ASI

og: Hvis jeg forstår dette rett, så er det greit at vi skal bruke avl av hudyr til å tilfredstille våre behov for kjøtt, skinn, osv. men det blir umoralsk å hente de samme ressursene fra frittlevende dyr i naturen? Det er like og ikke mer utnytting av andre individer å kun planlegge livet deres ut fra våre behov! Nå har Fjellbukken forklart dette realtivt godt før, men det bør være på det rene at for et dyrs naturlige instinkter er det bedre å kunne leve livet i det fri, fremfor å være resultat av en planlagt inseminering med det til hensikt å ende opp som mat og skinn. Følgelig er det mindre lidelese i å få et skudd eller ei skur før det blir svart etter et liv i det fri, fremfor å konsekvent stå på bås, nå tror forøvrig ikke undertegnede at norske husdyr i det store og det hele (med unntak av en og annen dyretragedie) har det spesielt ille. Men så lenge man spiser kjøtt eller bruker ressurser fra dyr, bør man holde seg for god til å påstå at jakten medfører mer lidelse. Forøvrig er det interessant å høre at folk som forhåpentligvis har en viss interesse for friluftsliv trekker fram syntetprodukter som en god løsning; tror det er på tide å lese hvilke utslipp og hvilken forurensing gore-texen fører til. Her er jeg faktisk enig med deg; bort med svineriet. (Men dette handler heller ikke om forvaltning av matressurser, men om dyr som kun plages for ren underholdningsverdi.) Forøvrig kan vi godt avskaffe pelsdyrhold, så kanskje skinnprisene går opp så flere ser nytten i fangste mår, mink, rev og røyskatt i det fri!

Ehhh.... er du virkelig så naiv at du ikke klarer å sjelne mellom aktiv og passiv regulering... Mener du virkelig ikke at når vår livsstil gir generalistene helt soleklare fordeler i forhold til spesialister (sjekk ei grunnbok i biologi om begrepene er forvirrende) så bør vi kompensere ved å ta ut generalister? Mulig vi kan la være, men vil vi virkelig ha en natur som kun består av søppeletende smårovdyr? For det er konsekvensen på sikt, søppelhaugene som matfat er ikke regulerende i den grad man får trofiske vekselsvirkninger mellom arter som f.eks. hare og gaupe. Søppelhaugene minsker ikke ved at predatorene tar ut for mye, slik en småviltbestand vil minske når rovviltbestanden vokser og dermed på en naturlig måte sørger for at rovviltebestanden får en knekk. Nå var det heller ikke snakk om at kråka tar store drøvtyggere, det var helst småviltet, og det gikk så klart fram at kommentaren din om elgen blir bare useriøs. Informasjon fra seriøse leksikons forlag vil alltid rangeres foran vilkårlig wikipediainformasjon, Caplex er i likhet med andre seriøse leksikon gått gjennom av fageksperter, du finner liste bakerst i et hvert leksikon over hvem som har hatt redaktøransvar for et hvert fagfelt, det finner du ikke i wikipedia. Prøv å levere en akademisk oppgave med henvisning til wikipedia, så skal du få se karakteren F lyse mot deg ganske så raskt.

Noe jeg synes er fraværende i diskusjoner vedrørende handling er hvordan de enkelte arter er i stand til å tilpasse seg menneskets livsstil. Det er f.eks. liten tvil om at en rekke av generalistene blant småroviltet, kråke, måke, rev, grevling, mårhund, røyskatt, mink, med flere, i mange tilfeller får en langt høyere vekst og overlevelsesrate fordi de drar nytte av "vårt" avfall. Siden en rekke av byttedyrene deres ikke gjør dette (når så du sist en tiur på prydbuskene i hagen, eller en rype i kornneket?) vil de bli utsatt for et langt større press når småroviltbestandene vokser til himmels, fordi noen mener at vi ikke skal ta ut dyr vi ikke har direkte nytte av. Man må gjerne leve i den tro at man ved å ikke gå på jakt eller foreta andre former for forvaltningsgrep lar naturen gå sin gang, men man kan ikke forvente å bli tatt alvorlig, all den tid det bør gå klart fram at vår vestlige livsstil direkte favoriserer en rekke arter nær toppen av næringskjeden. (Og når vi i tillegg gjennom skogbruk innskrenker leveområdene for skogsfugl, og jegerorganisasjonene kommer med ramaskrik om noen foreslår fredning av våre ville hønsefugler så bidrar vi til ytterligere påvirking av dynamikken.) Nei, jeg sier som John Sivert Opdahl i Norsk Fangstmann, rypejegerene som ikke skyter smårovilt når de har sjansen bør nektes å gå på jakt. Og det innebærer at vi skal kjempe med nebb og klør mot at mårhunden blir etablert, bekjempe kråke, ravn og måke i fjellet, og skyte rev og mink når muligheten er der. God jakt!

