Anders Eriksen

Stemmer, har den. Stort sett fornøyd, holdt meg varm i - 20, (kanskje litt kaldere enn -20 også, hadde ikke tempmåler) hadde da varmeflaske og ullundertøy. Lett og ganske kompakt. Om det er noe negativt så føler jeg at ytterstoffet litt for lett tar til seg fultighet/kondens. Tørker heldigvis fort når jeg får fyrt opp primusen. Med andre ord mye sovepose for pengene. Men har bare brukt den to-tre ganger (blir ofte for varm), så har egentlig ikke så mye erfaring å vise til med akkurat den soveposen.. Men magefølelsen sier kjøp👍

Et av årets høydepunkt i tursammenheng, og for så vidt i alle sammenhenger, må være når endelig fjellfiskesesongen er i gang. I år har våren og sommeren vært typisk for vestlandet, kaldt og vått. Dermed var det med stor usikkerhet jeg pakket sekken når kalenderen viste 21 juni. Jeg og Bjarte hadde i lang tid hatt en plan om at denne helgen skulle vi på fisketur. Det er ikke så ofte vi får mulighet til å dra på tur sammen, så dette så ihvertfall jeg virkelig frem til. Værmeldingene var mildt sagt dårlige, og ikke minst var det rimelig stor usikkerhet om det i det hele tatt var isfritt høyt der oppe i Tafjordfjella. Så dette kunne bli spennende. Uansett, på fredags ettermiddag labbet vi i vei fra Kaldhussæter i Tafjord, som var utgangspunkt på denne turen. Nå ventet noen hundre meter med stigning før vi var fremme og endelig kunne få svaret på om det var isfritt eller ikke. Så er det et spørsmål som alltid melder seg når man drar på fisketur i Tafjordfjella, blir det storfisk denne gangen? En liten fisk og et "stort" menneske. Turformen er ikke akkurat på topp for tiden, så jeg så ikke akkurat frem til selve etappen oppover. Men det skulle vise seg å gå rimelig greit. Rart med det når du går med en kompis som du alt for sjeldent får møtt, så er det mye å prate om. Vi rakk egentlig ikke å komme gjennom rekken med vanlige tema før vi var fremme. Som en kurosiet kan jeg nevne at disse temaene er stort sett fotball, gamledager, fisketurer og et par andre tema som ikke kan nevnes grunnet taushetsplikten. Vi rakk vel knappest å komme gjennom fotball, før vi passete den siste knausen og var fremme. Det var bra vi hadde satt av et par dager til denne turen, om vi skulle rekke å komme gjennom de resterende temaene. Heldigvis viste deg seg at det var isfritt, og vi kunne pustet lettet ut. Hadde vært litt dumt å dratt på fisketur til et islagt vatn, greit nok at det er kjekt på tur uansett, men med den fiskefeberen vi begge kjente på nå, hadde det ikke endt godt om vi måtte dratt slukøret hjem uten å få tatt så mye som et kast. Det tok ikke lang tid før teltet var oppe, og resten av kvelden gikk med