Trango

Min første snelle som jeg brukte husker jeg ikke. Jeg debuterte som fluefisker uka før jeg fyllte to år. Men min første helt egne snelle tror jeg het ABU120. En lukket haspelsnelle. Men jeg arvet en god gammel ABU Cardinal 66 da jeg var 10 år. Den var med meg i mange år og var et fantastisk redskap. Uslitelig og tok gud vet hvor mange hundre meter med 0.25 scene. Fungerte mest som en liten vinch. Men den ble dessverre stjålet under et innbrudd på hytta. Kommer aldri over det tapet. Har prøvd å få tak i en, men folk vet å forlange hva de er verdt og vel så det.

Jeg kan også varmt anbefale Alfa Walk King. Så fremt du føler at de sitter godt på foten selvfølgelig. Mine trengte egentlig ingen inngåing. De satt som et skudd fra første prøving. Jeg har brukt de mange mil i skogsterreng rundt om i traktene her de siste par åra. De har også vært benyttet på mange fjellturer i Rondane, Jotunheimen, Rendalen og Dovrefjell. Har også brukt dem på både Kilimanjaro og Elbrus. De holder fortsatt vannet ute og sålene holder imponerende godt til at det benyttes såpass myk gummi. Festet og øvrige egenskaper til vibramsålene er kanskje det som hever seg mest over tidligere sko jeg har hatt.

Et annet moment er at etter skadeskyting så vil oftest blyhagl kapsles inn i kroppen. Stålhagl derimot vil korrodere og ruste og i mange tilfeller forårsake blodforgiftning og andre stygge infeksjoner. Selv så løsner jeg så få skudd mot vilt i løpet av en sesong at jeg uten problemer går til innkjøp av vismuth. Forøvrig så er jeg av den mening at blyforbudet er et makkverk av en lov. Jeg kan forstå det på baneskyting og i enkelte våtmarker. Men ellers så er forurensningen fra hagleammunisjon en dråpe i havet sammenlignet med det som kommer fra rifle,- og annen ammunisjon. Her er da selvfølgelig forsvaret værstingen. For meg så har forbudet ikke så store konsekvenser utover at jeg bør skaffe meg ei ny hagle for å kunne øve tilstrekkelig uten å blakke meg helt. Har en gammel Star O/U kal. 16 som jeg ikke vil slite ut og ødelegge med stål.

Det hørtes ikke gøy ut. Klart det hadde vært en nedtur å ikke nå toppen. Man kan si alt om å nyte resten av turen og slikt, men det er toppen du kommer for. Vi var heldige tross alt. Vinden kunne ha vært langt verre enn det den var. Det var ikke spesielt kaldt og snøværet avtok under toppstøtet. Guiden sa at temperaturen var langt høyere enn normalt oppe på fjellet disse dagene. Under ca 4500 m. ble også snøen skikkelig våt på ettermiddagene de dagene sola tittet fram. Hørte at gruppen som Jarle Trå egentlig skulle ha guidet et par uker etter oss måtte gi opp pga. værforholdene. Selv er jeg heldig som tåler høyden godt. Hverken på Elbrus eller Kilimanjaro har jeg fått noen føling med symptomer på høydesyke. Jeg har kun min heller begrensede kondis å slite med. Og med tempoet på slike turer så går det temmelig greit. Har hatt noen i følget som har vært skikkelig sjuke og de har min dypeste medfølelse. Men neste høye fjell som står for tur er Aconcagua. Mange andre som frister også, men man er dessverre ikke rik. Har også blitt fristet med Cho Oyo hvis Aconcagua går bra. Det økonomiske er en ting. Tiden en annen. Jeg driver mitt eget firma og da er det ikke så lett å skulle ligge i ukesvis et eller annet sted på kloden for å bestige fjell. Sånn sett er det et lykketreff at man befinner seg i Norge.