Det finnes fremdeles noen få Subaru Legacy og Outback igjen med grønne skilter, men om du først skal ha grønne skilter (på biler som egentlig er 5 - setere) er det vel mest intressant med biler som ikke er over 10 år gamle, siden disse prismessig vil koste omtrent det samme som 5 setere siden omregistrering er gratis? Gamle Subaru Pickuper er jo også stabile kjøretøy så lenge de er rustfrie, slipper elektronikkproblemtikk, og kommer fram der de fleste av dagens Suver til 40 ganger prisen for lengst har gitt oppBåde Toyota Rav 4 og Honda CrV i første generasjon ble også solgt som 2 setere med noe forhøyet tak. Posten har jo faset ut noen Renault Kangooer med 4wd, men såvidt jeg husker fra mine 5 år som sommervikar så er de best på korte turer nær verksteder Ellers er jo Subaru Domingo en artig liten krabat, http://www.finn.no/finn/car/used/result?CAR_MODEL/MAKE=810&CAR_MODEL=3067 mulig den stryker på komfortkrav?

12 er vel egentlig ikke gammelt, friluftslivet er tross alt ikke et moteshow hvor man skal konkurrere om å ha noe nytt hele tiden? Sekker blir ikke utdatert, de blir utslitt, og jo nyere sekkene er, jo fortere blir de utslitt... Så lenge sekken er hel er det vel bare å bruke den, (evt. reparere små rifter og knekte spenner om du finner noen) spesielt når den passer ryggen din. Fyll på det du mener du trenger og prøv ut hvordan den er å bruke.

Tviler på at det er Gore-texen som ville utgjort forskjellen. Lettere sleder, bedre ski, telt osv, ja, men Gore- tex i temperaturer under 25 over tid blir som regel et ispanser. Tror nok kombinasjonen av reinskinn, vadmel og seilduk var langt bedre i kombinajson med det det andre utstyret de brukte. Kunne vært intressant å vite hvordan Johansen skulle ha sydd gore-tex buksa når den i likhet med den de hadde ville revnet etter et ufrivillig bad i 40 minus. Forøvrig lite ekstra varme å hente fra gørr- texen når man ligger i reinskinnsposen gjennom polarnatta, en reinpesk er da bedre. Forøvrig hadde vi vel hatt ganske mange "morsomme" isbjørner (hvis det hadde vært noen igjen) om vi skulle begynt med gørr-texen så tidlig: http://vassdragsvern.no/data/f/0/75/38/9_2401_0/2_Fluormiljogifter_i_allvaersklaer.pdf skulle tro friluftsfolket burde kjenne et visst ansvar for hva de kjøper i forhold til hvilken forurensing det fører til

Har en sånn flaske, suveren å smøre capsen (og noe mer er sjelden nødvendig). Djungel gel inneholder "kun" 20% deet (se: http://www.econova.com/fs2/cache/off_djungelgel.pdf ) så det burde være lovlig i Norge. Tror min flaske er kjøpt på Konsum på Gäddede for mange år seiden, den er utrolig drøy i bruk (men så skal det være en del mygg før den taes fram)

Hmmm... Hvor er Jörnkängen blitt av i lista? Sammen med Varg? Hadde vært spesielt intressant om Jörnkängan var med i lista, siden merket er såpass lite, men de gangene det blir omtalt er det sjelden med negativt fortegn. (Men hadde ikke klart å lage ei så lang liste selv.)