på fjasing og fiskerier. Bjarte dro opp den første ørreten på turen, ca 200 gram, og jeg kunne skryte av at jeg så en hjort, om det er så mye å skryte av da? Klokken bikket vel 03.00 før vi tok natta i det enorme 6 manns teltet til Bjarte. Dette var såpass stort at vi fikk hver vår "avdeling" og et romslig fortelt mellom oss som ble brukt til matlaging og henging. Skål og god natt! Avgang. Kaldhussætervatnet til venstre.Fortsatt en del snø på fjellet. Isfritt! Hallelujah!Fjellheimen camp 6, med andre ord god plass.Når jeg tenker meg om tok det kanskje litt tid før vi kom i gang med fiskingen.Her snakker vi om en som kan det å posere. Det som er så fint på tur er at du kan sove så lenge du vill, jeg følte meg rimelig utkvilt da jeg kunne stå opp i nitiden. Bjarte har tydeligvis et godt sovehjerte, han lå å purka til klokka var 12 før han stakk tryne ut av teltåpningen. Da hadde jeg allerede rukket tre kaffikopper og dratt opp to ørreter. Når det er sagt så det ikke ut som Bjarte tok det så tungt, det var rikelig med tid til å fiske så vi brukte like gjerne et par timer til på frokost og kaffi. Sånn fiskemessig kan vi vel oppsummere med at, joda fisk fikk vi, mye fisk. Men de virkelig store ruggene uteble. Vi dro vel opp et par stk som med en god blanding av litt godvilje og uærlighet, passerte såvidt halvkiloen. Disse gjorde seg godt i steikepanna, og da fikk vi vel være fornøyd. Været ble en positiv overraskelse, det hadde absolutt ikke vært så dårlig som meldt, kjekt at det kan gå den veien av og til også. Men utpå kvelden ble det rimelig surt og da gjorde det godt å sprengfyre med primusen i teltet så vi fikk ganske så behagelig lunk. Ikke dumt og ganske så trivelig spør du meg. Rolig start på dagen.Dagens første fisk.Bjarte med fast fisk på fluestanga.Han er jaggu flink til å posere med fisk også.Kokken surtryne.Halvkilo -ish. Akkurat denne fikk svømme videre.Det ble surt utpå kvelden, da gjør det godt å varme opp teltet med primusfyring. Den siste dagen rakk vi å dra opp noen ørreter til, men fortsatt glimtet storfisken med sitt fravær. Ja, ja, det fikk bli en annen gang. Når vi hadde pakket sammen teltet og begynt å labbe nedover igjen, var vi begge enig i at det hadde "vore en gilde tur". Tafjordfjella er alltid en sikker vinner selvom fiskefangsten kan variere. Men det er ingen tvil, treffer du riktig på vær og forhold, har greie ferdigheter for fjellfiske, og kanskje aller mest flaks. Så kan du virkelig treffe jackpot. Tror jeg da. Når jeg tenker meg om ender det stort sett opp med småfisk på mine turer. Her må det jobbes med flaksen fremover, for det kan hvertfall ikke stå på ferdighetene. Kremt....Se hele artikkelen

