ost

Jeg er nok mer på konseptbasis enda, det er for tidlig å legge inn konkrete eksempler annet enn for å trekke frem en eller flere fordeler/ulemper. Det ligger for så vidt i sakens natur at jo lettere jo bedre. Budsjettmessig har jeg kone og tre små barn så alle innkjøp må planlegges (pengemessig og argumentasjonsmessig) i god tid... Men for eksemplets makt: Jeg har sans for Ringstind, fordi det tilsynelatende kombinerer lav vekt med god liggelengde (jeg er ca 190) og fortelt med plass til kokkelering. Jeg har sans for Tarptent Scarpa, mye av det samme som for Ringstind, trekker frem vekt, samtidig som det som ser ut som et forteltet har svært liten klaring, hvilket utelukker primus i forteltet. Jeg har sans for Hilleberg Jannu, men det er kanskje litt tungt. Jeg har sans for Esped Venus Extreme og Auriga Ekstreme, men jeg er litt usikker på vekten her. Dette er noe av det jeg til stadig ser på. Blandt kriterier som jeg legger til grunn (bortsett fra vekt) er holdbarhet (men det bør ikke være noe problem med de fleste seriøse produsenter i dag), fortelt/ikke fortelt, mulighet for å fyre i fortelt (er litt skeptisk til fyring i innerteltet, har hull i sovepose etter kontakt...), estetisk uttrykk (bør vel ikke være et kriterie, men jeg liker å "Like" det jeg bruker). Jeg har ikke gjort meg opp noe mening og tunnel kontra kuppel, men jeg har sans for selvstående konstruksjoner etter år med Helsports tunneltelt. Endukstelt er også en mulighet. Noe av det jeg ser etter er også basert på tanken om at teltet skal kunne være en base på dårlige/regntunge dager. Da er det godt om det lar seg kombinere å sitte inne i teltet og se ut, uten at dette medfører vonde stillinger, eller regn inn dersom åpningen er satt opp. Slikt sett virker Hilleberg Nallo og Nanok Arcsis også fristende. Mye lar seg også kombinere med tarp, men dette øker igjen totalvektet. Har i dag det samme teltet som jeg alltid har hatt, Helsport Børgefjell T3, fra en gang tidlig på 90-tallet. Funker helt utmerket, men det har sett sine beste dager. Veier 2,7 kg på kjøkkenvekten, da med dårlige plugger og noen manglende barduner. Dårlig ventilasjon. Vil jo da gjerne ha noe som er lettere enn dette når jeg først ser meg om etter nytt. Jeg skal uansett ikke ta noen avgjørelse nå, jeg har ikke bråhast med dette.

Artig med mange svar så raskt Nå er ikke avstand mellom yttertelt og bakken det eneste kriteriet mitt for hva som er det ultimate teltet, men jeg ser at det kan være avgjørende for alternativvalg. Lofoten: Hvor stor var glippen på Exped-teltet? Afe: I og med at du har flere telt, kan du si noe om forskjellen i opplevelse for den som er inni teltet? Er det noen forskjell, eller er det mer en følelse av å ha flere vegger mellom seg selv om utsiden som gjør at det er bedre med vegg helt ned? Fimax: Vinterstid har jeg alltid pakket godt med snø rundt mitt eget nåværende telt. Nå er det et telt med to duker, hvordan blir dette med 1-duks telt? Jeg ser for meg at det fort vil bli unødig mye press på duken av snø, hvilket gir mindre innvendig rom. Svingen: Du må komme med erfaringer når du får brukt teltet! Nordhauk: Var det noe plass i ytterteltet til kokegrop når du la snø rundt, eller fyrte du inne i teltet?

