REs

Det var kjekt med en liten oppdatering angående snøforholdene i fjellet, jeg begynner å lengte veldig etter en skikkelig tur. Bare i tilfelle du skulle mistenke meg, så kan jeg avkrefte alle eventuelle misstanker. Det var ikke meg som var på tur innover mot Stutaheia og Sandvatn, men jeg skal innrømme at jeg har tenkt veldig på om denne turen kunne være mulig eller om det var for mye snø. Kanskje best å vente litt før jeg prøver igjen. Det ble jo litt "heise" sist gang jeg prøvde meg på denne turen.

Hvis poenget er å sette søkelys på korrupsjon i små kommuner så tror jeg ikke at det er kommunens størrelse som er avgjørende, men hvis det er bare behandlingen av konsesjoner til vindkraftutbygging så er jeg enig i at tittelen kanskje skulle vert en annen. Men når det gjelder korrupsjon så liker vi vel å si at dette ikke er noe problem her hos oss, men da tror jeg nok at man vender det døve øret til, eller ser med det blinde øyet eller hva det nå heter. Når vi snakker om korrupsjon så ser sikkert de fleste for seg penger i en brun konvolutt som skifter eier over eller under et bord, men dette er ikke den eneste måten man kan drive med slike ting på. Er det noen som har hørt om "relasjonskorrupsjon"? Dette er nok mye mer vanlig enn mange tror. (I scratch your back and you scratch mine.) Dette har jeg flere eksempler på fra kommuner som jeg har bodd i. F.eks. så skulle det bygges en ny vei som var planlagt over min tantes eiendom, noe ingen i den familien likte noe særlig. Dette var landbruksjord som mange mente måtte spares. Dette var selvfølgelig ikke det eneste alternativet, men det som ville gripe minst inn i landbrukseiendommer som var i drift. På min tantes eiendom hadde det ikke vert drift de siste femti år. Når det endelige alternativet ble valgt så resulterte dette i at naboeiendommen ble så berørt av utbyggingen at videre landbruksdrift var umulig. Mange med meg syntes dette var merkelig, men min tantes kommentar var bare at "Vi har jo våre folk i kommunens styre og stell". Selv sitter jeg nå midt i en byggesak hvor en av mine naboeiendommer skal bebygges. Forslaget til utbygging ble blankt avvist i kommunen og et flere siders dokument forklarte hvorfor. Nybygget var stikk i strid med både reguleringsplan og naboenes innvendinger. Men så ble plutselig kommunens saksbehandler skiftet ut og da ble helle saken snudd på hodet. Utbygger kunne da, før saken var behandlet i kommunen, informere naboene om at det ikke var noen vits i å protestere for prosjektet ville bli godkjent uansett. Ny saksbehandler laget da et flere siders dokument med begrunnelse for at det måtte gis dispensasjon fra alle punkter i reguleringsplanen, og naboenes innvendinger ble blankt avvist. Prosjektet ble til slutt stoppet av fylkesmannen, men noen få uker senere forelå en ny byggesøknad med akkurat de samme tegningene. Det eneste som var forandret var datoen. Kanskje vi skulle fulgt litt mer med på disse kommuneansatte og hva de gjorde på fritiden og hvem sine julebord de gikk på. Jeg tror dette er mye mer vanlig i store kommuner enn i mindre kommuner. Småkommuner er ofte mer "gjennomsiktige" enn store kommuner.