Du har helt rett, utdanning er viktig; men det er også viktig å huske på at den jobben du skal gjøre er nødvendigvis ikke hele meningen med tilværelsen (stort sett), og man må gjerne mene at det viktigste her i livet er å komme seg raskest mulig ut i jobb, raskest mulig inn i rutiner og raskest mulig bidra til økt verdiskaping. Det kan tenkes at man gjennom å tilegne seg nye og anderledes erfaringer vil kunne bidra mer i en jobb enn bare ved å lære det alle andre som skal gjøre den jobben har lært. Innovasjon fordrer nye tanker, nye kombinasjoner og ikke minst kreativitet. Kreativitet oppstår blant annet når man kombinerer kunnskap fra forskjellige felt slik at nye ideer dannes. Vi kan gjerne leve i den tro at det er et mål å få flest mulig gjennom en mastergrad på kortest mulig tid, mon det, mister man ikke noe på veien om man skal forsøke å tilstrebe seg mest mulig "fagkunnskap" på bekostning av "livskunnskap"? Ser vi verden under et, er det ikke til å komme bort fra at med en stadig økende befolkning og en stadig synkende ressursmengde (merkelige greier i grunnen, økonomisk teori tilsier at vi skal ha evig økonomisk vekst, når vi allerede forbruker 3 - 4 ganger mer enn vi burde) etterhvert er enten nødt til å utvikle kolonier i rommet, eller legge om vår måte å leve på ganske drastisk. Dette høres kanskje litt i overkant krasst ut; men det er tvilsomt at et samfunn bestående av "maskiner" som har blitt innprentet en måte å tenke på er det som vil løse disse problemene. Det kan tenkes at man på veien mot en yrkeskarriere også skal stoppe opp litt og undres over hva man gjør, hvem man er og hvem man har tenkt å bli. (Og forøvrig; siden vi forbruker såvidt mye pr. person er det bare en fordel om folk drøyer noen år med å komme seg i arbeid og få full lønn, 1 - 2 års tapt arbeidsfortjeneste = en viss ressursbesparing - der fikk forøvrig kritikerne noe mer å kritisere folkehøgskoleåret for, man taper jo arbeidsinntekt for et helt år, siden man ville vært ferdig et år tidligere, og enda verre, det er ikke begynnerlønna man taper, det er den lønna man skulle hatt det siste arbeidsåret... huff og huff)

Jepp, men det kan løses enkelt med ei finerplate (eller liknende under, går også fint med vedkubber, men sørg for at de er stabile. Prøver å komme på hvordan dette ble løst i forsvaret, men der sier det stopp, kan ikke huske at vi hadde med noen ekstra remedier under primusen.

Jepp, vi har alle våre fordommer... men det er spissformulering basert på egen opplevelse av forskjellen (og jeg var i noe som visstnok var en prioritert avdeling.) Nå er det vel (og graver meg bevisst dypere ned i fallgruva) en viss forskjell på hva du søker, og hvem du er om du velger ei linje som garanterer deg 40 døgn ute, hvorav minst 20 vinterstid i Finnmark, eller ei aromaterapi / massasjelinje / osv /etc / (fyll på med fordommer) og følgelig tiltrekker man seg forskjellig personer. Samt muligheten til å se mye elendighet man må slite med resten av livet. Men for all del... sammenlign det gjerne.

