virrma

Har du skikkelig vekt i sekken når du prøver og justerer? Det ser ikke sånn ut på bildet, og det gjør stor forskjell på innstillingene for meg i alle fall.

Som 100% alenemor får jeg få turer helt alene. Jeg nyter det når muligheten byr seg, men det er kanskje snakk om en helg eller to i året. Ellers er de fleste turer alene med datteren min, innimellom også med venner. Venneturer er stort sett alltid det vi kaller koseturer, i alle fall hvis det skal være med barn på min datters alder. Alene (dvs bare oss to) har vi gode rutiner og kan gå reale turer på opp mot to uker med veldig mye gåing. Andre ganger er det fint med rolige turdager.

Namatj har i alle fall myggnetting, både til dør og ventiler.

Da ville jeg reklamert med en gang. Veldig kjipt hvis den ryker på tur!

Bør vel oppdatere denne. Jeg sendte mail til Åsnes, som bekreftet at dette var reklamasjonsgrunn og ba meg ta det med xxl selv om jeg ikke hadde kvitteringen. Med den mailen gikk det helt fint å få nye feller hos xxl. Jeg har ikke hørt om noen andre tilfeller av dette, så satser på at jeg rett og sett har vært uheldig.

Virker som en fornuftig beslutning. Håper været blir bedre så turen kan gjennomføres om to uker.

Mine gamle kortfeller ble kjøpt sammen med Amundsen-skiene i 2013 og var utslitt til jul 2017. Jeg kjøpte nye feller, og Åsnes hadde i mellomtiden modernisert fellene og kommet med en ny utgave med feste i plast som skulle gi mindre motstand enn de gamle i metall. Jeg merket ikke så mye til det, men de fungerte nå i alle fall greit. Det har blitt litt for lite turer i senere tid, så i løpet av det første året hadde vel fellene ca 14 turdager - noen lange og noe korte. Nå sist løsnet først et hjørne av plastikken, og i løpet av dagen gikk hele festet i oppløsning - og jeg sto igjen uten fungerende fell. Er der flere som har lignende erfaring? Jeg er i tvil på om jeg vil stole på denne løsningen igjen.

Jeg reklamerer litt for mitt eget foredrag førstkommende lørdag, og satser på at det er greit siden det er gratis inngang. Jeg kommer til å snakke om mine turer sammen med datteren min, fra hun var baby og fram til hun nå er 12 år og nærmer seg 400 utenetter.

Hun har dratt pulk siden hun fylte 9. Her er bilder fra tur over Hardangervidda det første året. Da tok jeg pulken hennes innimellom, som regel fordi hun ville kjøre skikkelig i nedoverbakkene og innimellem fordi hun var sliten. Hun dro den vel minst halvparten av tiden alle dagene.

Her ble det nytt system da datteren (nå 12) begynte med egen pulk. For lengre turer pakker jeg i pakkposer, som igjen plasseres i større "nett" fra et eller annet byggvarehus etter tema. Oppå dette kommer arctic bedding med underlag og soveposer for to og så teltet på toppen. I datterens mindre pulk er alt vi kan komme til å trenge ila dagen: Mat, jervenduk, førstehjelp, varme klær, rep kit osv. Det er ikke så mye og ikke så tungt, og det passer jo perfekt for henne. Samtidig blir disse tingene mye mer tilgjengelige enn de er i min pulk med arctic bedding osv. Fin løsning for oss i denne fasen.

Beklager svar på feil premisser. 😀 Grattis med bebis! Personlig syntes jeg skal var den beste bæredingsen i kombinasjon med sekk, men her er det jo mye personlige preferanser.

Nå er min erfaring litt gammel, siden det aktuelle barnet har rukket å bli 12 år, men jeg støtter Hammers anbefalinger. Vogn på tur ble brukt på noen få korte og enkle turer der mesteparten av transporten gikk på skogsbilvei eller brede turstier. Der var det selvsagt enkelt og behagelig, særlig når jeg skulle på tur alene med barn og overnattingsutstyr. Så fort det ble mer terreng, var det sekk på rygg og barn i sjal på magen som ble løsningen. Det som fungerte fint for meg på vinteren var søskenpulk. Da pakket jeg det bakerste rommet fullt med bagasje og satt ungen fremst. På den måten fikk jeg med mye på egen hånd. I alle fall den gangen var det et bra bruktmarked for tvillingpulker. Jeg tror jeg fikk solgt den for samme sum som jeg kjøpte den, etter å ha brukt den i 2-3 år.