Et problem som helsevesenet sliter med er at i dag så kan vi diagnostisere og behandle / helbrede veldig mye mer enn vi kunne for ca. en generasjon eller to siden. På grunn av dette så går vi til legen med alle mulige og umulige plager og forventer at helsevesenet skal hjelpe oss. Våre besteforeldre aksepterte nok mye mer plager som følge av høy alder enn det vi gjør i dag. Vi har allverdens maskiner som kan ta bilder både på utsiden og innsiden av kroppen og det er veldig bra, men disse maskinene trenger operatører og leger som kan tyde bildene. Folk lever lengre og lengre og presset på helsevesenet blir bare større og større. Jeg har selv en gutt som nå har passert 20 år, og uten et fantastisk helsevesen så hadde han høyst sannsynlig bare vert et minne. Ja, helsevesenet har utsatt ham for en del unødvendige tabber som kunne spart ham for mye unødvendig lidelse, men det er faktisk bare mennesker som jobber i helsevesenet også. De kan ikke trylle. Jeg kan være enig i at det er lettere å huske tabbene enn å huske de gangene det gikk bra, men min sønn er i hvert fall et levende bevis på at helsevesenet både kan og vil hjelpe når vi har problemer. Hvor mange millioner helsekroner min sønn har kostet det Norske samfunnet vet jeg ikke, men i løpet av hans 20 år lange liv så må vi nok regne med flere millioner og kanskje titalls millioner også. En ting er i hvert fall sikkert og det er at hvis vi hadde bodd i USA og jeg hadde vert arbeidsledig, så er jeg stygt redd for at jeg hadde vert nødt til å selge både hus og bil for lenge siden. Jeg tror at så lenge vi har et offentlig helsevesen som ikke konkurrerer med f.eks. oljesektoren når det gjelder lønn, så er nok flertallet av de som velger disse yrkene folk som gjør dette på grunn av at de ønsker å hjelpe andre, ikke på grunn av pengene.

Det kan godt tenkes at den ikke heter Ws. Buksene i butikken var merket MAN og WOMAN og min var merket MAN. Den var litt trang rundt livet, men det er min egen feil siden det siste året har vert preget av alt for lite aktivitet både på beina og på sykkel.

I dag var det 25% på hele butikken til XXL, men jeg trengte ikke en hel butikk, det holdt lenge med en ny bukse til erstatning for min kjære Fjellreven bukse som nå er så slitt at den begynner å gå opp i sømmene. Det ble svensk denne gangen også. Fikk noen kroner av svigermor til fødselsdagen min i sist uke og de ble brukt på en ny Lundhags Traverse Ws bukse. Håper at jeg blir like fornøyd med denne som jeg var med den gamle fra Fjellreven. http://www.backpacking-united.com/au/lundhags-traverse-ws-pants-tea-green

Bare i tilfellet det skulle være noen der ute som ikke allerede abonnerer på nyhetsbrev fra XXL, så vil jeg anbefale at de begynner å gjøre dette. Det kommer stadig vekk gode tilbud som kun blir sendt ut til abonnenter. Et eksempel som kom på mail i dag. http://www.xxl.no/nyhetsbrev

Hvis du gjør som i dette tilfellet og ringer legevakten så er det ikke godt å vite hva som skjer. De som tar telefonen på legevakten kan være alt fra en sekretær til en erfaren sykepleier, men hvis du ringer AMK (113) så er du sikker på at du treffer kvalifisert personell. Jeg ringte også legevakten en natt for ca. 20 år siden, og det ble mye "vent litt" og "setter deg over til . . . . ." osv. før jeg traff kvalifisert og handlekraftig personell. Den gang ble det "ulebil" med full musikk og "diskolys", skalpeller og personer med grønne klær og munnbind, og før hanen gol så var jeg blitt far, 11 uker før planen. AMK er en ting, men hvis luftambulansen kommer inn i bildet så kan du også være sikker på at du møter " the best of the best of the best". Jeg har flere ganger i løpet av min tid i Røde Kors Hjelpekorps opplevd at " Those Magnificent Men in their Flying Machines" har kommet oss til unnsetning når liv stod på spill. En av mine kamerater spurte en gang flyveren om hvor stor plass han måtte ha og hvordan vi burde markere landingsplassen hvis de skulle lande helikopteret ute i naturen. Svaret var: "Hvis du klarer å parkere snøscooteren din så skal jeg klare å lande helikopteret mitt."

