REs

Jeg har en Bergans microlight jakke som er veldig bra f.eks. når det blåser, enten jeg beveger meg med sekk og svetter eller sitter stille og spiser matpakken. Jeg bruker kun ull under. f.eks. en Aklima. Men microlight jakken tåler ikke regn. Litt duskregn eller tåke går greit, men hvis det kommer en regnskur så går vannet rett gjennom. Bergans Microlight. "Goretex eller andre vanntette membraner skal brukes fom 0 grader og oppover når man er passiv i nedbør". Litt trist å kjøpe en jakke til flere tusen kroner hvis den bare kan brukes når man er passiv i nedbør. Altså sitter stille eller beveger seg minimalt. Min Arc'Teryx Theta SV jakke fungerte bra da jeg gikk hjem fra tur på lørdag. Da regnet det og blåste i perioder ganske mye og jeg gikk med tung sekk. Jeg åpnet luftingen under armene siden seletøyet på sekken klemmer jakken inn mot undertøyet og hindrer sirkulasjon og fordampning fra store deler av overkroppen. Jeg har tidligere brukt denne jakken på turer med liten sekk, men med mye svette og da ble det så mye kondens at jeg sendte et spørsmål om dette til Arc'Teryx. De svarte at for å unngå kondens så måtte jeg bruke luftemulighetene maksimalt. "Pustende softshell dress skal brukes fra mange minusgrader til plussgrader både i regnvær under aktivitet, slik at svette og varme kommer seg ut. Vannet fra nedbør preller av ytterstoffet og resten som kommer inn fordamper nesten med engang". Dette har jeg diskutert mange ganger før og ut fra både egne og endres erfaringer så fungerer dette bare i teorien eller i et laboratorium. All fuktighet som kommer innenfra i form av damp og treffer softshell eller et annet membranstoff vil kondensere dersom denne membranen er kaldere enn dampen. Både i minusgrader og regnvær vil membranen være kald og da er det fysisk umulig å ikke få kondens på innsiden av membranen og spesielt hvis du bærer sekk og blir svett og varm. På handletur i "gågata" vil du oppleve at den fungerer som i teorien, men det er vanligvis ikke der du trenger en sånn jakke. Jeg bruker min Arc'Teryx Theta SV jakke i stedet for regnjakke. Den fungerer bra i regnvær hvis man bruker de ventilasjonsmulighetene som finnes. ​Før, da alle gikk med bomullanorakk kunne du ofte se at det dannet seg rim på utsiden hvis det var kaldt vær. Dette var fuktighet / damp fra innsiden som kondenserte på den kalde overflaten. Bomull slipper lett fuktigheten gjennom og den kondenserer derfor på utsiden. Membranstoffer slipper mye mindre fuktighet gjennom og damptrykket blir da størst på innsiden hvor kondensen dannes. Et gammelt prinsipp når det gjelder å unngå at svette gjør undertøyet vått er å skape "skorsteinseffekt". Dvs. at du åpner opp rundt livet og rundt halsen slik at varm luft stiger opp og forsvinner ut. Dette er ikke lett med dagens bukser som stort sett sitter stramt rundt livet. Det er også vanskelig å få til når du bærer en moderne ryggsekk. De gamle "rypesekkene" hadde verken hoftebelte eler bryststropp og datidens bukser var også ganske romslige og ofte med seler i stedet for belte. Det er litt forskjell på f.eks. skibekledning før og nå. Jeg mener fremdeles, etter å ha brukt både Goretex, Dermizax og Microlight i noen år, at teorien om at vann holdes ute og damp fra kroppen passerer gjennom membranen er et høyst tvilsomt salgsargument, men hver enkelt får selv finne ut hva de trives med og da betyr det lite hva jeg mener eller ikke mener.