Jeg er på jakt etter det ultimate 1-2 manns teltet. Dvs. at det ikke er noe jeg skal ha nå, men det er en konstant søken. Bakgrunnen min for å lete etter nettopp dette teltet er en evig trang etter lange turer til fots der man bærer alt på ryggen og idealet er et evig kompromiss mellom vekt og hva man klarer for at det ikke skal bli ubehaglig. Jeg drømmer om både Finmarksvidda og Femunden, og kanskje mest i 3-sesongs segmentet, men jeg vil ikke avskrive vinteren heller. Det er jo tross alt om vinteren at lange strekk i ellers uframkommelig terreng virkelig lar seg gjennomføre. I den forbindelse ser jeg på alle teltmerkene, og jeg merker meg en vesentlig forskjell mellom "Nordisk" stil og "amerikansk" stil, i det at luftemulighetene også legges til åpningen mellom bakken og ytterteltet. I Norden er vi vant til at ytterteltet skal gå helt ned til bakken, mens amerikansk stil legger opp til et yttertelt som er beskyttelse for vann fra oven, nesten som en tarp, som videre bare er nærmere knyttet til innerteltet enn hva "våre" yttertelt gjør. Hvordan er synspunktene på hva som er best? Jeg er nok litt tradisjonell i tankegangen, litt "Helsport", men skal jeg ha det ultimatet teltet kan jeg ikke binde meg opp til en produsent. Slikt sett merker jeg at jeg fortere ser på telt der ytterteltet dekker hele innerteltet, men jeg har ikke gode argumenter for at det må være sånn i 3-sesongsperioden. Kan noen hjelpe meg med å si hvorfor vi/jeg/man tenker så konservativt?

Jeg er i samme situasjon som deg, fotmessig sett. Sliter maks på utsiden av helen og innenfor stortåa. I tillegg er tærne bøyd inn og ned mot bakken i stedet for rett frem slik en "normal" fot er. Medfører at jeg egentlig bare balanserer på foten og stortåa, uten hjelp fra de andre tærne. Nok om meg, nå til deg: Jeg gikk til fastlegen og fikk rekvisisjon til ortopedist (ortopediteknikk på Ryen i Oslo). Der kan jeg nå henvende meg en gang i året for nye såler, som jeg får gratis gjennom folketrygda. Anbefales. Jeg kan nemlig ikke gå i sko uten spesialsåler. Legger jeg sålene igjen hjemme får jeg enormt med smerter under foten, akillesproblemer og vonde knær. Og sålene brukes til alt. Med såler er jeg så og si kvitt smertene. Og da har jeg helsåler til erstatning for de som ligger i skoene når jeg kjøper dem. Jeg har også investert i et par såler ekstra, slik at jeg ikke behøver å bytte såler fra sko til sko.

Det er parkeringsplass på Skar, plass til noen hundre, om ikke noen tusen biler, minst.... Jeg ville tatt toget til Movatn, og gått derfra og løype 433 til Tømte, og så rett sørover derfra: http://maps.google.no/?q=http://www.skiforeningen.no/marka/kml/loypestatus/7.kml Skal du få villmarksfølelsen er nok Vaggestein best, men kanskje du kan ta det som retur dagen etter? Går buss fra Skar.

HAr Norrøna på tredje barnet. Negativt 1: Lite plass til annet enn det mest essensielle av annen oppakking ved siden av barnet. Skulle jeg kjøpt i dag ville jeg sett etter en modell med med plass til bagasje. Negativt 2: Kan ikke sette den på bakken da den ikke står av seg selv. Nå skal man ikke sette bæremeis fra seg med barnet oppi, men for inn/utlasting kan det være en fordel å ikke være avhengig av et tre eller lignende og en god bakkeflate der sekken ikke glir når en motvillig unge skal stappes opp i meisen..... Ellers meget godt fornøyd. Oslo Sportslager har hatt en modell som heter Deuter, jeg ser av spesifikasjonenen at den har 21 liters lomme mot 10liter på Norrøna. Ser også ut til at det kan festes mer utenpå enn hva man kan på Norrøna. er dog bra dyr.

Knall! Hvis du har gått alle skiløypenen på Tryvann/Frognerseteren, så har du gått mye frem og tilbake på samme område! Hvilket kart er det som er grunnlaget for løypevalgene? Hvilken skiløype til Frognerseteren fra Tryvann var det du var på jakt etter? Det går da minst to, kanskje tre alternative ruter fra toppen mot Frognerseteren. Uansett artig å lese om disse turene, må vel ha vært vått med helgens snøfall. Selv om du skal ha en lett sekk, så hadde vel en tarp på rett under kiloen hjulpet stort?

Det er faktisk ikke så lite snø på vei opp, men øverst var det litt lite. Problemet er til en viss grad at telen ikke rakk å sette seg i bakken før snøen kom. Derfor er de fleste småbekker og myrdrag åpne under snøen. Da blir løypa langt mer svingete enn ellers for å benytte seg av de stedene man kan komme over bekkene uten alt for mye vassprut.