Og så kan du få med deg Moldejazz festivalen. http://www.moldejazz.no/2015/

Det er nok mange fine steder i vårt vidstrakte land hvor det kunne være fristende å slå seg ned, men det som vel er det avgjørende er vel i første omgang hvor store etableringskostnadene er og så om denne plassen har de kvalitetene som du ønsker deg. Oslo og Stavanger er nok blant de dyreste i landet hvis du skal skaffe deg bolig, men ta f.eks. et sted som Ulsteinvik. Ikke fordi jeg kjenner dette stedet, men denne kommunen duket bare opp når jeg tok et søk på nettet. : http://www.ulstein.kommune.no/tenester/natur-og-miljo/ Du kan mellom anna søkje arbeid innan: verftsindustri sjukehus fiskeindustri design handels- og serviceverksemder offentlege verksemder skular - grunnskular, folkehøgskular, vidaregåande skular og høgskular barnehagar mediaverksemder offshore Hvis du klikker deg inn på hjemmesidene til de forskjellige kommunene så er det mange av dem som kan friste med mange fine tilbud, men man skal jo selvfølgelig trives med å bo der også. Men det er nok mye å spare på å etablere seg i en liten kommune som sliter litt med fraflytting. De kan ofte friste med gunstige betingelser og en fantastisk natur med muligheter til å utøve friluftslivets gleder. Hadde jeg vert nyutdannet i dag så skal du ikke se bort fra at jeg kanskje hadde flyttet fra Stavanger og nordover til en eller annen kommune med f.eks. et aktivt skipsbyggermiljø og nesten gratis boligtomter. Siden vi i regionen rundt Stavanger stort sett er vandt til at folk eier sin egen enebolig så hadde jeg nok ikke tatt til takke med en blokkleilighet bare fordi trikken eller bussen, som kan kjøre meg til jobben, går like utenfor døra. Anskaffelse av bolig er vel den største investeringen de fleste av oss gjør i løpet av livet, og en gratis boligtomt kan lett spare deg for en million kroner. Noen har også gratis barnehage og SFO og ellers en offentlig administrasjon hvor det ikke er uker og måneders ventetid hvis noen skulle ha behov for disse tjenestene.

Dette fikk f.eks. Mercedes erfare under depresjonen i begynnelsen av 1930 tallet. De fleste bilfabrikker laget mindre og mindre og billigere og billigere biler i et forsøk på å opprettholde omsetningen mens folk flest hadde mindre og mindre penger. Men i slike tider har ikke pengene forsvunnet, de er bare litt urettferdig fordelt. Det er alltid noen "blåruss" som har penger nok og det var sånn markedsavdelingen hos Daimler-Bez tenkte. De begynte å produsere de flotteste og dyreste bilene verden hadde sett, for de mente at det var lettere å selge en dyr Mercedes Benz enn fem billige. Og det fikk de rett i. Hvis du reiser til Stuttgart så ta deg en tur på Mercedes sitt bilmuseum. Her har de tatt vare på noen av disse kunstverkene. Og når vi snakker om biler. Audi, eller Autounion som de hette den gang, hadde problemer med å få solgt bilene sine i Europa og så var det et lyst hode som kom på at det kanskje var prisen det var noe galt med. Så doblet de prisen på bilene sine og omsetningstallene slo alle rekorder. Vi mennesker er litt rare, Bare noe er dyrt nok og det er nok prestisje forbundet med å eie en eller flere, så er det ingen problemer med omsetningen. Jeg tror ikke at det bare er kvaliteten på bilene til Porsche som er årsaken til at stavgangerregionen er det området i Norge hvor de har solgt flest biler av dette merket de siste årene.