Selv om det er fint å ligge i telt når været er som det var store deler av turen så er det godt å komme inn på ei hytte etter en del timer med sekk og motbakker. (Det er forresten litt rart at det bare er motbakker i disse heiene.) P.s. Hvis det er noen andre som har tenkt på å sykle enten opp eller ned veien mellom Lysebotn og Nilsebudammen, så husk lys på sykkelen. Helst en av disse nye 1000 lumen lyktene. Tunnelen er uten lys og min lille hodelykt fra Biltema ga akurat nok lys til at jeg klarte å sikte mellom refleksplatene langs tunnelveggen.

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Jeg har ingen erfaring med de jakkene du nevner, men jeg har en Arc'Teryx Theta SV jakke. Denne jakken fungerer bra når det er vind og regn. Kom hjem i går etter en tur der siste dagen bestod av tåke, regn og vind. Innimellom kom det noen vindkuler som nesten blåste meg over ende. Jeg gikk i ca. 3.5 time for så å avslutte med ca 20 km. på sykkel. Jakken tåler også godt busker og kratt og da jeg tok den på meg på denne turen oppdaget jeg at den ikke hadde vert vasket siden sist den var i bruk. Den var full av grønske etter å ha vert brukt når jeg var ute og sjekket noen av fuglekassene mine. Da ble det en del klatring i trær og det eneste som viste på jakken var grønske. Denne jakken funker dårlig hvis det er varmt og fint vær. Da får du ganske raskt nok kondens til at du kan koke deg kaffe når du raster. Jeg vil tro at denne jakken vil være ganske lik de andre jakkene fra Arc'Teryx som du nevner. Sikkert samme stoffet men med litt endret design.

Det er vel det samme som skjer her som vi ser på Prekestolen. God markedsføring og reklame fører til at folk fra hele verden vil oppleve vår vakre natur. Dett fører til at all slags folk, både fjellvante og folk som nesten ikke har vert utenfor asfaltert vei, vil oppleve norsk natur. Ikke rart at det blir travle tider også for redningstjenesten.

Min favoritt er en karbonstang av merket Laser Black Demon som en engelsk kollega tok med fra UK for ganske mange år siden. Stang snelle med to spoler og to snører kom på ca. halve prisen av hva de ville kostet her hjemme. Stanga er ei 10 1/2 fot todelt karbonstang og den blir sjelden med på turer hvor det er nødvendig å gå langt. Sammenlagt er den ca. 1,7 meter. Like etter at jeg hadde kjøpt den så leste jeg en anmeldelse av denne stanga i Vi menn, og de sammenlignet denne stanga med Hardy demon, bare til en langt lavere pris. Men dette er en tidlig generasjon av karbonstenger og i dag burde det være muligå få gode karbonstenger til en overkommelig pris. En gang jeg fisket etter en sjøørret som drev og hoppet helt inne ved kanten av et svaberg fikk jeg en stor makrell, og det er når du får en sånn fisk at du opplever gleden med fluestang. Det er kanskje litt bestialsk å beskrive en sånn opplevelse som noe stort. Fisken kjemper jo for livet mens vi stort sett bare gjør dette for sportens skyld. Men sånn er det bare, Fisk har en del lavere status enn jaktbart vilt på land.

På tur er det ikke mye musikk, da lytter jeg til naturens musikk, men ellers er jeg ganske altetende. Jazz og blues står høyt i kurs og en del smal musikk som det ikke går å danse til. men bare lytte. Main streem musikk og NRK P1 har jeg problemer med å fordøye. Jeg er så gammel at jeg husker visebølgen på 1970 tallet med navn som Alf Cranner, Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde osv. osv., og et av de gode minnene er en kveld mens jeg jobbet i Oslo, og helt tilfeldig havnet jeg inn på Klubb 7 hvor det var konsert med Radka Toneff. En fantastisk artist som forlot oss så alt for tidlig. Men det finnes heldig vis enda noen igjen fra denne tiden som tar vare på gamle skatter, og noen av dem lager også nye ting som jeg liker å høre på. Tekster med mening og musikk med harmoni. Og fra Sverige kommer det mye mer enn Abba og danseband. Noen som har levd en stund husker kanskje The Hep Stars og Sangen om lilla Sofi, men i disse tider hvor våre beste menn sendes ut som FN soldater i både øst og vest, så blir kanskje denne sangen litt for politisk ladet. Og når jeg nevner FN, så var faktisk min far med i den første kontingenten som "Tysklandsbrigaden" sendte til Tyskland etter krigen, og siden har nordmenn vert med på å trygge freden rundt om i mange rare land mens vi som blir hjemme synger Nordahl Griegs sang til ungdommen.