Det var brenneren som sviktet. Hele historien i tråden under.

Jeg opplevde brennersvikt på vintertur en gang, men heldigvis ikke mer enn en dagsmarsj fra vei og vi fant en åpen bekk. Unngår å gjenta den erfaråringen ved å ha med to brennere som begge går på bensin.

Vi funderer også på India-tur til sommeren, men har foreløpig ikke gjort noe research. Følger med her og håper du (og dermed også jeg) får noen gode innspill!

Det er fint å høre fra deg, selv om nyhetene ikke er de beste. Jeg er nok en gang imponert over pågangsmotet ditt, og håper du får deg den turen til Holken!

Ikke meningen å skremme deg, altså! Jeg ser ikke noen grunn til at du ikke skal kunne gjennomføre denne turen på en forsvarlig måte. Du har god backup i hyttene, og jeg regner med at du gjør vurderinger ut fra værmeldingene når det nærmer seg. Og ull-innerposen tipper jeg gjør en helt strålende jobb. Veldig kult at du vil prøve deg på alenetur på fjellet. Det er en nyttig å pushe seg selv litt, og du tenker åpenbart godt gjennom mulige utfordringer og gjør skikkelig forarbeid. Dette blir bra! (Og så håper jeg vi får turrapport )

Dette tror jeg blir bra, særlig med god vurdering av værmelding og forhold før du drar. Som flere har vært innom, ville jeg tenkt litt på sovepose. Den enkleste (og billigste) løsningen er et 2-pose-system. Har du kanskje en tynnere sovepose liggende? Selv den enkleste sommerpose utenpå (eller inni) Helsport-posen vil gi deg mye varmere netter. Det kan bli skikkelig kaldt på natta, særlig ved klarvær. Varmeflaska som Vandrefalken nevner fungerer glimrende, og gir deg også en god start på matlagingen/kaffekokingen neste morgen. En jervenduk kan også gi ekstra varme, og når du snakker en såpass kort tur ville jeg ikke bekymre me for kondens. For ordens skyld må jeg også nevne at det er særdeles viktig å snøre soveposen godt igjen, både rundt nakken og rundt hodet, og sov gjerne med balaklave. Du vil holde all den varme luften inne og den kalde ute. Jeg har møtt såpass mange som ikke gjør det, at jeg synes det må sies. Vi hadde soveposer omtrent i samme leie som du beskriver på påsketuren på Hardangervidda i fjor, og endte opp med temperaturer ned til -30. Da måtte alle triks tas i bruk: Dobble soveposer som beskrevet over, foret jervenduk over oss, varmeflaske, tykk ullstillongs/ulltrøye, balaklava + ullue, ullvotter, varmeskjørt og dunjakka som ekstra isolason over mage/bryst. Da sov vi godt, begge to. Jeg støtter forslaget for øvrig forslaget om å bruke bensinbrenner og å teste telting på snø i lavlandet først. Forresten: avhenging av teltet så kan mange av snøpluggene erstattes med ski og staver.

Jeg tror nok farfars historier fra egne turer i skog og på fjell til alle årstider var utgangspunktet for min interesse, og jeg tilbragte også en del tid med han og farmor på Hardangervidda hver sommer i barndommen. I tillegg introduserte han meg for en god del inspirerende turbøker, alt fra Bakom synger skogene-triologien og Mikkel Fønhus til diverse bøker om Tor Heyerdals ekspedisjoner og eventyr og ikke minst krigslitteratur. Av ukjent årsak hadde dessuten min mor kjøpt Jack Londons samlede verker, og den rekka med bøker havnet etterhvert på rommet mitt. Jeg leste samtlige i løpet av oppveksten, og alle villmarksbøkene mange ganger. Og så ble jeg ungdom, og glemte alt sammen. Etterhvert ble jeg voksen, og da vokste turlysten seg stor og sterk. I begynnelsen var motivasjonen mestringsfølelsen, og jeg plundret mye med å finne ut av ting på egen hånd. Jeg giftet meg med han som kanskje har vært min største inspirasjonskilde, og da vi begynte å snakke om barn fant jeg boka Fri der Lars og Inger Krempig skriver om turer med sitt første barn. Den inspirert meg enormt, og har nok på mange måter preget hvordan jeg har tenkt på mulighetene til å dra på tur med eget barn. I senere år kommer nok inspirasjonen aller mest fra datteren min, fra venner og herfra. Og fra kart. Jeg elsker å kikke på kart, se på ruter og fundere på muligheter. Instagram og blogger følger jeg ikke noe særlig med på, og jeg har vel heller ikke sett noe særlig med turprogrammer på tv.