Nå skal man muligens være litt forsiktig med å generalisere i noen som helst retninger her, men etter å både gått et år på friluftslinje på folkehøgskole (Jakt og Fiskelinja på Øytun), tilbrakt et år i grønt (samt fullført mastergrad innenfor normert tid) og kommet meg ut i arbeidslivet så jeg er jeg ikke enig, selvsagt for lite til å kalle det et statistisk grunnlag. Men jeg tror kanskje den beskrivelsen kan passe på folkehøgskolelinjer, som ikke er friluftslivsrelaterte. Jeg har ganske god oversikt over kullet mitt, ca 100 stykker, blant dem finner vi svært, svært få som har falt utenfor yrkeslivet, tror ingen hadde tenkt å bruke den kompetansen i yrkeslivet, var nok en pause mellom vgs og høyere utd., var svært liten % med folk med noe annet enn allmennfag. Kommer på en maler, en tømrer og en elektriker. Sammenligner jeg kompetansen og viljen til å lære noe om å være ute / friluftsliv med forsvaret er det omtrent umulig å forstå at man hadde med samme art å gjøre. Om forsvaret utgjør tverrsnittet av hva som skal forsvare oss ved krig, så tror jeg mange tidligere folkehøgskoleelever kommer til å danne små geriljagrupper for å slippe å falle i fiendens hender fordi man må drasse på folk som sutrer over kulda i plussgrader, tryner på flatmark, lar primusen ose under nattvakt osv. (Så til den som foreslo folkehøgskoler som obligatorisk: NEI, vi trenger ikke umotiverte latsekker) Merkelig nok tror jeg du vil finne en stor andel gamle friluftslivselever på NTNU, Ås samt medisinstudiene. Kan forøvrig ikke huske at det var mye pølsegrilling, tørkede reinhjerter, havrebomber, tørket kjøttdeig, fisk og viltkjøtt derimot.... Selvsagt kan man gjøre mye for 80 000 alene, eller sammen med noen få andre, men det kan jo tenkes at det er greit å treffe 100 andre som trives med friluftsliv også da.

Her har du ski for skogsbruk: http://www.furutra.se/vildmark.shtml

Familieliv og friluftsliv, et tips om god litteratur: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=Krempig&p=1&r=1&cid=156526

4wd kan være et tveegget sverd, er vel de store dyre Suv'ene som oftest havner i grøfta, om jeg ikke husker feil. (Kan ha sammenheng med at man har kjørt 2wd i alle år og plutselig tror man har så mye bedre grep...) Det argumenteres med at det er mer som kan gå i stykker på en 4wd (fra en person med fransk bil... sorry, kunne ikke dy meg) mener å huske at Subaru som regel ligger ganske tett opp mot Toyota, og Subaru har som kjent glemt hvordan man produserer biler med 2wd, tror de kuttet ut med den slags tull rundt 1985, og selv før det var det en sjeldenhet. Har vokst opp i biler med 4wd og ukentlige turer på hytta, 18 mil på nordtrønderske riksveier, deler av slekta skjønte ikke hvorfor vi skulle ha 4wd, men etterhvert, etter diverse opplevelser hvor biler måtte rygges opp slake bakker, de kom ikke fram fordi bilen ikke klarte å kjøre på glatta, snøfonnene ble for høye, så har de en etter en krøpet til korset etter hvert som 4wd har blitt mer vanlig, og det er noe annet enn Pick - uper, jeeper, kassevogner og Subaruer som har det. Det er kanskje verdt å påpeke at man med 4wd og fornuftig kjøring har bedre grep enn 2wd, og dette får man igjen for i kryss, glatte bakker i boligfelt (kan holde lavere fart forbi barn som aker), og når brøytemannskapet har latt det snø litt for lenge. Selv har jeg konsekvent kjørt Subaruer fra førerkortet kom i hende i 2000, rusten tok de to første hhv. fra 1984 og 1983, deleprisene til Subaru knakk 91 modellen da automatkassa og luftfjærene begynte å knele på 345 000 km (styr unna luftfjæring og automatgir) 95 modellen går som ei klokke med snart 325000 på telleren. Har regnet på hvor mye bilene har kostet meg pr. kilometer, og ingen av de har kommet over 1 krone pr kjørt kilometer når alt av kostnader til deler (som er dyre, men må byttes sjelden), dekk, service og "verditap" regnes med, og da er det ikke så intressant om bilen bruker 0,7 eller 0,9 på mila. (83 modellen var forøvrig nede i 0,69 på langkjøring med 3 personer og bagasje.) Kjørekomforten er kanskje ikke på Mercedes nivå (jeg har kun kjørt langkjøring med en c - klasse og det var for min del en befrielse å sette seg inn i Subaruen...) men det er langt igjen til traktorer som Toyota Hi - Lux og Mitsubishi L300. Subaru kan trygt anbefales, tredje og fjerdegenerasjon Legacy ligger nå under hhv. 100 og 200000 kroner, bruker rundt 0,7 på mila, større en Forrester. Ellers kan jo gode, gamle 1800 GLF (se bildet) være et godt valg om man finner noen; koster fra 1500 og oppover:D, kjørte 40 mil med den oppakinga og 4 andre inne i bilen, da jeg var ung... og den startet i 35 minus på første vridning. Har forøvrig en kamerat som kjører en Passat 1,9 TDI Syncro, han bruker under 0,4 på langkjøring med 4wd, men VW kommer jo sjelden høyt på driftssikkerhet, men delene er jo billige da. Var forøvrig litt moro da han fikk høy årsavgift, mens min daværende Legacy 2,2 med autokasse fikk lav...