Når det gjelder fluestenger så varierer de i hvor stive de er, og hvordan de bøyer seg, eller aksjon som det visst heter. Noen bøyer seg bare i toppen mens andre bøyer seg nesten ned i håndtaket. De som bøyer seg i toppen kalles gjerne for "hurtige" stenger mens de som bøyer seg langt ned betegnes som "rolige" stenger. Det er en smakssak hva man liker, men det vanligste er å velge stenger i det litt rolige sjiktet, ikke de aller raskeste. Hvis du er i butikken så kan du ta stanga og sette spissen fast et eller annet sted og så bøyer du stanga. Da vil du se hvordan den bøyer seg. Så er det fluesnøre. Det må selvfølgelig passe til stanga, og så er spørsmålet om du vil ha flyte- eller sykesnøre, og hvilken tapering snøret skal ha. Det sår ingen ting i annonsen om snørets egenskaper. Jeg mener at det er bortkastede penger å kjøpe et billig fluesnøre. Det lages mye dårlige og billige snører. Desverre. Det første du merker er at snøret glir dårlig gjennom ringene på stanga og det stjeler mye av kraften i kastet og fører til at du ikke får lagt snøret skikkelig ut. Tapering: Det er to hovedtyper av Tapering. DT, (Dobbelt tapered) og WF, (Weight forvoard). Den siste lages også i en variant som kalles Long belly eller Long body. Sistnevnte er nok kanskje den mest populære, men det er min oppfatning. De forskjellige snørene har forskjellige egenskaper. DT er kanskje den som er enklest å håndtere av en nybegynner. http://lakseelver.no/news-2015/fluesnoret-mitt-forstar-meg-ikke http://www.bomann-larsen.no/pdf/kortklumper_5.pdf http://www.hooked.no/tag/fluelineskolen Så er det backline og fortom. Mange fluesnører kommer med en løkke i enden til å feste fortommen i, men den pleier jeg å kutte bort. Jeg synes at den forstyrrer snøret for mye når jeg kaster. (Men så er ikke jeg noen mester til å kaste, snarere tvert imot.) Her er et par knuter som er vanlige å bruke for å feste fortommen. Jeg bruker utelukkende den siste. Fluefisket og fluefiskeutstyret er en helt egen verden og jeg vil råde deg til å ta en tur innom nettet og sjekke ut noen av de begrepene som jeg har nevnt. Jeg har denne boken som jeg synes er ganske god. http://nydalenbokstue.no/produkt/jakt-fiske-friluftsliv/fisk-med-flue-pal-krogvold Jeg fant også denne på nettet og det kan tenkes at det er samme boken i ny utgave. https://www.tanum.no/_sport-og-friluftsliv/jakt-og-fiske/fluefiske-fra-a-til-x-p%C3%A5l-krogvold-9788252931211

Nei dette er ikke Hellas, men vi er på god vei til å bli som dem hvis prognosene holder og oljeprisen ikke stiger betraktelig. Men dette landet har jo så mye penger i dette "oljefonnet" som de snakker om, men problemet med det er at uansett hvem som styrer så skal ikke disse pengene brukes, men spares til fremtidige generasjoner. Fortsetter det på denne måten så kommer vi nok til å "spare oss til fant" en dag. Men så lenge fjellet ligger der det ligger så kan vi i hvert fall stole på at vi kan få oss en tur i ny og ne. Jeg har nettopp sendt av sted gjestene fra Sverige som kom akkurat da jeg hadde tenkt meg på tur, men nå håper jeg å komme i vei på onsdag. Planen er å kjøre til Lysebotn og forsøke å sykle opp til Nilsebudammen. Det skal være ca. 20 km anleggsvei, men selv om det nok er en del flere høydemeter så skulle det vel gå på et vis. Fra Nilsebudammen går turen videre inn mot Stakken. Jeg beregner å prøve om fisken biter i elva mellom Nilsebuvatn, Storhellervatn og Stakkavatnet og hvis været tillater det så blir det telt. Hvis været holder seg så er planen å gå videre over til Nilsebu for å fiske i Storådalen. Turistforeningen kjører bil fra Lysebotn til Nilsebudammen, men de forlanger drosjetakst begge veier så da frister det litt å heller prøve sykkelen.