Det finnes betydelig høyere fjell i eks. Alaska og Nord-Canada enn i Antarktis. Og der oppe er det hvertfall mer enn nok snø og breer. Ofte så stikker de høyeste toppene over de bevegelige breene uansett. Her vil det da inntil en viss høyde være frostsprengning somtærer mest på fjellet. Men i Himalaya så er det mange fjell som aldri tiner i særlig grad. I grove trekk så stemmer det det som denne rapporten sier. Men det er da ingen nyhet? Jeg har da diskutert og konkludert med dette for mange år siden. Kan også huske å ha lest mye av det samme tidligere.

Da skal jeg gjøre et forsøk på å legge ut noen bilder. Ikke min sterke side dette med å komprimere filer og sånt. Er begrenset med bilder fra selve toppstøtet da jeg ikke har mottatt disse ennå. Skal se om jeg legger ut noen av de senere.

Jeg er både jeger og turgåer. Av høflighetshensyn så prøver jeg å la være og forstyrre andre jegere. Ofte så betaler de dyrt for å uttøve hobbyen sin. Da ser jeg ingen grunn til å trasse på min rett til å forstyrre dem. Selv jakter jeg hare i nærmiljøet og har særs gunstige økonomiske betingelser. Norge er stort nok til ikke å gå i beina på hverandre. Men jeg kunne heller aldri kjeftet på noen som hadde forstyrret min jakt og faktisk hatt retten på sin side. Harejakt lider heller egentlig ikke av at noen er med på å skremme haren på beina.

Rendalssølen kan varmt anbefales. Et enkelt fjell, men avtsanden inn til selve fjellet gjør det til en god dagsmarsj. Utsikten er fenomenal! Er vel bare et par-tre topper i Norge med større utsikt. Fjellet har de rolige, slake viddene som er så typisk for Østerdalen. Du har den brattere ura opp mot toppen og du har det ville, forrevne og stupbratte Sølenholet mot nordvest. Sølen er ikke spesielt høy, men er et mektig fjell. Den stiger 1000 meter over terrenget rundt.

Gjelder ikke 20 døgngrader som modningstid for ender også? Er det 5 grader skal den henge i fire dager osv.

Jeg har gode erfaringer med Brexidol. For å forebygge ømme/vonde knær etc i hard terreng pleier jeg å ta "overdoser" med Omega-3 tabletter. (minst 5 om dagen) Aner ikke om det hjelper i ditt tilfelle.

Minner. Har vel ikke ofret de filmene en tanke på snart 30 år, men husker de ja. De gjorde uutslettelig inntrykk. Takk for at du minnet meg på de.

Jeg husker en serie med filmer som kom på vhs på den tida. Jeg så dem hos tante og onkel som var tidlig ute med den hypermoderne teknologoien som vhs representerte. Serien het "Villmarksfamilien" eller noe sånt. kan det være den samme? Her er hvertfall den serien jeg mener. Fjellkaren "Boomer" var nøkkelordet. http://www.film.gospel.no/forum/act/f236.asp

På våre breddegrader vil det være nærmest umulig å overleve på kun plantekost. Da snakker jeg selvfølgelig hvis vi ser bort i fra vår tids muligheter til å importere matvarer fra utlandet raskt og rimelig. Selv lengst sør i landet så har vi kun tilgang på ferske planteråvarer 3-4 måneder i året. Vi kan samle et forråd men næringsverdien synker drastisk etterhvert. Når vi mennesker ikke er i stand til å fordøye cellulose så blir vi pent nødt til å spe på med kjøtt. Men samtidig så er vi avhengige av en del plantekost også. Eskimoer spiste jo delvis fordøyd innhold i reinmager for å få i seg plantenæring. Vi kan overleve på bare plantekost, men det er ikke et alternativ her i nord. Vi kan basere kostholdet på kjøtt, men trenger en del planteføde. Det beste er en kombinasjon.