Gamle Subaruer, ja, nye Legacy, Forester og Outback med diesel: 0,4 - 0,5 liter på mila. (Mulig det er høyt sammenlignet med småbiler uten plass til noe som helst, men sammenlignet med tilsvarende biler for 3 år siden er det halvering.) Legacy er forøvrig større en Forester og koster som regel noe mindre på bruktmarkedet cet par, kan anbefales, men deler er dyrt, men må sjelden byttes.

Hunder har forskjellig tålegrense, og forskjellig evne til å løse slike problemer. Opplevde selv som 15 åring på et forsøk på vinterovernatting noen kilometer fra hytta at jeg var nødt til å gå tilbake fordi golden retriveren lå og skalv, da var det vel knapt 10 minusgrader. Har nå en strihåret vorsther, og han har vært ute sammenhengende (dog med superdekken under forflytting og varmedekken i pauser (sydd av en gammel vattert jakke) ) i 7 dager med temperaturer fra - 15 om dagen til - 30 om natta. Bikkja har et ganske praktisk syn på det meste; jeg har fotenden av soveposen i en fjellduken thermo, han starter som regel der. Og blir det for kaldt vil jeg merke det gjennom et vorstherhode som gradvis forsøker å presse seg ned i soveposen, dette fungerte fint da han var valp, men som voksen vorsther på 30 kg vil det kunne oppleves som noe trangt, spesielt siden eiere er til for å tråkke på i bestrebelsene på å komme ned i posen. Så er poenget mitt: Vorstheren har vett til å finne seg et varmere sted å sove; Golden retriveren nektet å legge seg i soveposen. Pelsmessig burde golden retriveren stille sterkere, men inteligensen og tilpasningsevnen var så som så. Hvorvidt tolleren har vett til å invadere posen om det blir for kaldt er det vanskelig å svare på, det gjelder også om den har vett til å legge seg i en fjellduk. Du får nok bare prøve, og sjekke tilstanden med jevne mellomrom. Jeg vet at vorstheren min ikke ville frosset i hjel uten å gi klart til kjenne at han ville ned i posen ihvertfall.

Lill - Sport Rypert hadde ihvertfall to D- ringer i stål på hoftebeltet. Disse var nok antakelig beregnet til å koble hunder, men det skulle ikke forundre meg om de følgelig ville klart en pulk. (En fuglehund som bestemmer seg for å springe vil i noen tilfeller være ganske sterkt...) Men; hva bærekomfort angår, så er den ikke noe å satse på, kommer litt vel høyt opp, kombinert med et hoftebelte som forutsetter at du har litt magemål... Trakk forøvrig tung pulk festet til bærereimene på en Alpinist 1 en påske, gikk fint, har siden kostet på pulksele og den fungerer fint under alpinisten.

Blir litt ot, men kan kanskje tjene som en advarsel: Er det lenge siden du bestilte? Jeg bestilte en del fra army123 for en del uker siden, fikk ordrebekreftelse, siden har jeg ikke hørt noe, sendte e-post, den kom i retur som ikke eksisterende; sjekket Brønnøysund registeret, og firmaet bak army123 - uniformseffekter AS er meldt inn til tvangsoppløsning ( http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=uniformseffekter+as&bc=54&c=Z0HRJZPQ&org=981979524) men nettsida er fremdeles oppe... Det er sjelden jeg har vært så fornøyd med å ha bedt om varer i oppkrav fremfor på visa, hadde sikkert fått pengene tilbake før eller siden, men det hadde nok tatt mer tid.