En enkeltbekkasin flyr ofte i sikksakk hvis den blir skremt opp og da lager den en helt annen lyd enn når den driver og "spiller" høyt oppe i luften. Mekringen lager den, som tidligere nevnt, med noen fjær bak på halen og for å få til denne lyden så flyr den høyt opp i luften for så å stupe ned mot bakken. Lyden kommer når den stuper nedover. Varselskriket er som du kan høre på denne siden. http://www.fuglelyder.net/enkeltbekkasin Eller denne siden som Trango har med i sitt innlegg, som starter med et varselskrik og ender med mekring. http://dronte.fuglar.no/galleri/lyder/Gallinago.gallinago.mp3

Der kan du se. Selv om jeg her noen bekjente som har jobbet både i Dubai, Bahrain og i Abu Dhabi så har jeg nok bedre erfaring med sykkel, snø og is enn ørkensand. Det er nok kjekkere med sommerføre.

Her er min favorittstekepanne, men den veier litt så den blir bare med på dagsturer eller kanoturer. Ingen ting er som en godt innkokt støpejernspanne fra Høyang. Denne brukes også ofte på kjøkkenet hjemme. Mitt andre valg er en lett aluminiumspanne hvor håndtaket kan brettes over pannen for transport. Denne har også et slags non stick belegg, men jeg synes ikke at det er så effektivt. Til steking av egg og bacon så setter maten seg fast hvis jeg ikke har litt fett, margarin eller olje, i panna. (Jeg bruker ikke smør av den enkle grunn at det stinker som sokkene mine når det brukes til steking.) Jeg har også en liten aluminiumspanne med plasthåndtak og titanbelegg, men den brukes bare på primus. Den veier ikke så mye, bare 0.879 kilo så den hender det at jeg tar med på litt lengre turer hvor jeg vet at det bare blir primus og ikke bålbrenning.

Silma pointer m80 kommer vel i flere kaliber? Jeg har ikke erfaring med kal 20 fra andre våpen enn en gammel enkeltløpet Remington produsert på Kongsberg våpenfabrikk i 1876. Jeg tror helt sikkert at Silma kommer både i kal 16 og i kal.12 / 70. Noe annet ville være rart fra en Italiensk våpenprodusent. http://www.clay-shooting.com/features/super-silma/

Det er vel litt det samme med snøføre som det er å kjøre bil på ørkensand. Da amerikanerne begynte å involvere seg i oljeproduksjon i araberlandene kom de med store firehjulstrekkere med brede dekk, mens araberne kjørte Toyota pickup med høye smale dekk. De smale dekkene hadde et helt annet grep på sanden siden du får et mye høyere trykk på den delen av dekket som er i kontakt med sanden, mens de brede amerikanske dekkene fordeler trykket på en mye større flate og resultatet blir at de seilte rundt som om det var is de kjørte på. Nå kjøres det turer med turister i noen ørkenstrøk, men de kjører på brede dekk med lite luft i. Dette øker ikke fremkommeligheten så mye, men du får litt følelsen av å fly over sanden. På norske vinterveier er det nok bedre med smalere dekk enn med brede grovmønstra dekk. Jeg har kjørt hybridsykkel med piggdekk i mer enn ti år og det går helt glimrende. Her hos oss så har vi mer is enn snø, og etter et par stygge fall på glatta så ble det piggdekk. Grovmønstra dekk sklir like godt som andre dekk på hardtråkket snø og is. Mitt råd er ganske enkelt: Kjøp piggdekk med en gang. Ikke vent til du opplever at sykkelen bare forsvinner under deg og du går i asfalten som en sekk. (Stå på en kjøkkenkrakk eller stol og fall fremover med strak kropp og hendene på ryggen. Da møter du gulvet med 25 til 30 kilometers fart. Dette kan sammenlignes med fall fra sykkel på glatta.)