Da har dommen fra Norrøna kommet: Sekken lar seg ikke reparere, og jeg får et voucher tilsvarende listepris da jeg kjøpte sekken til bruk i deres nettbutikk (ikke outlet). Dette betyr at jeg må på sekkejakt før sommeren og at jeg har 5500 kr å bruke på Norrøna ting som jeg akkurat nå ikke er klar over at jeg trenger. Kanskje noen julegaver? Tar ellers gjerne imot fjellforums aller beste Norrøna tips.

Jeg har et par turrapporter som skulle vært skrevet, så det er ikke idetørke som er problemet. Det er bare det at livet er så fylt til randen akkurat nå at jeg ikke vet om jeg finner plass til å faktisk skrive. Jeg vil ikke binde meg til noe, men lager en sak hvis jeg får tid innimellom alt annet.

Dere finner helt garantert ut av det. De første månedene er det vel rimelig greit å fyre inne, siden ungen da stort sett er stasjonær. Etter det kan det bli langt mer utfordrende, men det hjelper å være flere voksne. Vi brukte vel en eller annen gassbrenner, i dag ville jeg brukt Kovea Fireball til formålet.

Har heldigvis/dessverre bare et mentalt bilde av amming i Børgefjell i tett sludd og vind, sittende på en pulk mens faren prøvde å finne ut hvor det egentlig var vi skulle... Det endte etterhvert med at jeg erklærte dagen for slutt, helt uavhengig av hva som var planen. Det er jo den stor fordelen med telt, man kan stoppe der det passer. Og neste dag gikk alt så mye bedre. Jeg må vel ellers innrømme at detaljene fra de første månedene er bittelitt tåkete. Jeg var ikke så rutinert på tur, så jeg holdt nok litt igjen. Utfordringen var vel, hvis jeg ikke husker feil, å komme seg noe sted som helst med baby som ikke skulle sitte i pulk enda og mye snø i terrenget. I april kjørte vi innover ringebufjellet, og gikk 500(?) meter fra parkeringa. Det var så kort og så flatt at vi var enige om at pulk måtte være helt trygt. Der slo vi opp teltet i 2 (eller 3?) netter. Det var utrolig deilig, og den første natta der sov hun faktisk hele natta igjennom for første gang i livet. Godt tegn! Men ja, amming og sånt gjorde jeg jo inni masse varme klær, og bortsett fra episoden i Børgefjell har jeg ikke noen konkrete minner om at det var problematisk. Bleieskift husker jeg ikke i det hele tatt, men jeg antar av vi var forsvarlige foreldre og skiftet på henne. Altså, vi lå i telt og ikke under åpen himmel, og det gir jo en del beskyttelse. Gjetter også at vi fyrte litt med gass inne for å få opp temperaturen ved bleieskift og sånt, men har som sagt ingen konkrete minner om det.

Moro med nyttårsaften-termin! Min D hadde også termin 31. des. Blir unger som tåler en vinternatt av sånt. Det jeg egentlig skulle tipse om, er at en megaenkel innerpose av et fleecepledd kan senke temperaturgrensen med mye. Jeg lagde det til D da hun var fire og hadde en 150cm Ajungilak Tundra (tviler på at t-comf var så lav som til 0, men det vet jeg jo ikke siden de aldri publiserte sånt). Hun sov utmerket godt under -20 med ullundertøy, ullpysj, ullue og ullvotter og fleeceposen inni Tundra-posen.

Hvor henvendte du deg da? Min jakke er kjøpt utenlands, og har samme problem med liming som Kjell Iver beskriver over her. Sender den veldig gjerne til reparasjon hvis det kan gi meg et par år til med godjakka.