Vet du hvorfor den kalles "Nordens Paris"? Du sier at Jæren er for flat, men det kommer helt an på hva du mener med Jæren. Hvis vi holder oss til den opprinnelige definisjonen av Jæderen eller Jaren som visst skal være den opprinnelige betegnelsen så strekker den seg fra Dalane i syd til Tungenes i nord. Innenfor dette området vil du kunne finne mange typer landskap, men hvis du er glad i snø så er det ikke plassen for deg. Nå sier du ikke noe om hva du har studert i Steinkjer, men hvis du flytter så hadde du sikkert tenkt at du skulle få deg en jobb i området hvor du slår deg ned, men da er ikke Stavanger - Sandnes noe lurt sted akkurat nå. Tørke i oljeindustrien har sørget for enorme ledighetstall, men dette har skjedd før og selv om det vel aldri før har vert så galt som nå så vet vi av erfaring at det kommer gode tider hvis man bare venter litt. Jeg husker en periode på slutten av åttitallet / begynnelsen av 90, da avisene hadde side opp og side ned med tvangsauksjoner på hus og Dagens næringsliv fikk kallenavnet "Falittnytt". Men tidene forandrer seg og denne regionen har levd av olje i ca. 50 år og vil med stor sannsynlighet gjøre det i de neste 50 også. Men det er riktig at Jæren er flat, men innenfor Jæren ligger Høgjæren med et flott landskap, og hvis vi aksepterer litt bilkjøring så har vi Ryfylkeheiene og Hardangervidda vest innen rekkevidde. Men Sandnes kommune er en av landets største kommuner i areal og denne lille byen har et fantastisk turområde like utenfor stuedøra. Det finnes mange flotte steder i landet hvor det kunne være fint å bo og spesielt hvis du liker friluftsaktiviteter. Bare hold deg unna Østlandet og spesielt Oslo. Jeg vet ikke hvor du kommer fra, men jeg har jobbet i Oslo i et år og jeg har flere bekjente som har flyttet dit, og hvis du er innflytter og forventer å bli mottatt med åpne armer så er det nok skivebom å dra til Oslo. Men det er flere steder langs vestlandets kyst hvor du har en levedyktig industri og hvor kommunen nesten gir bort vakre boligtomter til de som vil slå seg ned. Mange av disse stedene har natur og friluftsliv i enorme mengder like utenfor stuedøra.

Det er riktig at det kan bli litt varmt oppe på loftet, spesielt om sommeren når solen skinner på de grå taksteinene. Det er valmet tak på huset mitt og da er det ikke annen lufting enn en sprekk under takutstikket (kista). Jeg har ikke målt temperaturen, men noe særlig over 30oC tror jeg aldri at jeg har opplevd.

@7homas Da ser det ut som at det bare er bolting av safen min som mangler. Den veier 53 kg og da skulle den nok vert boltet fast, men foreløpig så har jeg ingen tanker om det. Vi får se hva som skjer hvis jeg kjøper flere våpen.

Jeg går ut fra at du vet at det er taksvaler som har etablert seg i garasjen din, men er det ikke låvesvalene som pleier å bygge reir inne i hus mens taksvalene bygger på utsiden? Før jeg flyttet til det huset hvor jeg bor i dag så var jeg nabo med en bondegård som hadde en av distriktets største kolonier av låvesvale. Han som eier bruket syntes det var litt trist at dagens driftsbygninger var så tette at fuglene ikke kom inn, og så laget han flyhull for svalene i låven sin. Ryktet om mye låvesvale begynte å spre seg og en dag stod det to karer fra Stavanger Museum på trappen hans. De fotograferte og registrerte og mente at dette måtte være den største låvesvalekolonien i distriktet.

If you are fishing for salmon and/or sea trout in fresh water you need to have a license. The first license you need is a license to the norwegian state. This wil cost you 247,- Nok. http://fiskeravgift.miljodirektoratet.no/ On top of that you have to buy a license / fishing card from the landownwer or from the local fishing club. If you are fishing for trout and char in the lakes and smal rivers without salmon, you dont need any license. In some areas the landowner may demand that you pay for a license, but then you'll usually see a sign that informs you about this. If you are a member of Stavanger Turistforening you can fish for free along all T marked trails and at their cottages.