Jeg kjenner ikke dette merket, men så lenge du har utskiftbare choker så burde den vel gå greit til gåsejakt. Før så fantes det noen hagler som ble kalt "gåsehagle." De hadde ekstra langt løp, men jeg vet ikke hvordan trangboringen var. I dag så er det chokene som bestemmer trangboringen og jeg vil anta at den trangeste choken vil vil gjøre det mulig å bruke den på gåsejakt. Gås er en sky fugl, og når en flokk kommer flyvende så pleier de å sirkle over området en god stund før de lander. Enten det er kveld eller morgen så får du som regel bare en sjanse til å skyte før flokken forsvinner.

Problemet med å kjøpe sykkel på steder som Jula og Biltema er at de ikke har verksted hvis noe skulle være galt med sykkelen etter noe tids bruk. Du kan jo høre med Jula om de har avtale med et sykkelverksted eller hva de gjør hvis du kommer tilbake med en reklamasjon. Det er ikke alltid at de dyreste tingene er de beste, men de billigste er som regel dårligst. Det er ofte en grunn til at de kan selge en sykkel så billig som dette. Mye av prisforskjellen sitter i gearet. Shimano har gearsystemer som koster fra et par hundrelapper og opp til flere tusen. Jeg kjenner ikke til den typen gear, TZ, som står på denne sykkelen og det er derfor vanskelig å si om det er noe som vil vare en stund eller ikke. Ut fra beskrivelsen så er det ikke så lett å si hva som gjør denne sykkelen så billig, men jeg vil tro at det kanskje er med denne som med sykler fra Bilteme. Hvis du bare sykler på vei og passer på å holde den ren og parkere den inne når den ikke brukes så holder den nok en stund, men jeg vil tro at den tåler lite før den begynner å ruste på skruer og kanskje også i sveisene på rammen hvis ikke denne er av aluminium. Jeg kjøpte en gang en billig sykkel til å bruke til og fra jobb. Det var en TWS. Den holdt et par år og så begynte problemene. Jeg holdt liv i den et par år til med deler fra Biltema, men da festet for gearskifteren bak knakk så var det ikke noe mer jeg kunne gjøre. Da var det umulig å få justert gearet og da måtte det bli ny sykkel. Jeg kjøpte en BROS Sonic hybrid og hvis jeg ikke husker feil så kostet den et sted mellom 5- og 7000 kroner. Den er nå over ti år gammel og jeg har skiftet alle roterende deler minst en gang. Sykkelen er fremdeles like god som ny teknisk sett, og rammen som er av aluminium er også uten skader av betydning. Men nå er jeg en sånn type som liker å mekke og holde ting i orden. Jeg ser at det nevnes skifte av kassetten bak og det gjør du bare når den er utslitt. Hvis du må skifte hjulet så flytter du bare kassetten over på det nye hjulet. Ofte kan det være en fordel å skifte både kassetten og drevet fremme når du skifter kjede. Hvis kjedet er slitt så er som regel tannhjulene også slitt. Hvis du bare skifter kjede så vil du merke når kassetten er utslitt. Da begynner kjedet å hoppe over noen tenner når du sykler og da er du nødt til å skifte kassetten. Spesialverktøy til å demontere kjede, kassett og krank kan du kjøpe hos Biltema. Da sparer du en del penger, og du som ikke lever av å skru på sykler vil aldri merke forskjell på dyrt og billig verktøy.

