Gå til innhold

martin.m

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2664
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    18

Alt skrevet av martin.m

  1. Du kan jo forsøksvis sjekke via denne linken: senorge.no
  2. Hei Sondre. Vi var for noen år siden påkanotur i Rogen/Femunden og stakk innom Rogenstua for å proviantere. Jeg hadde med hunden, så Fimax ble sendt inn for å handle bl.a. noe pålegg. "Ta med noe smørost eller lignende" sa jeg og tredjemann. Fimax gikk inn og handlet og kom fornøyd ut med en vanntett pakkpose med div. innhold. Jeg kikket såvidt oppi og konstanterte at det var bl.a. en tube oppi der. Vi padlet så lenge og vel før vi slo leir den kvelden. Sultne var vi og åpnet posen for å finne noe velsmakende pålegg til knekkebrødet. Tok ut tuben og kikket litt forundret på den, Messmør stod det. Ja, ja tenkte vi; sikkert en slags svensk smøreostvariant. Jaggu sa vi smør (kunne ikke dy meg med den) Ut av tuben kom en lysebrun guffe som endog hadde skilt seg, hmmm... Sjekket best før dato; hadde gått ut på dato for over et år siden gitt. Smakte på det, det smakte ok nok etter en lang dag med padling. Det pålegget "nøt" jeg og en tredje turkompis i en uke. Fimax holdt seg til havregrøt. Så, dersom du har lyst på noe pålegg som er ganske så drøyt (på mange måter), kan jeg under tvil anbefale årgangsmessmør. Dette er et svensk produkt som minner noe om prim, og er å få på tube. Jeg har ikke spist det siden. Edit: Dersom du liker det så kan jo flykræsj (makrell i tomat) være et sunt og næringsrikt alternativ også, finnes på tube. Peanøttsmør er et pålegg som gir mye energi i forhold til vekt.
  3. Jeg ble litt nysgjerrig på trådstartes definisjon av villmark, få høre da? Ellers er jeg av den oppfatning at villmark er et sted hvor det er flere dagsmarsjer for å komme til steder hvor man kan treffe på noe å kjøpe eller hvor ting er tilrettelagt i form av veier o.l. Traff for øvrig Monsen på kafe her i Oslo en gang, så det er nok ikke villmark hvor enn han ferdes. Innimellom går jeg meg litt vill i mitt eget hode, mon tro om ikke det stedet kan kalles for villmark noen ganger også
  4. Temaet har blitt diskutert før, bl.a. i denne linken: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11304&highlight= Som Fimax påpeker, for kortere turer i ikke høy hastighet går dette greit, men ved stor fart og gjentatt frakt kan allyen p.g.a vindpress bli "vannskjev" d.v.s. det kan gå utover retningsstabiliteten når du skal padle. Duken blir slitt i kontaktpunktene på takbøyler, der vil derfor være lurt å legge stoff e.l. mellom bøylene og kanoen.
  5. Dypt tragisk dette, forferdelig for foreldrene som mistet sine sønner etter kun 21 og 23 år.
  6. Hei. Har brukt denne øksa noen år nå. Den er solid i utforming og har karbonstål som holder eggen skarp i lengre tid. Jeg har dog noen invendinger mot øksa, og det er at jeg synes den er et nummer for liten. Dette gjelder i både egglengde og skaftelengde. For de litt mindre hoggejobbene gjør den klart nytten, men kommer for kort til bruk dersom man ønsker generøst med ved og noe større kubber. Fimax har kjøpt en øks (mener den er av svensk fabrikat) som jeg personlig mener er et bedre valg, Denne har noe lengre skaft (tre) og meget fin utforning på økseblad. En klart mer anvendelig øks i ikke for stor størrelse. Send evt. en PM til Fimax så kan han sikkert hjelpe deg med produsentnavn o.s.v.
  7. Hei. Har ikke Allak selv men har Hilleberg Jannu. Har skrevet om temaet stormmatter i et innlegg i slutten av denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14226&highlight= Er også info om norsk mportør av Hilleberg som kan hjelpe deg med å få sydd på stormmatter dersom du ønsker dette.
  8. Skrev vel om dette i mitt første eller andre innlegg i denne tråden... En ting er at man skal føre åra ned og opp av vannet; men vel så sentralt er jo også vannpresset de forskjellige årebladutformingene lager, enten åra er laget av tre, plast eller karbon. Jeg er for øvrig helt enig med Fimax; stort sett flatt vann med erfarne padlere og god teknikk, så har man en merkbar gevinst med bent shaft årer.