Alle dyr kan i utgangspunktet angripe. Reinsdyr er nok ikke det dyret man i utgangspunktet bør frykte mest. Nå har jeg lært at drøvtyggere/klovdyr (hanner) som urinerer prøver å dominere deg. En slags markering av revir antar jeg. I Afrika lærte vi at når en bøffel satte øya i deg og "skvettet" så var det en klar advarsel om hvem som var sjefen. Jeg tror at sjangsen for å bli angrepet og skadd av rein er størst når du menges med tamrein, og da først og fremst av uforvarende karakter. Jeg regner med at selv "ustabile" bukker i brunst ytterst sjelden vil gå til angrep på mennesker.

Ofte vil det nok være fullt mulig å gjøre hele turen på en dag hvis form og distanse tillater det. Vil du safe så kan det være lurt å dra opp til 3-3500 m. og tilbringe et par rolige timer i den høyden før du drar nedover igjen et stykke for å sove. Dagen etter kan du da gjerne prøve å nå toppen. Forbehold selvfølgelig om hvor lang distanse det dreier seg om og overnattingsmuligheter rundt 2000 m. Skulle du på toppdagen oppleve symptomer på høydesyke og bli veldig svimmel så bør du også være forsiktig med selve syklinga. Spesielt nedover igjen.

Trekkspill.

Varmrøkt fisk er jo nydelig. ABU-røken er fin. Ellers så er det ikke så mye arbeid å lage et lite røkeri. Har du et stoffklede (gammelt plagg av noe slag) du kan ofre så trenger du egentlig ikke noe mer utenom fisk og fyrstikker. Prøv einerkrydder. Einerbær er jo kjent. Man kan også bruke baret. Jeg pleier å lage einerkrydder ved å tørke og male einerbar. Siktes for å få det i tilnærmet pulverform. Synes dette krydderet framhever fiskesmaken. Men det bør ikke oppbevares særlig lenger enn ett års tid før det taper seg.

Jeg presterte å ta med meg støveltørkere på en tur engang. Mange mil fra nærmeste strømuttak....

Men uansett så kan det virke som marginene er så små at man kanskje kan se selve fyret og temmelig sikkert kan få øye på lyskjeglen. Men sånn halveis OT. Jeg var en tur på "fjellet i mitt liv" i går. Rendalssølen. Vet du hvor langt man kan se fra det ene ytterpunket til det andre derfra? Om det er nord-sør eller øst-vest? Altså i en rett linje som går gjennom toppen av Sølen.

Gåstaver avlaster knærne uten tvil. Men bruk dem gjerne i oppoverbakker også hvis formålet er å avlaste knærne. Harde påkjenninger i oppoverbakker får man igjen i nedoverbakker. Jeg fikk også et tips før jeg skulle på Kilimanjaro for halvannet år siden. (Der er det som kjent en drøy utforbakke etter toppstøtet.) Man skal ta skikkelige doser av Omega-3 tabletter. Gjerne dobbel dose av det som er anbefalt i dagene før. Dette skal vistsnok "smøre" leddene. Jeg synes hvertfall at det hjelper meg. Jeg er forholdsvis tung i kroppen i forhold til lengden og har aldri likt harde utforbakker.

Kanskje Ods ser denne tråden og kan komme med fasiten. Men tangerer fyrlyset på 3.5 mil er det nok fullt mulig. Lyset kan man nok også se på temmelig mye lenger avstand enn man kan se selve fyret. Hvertfall hvis det er litt skyer eller dis.

I en tidligere tråd på dette forumet skriver Ods bl.a.: "Det er ikke mulig å se havet fra Høsbjørkampen. Horisonten for en topp på 587 m er under 90 km, og det betyr at når havet ligger lengre bort enn dette, er sikt til havet ikke mulig." Utfra dette kan det tyde på at man ikke kan se fyret fra stedet du nevner.

Hva med å vise bilder og litt info fra ulike områder og la gjestene si hva de har mest lyst til?

Eller du kan gå i vakre Rondane uten å bry deg nevneverdig om eventuelle østrogenbomber som kommer i din vei...

Det er sikkert mulig men helt umulig å vite sikkert selvfølgelig.