Et av årets høydepunkt i tursammenheng, og for så vidt i alle sammenhenger, må være når endelig fjellfiskesesongen er i gang. I år har våren og sommeren vært typisk for vestlandet, kaldt og vått. Dermed var det med stor usikkerhet jeg pakket sekken når kalenderen viste 21 juni. Jeg og Bjarte hadde i lang tid hatt en plan om at denne helgen skulle vi på fisketur. Det er ikke så ofte vi får mulighet til å dra på tur sammen, så dette så ihvertfall jeg virkelig frem til. Værmeldingene var mildt sagt dårlige, og ikke minst var det rimelig stor usikkerhet om det i det hele tatt var isfritt høyt der oppe i Tafjordfjella. Så dette kunne bli spennende. Uansett, på fredags ettermiddag labbet vi i vei fra Kaldhussæter i Tafjord, som var utgangspunkt på denne turen. Nå ventet noen hundre meter med stigning før vi var fremme og endelig kunne få svaret på om det var isfritt eller ikke. Så er det et spørsmål som alltid melder seg når man drar på fisketur i Tafjordfjella, blir det storfisk denne gangen? En liten fisk og et "stort" menneske. Turformen er ikke akkurat på topp for tiden, så jeg så ikke akkurat frem til selve etappen oppover. Men det skulle vise seg å gå rimelig greit. Rart med det når du går med en kompis som du alt for sjeldent får møtt, så er det mye å prate om. Vi rakk egentlig ikke å komme gjennom rekken med vanlige tema før vi var fremme. Som en kurosiet kan jeg nevne at disse temaene er stort sett fotball, gamledager, fisketurer og et par andre tema som ikke kan nevnes grunnet taushetsplikten. Vi rakk vel knappest å komme gjennom fotball, før vi passete den siste knausen og var fremme. Det var bra vi hadde satt av et par dager til denne turen, om vi skulle rekke å komme gjennom de resterende temaene. Heldigvis viste deg seg at det var isfritt, og vi kunne pustet lettet ut. Hadde vært litt dumt å dratt på fisketur til et islagt vatn, greit nok at det er kjekt på tur uansett, men med den fiskefeberen vi begge kjente på nå, hadde det ikke endt godt om vi måtte dratt slukøret hjem uten å få tatt så mye som et kast. Det tok ikke lang tid før teltet var oppe, og resten av kvelden gikk med på fjasing og fiskerier. Bjarte dro opp den første ørreten på turen, ca 200 gram, og jeg kunne skryte av at jeg så en hjort, om det er så mye å skryte av da? Klokken bikket vel 03.00 før vi tok natta i det enorme 6 manns teltet til Bjarte. Dette var såpass stort at vi fikk hver vår "avdeling" og et romslig fortelt mellom oss som ble brukt til matlaging og henging. Skål og god natt! Avgang. Kaldhussætervatnet til venstre.Fortsatt en del snø på fjellet. Isfritt! Hallelujah!Fjellheimen camp 6, med andre ord god plass.Når jeg tenker meg om tok det kanskje litt tid før vi kom i gang med fiskingen.Her snakker vi om en som kan det å posere. Det som er så fint på tur er at du kan sove så lenge du vill, jeg følte meg rimelig utkvilt da jeg kunne stå opp i nitiden. Bjarte har tydeligvis et godt sovehjerte, han lå å purka til klokka var 12 før han stakk tryne ut av teltåpningen. Da hadde jeg allerede rukket tre kaffikopper og dratt opp to ørreter. Når det er sagt så det ikke ut som Bjarte tok det så tungt, det var rikelig med tid til å fiske så vi brukte like gjerne et par timer til på frokost og kaffi. Sånn fiskemessig kan vi vel oppsummere med at, joda fisk fikk vi, mye fisk. Men de virkelig store ruggene uteble. Vi dro vel opp et par stk som med en god blanding av litt godvilje og uærlighet, passerte såvidt halvkiloen. Disse gjorde seg godt i steikepanna, og da fikk vi vel være fornøyd. Været ble en positiv overraskelse, det hadde absolutt ikke vært så dårlig som meldt, kjekt at det kan gå den veien av og til også. Men utpå kvelden ble det rimelig surt og da gjorde det godt å sprengfyre med primusen i teltet så vi fikk ganske så behagelig lunk. Ikke dumt og ganske så trivelig spør du meg. Rolig start på dagen.Dagens første fisk. Bjarte med fast fisk på fluestanga.Han er jaggu flink til å posere med fisk også.Kokken surtryne.Halvkilo -ish. Akkurat denne fikk svømme videre.Det ble surt utpå kvelden, da gjør det godt å varme opp teltet med primusfyring. Den siste dagen rakk vi å dra opp noen ørreter til, men fortsatt glimtet storfisken med sitt fravær. Ja, ja, det fikk bli en annen gang. Når vi hadde pakket sammen teltet og begynt å labbe nedover igjen, var vi begge enig i at det hadde "vore en gilde tur". Tafjordfjella er alltid en sikker vinner selvom fiskefangsten kan variere. Men det er ingen tvil, treffer du riktig på vær og forhold, har greie ferdigheter for fjellfiske, og kanskje aller mest flaks. Så kan du virkelig treffe jackpot. Tror jeg da. Når jeg tenker meg om ender det stort sett opp med småfisk på mine turer. Her må det jobbes med flaksen fremover, for det kan hvertfall ikke stå på ferdighetene. Kremt.... Se hele artikkelen

