ods

Både Okstinden og Liatinden har jeg besteget uten bruk av tau. Elvasstinden er en smal rygg med to markerte hakk, dvs tre topper. Der har jeg vært på alle tre på forskjellige turer uten taubruk, men traversen mellom den østre (høyeste) og midtre tror jeg ikke har vært gjort av noen ennå. Jeg har vært ved cruxet, men uten tau var det uforsvarlig å fortsette.

Tindene er i rekkefølge: Husbyviktind (Sørfold), Skeistind (Sørfold), Trolltind (Kjerringøy), Steigtind (Bodøhalvøya), Gjærtindan (Moskenesøy), Rulten (Austvågøy), Geitgaljen (Austvågøy) og Vågakallen (Austvågøy).

Til Mayhassen. Her kommer et knippe Nordlandstinder du kan kose deg med. God tur. PS. Jeg tenkte å utfordre Nils til å fortelle hvilke topper vi ser så lenge.

Av de fjerne høye fjell har du fra venstre: Galdhøpiggen, Storgjuvtind, Svellnostind og Skardstind som såvidt går klar av Vikesaksa.

Fy søren for noen gærninger dere er. Dette begynner å minne om Kukuzka.

Det nærmer seg tre år siden jeg kjøpte mitt Olympos E-1. Det begynner jo å bli en "gammel" modell med dagens hesblesende lanseringer av stadig nye modeller fra de store kameramakerne, men jeg er veldig godt fornøyd med kameraet og føler ikke behov for å skifte. Objektivene som fulgte får toppkarakterer i de testene jeg har sett i "Fotografi".

Legger inn noen bilder fra årets tradisjonelle Skarvheimentur. Fantastisk turvær de fleste dagene. Finsehytta var fullstappet av folk, og her traff jeg kjentfolk, nemlig Rødtopp og Langbein Rise fra fjellforum som jeg ser har lagt inn rapport fra sin tur. Skarvheimen er et spennende skiområde for dem som leter etter øde og bortgjemte botner og flyer langt utenfor kvistede ruter. Her kan en om kveldene planlegge på kartet spennende ruter for neste dags etappe. Vi fikk se både rype, hare og ikke minst jerv.

En meget god approksimasjon for sammenhengen mellom høyde over havet og avstand til horisonten er: d = 3.57 x sqrt(h) hvor d er horisontavstanden i kilometer, h er høyden over havet i meter og sqrt betyr kvadratroten. Har en ikke lommekalkulator for hånden, er det greit å huske at 8 m høyde gir 10 km horisontavstand, og ved hver firedobling av høyden, dobles horisontavstanden. Således gir 32 m høyde, 20 km horisontavstand, og 128 m høyde, 40 km horisontavstand. Fra en 1000-meterstopp nordover kysten kan en etter dette se havet så langt sørover som 113 km. Høyeste punkt på Vikna er så vidt jeg kan se 162 m. Dette gir 44 km horisontavstand som kommer i tillegg. Det betyr at en 1000-meterstopp kan ligge 206 km nord for Vikna, og enda kan en fra denne se høyeste punkt på øya. Det er her ikke tatt hensyn til refraksjonen som kan øke avstanden noen prosenter.

Da har du ikke lært å smøre ski. Det skal en nokså stor helningsvinkel til for at ikke det er mye lettere å gå uten feller.

Dette er en fin tur som ikke er "farlig" på noen som helst måte. Dette bekreftes jo av at den kvistes av Turistforeningen. Men det har forekommet i snøfattige vintre at det har vært en bregleppe øverst på Styggehøbreen. Det nevnes ovenfor at det trengs feller. Jeg har nå gått den mange ganger uten. På 80-tallet og tidligere gikk nesten ingen i fjellet med feller.

Takk for informasjonen, skiraffen. Ellers uttrykte jo Slingsby overfor Ferdinand Schelderup at Klokketind på Moskenesøy var værre enn Stetind. Han hadde jo prøvd seg på begge uten å komme opp. Senere ble det nettopp Schelderup og Rubenson som førstegangsbesteg Klokketind over Rubicons skar.