Takker for gode tilbakemeldinger. Fikk en flott tur, løype 461 var kjørt med scooter etter sist snøfall også, og var veldig fin. Løype 460 så ikke ut til å være kjørt i det hele tatt, så den lot vi være å prøve oss på. Var på toppen av Oppkuven og, løypa opp er ikke kjørt, den kjøres vel neppe heller, men det er nok snø til at turen ned igjen går greit selv med tynne planker og dårlig nedkjøringskontroll.

Tusen takk for gode og utfyllende svar! Fimax: Du mener amn bør starte med scooterløypa (460) mot Lysedammene. Når jeg ser på Googlekartet på markadatabasen ser denne stien ut til å gjøre en stor sving mot øst (høyre) rett etter Skansebakken før den vender tilbake og fortsetter nordover mot Lysedammene. Stemmer dette? Er det i så fall for å ta inn en stor høydeforskjell eller er det bare en "unødvendig" skjønnhetsrundtur...

For de med lokalkunnskap: Jeg skal gå fra Skansebakken til Vakersetra på Krokskogen. Det finnes flere alternative ruter. Den jeg har sett meg ut er en kombinasjon av rute nr 4 (hovedløypa fra skansebakken til Løvlia om Oppkuven) og rute nr 461 (Langtjern - Møkkalitjern - Løvlia). MEN: når jeg ser på skiforeningen sitt løypekart med preparerte spor ser det ut som om disse to rutene ikke tangerer hverandre øst for Langtjern. Er det noen som kan bekrefte om disse to rutene kommer nær hverandre eller om jeg må legge inn et tillegg for rute 72 (Lysedammene - Otertjern - Langtjern) for den nordligste delen av denne løypa for å komme ned mot Vakerstra? ELLER: er rutevisningen til skiforeningen feil slik at rute 72 og rute 4 går sammen et stykke opp mot Storflaka? Vil helst slippe å tråkke eget spor da sekken vil være tung og mørket vil ha senket seg lenge før jeg kommer i de nevnte områdene.

Mener du generelt eller bare som alternativ på tur?

Ut i fra overskriften trodde jeg heller problemet var "hvordan få to stk ned i samme sovepose" og så for meg lange utledninger om hvordan man bør holde godt rundt hverandre før man sammen åler seg ned i den trange posen uten at sømmer eller annet går i oppløsning og man samtidig har plass nok til å få rørt litt på seg. Akk så feil man kan ta.

Knallbra rapport og flott inspirasjon til andre/spark i ræva. Holder hus rett nedforbi Sognsvann med tre små barn under 5 år. Burde vel kunne få til noe lignende uten å skulle planlegge det helt store.

Hvis utgangspunktet for turen er det samme som for "Ingen Grenser" så JA! Jeg er kritisk til dine synspunkter fordi du angriper et konsept som er laget for det du angriper. Hvis du er på jakt etter en generell diskusjon så er vi på et helt annet området. Det ville f.eks vært betenkelig av meg hvis jeg dro på fellestur med DNT og ikke informerte om at jeg var funksjonshemmet (tenkt eksempel, er ikke det selv). Konseptet med "ingen grenser" er at mennesker med funksjonshemminger skal på tur sammen, og sammen komme frem til målet. Ikke at mennesker med funksjonshemminger skal på tur med hjelpere hvor det er fire "friske" pr pers med nedsatt funksjonsevne. Om det er forsvarlig av produsenten å ikke følge bedre med på matinntak for den enkelte ekspedisjonsmedlem er en annen diskusjon, men det har ingenting med funksjonsenvnen til den enkelte å gjøre. Har du aldri dratt på tur og tatt i litt hardere enn det du burde? Det har jeg, og jeg gjentar stadig sammen feilen på nye turer, spesielt i starten. Hvorfor skal et TV-produsert turkonsept da nødvendigvis gi en blankpolert turopplevelse bare fordi det er på TV?

Jeg håper at det er ironi jeg ser her?! Hvis ikke bør du se på hva poenget med serien er, især tittelen, før du kommenterer videre. Hvorfor skal ikke mennesker med funksjonshemminger få prøve seg på stabasiøse turer? Skal villmarka kun være for de som har alle sanser og funksjoner i god behold?

Ikke for å kuppe tråden: men Brage; kan du utdype hva du mener, og hva slags tilbud som finnes idag. Er egentlig på jakt etter en slik en, men vet ikke helt hva jeg bør ha. Og det kan jo hjelpe trådstarter om du gir litt mer kjøtt på beinet i forhold til hva du legger til grunn for påstandene.