Ok, takk for den. Ser at jeg har både lightroom og lr-classic i min pakke. Må sette meg litt inn i dette å finne ut hvilken jeg bør bruke.. Har også photoshop i pakken, men det har jeg adri brukt... Eller forstått:)

Blir helt forvirret av hele greiene. Jeg hadde tidligere en versjon av lightromm som jeg kjøpte og installerte på macen. Nå har jeg gått over til nyeste versjon der jeg betaler 130 ish i måneden.. Hva er egentlig forskjellen på lightroom og lightroom classic? Har ikke helt forstått det🤬

Det der var saker! Her har jeg tydeligvis mye gå på😬

Da er det fritt frem👍 Kan jo være at det står en postkase med mulighet for betaling der du parkere. Mer spent på hvor du skal og hvor det er isfritt?

God tur!

Du får begynne å snorke om du allerede ikke deiver med sånt:)

Spør du meg tenger du ikke å ta andre hensyn enn å kose deg på det som sikkert blir en fantastisk flott tur. Den skandinaviske bjørnen hadde jeg ikke bekymret meg for. Men det er jo noe du må vurdere selv hva du er komfortabel med.

43 passet perfekt til meg👍

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast!Se hele artikkelen

Siste helgen i april hadde vært merket av på kalenderen en stund, da skulle jeg endelig på tur igjen. Men for ta det med en gang, marsturen ble det rett og slett ingenting av. Jeg hadde nok en god unnskyldning, men den er for lengst glemt, så da var det bare å rette opp nakken og heller fokusere på turen som skulle komme i april. Jeg tenkte å trykke litt ekstra på denne gangen, kompensere litt for at nettopp marsturen gikk i dass. Jeg fikk ordnet en dag med avspasering på jobben i tillegg til helgefri, så da var alt klappet og klart for den store vinterturen. Planen var å starte i Rånå like før Lesja, gå opp Asbjørnsdalen og videre mot Grønvatna i Reinheimen nasjonalpark. En strekning på rundt to mil. Dette var virkelig på høyfjellet , Søre Grønvatnet ligger hele 1458 moh. Her så jeg for meg flotte dager med strålende sol, isfiske, iskald pils og god mat. Det lå an til en tung pulk med andre ord. En skikkelig isfisketur i disse områdene er noe jeg har drømt om lenge, og selv om storm.no ikke var like optimistisk på værfronten hadde jeg skikkelig trua. Dette måtte bli bra. Lite visste jeg om at turen ikke kom til å bli som planlagt. Frustrasjonstryne. I fire-draget parkerte jeg på Råna og kunne lempe pulken ut av bilen. Her koster det 30 kr pr dag å stå, ikke gale det. Det første som slo meg da jeg så oppover, var at Asbjørnsdalen var en del brattere enn hva jeg hadde sett for meg. Som "økonomisk bevisst" (noen vil si gjerrig) sunnmøring, droppet jeg å gå til innkjøp av langfeller i forkant av turen, jeg tenkte det skulle holde med kortfeller. Dessuten satt det litt langt inne å skulle svi av de pengene bare på grunn av en tur. For en gjøk! Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette kunne se ut som en aldri så liten tabbe. Kortfellene var ikke tilstrekkelig i dette terrenget med en så tung pulk, dessuten var snøen pill råtten. Jeg tråkket stort sett gjennom og dette gjorde at fremdriften ble mer eller mindre fraværende. Med dette tempoet virket Søre Grønvatnet veldig langt borte. Jeg har aldri angret så mye på å være økonomisk bevisst, eller en kjip jæ... som var det mest passende å bruke nå. Jeg kriget meg oppover i et par timer, men fremdriften ble minimal. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse, det her luktet fadese og retrett. Etter en kort pause med litt grubling og kartlesing ble den litt kjedelige bestemmelsen tatt. Etter å ha gått noen hundre meter tilbake (betraktelig lettere den veien) fant jeg en barflekk under ei furu og rigget til soveposen der. Selv om jeg kjente en del på skuffelsen nå, så skulle det hvert fall bli ei natt ute. Endelig i gang full av optimisme.Nasjonalparkgrensen.Tenkepause.Helt ok dette også.Sov godt her. Neste dag våknet jeg fortsatt skuffet og tom for pils, her var det bare å kjøre hjemover. Så for å oppsummere. Etter å ha betalt 120 kr i parkering, ca 200 i fiskekort, 2000 kr i nytt abonnement nødpeilesenderen (måtte jo være på den sikre siden) og en del lapper i luksusmat og luksusvæske. Ble dette en dyr affære for lite moro. Som ansvarlig økonomisk var dette ganske surt, som gjerrig sunnmøring var det forbanna kjipt, og ikke minst som selvutnevnt fjellmann var det rimelig flaut. Akkurat nå kjente jeg at jeg var litt ferdig med vintersesongen og var mest klar for sommer og sol. Men for at dette ikke skal avsluttes bekmørkt; det er ingen tvil om at Asbjørnsdalen og Lesjafjella er et glimrende utgangspunkt for flotte naturopplevelser og godt fiske, her skal jeg garantert på nye turer, kanskje allerede til sommeren. Så spørs det ikke om jeg må prøve igjen neste vinter med litt lettere pulk og langfeller. Vi prækast! Se hele artikkelen