Nå er det vel ingen som har beskyldt politiet for å inneha kompetanse på kildekritikk, poenget mitt er at om du som student referer ukritisk til wikipedia i en oppgave, så får du nok en påpekning fra sensor, da innholdet i wikipedia artikler ikke er kvalitetssikret. Kan dere ikke lese hele blekka og faktisk sette ting i sin egentlige kontekst... Til slutt: jeg bruker scooter, men i motsetning til enkelte andre har jeg for lengst innsett at å drive skyttergravskrig der den ene parten øyensynlig vil ha fri kjøring, og den andre vil ha bort all kjøring, ikke fører til noe som helst av nytte. Scooterfanatikerene må gjerne tro at dette handler om at verden går fram over og adoptering av ny teknologi; og at man før eller siden vil få lov. Bare glem det, løsningen ligger i et kompromiss, og der inngår det både begrensinger på typen snøscootere (f.eks. utfasing av 2-takter og grenser for motorstørrelser og støy) og hvor man får kjøre, det er således atskillig mer fornuftig å innse det. For de ekstreme kjørerene ødelegger for oss som skal kjøre ved og annen reel nytte kjøring - DNTs transport av rødvin er følgelig ikke kvalifisert som nyttekjøring.

Nå er vel uansett MFS ute av produksjon for lengst, men det kan til tider virke som kvaliteten på brennere av samme type er avvikende, jeg hadde aldri problemer med gass, eller noe annet brennstoff for den del, så lenge det var rett dyse i. Tenkte jeg like godt kunne sjekke hvordan den virket på gass i dag, vel og merke etter å ha sjekket om slangen var tett (den tok som nevnt fyr i 2008, og har ikke vært i bruk siden) men slangen virker tett, og kan nok brukes under kontrollerte forhold... resultatet er da på bildet under, MFS på gass, fungerer utmerket, selv med en slange som neppe er helt patent.

Primus Multifuel er forgjengeren ja, men den fungerer fint på gass, sitat fra bruksanvisningen: "Primus cartridge gas (propane / butane mix) is the ideal choice for the MFS stove. (Bruk dyse 35). Og så vidt jeg husker, fra tiden før hele slangen tok fyr på min, så fungerte den fint med gass på sommeren. (Og gjør det forsåvidt enda, men å basere seg på slanger som har smeltet sammen igjen er muligens ikke det beste...)

Du må lese hele, det går klart frem i teksten at motorferdsel ikke er del av det, uten at stortingets mer eller mindre flytende friluftslivsbegrep bør være det det står på. Jeg fremholder det jeg sa i forrige innlegg, tenk randsone forvaltning, og beskytt de inngrepsfrie områdene, dette sikrer skiløpere gigantiske areal og konflikter rundt arealbruk på jorder, rundt hus og i vedskogen forsvinner. (Vi må selvsagt åpne for redningsaksjoner når det er behov for det.) Har like fullt en kommentar til lovteksten fra DN: Den må være utformet på julebordet, etter at det ble tomt for alkohol, og soppsamling var litt for lett tilgjenglig... Kan kanskje høres noe useriøst å hevde det, men la oss se på konsekvensen av å hevde at innmark med snø = utmark, hvis man da driver en eller annen form for jordbruksarbeid på jordet med traktor, og det faller snø må man vennligst la traktoren stå til snøen er smeltet igjen... morsom ide i grunnen, praktisk gjennomførbar? Kanskje på papiret, i praksis; nei.