Jeg så fire mennesker. To på vei ned fra toppen da jeg begynte på siste oppstigningen og så satt det to personer i solen litt nedenfor toppen som jeg passerte på vei ned. Men det var noen biler på parkeringsplassen, men jeg tror mesteparten av folkene var et eller annet sted på veien mot Dalsnuten. Hvordan er føret inn til Blåfjellenden? Går det greit uten ski?

Turen i dag, dvs. i går, gikk til det godt kjente turområde øst for Sandnes sentrum. Jeg ble for rastløs av å være hjemme i det fine været så det ble en tur til Gramstad. Turen gikk til Bjørndalsfjellet, over Mattisrudla og Kuheia. (Jeg har alltid trodd at Mattisrudla hette Lutsifjellet, men kartet sier noe annet.) Jeg gikk min egen vei tilbake og stoppet i en skråning for å spise lunsj i det fine solskinnet. Det blir liksom ikke riktig tur uten bål eller primus, men det var veldig tørt i lyngen gresset og forholdsvis liten tilvekst av nytt grønt gress så jeg fant noe rent fjell til å sette primusen på. Bål ville være utenkelig under slike forhold. Men det ble i alle fall varm lunsj. P.s. Jeg skulle kanskje hatt en sånn selfistang jeg som går så mye på tur alene.

Jeg kjøpte ikke Star første gangen, men en treskudds pumpehagle med justerbar choke. Et tungt udyr for en liten ungdom på 16 år. Etter å ha skutt en del skjære, kråke og noen mink så ble den skiftet ut med en Aya kaliber 16. Et lett og elegant våpen fra Spania. Min bror kjøpte nesten maken, men hans utgave var med blank låskasse. Da ble det ikke greit å være and i vassdrag og myrer i området hvor jeg bodde. Atten år gammel og med sommerjobb i en møbelbytikk som lå i samme bygning som en sportsforetning, ble fristelsen for stor da sportsforretningen hadde en brukt Beretta OU. Dette våpenet har jeg enda og jeg er nå godt over "middagshøyden" hva alder angår. Det var denne som, etter alt for mange bomskudd, ble tilpasset av en som laget kolber til konkurranseskyttere, og den kommer nok til å følge meg til de evige jaktmarker. (Den er forresten fremdeles uregistrert.) Har tenkt en del på å kjøpe en til siden jeg ikke er sikker på hvordan min gamle Beretta tåler stålhagl, men jeg får nå se hva som skjer på jaktfronten. Det ble noe mindre jakt da vi, min kamerat og jeg, skaffet oss familie med små barn, men nå er de så store at det nok snart er på sin plass å gjenoppta gamle bedrifter. Trenger du skap hvis du bare har et våpen? Jeg hadde, i tillegg til hagla, også en Mauser 308 jaktrifle som jeg ikke brukte. Så kom kravet om skap og da solgte jeg rifla for å slippe å kjøpe skap. Men det kan jo ha skjedd endringer siden den gang. I dag har jeg hagla liggende i et skap på soverommet, ammunisjonen ligger i en tett plastkasse på loftet og forskjeftet ligger innelåst i en brannsafe. Det er derfor jeg lurer på om du trenger skap til et våpen så lenge det er demontert og delene oppbevart på forskjellige steder. Jeg begynte å oppbevare mitt våpen i deler etter at jeg fikk barn. Jeg husker fra min egen barndom at min onkel oppbevarte en hagle med boltlås / sluttstykke i kjelleren og selvfølgelig skulle jeg og fetteren min prøve den en gang jeg hadde fått tak i en haglepatron. Heldig vis klarte vi ikke å skyte inne i kjelleren, men patronen satt fast i kammeret og dette oppdaget selvsagt min onkel. Min fetter fikk da en ""opplæring" som han sent glemmer, men det var kanskje heller min onkel som skulle fått seg en alvorlig reprimande for uforsvarlig oppbevaring av skytevåpen.