Hvis prisen ikke er utslagsgivende så mener jeg du må gå for den som passer best til DIN rygg. Både Oslo sportslager og Sportsnett er gode til å hjelpe for å prøve sekken med vekt i, gjelder forøvrig Anton sport i Bogstadveien også (jeg tipper du er i Oslo eller omegn siden sportslageret vel er eneste butikk som har Gregory så vidt jeg vet, de to andre har Arc'teryx). Ellers så vet jeg at Gregory fikk en del kritikk for problemer med hoftebeltet for noen år siden, tror den saken er løst nå. Materialmessig tror jeg at Arc'teryx er bedre, men jeg har ikke hatt noe problemer med min Gregory, og bygger dett kun på observasjon av sekk i butikk. Husk at du får rabatt med DNT-medlemskap mange steder, og med en pris på 3000 så gir rabbatten (f.eks 15% på sportslageret) ca hva medlemskapet koster, hvilket også kan gi andre goder senere.

REs er inn på noe veldig essensielt ved kjøp av sekk - denne skal bli din følgesvenn på alle turer, og da er det viktig at du liker å ha den med. Du drar ikke på tur med en kamerat hvis denne kameraten kun er et irritasjonsmoment - selv om dere deler friluftsinteresse. Tilsvarende tar du ikke med deg en sekk på tur bare fordi det er en sekk, den skal være komfortabel å ha på ryggen, og ikke kjennes nevneverdig tung ut, selv om den er det. Du nevner gregory - jeg har en gregorysekk selv, og kan derfor anbefale den ut fra følgende: Gode materialer, gode løsninger, rygglengde er innstillbart, samtidig som den kommer i tre forskjellige størrelser for hvert sekkevolum (ca) - small, medium og large. Alt for å at det skal kunne tilpasses din rygg best mulig. Det er også slik at Oslo sportslager kan hjelpe deg med å stille inn sekken slik at når den en gang er stilt inn til deg, så trenger du ikke røre remmene mer enn etterstramming på skulderstropper og hoftestrammere - rygglengden er låst til hva som er best for deg. Om Osprey ag Arc'teryx har tilsvarende opplegg kjenner jeg ikke til, Bergans og Norrøna er bra, men de er ikke like spesialisert mot ryggkomfort som de andre. Forøvrig må du prøve selv, og det kan godt vise seg at for deg er gregory helt uaktuelt. Lykke til!

Gratulerer! Nå er jeg ikke noe listemenneske, og heller ikke toppsamler, med tre små barn under 5 år er jeg for tiden på ut-på-tur-i-det-hele-tatt-listen. Men det skal dere ha, 500-fjell og Fimax; denne måten/metoden gir muligheter for å utforske helt nye deler av områder man ellers ikke ville gått i fordi man fort låser seg til det man er vant til. Og som flere av 500-fjell sine rapporter viser så er det mange turer som gir fabelaktige turopplevelser uten at det spektakulære er utforsket.

Jeg kjenner ikke så mye til dynamisk hoftebelte, men jeg gitt i mange år med en gammel Norrøna Storen 100L med et hoftebelte som var leddet i tilkoblingen til ryggfestet på sekken. Selve konstruksjonen med beltet mot sekken fungerte utmerket, men sekken ble til slutt byttet ut da resten av ryggen ikke passet min rygg. Heri ligger en del av utfordringen - det å finne en sekk som passer din rygg. Derfor er det vanskelig å gi noen konkret anbefaling, da alt må være subjektivt. Idag bruker jeg Gregory Palisade. Jeg var gjennom en lang rekke med prøving og feiling før jeg valgte denne, derav også Bergans sine sekker. Om Bergans vil jeg, subjektivt nok, mene at ryggen og hoftebeltet er for stivt til at bevegelighetene i hoftebeltet kommer bæreren til gode. Det som var avgjørende for min del var oppdagelsen av hvor høyt opp hoftebeltet på Gregorysekken skulle være på meg, og hvor mye frihet det ga meg i gangen. Jeg kan laste sekken opp i 30+, og det eneste som hindrer meg er hvor vidt en slik vekt er for stor for meg eller ikke. Ikke sekken. Etter min erfaring må hoftebeltet så høyt at det ikke er den loddrette bevegelsen i hofta som blir utslagsgivende, men heller hvor vidt den sitter godt. Kan være dette er elementært for din del, men jeg ser mange som legger hoftebeltet utenpå hoftet, og ikke på toppkanten av hoftekammen. Dette gir jo at det da blir friksjonen mellom hoftebelte og jakke som gir vektoverføring til hofta, i stedet for vekt direkte ned mot hoftebeinet.