  9. Har du vurdert Varg Isogaisa eller Rastegaisa? Sjekk seksjonen for utstyrserfaringer her på fjellforum, omtale av Rastegaisa der. Har selv Isogaisa og er storfornøyd.
  10. Hei. Det vil antagelig være lettere for nybegynnere å bruke en åre som dette: http://www.aktivfritid.no/product_info.php?cPath=21_27&products_id=86&osCsid=b4777cc7a66fb397702d4657ebf67a76 til 499,- For ditt behov vil nok denne: http://www.aktivfritid.no/product_info.php?cPath=21_27&products_id=85&osCsid=b4777cc7a66fb397702d4657ebf67a76 kunne dekke det behovet du skisserer. Dersom du ser på utforming av åreblad vil den til kr. 599 gi best uttelling hva gjelder styring og framdrift for deg som antagelig kommer til å sitte bak i kanoen. Begge årene tilsammen kommer på 1.100,- (Dersom du tenker i retning bent shaft (og feriepengene helt plutselig skulle dukke opp) kan jo dette være et godt alternativ i tre: http://www.aktivfritid.no/product_info.php?cPath=21_27&products_id=87 ) En annen produsent av årer er f.eks Grey Owl, http://www.kajakkogfjell.com/kanoaarer.html Som ekstra sikkerhet (ting kan skje) samt med tanke på at du har en 18 fot kano med mulighet for tre padlere, kan det være en tanke å kjøpe en rimelig alu/plast åre i tillegg. Ang. bent shaft, sjekk f.eks ut denne linken: http://www.palkrogvold.no/wip4/detail.epl?id=193491
  11. Hei. Min erfaring er at bent-shaft åre er langt å foretrekke dersom man kan, eller vil lære seg, god padleteknikk. Dersom åra er av karbon i tillegg vil jo også padlingen være vesentlig lettere over tid enn med en tradisjonell treåre. Karbonårene har også en form glir lettere opp og ned i vannet, og gir en stor og presis vannmotstand når den føres gjennom vannet. Dette påvirker fart og styring betraktelig. Eksempel på en slik åre er nr. 2 fra venstre på bildet i link: [ulr]http://www.klikk.no/motor/baat/article294907.ece Det negative er jo selvsagt pris (+/-1.400 kr) samt at de vil tåle mindre av støtskader på visse områder enn treårer. Du får også bent shaft årer i tre gjerne i kombinasjon med karbon, disse er billigere, +/- 800 kr. Uansett bør du ha egenvekt på åren i tankene når du kjøper. En butikk som selger årer bør også kunne tilpasse åren til din lengde, har sett en del padlere rundtom med for korte eller som oftest for lange årer. +/- 5-6 cm. for lang eller kort åre merkes på teknikk/vannpress og derav framdrift og styring. Sjekk på f.eks. youtube for å finne videoer om padleteknikk eller kjøp en bok med innføring i padleteknikk skrevet av f.eks. Øystein Køhn eller Laila og Pål Krogvold. Køhn har bl.a. skrevet en bok som heter Hundre norske padleperler, fin bok for familier eller nybegynnere og viderekomne.
  12. Møte folk gjør man både hist og her... Er det skogsterreng som er å foretrekke så kan jo Trillemarka være et alternativ, se link: http://www.trillemarka.no/ Norefjell og vestover kan jo også være et alternativ. http://www.norefjell.com/ Nordover fra Oslo ligger jo også f.eks. Hedmarksvidda, se linker: http://www.hht.no/ og http://www.hamarregionen.no/content/view/80/15/lang,no/
  13. Hei. Har brukt en 3-lags Bergans (utgått modell, Anatomic) bukse i 4-5 år nå og er veldig fornøyd med slitestyrke, vanntetthet samt komfort hva gjelder Dermizax-tekstilet. Buksen har vært mye brukt i alle sesonger. Hva gjelder HellyTech har jeg ikke riktig så gode erfaringer. Kjøpte en jakke for ca. 6 år siden, og stoffet føles stivere (ikke stretch) og klammere enn Dermizax. Vanntettheten var også vesentlig dårligere og etter kort tid hjalp ikke lenger re-impregnering for å gjøre tekstilet vanntett. Har ikke brukt jakken på mange år.
  14. Hei. Her er noen flere argumenter for og imot. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14465&highlight=r%F8dt+eller+gr%F8nt+telt Selv har jeg før sverget til grønne telt men har nå gått over til rødt.
  15. martin.m

