien opp til ryggen og resten av turen går med fantastisk utsikt. Fra toppen av Himingen er det fin utskikt mot Gaustatoppen Slettefjell i forgrunnen til venstre, Mælefjell, Blåtjønnfjell og Heksfjell lengre bak til høyre: Litt lengre unna er Brattefjell og Vindeggen (i horisonten). Var innom Brattefjell i fjor, noe som var en veldig fin tur! Jeg droppet benveien ned som en hytteeier jeg snakket med for et par år siden sa han hadde brukt opp. Det er veeeeeeeldig bratt. Det er kanskje 1km i luftlinje ned til bilen som står på parkeringsplassen. ... Kom meg vel ned, etter å ha trillet hele grusveien ned for å spare bensin og fikk fylt opp tanken. Hele turen inkludert kjøring tok faktisk ikke mer enn 4,5 timer, så hadde faktisk fint rukket å ta denne turen etter jobb nå midt på sommeren.

Skal ikke si noe om føret i dag, men for ca 20 år siden var jeg på en tur i de trakter i midten av juli, og da var det bra med snø over 12-1300 meter. Kjempeflott terreng og en helt sinnsyk selvbetjent hytte. Turen gikk innom Karitind (1982moh) og det var en skikkelig flott topp!

Det er ikke det som ble skrevet men at det på ca 700moh var så å si snøfritt, på 800moh var det 50% snødekke, og på 900moh+, så var det 80-90%. Sigridsbu ligger på 1180moh, så jeg tror det vil være plenty med snø der oppe. Det var varmt i starten av forrige uke, men slutten var rimelig kald. Her er et bilde fra Gaustadtoppen 16. mai: http://www.skiinfo.no/ostlandet/gaustablikk-gaustatoppen/webcams.html?id=13257&dayEp=16937&dayOffset=2#webcams

Fra ca 900 meter og opp var det 80-90% snødekke for en uke siden. Det har nok smeltet bra i mellomtida. På åsen jeg gikk opp på (650moh), så var det bare flekkvis snø.

Gikk på tur med 10kg vekter i sekken igår fordi dama mente jeg hadde det så lett fordi jeg er... lett. Vel, hun har helt rett. 10kg på ryggen forandret faktisk turopplevelsen veldig mye. Det går helt sikkert an å vende seg til å ha endel ekstra i sekken, men det må da være bedre å pakke litt lett.

Vær obs på at det har falt en god del snø nord i nordmarka, på ca 400moh (Grua) den siste tida. På Mylla preppet de f.eks skiløypene sist på søndag. Du kan f.eks sjekke løypekartet for å se hvor du ikke burde gå, hvis du ikke er ute etter skitur da: http://www.skiforeningen.no/marka/tpl/

Det nytter ikke å ta vanlig norsk kost og erstatte kjøttet med grønnsaker, men hvis du erstatter kjøttet med næringsrik mat som nøtter med 5-700kcal pr 100 gram og diverse frø med 4-500kcal pr 100 gram, så får du i deg mye bra fett og proteiner, og ikke minst kalorier. Hvis man virkelig er redd for å gå tom for energi, så har man jo matolje med rundt 900kcal pr 100 gram. Som kos kan man f.eks spise mørk sjokolade som gjerne har 600kcal pr 100 gram. Det vanskelige med å være vegetarianer er å begynne med det som voksen, ettersom vanlig vestlig mat bygger opp rundt kjøttet. Det er ikke det at det ikke finnes næringsrik mat i planteform, heller at man er uvant med å finne gode alternativer. Det er jo ganske få som har vokst opp med et vegetariansk eller vegansk kosthold. Som kjøtteter, så må jeg si at maten på selvbetjente hytter ikke er på topp sånn i utgangspunktet. Man kommer langt med å ta med seg litt hjemmefra og bruke av basisvarene som finnes. Å ha med knekkebrød som matpakke gjorde ihvertfall meg bra sugen etter bedre mat!