Det har vært nevnt her tidligere at den vanskeligste tind i Norge å bestige ad letteste vei, skal være Trakta i Lofoten, og at den er vanskeligere enn Strandåtind. Er det noen her som er kjent nok til å peke den ut på vedlagte bilde. Bildet er tatt fra Bøstranda i Steigen rett over Vestfjorden. Til venstre i bilder ser vi Rulten, videre følger Rorhoptinder. Bak i skyene midt i bildet er det vel Geitgaljen og Higravstind som delvis skjuler seg. Helt til høyre er det nok Store Trolltind som hever seg så vidt over et foranliggende massiv. Beklager den dårlige kvaliteten på bildet.

Nedkjøringen til Breistølen langs kvistaruta er ikke spesielt bratt. Alternativt kan en gå om Eldrevann. Men langrennski med sekker på 15 – 16 kilo som de gjerne blir på hytte til hytte-turer, er ikke det lureste. Selv i påsken kan en ikke ta for gitt at det er opptråkkede spor, de fyker fort igjen. Videre til Bjordalsbu er det bare oppoverbakker bortsett fra en kort nedkjøring til Starsjøen.

Gå ikke oppom Tømtehyttene, men forbi disse og fram til Tømte. Derfra kan en følge blåmerket sti til Mellomkollen. Men jeg vil ikke si at denne delen av marka er skiterreng akkurat. Spesielt nå med all løssnøen. Men om sommeren er det noe av det mest spennende i marka.

Interessant å se at indre deler av Lustrafjorden (ca fra Høyheimsvik) er islagt.

Gratulerer med vellykket tur, Julia. Jeg hadde også veldig lyst til å besøke Ash-piten da jeg studerte kartet, med det lå dessverre ikke inne i programmet vårt, så guiden var ikke villig til å bli med.

Det har stort sett gått fint. Men på 70-tallet var langrennskiene litt mer solide enn dagens fyrstikker. Jeg har riktignok blitt kjeftet opp av andre skiløpere et par ganger, bl a en gang jeg skulle kjøre ned fra Vettakollen (Fuglemyra) til Gausta. Den ekleste opplevelsen jeg hadde, var en påske vi var hos noen venner på Skeikampen. En dag vi kjørte ned fra fjellet, hadde mildværet gjort snøen rotten i de lavere egne. Dette var jeg ikke oppmerksom på, og plutselig slo skiene gjennom og jeg stupte framover og boret hodet langt ned i snøen. Guttungen fløy ut av bæremeisen og havnet noen meter lengre fram. Det ble noen ulidelig spennende sekunder mens jeg prøvde å kravle meg opp av snøen. Lettelsen var enorm da jeg hørte et skrik fra småen. Han var ihvertfall i live.

Du burde også vurdere bæremeis. Jeg bar barna til de var fire år, siste året vekslet de mellom å gå selv og bli båret. Det lille jeg har av erfaring med pulk (og barnebarn), sier meg at du går mye raskere med bæremeis. Nå er ikke det et mål i seg selv, men det å komme seg ut med barna. Fordelen med pulk er at det er lettere for barna å holde varmen.

Jasså, er det nå slik. Jeg synes en vesentlig del av innleggene dine gjelder manipulering av nettopp temperaturdata. Alle vet at det har vært naturlige klimavariasjoner opp gjennom tidene, så dette er intet diskusjonstema. Det som er spesielt nå, er at vi brenner opp karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år. Dette tilfører atmosfæren ekstra karbondioksyd. Dette er en klimagass ut fra følgende faktum: Sola som har en temperatur på ca 6000 grader Kelvin, har en utstråling som har sitt energimaksimum i en del av det elektromagnetiske spektrum hvor karbondioksyd er helt transparent. Jorda som har en temperatur på ca 300 grader Kelvin, stråler ut med et energimaksimum i en del av spektret hvor karbondioksyd har sterke absorbsjonsbånd. Dermed varmes atmosfæren opp mer jo høyere Co2-konsentrasjonen er. I vinter har vi vært så heldige at lavtrykksbanene har vært slik at kald luft fra Sibir har blitt pumpet inn over Syd-Norge. Men spør f eks Svalbard eller Vancouver så får du høre hvor varmluften har blitt av. Der har vintertemperaturene vært flerfoldige grader over normalen.