Du kan kanskje sjekke ut denne tråden på Kammeret.no http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=3&t=62239 Hvis du ønsker deg en lett hagle så er ofte en "side by side" lettere enn en over under. Noen merker er kjent for å ha litt lettere våpen mens andre lager litt tyngre og også kanskje litt mer robuste og klumpete våpen. Til det siste hører vel Star Baikal. Det finnes både italienske og spanske hagler med veldig god kvalitet, men disse er også veldig dyre. Eks. Weatherby, Beretta, Franchi etc. Hvis du går på finn.no så vær obs på at det finnes en del eldre merkevåpen hvor det ikke anbefales å bruke jaktammunisjon med stålhagl. Dette er det ikke alltid at selgeren opplyser om. Du kan bruke leirdueammunisjon siden denne har noe svakere ladning og da får du også lavere trykk i løpet. Siden du er student så har du kanskje ikke verdens største budsjett, men det finnes merker som ikke forlanger "en arm og et øye" for våpnene sine. Eks. Classic; http://www.jaktdepotet.no/hagler/classic Sauer lager også gode våpen. Jeg mener å huske at de er fra byen Suhl i Østtyskland. Her er et par eksempel på brukte våpen: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=60386572 http://www.beverensport.no/products/jpsauer--sohn-8 Brno fra Tsjekkia lager også gode og billige våpen. Her er en side med brukte våpen fra børsemaker Arms & Ammo http://www.arms-ammo.no/BruktVapen/Hagle/Hagle.htm Her kan du være rimelig sikker på at du får det du betaler for. Og til slutt: Det er ofte lurt å få en våpenkyndig person til å se på våpenet om det passer deg eller ikke. Jeg har en gammel Beretta som jeg har brukt en del på rypejakt. Jeg hadde veldig lav treffprosent og en dag stakk jeg innom en person som lager og tilpasser kolber for skiskyttere og andre som bruker våpen i konkurranser. Han justerte lengden på kolben og etter det var hagla ikke til å kjenne igjen. Treffprosenten gikk opp med mange hundre prosent. Det er flere ting som kan ha betydning for om du treffer eller ikke. Lengden på kolben, høyden og vinkelen (cast off). http://jaktglede.no/artikler-valg-av-hagle http://jaktinamsskogan.no/attachments/article/66/Bli_en_bedre_hagleskytter_jakt_og_fiske-web.pdf

Jeg fant en anbefaling på nettet, men Osprey vet jo å ta betalt for sekkene sine. http://triallan.com/2013/11/18/osprey-escapist-25-langtidstest-av-sykkelryggsekk/ Jeg bruker sekk når jeg sykler til og fra jobb, og i mange år har jeg brukt en rød sekk fra Bergans. Bergans Hugger 30L. Denne er billig og har fungert helt greit til sykling, men jeg tror kanskje du trenger noe som sitter bedre hvis du skal løpe. Min siste anskaffelse var en sekk som kona fikk på jobben. Det eneste navnet jeg finner på den er "Tracker". Denne sekken er mye flatere og sitter veldig bra inn mot ryggen. Den er ikke så stor som sekken fra Bergans, men det er akkurat plass til et klesskift. Hvis du skal ha en pc i sekken så bør du kanskje se etter noe som er litt større. problemet er at de sekkene som er laget for pc som regel ikke er laget for løping, og sekker som er laget for løping og sykling har liten plass for en pc. Jeg fant noen tester av løpesekker, kanskje du finner noe her som kan passe. Men det blir fort en tusenlapp hvis du skal ha en sekk med et av de kjente merkene på. http://www.tv2.no/a/5384006 http://aktivtrening.com/utstyr/utstyrstips/slik-velger-du-loepesekk https://fullfartlingsom.wordpress.com/tag/lope-til-jobb/

Hva med en spesiallaget fiskestang. Jeg vet at det er noen stangbyggere som lager fiskestenger som nesten ser ut som små kunstverk hvor du kan få både navn og dato i gullskrift. Jeg fant ikke noen på nettet akkurat nå, men jeg var på en villmarksmesse i Oslo en gang og der var det flere som bygde stenger på bestilling.