Er det Crispi Briksdal-sko du bruker? Vurderer disse selv. Fornøyd. Veldig kjekt å følge med på turen din, har blitt en daglig rutine å stikke innom fjellforum for å se hvordan det går med deg:) Lykke til videre!

Vurderer å kjøpe disse. Men har tidligere opplevd at Crispi Skarven i str 43 blir en smuuuuule for stor, mens str 42 blir en smuuuule for liten. Noen som kan si noe om størrelsene på disse sammenlignet med Skarven, større, mindre?

Vurderer å kjøpe den Rago down sovposen til poden (2,5 år) selv, blir jo stor men snører den igjen i fotenden. Til nå har vi brukt en dynepose/nightbag (den han sover i hjemme) kombinert med en tynn fiberpose. Har fungert det, men så var det som nevnt det med volum.

Du kan lese om turen her, vi gikk Enarestien på Norsk side. Kom inn på den etter noen dager ved Gallokelva. http://panneband.blogspot.com/2014/09/gallokvidda.html?m=1

Om du mener den som går til Karlebotn har jeg gått deler av den. Fint det, spennende fiskemuligheter. Bjørn hadde jeg ikke bekymret meg for, den holder seg nok langt unna. Legger med noen bilder som kanskje kan være til hjelp. Om du googler Enarestien og gps spor tror jeg du finner gpsspor som kan brukes..

Takk for svar🙏 Frister med en skikkelig med en vintertur opp dit.. Om slutten av april fortsatt regnes som vinter da..

Noen som vet om det er mulig å komme seg opp Asbjørnsdalen i Bjorli med ski og pulk? Vurderer en tur mot Grønvatna i april for å prøve isfiskelykken. Ser kanskje en smule bratt ut på kartet med tanke på pulk.

Hvordan er det med vanntettheten, tåler de en regnskur/sludd? Så lurer jeg på hvordan de gamasjene fungerer, blir det helt tett mellom bukse og gamasje eller risikerer man at fultighet kommer inn der? Ser etter vinterbekledning og har vurdert Amundsen (peak). Bruksområde er skituer på fjellet, mest turer med pulk. Trenger derfor noe som tåler det meste av værforhold. Topptur blir det nok lite av;)

Er lukkertiden som er den store forskjellen ja. Kan legge ved innstillingene.. Har redigert litt i ettertid, men det er lukkertiden som gjør det ene bildet lysere..

Takker:)

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå. Camp Kaitum! Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør. Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik Hansen Som alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det. Så skulle det fiskes. Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik Hansen Ivrig fisker. Snakk om latskapsfiske. Årets første. Foto Jan Erik Hansen Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 1 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3 På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik. Se hele artikkelen

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå.Camp Kaitum!Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør.Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik HansenSom alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det.Så skulle det fiskes.Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik HansenIvrig fisker.Snakk om latskapsfiske.Årets første. Foto Jan Erik HansenVintertelting under stjernene på Dovrefjell 1Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik.Se hele artikkelen