Det må nok være en småspove. Storspoven har litt lenger og litt krummere nebb og ut fra bildene så mener også jeg at det må være en småspove.. Det er ikke så vanlig med storspove på fjellet. Storspoven trives best i lågheiene, myrene eller kulturlandskapet ute ved kysten. Den har vert en vanlig fugl på Jæren, men nå er både den og andre vadefugler i sterk tilbakegang i dette området. Et effektivt jordbruk dyrker og ødelegger hekke- og beiteområdene for vadefuglene som er veldig godt tilpasset den biotopen de lever i. De eneste fuglene som ser ut til å klare seg bra her er kråkefuglene. Vanlig kråke har vi hatt her i alle tider, men nå er det også kommer både svartkråke og kornkråke.

Du skal ikke le av Ikea. Jeg kjøpte en ståltermos på Ikea for sikkert 30 år siden og det er den beste termosen jeg har hatt. Min jaktkamerat har brukt opp flere termoser med fine og dyre merker på. men de har ikke vert bedre enn min fra Ikea. Men jeg kjøpte også en gang et "stormkjøkken" fra Ikea. Det hette Jokkmokk og var totalt ubrukelig som stormkjøkken, men det var et par gryter som kunne brukes. http://www.fjellforum.no/topic/3756-jokkmokk-telt/

Non stick belegg kan vær så mangt. Noen produkter bruker teflon og til turbruk mener jeg dette er helt ubrukelig. Glemmer du tørr panne på primusen i 10 sekunder så ryker belegget. Teflon tåler ikke for mye varme, men med en brenner som gir ca. 3 kv innenfor en diameter på 5 -7 cm så tar det ikke lang tid før ei tynn turpanne begynner å bli overopphetet. Eks.: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8454236 Det står ikke hva slags belegg dette er, og det er et gjennomgående problem. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article295131.ece

I mange år var vi som bor her på Jæren plaget av at store tankbåter spylte tankene sine og slapp avfallet rett i sjøen når de var langt nok fra land. Dette resulterte i at det lå klumper av tungolje langs alle de 7 mil med strandlinje som går fra Tungenes og sørover mot Eigersund. Dette ble heldigvis forbudt en gang på 1970 tallet, men det er svært få restriksjoner på småbåtene. Der håper vel myndighetene på at folk har vett nok til å ta søppelet sitt med hjem, men det er langt fra alle som gjør dette. Sist sommer kjørte jeg kanalbåt i Nederland, og der var det gratis tømmeanlegg på hver eneste marina så du slapp å være nervøs for at dassen skulle bli full. Det var også stor bøter for å tømme andre steder.

Driver og ser etter en brukt multifuel brenner til en kamerat og ser at Optimus Nova bare har en dyse til alle typer brennstoff. Min Omnifuel har tre dyser. En for gass 4,5, Bensin 3,7 og parafin 2.8. Er det noen som har erfaring med Nova og hvordan den fungerer med bare en dyse?

Jeg tror ikke temperaturen betyr så mye for kvaliteten på resultatet. Lav temperatur = lengre tørketid og omvendt. Jeg ser fra tiden like etter at denne tråden ble startet at noen nevner min. 60 grader på kjøtt for å drepe bakterier. Til dette er det bare en ting å si. Du dreper ikke mange bakterier ved 60 grader, og på kjøtt sitter bakteriene stort sett bare på utsiden. Disse fjerner du ganske mye av ved å strø godt med salt på kjøttet, gni det litt inn i overflaten og la kjøttet ligge med et godt lag salt fra 15 minutter til en halv time. Da skyller du av saltet i kaldt rennende vann og så er kjøttet ok. Denne metoden kan faktisk brukes på kjøtt som har ligget så lenge at du får ubehagelig lukt og et tynt slimlag utenpå. Dette er kjøtt som de fleste ville kastet, men med rikelig med salt så forsvinner både lukt og slimlag. 60 grader er den temperaturen hvor det starter en prosess i kjøttet som gjør at det blir mørt og spiselig.