Jeg fatter ikke at flere her på forumet gidder å lete med lys og lykte etter en eller annen klimakverulant som har funnet ett eller annet av data som ikke stemmer. Eller at enkeltindivider i FN’s klimapanel har kommet med en uheldig uttalelse. Enhver som har levd noen år og som har et minstemål av hukommelse, trenger ingen målinger for å vite at vintrene er blitt mye mildere de siste 20 år. En av de sikreste indikatorer på klimaendringer og økende temperatur, er breene. Og disse er i stadig minkning. På store deler av Grønland har livsstilen måttet legges om som følge av temperaturstigningen. Sør for Discobukten har man måttet oppgi å bruke hundespann som framkomstmidddel på havisen. Dette var tidligere det viktigste framkomstmiddel om vinteren og hver by eller bosetning hadde like mange hunder som innbyggere. På Svalbard er fjordene ofte isfrie om vinteren. Dette var utenkelig tidligere. Og enda er det noen som kaller klimaendringene for en bløff. Og kommer drassende med data for å motbevise dette.

Freezy sitt foto: Alle disse toppene ligger i Eikedalsfjellene. Den spisse lengst til venstre er Breitelnebba. Den store kolossen ca 1/4 fra venstre kant er Vikesaksa. Den spisse ca 1/3 fra høyre kant er Ryssdalsnebba. Kolossen lengst til høyre er Skjorta.

Vandrefanten sitt bilde: Dette blir tipping, men kan det være Vassfjøro?

Det er mulig du bare uttrykker deg uheldig, men det er ikke kantene av optikken som blir ubenyttet med et mindre format på film/billedbrikke. Da ville jo optikken fått et høyere F-nummer. Derimot er det kantene i billedplanet som forblir ubenyttet ved å gå ned fra 35 mm til APS-format. Dermed gir optikken bedre skarphet og mindre vignettering fordi gjennomsnittsavstanden til optisk akse blir mindre. Jo nærmere aksen, jo lettere er det å lage god optikk.

Bortsett fra det med makkverk som ikke bare var skivebom, men direkte selvskudd, har nnn noen poenger. Jeg skjønner at Helgesens har villet holde seg til det som etter hvert er blitt kartnavnene. Men mange av disse navnene er direkte misforståelser fordi navnekonsulentene i Kartverket har prøvd å holde en konsekvent gramatikk. Men her kommer det fonetiske og musikaliteten i språket inn. Det lyder ikke musikalsk å si f eks Store Skagastølstinden eller Store Knutsholstinden mens Galdhøpiggen høres riktig ut. I bokmål er det riktig å si Glittertind fordi det legges like stor vekt på alle stavelsene, mens i Vågå/Lom (som for øvrig har en meget vakker dialekt) sier man Glittertinden fordi det da legges vekt på tredje stavelse, og da føler en musikken i språket. Det virker som at hvis navnet har et fellesnavn i slutten, er ubestemt form det som gir lettest og fonetisk riktig uttale. Galdhøpiggen, Kalvåhøgda og noen flere er unntakene. En sier Storen, Slogen og Jakta (en kan ikke si at en skal gå på Jakt). Derimot går en på Romsdalshorn og ikke på Romsdalshornet. Men de lokale går på Hornet fordi egenavnet da ikke er sammensatt. I Vågå/Lom sier man Bøverdale uten n, men med trykk på tredje stavelse som i Glittertinden. Og vi sier Spiterstulen og Leirvassbu. Så her har kartverket ikke fulgt sine egne regler. Det viser bare inkonsekvensen.

Jeg tror du trygt kan gå Besseggen om vinteren. Mine første turer over Besseggen overhodet, gikk jeg på vinteren etter den ruten som 500fjell beskriver; inn Bessvatn, opp Besseggen og utover Veslefjell til østenden av Bessvatn (startet fra Gjendesheim). Jeg gikk da i de dagers markautstyr, dvs skistøvler uten vibramsåle og treski uten stålkant. Vi var ikke så nøye med utstyret i gamle dager for 30 år siden. På den første turen husker jeg at jeg tok igjen en gjeng som drev og sikret med tau opp eggen. Da jeg spaserte forbi, tror jeg de skjønte at de hadde overvurdert ”vanskelighetene”.