Jeg registrerer at det legges fram ordbokdefinisjoner og at man bruker wikipedia som kilde; det første kan gå an, det siste er sjelden gangbart som referanse. I Stortingsmeldinger brukes følgende definisjon: ” Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse” (Stortingsmelding 39, 2000/2001) (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-39-2000-2001-/3/5.html?id=324930) leser man lenger ned (avsnitt 3.5.2 ) kan lese følgende: ” Ein legg òg vekt på fysisk aktiv og miljøvennleg utøving. I den førre stortingsmeldinga heitte det vidare at friluftslivspolitikken bør leggje hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. I dag, over ti år seinare, har folk endå meir reelle behov for periodevis fråvere av stress, støy og motorbruk anten det skjer i urørt natur eller i område som er meir påverka av menneske. Ein legg òg vekt på fysisk aktiv og miljøvennleg utøving. I den førre stortingsmeldinga heitte det vidare at friluftslivspolitikken bør leggje hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. I dag, over ti år seinare, har folk endå meir reelle behov for periodevis fråvere av stress, støy og motorbruk anten det skjer i urørt natur eller i område som er meir påverka av menneske.” Videre; en definering av et begrep er ikke en uomtvistelig faktaopplysning, en definisjon er et resultat av en eller flere menneskers subjektive vurdering av en praksis / ord, og er i svært stor grad bundet til den konteksten det er gjort i. Hvis man beveger seg dypere inn i friluftslitteraturen, (for eksempel Faarlund, 1973; Henderson og Vikander (ed), 2007; samt artikler i ”The Norwegian journal of friluftsliv: http://www.hint.no/~aaj/ ) vil man raskt se at snøscooteren ikke er tatt med i det gode selskap, og det er heller ingen grunn til at den skal bli det. Vi trenger ikke å utvanne begrepet friluftsliv for å tekkes alle grupper som måtte føle for å være innenfor det gode selskap. På den annen side; jeg vil fremdeles hevde at snøscooteren er en særdeles praktisk nyttegjenstand til frakt av ved, frakt av tunge ting, frakt av personer som av reele grunner (fedme og generell latskap unntatt) ikke kan bevege seg og redningsarbeid, men det rekrative elementet ser jeg ikke (det er selvsagt min subjektive oppfattelse) selv etter bruk av snøscooter hver vinter siden 1994, hovedsakelig vedkjøring, men også noen ytterst få isfisketurer. Likevel vil jeg se det som en fordel at kommunene får bestemme dette selv; da DN og MD ikke er i stand til å forstå en god del om kultur utenfor Oslogryta (dette til tross for at DN ligger i Trondheim, merkelige greier), men det kan tenkes at man skal tenke randsoner rundt bebyggelse, dvs. man kan ta kartene som viser ingrepsfri natur som utgangspunkt, i disse forbyr man alle, absolutt alle former for motorisert transport med unntak av 3 uker i året; disse tre ukene settes av til: a) nødvendige øvelser for redningsmannskaper for å bli kjent, og lære om hvordan snøen legger seg osv. (dette er av avgjørende betydning for effektiv kjøring med scooter) transport av proviant / ved etc. til turisthytter og allerede eksisterende hytter (nybygg i slike områder bør ikke forekomme). c) Forskning og eventuell annen strengt nødvendig motorferdsel. d) Reindrift, der det er aktuelt (ellers får vi en eller annen ILO domstol på nakken) Kommunene får da råderett, sammen med aktuelle grunneiere, over de områdene som ikke er urørte. Enkelt og greit.

Har fulgt denne ned og forbi Tjeggelvas til Piteälvsbroen. Anbefaler bruk av Ally eller liknende da det kan bli mange bæringer. Ruta er beskrevet i Øystein Køhns bok om padleperler. Er dere uerfarne med strykpadling så er det bare å innse at Køhns anslag på bæringer er for de som er forholdsvis proffe, vi bær mye lenger for å være sikre, men heller det enn at det skjer noe (Du mister mobildekningen ved Pieskehaure og får den igjen ved Tjeggelvas) Det er en veldig fin tur, men med motvind på de store sjøene Pieskehaure og Tjeggelvas kan det bli en forholdsvis tung tur. Fisket er bra, vi hadde til mat de dagene vi ville. Noe proviant kan kjøpes i fiskecampen i Miekak, men det er transportert inn i fjellet og koster deretter. (Eks. 45 Sek / Nok for 750 gram kornblanding) Kan alltids svare på konkrete spm. men har ikke kartene mine foran meg nå.