På små sneller liker jeg best at bremsen sitter på toppen av spolen. Det gir snellene et lettere og mer kompakt design. Jeg har bevisst valgt bort Shimanosnellene på grunn av prisen. Jeg har alltid ment at det er like mye kvalitet for litt mindre penger i f.eks. en Mitchell Avocet eller en Shakespeare. Men det er vel med dette som med de fleste andre ting, "noen liker mora og andre liker dattera". Det er sikkert mange gode argumenter både for og imot uansett hva du velger. Du sier ikke noe om størrelsen på den snella du vil kjøpe, men uansett snelle, stor eller liten, så er det lurt å ta en tur innom en butikk og teste snella litt, helst montert på en slik stang som den skal brukes på. Ofte kjenner du ganske fort hvilken du liker best, og kvaliteten er det sikkert ikke så stor forskjell på. Tusenkroners spørsmålet er: Skal du fiske eller skal du få fisk? Jeg drar som regel ut for å fiske. Fangsten er underordnet og da er det ofte utstyret som teller. Akurat som med bil. Hvis alle bare hadde kjøpt den bilen som dekket deres behov best, så hadde det nok vert ganske mange Skoda stasjonsvogn på veien. Mange billige fiskestenger gjør sikkert jobben like bra som de dyrere utgavene, men så er det opplevelsen når du fisker. En lett og perfekt balansert fiskestang og snelle som sviver uten verken ulyd eller vibrasjoner er jo en liten nytelse. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article768405.ece

Jeg hadde en gang en litt spesiell "søppelopplevele". Jeg var medlem av en dykkerklubb og en dag kom en mann som hadde bygget om en fiskeskøyte til feriebåt og spurte om vi kunne hjelpe ham å finne igjen et stokkanker som han hadde mistet utenfor Tingholmen, et veldig populært sted for båtturister. Vi samlet sammen en passe gjeng med dykkere, og en søndag morgen dro vi til Tingholmen for å dykke. Det lå mange båter her, men det var god plass til vår båt, ok ikke lenge etter ankomst så var vi i vannet. Det var faktisk ganske overraskende å se sjøbunnen i dette området, Den var mer eller mindre dekket av plastposer i alle farger med søppel + en stein i. Båtfolket brukte faktisk sjøen som søppeldunk. Jeg svømte langs land, på ca. 15 meters dyp, like bak de båtene som lå fortøyd, og plutselig kom en sånn plastpose seilende ned fra overflaten. Jeg tok posen og svømte opp i håp om å se synderen, men inne i båten satt hele familien og spiste frokost. Ok tenkte jeg, jeg trenger ingen finnerlønn, og så kastet jeg posen tilbake i båten. Det siste jeg hørte før jeg sank ned mot bunnen igjen var et dunk når steinen i posen traff dørken i båten. Jeg satt en liten stund på bunnen og ventet på at posen skulle komme ned igjen, men den gjorde ikke det så lenge jeg var der. Men vi fant ankeret og eieren var fornøyd. Jeg vet en del mennesker fra gammelt av har brukt sjøen som avfallsplass, og det er sjøfartsmuseene ganske fornøyd med, men selv om våre uvitende forfedre gjorde dette så trenger ikke vi fortsette med det samme tullet. Vi er da vel siviliserte opplyste mennesker, er vi ikke?

Jeg var der høst og vinter og å se naturen forvandle seg fra et frodig høstterreng med tiur og hare som kunne jaktes på når vi hadde fri, til et iskalt vinterlandskap var helt fantastisk. Det var her jeg opplevde at temperaturen falt fra noen få minusgrader til -42 i løpet av et døgn. Treverket i gamle OP-Grenseberg knaket og smalt som om det var ombygging på gang, og i skogen hørtes lyder som mest minnet om skudd med en kaliber 22 rifle. Greinene på trærne var dekket av iskrystaller som gjorde at de tynneste kvistene var dobbelt så tykke som en gjennomsnitts finger. Noen dager senere var vi på patrulje nordover langs Passvikelva og på isen hadde det dannet seg iskrystaller som så ut som store skjell på en fisk, bare at disse var ca. 5 -7 cm i diameter og stod tett i tettt på skrå opp fra isen. Da vi gikk ut på isen singlet det som om disse isformasjonene var laget av tynt glass. Slike ting hadde jeg ikke drømt om å se andre steder enn i en Disneyfilm. Disse bildene er fremdeles like klare inne i hodet mitt.