Er en oversikt for nettopp den type aktivitet bakerst i årboka til DNT som kom nå. Har ikke skjekket om det er alle eller bare deler da Årboka forøvrig er en gjennomgang av alle hyttene, og den er presentert som del 1.

Bokmålsordboka har denne definisjonen på Friluftsliv: Kanskje man skal koble den opp mot den herved erklærte nyvinningen verbet å friluftsleve? Kombinert med friluft - leve - vil denne definisjonen gi hva man gjør, når man er ute, for å kople av, og utenfor urbaniserte områder. eks: Q: Hva har du gjort i helgen? A: Jeg har friluftslevd... Bokmålsordbokas nevning av det å kople av er kanskje et stikkord. Da gir det seg at alle former for opplevelse av naturen der jobben eller hverdagslivet er i fokus, ikke er direkte friluftsliv, men de små pausene man har der man gjør noe annet, og er ute, er friluftsliv.

At det er gitt at en definisjon skal gi klare grenser for hva som er innenfor og hva som er utenfor er vel å dra den litt langt, men at det gis en avgrensning der grensen strekkes mot et punkt/nivå/område uten at dette er klart definert er vel mulig å si. Eksempelvis: En fortsmester eller fjelloppsynsmann eller viltoppsynsmann. Vedkommende er på tur når han er på jobb. Bedriver han da friluftsliv eller ikke? For meg er ikke friluftsliv begrenset av hva man gjør på hvilke tider, men hva som gjøres. Hvis jeg i min jobb er på befaring (som kan innebære trasking i flerfoldige timer i marka, med innlagt primusfyring og kaffekos) (har forøvrig ikke gjort dette siden sommerjobb i studiedagene, men det kan bli aktuelt igjen), er ikke det friluftsliv?

Flott at du får med dama ut! Tror nok dere bekymrer dere litt for mye. Først og fremst - du må skille mellom høyfjellshotell og fjellhytter. Dere skal på fjellhytter - og der er folk seg selv. Videre gjelder en generell regel - ro etter 11 om kvelden. De fleste som kommer innom fjellhyttene skal videre på tur dagen etter, og folk er derfor interessert i ro om natten. Du må skille mellom betjente og ubetjente hytter. Betjente hytter har middag til faste tider, en eller to ganger om kvelden, avhengig av antall besøkende og når i sesongen det er. Første bordsetning er som regel i sekstiden. På noen betjente hytter er det egne rom som kan bestilles, men som regel holdes det kun av rom hvis du skal bo på samme stedet flere dager i strekk, alternativt kan du ringe til den aktuelle hytta og sjekke, det kan være individuelle forskjeller ute i fjellet. Bortsett fra bestilling er det førstemann til mølla-prinsippet som rår, og prisen. Havner du på sovesal/flersengsrom må du dele med alt fra 1 til 15 andre, men jeg har til gode å oppleve at jeg ikke har fått ligget sammen med de jeg er på tur med (kommer du langt på natt kan det være dere blir sendt hver for dere hvis hytta er stapp full, men det hører til unntakene). Men dele med andre (samme rom) kan fort skje. Ellers er det som de fleste steder - ikke dusj på rommet, men felles herre/dame. Tørkerom for våte klær, stur for opphold om kvelden osv. Og en sykt bra stemning, uansett! For slevbetjente hytter må maten lages selv, tørrmat finnes på hytta. Da stiller man seg enten i kø, eller sjekker om det er noen som vil lage mat med dere. Er som regel sovesaler med køyesenger. Ro etter 11, alle hjelper til med å rydde etter seg selv og holde orden til de neste som måtte komme. Det er en "selvfølge" at det er turen man vil oppleve, ikke overnattingen, når man går fra hytte til hytte. Man bør derfor ikke forvente 3-stjerners hotell i særklasse, men heller tenke at det er flott at noen har satt opp hytter til allmenn bruk, og så innrette seg deretter. De alle fleste dere møter vil være svært så vennlige og behjelpelige hvis dere spør om hjelp. Eneste dere må være forberedt på er at det kan lukte bra med svette fra mannen/dama ved siden av dere, men det gjør det antagelig av dere og... God tur!