Først så skannet bare fort gjennom denne flotte rapporten, men måtte stoppe å se om det var bålet ditt som var kommet ut av kontroll, men heldig vis så var det bare en perfekt solnedgang. Flott lesning på en kjedelig dag hvor jeg akkurat har fått beskjed om at Turistforeningen har behov for hyttevakt noen uker i juli og august. Kanskje jeg skulle ta en uke et sted hvor det er brukbare fiskemuligheter. Det fristet litt etter denne rapporten.

Jeg har gått to ganger fra Juvasshytta og har veldig lyst til å gå fra Spiterstulen. Både til Galdhøpiggen og til Glittertind. Jeg får se om det byr seg en anledning om ikke så lenge. Kanskje jeg kunne gå fra Juvasshytta og ned igjen til Spiterstulen og videre til Glittertind. Vi får se. Håper du legger ut et lite referat når du kommer hjem. Første gang jeg var på Gallhøpiggen var for over 20 år siden og så var jeg der igjen for 3 eller 4 år siden. (Husker ikke årstallet i farten.) I dag ligger det en diger steinrøys i bunnen av breen, men første gang jeg var der så var ikke denne røysa synlig og breen lå nesten hundre meter lenger ned enn i dag. Det er nok ingen tvil om at breene smelter så vi får vel prøve å få med oss de som er verd å se før det er for sent. Jeg fant noen bilder på nettet som viser denne røysa, eller det heter vel en endemorene.

Hvis du skal gå til Galdhøpiggen fra Juvasshytta så må du gå over Styggebreen. Her anbefales det å gå mange sammen bundet sammen med tau. Sist jeg var der så lå det en liten snøbro over en sprekk like nedenfor øvre kant av breen. Sprekken var et par meter bred, men ingen visste sikkert hvor dyp den var. Disse snøbroene kan vare hele sommeren eller i noen tilfeller bare dager eller uker. Altså, store sprekker kan være helt usynlige og man kan aldri vite om man kan gå over sprekkene eller om man faller igjennom. Derfor blir disse turene guidet av folk som kjenner terrenget og som har erfaring med å takle de fleste typer hendelser. Jeg vet ikke hvordan snøforholdene er der nå, men uansett så bør dere være skodd og utstyrt som om det var vinter. Jeg har opplevd liten kuling og sludd på toppen midt i juli. Ha gjerne med ekstra klær i sekken, været kan skifte veldig fort. Jeg vil absolutt anbefale høye stødige sko, eller i hvert fall ankelhøye fjellsko og gjerne gamasjer. Snøen på breen kan være veldig rotten og våt. Ovenfor breen er det stort sett bare steinur. Her er et bilde fra breen i fint sommervær: Her ser du hvordan det er ovenfor breen:

Ikke fordi jeg ikke forstår hva du mener, men hva betyr egentlig et "kvantesprang". Kvantesprang, kvantefysikk, kvantemedisin osv. Et kvantesprang er vel kort fortalt når et elektron beveger seg fra sin faste bane rundt en atomkjerne og over til en annen bane, f.eks. en bane nærmere kjernen. Et kvantesprang er da faktisk noe av de minste spranget vi har. Men jeg vet at dette begrepet ofte blir brukt om noe som er stort, men hvorfor vet jeg ikke. Vi har jo måleenheter som mega, giga og terra som beskriver store ting. http://illvit.no/teknologi/hva-er-et-kvantesprang