    Valg av Telt

    Enkel forklaring på vannsøyle: Forestill deg at du har et rør med millimetermerker. Du setter den ene enden av røret mot teltduken og fyller så på med vann i den andre enden. Dersom du kan fylle opp til 1500 mm (1.5 meter) før det begynner å piple vann igjennom teltduken, har duken en vannsøyletetthet på 1500 mm. Dersom du kan fylle vann opp til 5000 mm har duken en større motstandskraft mot vanntrykk og er da langt sikrere mot vanngjennomtregning. Ang. teltene du spør om. Jeg ville fullstendig utelukket Jysk-varianten til annet enn camping med bil om sommeren. Det andre teltet har riktignok en høyde på 2 meter, men dette gjelder jo kun helt i senter og der er jo stangen, i tillegg skråner veggene ganske så mye. Det vil si at det antagelig ikke vil være en særlig mye bevegelsesrom i ståhøyde. Det å sitte i teltet vil nok gi en større romfølelse. Så at StigK anbefalte Holmeslet-telt. Flere andre FF-medlemmer har anbefalt disse teltene dersom man ønsker telt med romlig takhøyde og god plass. Selv har jeg ikke prøvd noen av deres modeller, men teltene ser gjennomtenkte og solide ut. Hva er grunnen til at dere ønsker telt med full ståhøyde? Kombinasjonen med et 2-3 personerstelt samt en tarp/presenning over deler av leirplass er etter min mening vel så bra.
  16. Har du sjekket på http://senorge.no?
  17. Artig å fyre opp gamle mIRC igjen, lenge siden jeg har vært på DAL-net og undernet. Var innom #friluftsliv i går kveld, 6-7 brukere inne men liten/ingen aktivitet, så dog nick'et ditt der Glenn (DrDamage).
  18. Hei. Har ikke vært i området du spør om, men for å sjekke snøforhold kan http://senorge.no gi ganske så gode indikatorer på snøforhold. thehealer: fint om du kan spesifisere svarene du kommer med her på fjellforum. Synsing kan være svært så villedende.
  19. Takker for flott tips!
  20. Kom ikke inn på sidene i går, men gikk som fot i hose i dag. Flott førsteinntrykk, Morten! Virker som et gjennomtenkt konsept. Lykke til videre. Lagt til i linkarkivet mitt
  21. En del støvler av en viss kvalitet er helt vanntette dersom de behandles på riktig måte (med f.eks. Kiwi BeeWax), nå tenker jeg på støvler uten membran. eiva: har tidligere selv hatt gode erfaringer med Garmontstøvler, bra produkter i den prisklassen. ThereseSA: Min erfaring er dog at man må opp i en viss prisklasse for å få gode støvler med tanke på lærtykkelse, komfort, vanntetthet og slitestyrke. Dersom du kjøper Stormbergstøvlene ville det vært fint om du etter en tids bruk skrev en brukererfaring. Med det bruksforholdet du skisserer kunne Stormberg være et ok valg. Men prøv flere støvler før du kjøper, noe som passer noens føtter passer ikke andres.
  22. Gratulerer med hva som synes å ha vært en flott tur på alle måter, Jakob. Likte godt bildet "morgenkaffe" Fornøyd kar! Godt å høre at dere var fornøyd med kortfeller og utstyr for øvrig. Brukte dere snøplugger til telt, eller bare ski/staver.? Skjønner av bildene at det frister med flere opplevelser av samme art.
  23. Har vært en del diskusjoner vedr. dette temaet her på fjellforum, sjekk linkene nedenfor. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11378&highlight=bindinger og https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14523&highlight=bindinger samt en rekke flere. Anbefaler å bruke søkfunksjonen om du ikke har gjort dette. Selv har jeg Åsnes Rago med BC magnum og Crispi Stetind støvler, en kombinasjon som gir gode muligheter for varierte fjellskiopplevelser både i og utenfor løype, oppover og nedover. Jeg bruker Swix Mountain staver, og har teleskopstaver som backup i pulken.
  24. Helt greit dette, Erling12/Tom. Jeg kan godt også leve med din argumentasjonsteknikk, til tider er den svært så kostelig og morsom. essen; selvfølgelig var det ikke hovedpoenget i ditt innlegg, men å hevde det i en bisetning forandrer ikke at det er urederlig/usaklig. Det at du også fortsetter i samme lei i neste innlegg gjør det ikke bedre. Jeg trekker meg herved ut fra denne tråden da mine bidrag stort sett bidrar til å gjøre den til en metadiskusjon og forringer den.
  25. essem, det er flere aspekter i ditt siste innlegg som er fullstendig feil. Jeg skal ta for meg noen av dem. For det første; Fimax har ikke i noen av sine innlegg hevdet at bl.a. du bruker s.k. herskerteknikker. Jeg hevdet dette. Fimax har hatt en saklig argumentasjon og har linket til en rekke veldokumerte forskningsrapporter for å hevde sitt syn. Når du må ty til type argumentasjon på at Fimax hjelper noen med å jukse seg til en masteroppgave, går du rett i herskerteknikkfellen. Dette er urederlig/usakelig diskusjonsteknikk! Fimax har da henvist til en rekke publiserte dokumenter, at han skulle gjengitt dem her for å underbygge sitt syn er aldeles unødvendig. Hvorvidt du er økonom eller han jobber med klimaspørsmål er ikke for meg på noen måte avgjørende for argumentasjonen (vi ringe lesere har kun ditt og hans ord for dette uansett) Erling12: Ærlig talt, greit at du liker å sette ting på spissen, men dine innlegg er i denne diskusjonen full av personangrep/herskerteknikker og dårlig skjult utdritning. Hevd og underbygg et syn ang. sak og ikke person, så skal jeg begynne å ta deg litt mer alvorlig. Inntil det skjer medfører dine innlegg i denne tråden ikke mer enn lett humring.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.