REs

Det er, etter min mening, to former for sportsfiske: Skal du ut for å fiske, eller skal du ut for å få fisk? Når jeg drar ut for å fiske så er ikke fangsten så viktig, men utstyret og opplevelsen. Da tar jeg med meg det fineste / dyreste utstyret, drar til de fineste stedene og nyter livet og naturen. Da blir fangsten en bonus som spises mens jeg minnes en flott opplevelse. Det samme gjelder for de få rypene jeg har skutt. De ble som regel spist av meg og min familie sammen med jaktkameraten og hans familie. Da var det vanligvis ikke plass for konemor til å diskutere strikketøy eller stell av småbarn. Nei da skulle det mimres om alle de flotte opplevelsene vi hadde hatt, og alle strabasene vi måtte gjennom for å få tak i disse rypene. Men drar jeg ut for å få fisk så er ofte utstyret en harpe fra sølvkroken til femti kroner, en svenskepilk, eller en trollingstang fra Biltema pluss en isoporkasse til fangsten. Denne fangsten blir spist av familien, til og med minstemann som helst spiser fisk som han har fisket selv eller vert med på å fiske. Da er ikke opplevelsen så viktig, men maten.

Jeg må innrømme et jeg ikke har så mye til overs for denne catch and releace kulturen. Noen steder i U.K. har jeg sett at de fisker den samme fisken om og om igjen, år etter år. Noen steder har også store eksemplarer av arten også fått eget navn. Jeg har vert ivrig sportsfisker siden jeg var i stand til å betjene en fiskestang og når jeg ble eldre så begynte jeg også med småviltjakt. Moralen har alltid vert at det ikke er noen vits å fange noe som ikke blir spist, og derfor har jeg, til min mors fortvilelse, skutt stær og trost fra stuevinduet og forlangt at de skulle i gryta. Vi nordmenn har en jakt- og fisketradisjon, men det har alltid vert for å skaffe mat , klær eller redskaper. (I nyere tid er disse tingene blitt erstattet av penger, men fremdeles brukes fangsten stort sett til noe "nyttig".) Altså det vi fanger skal vi bruke og det er derfor vi fanger det. I 1852 sendte "The US President in Washington" et brev til indianernes Chif Seattle og ville kjøpe den amerikanske prærien. Svaret fra høvding Seattle er ganske langt og er ofte ikke gjengitt i sin helhet, men det er gjennomsyret av respekt for naturen og alt som lever og gror i den. Indianerne i Nord Amerika fanget ikke vilt for moroskyld. De hvite som invaderte indianernes land hadde et helt annet syn på disse tingene. Et eksempel på dette er også gjengitt i Høvding Seattles svar: I am a savage and do not understand any other way. I have seen a thousand rotting buffaloes on the prairie, left by the white man who shot them from a passing train. I am a savage and do not understand how the smoking iron horse can be made more important than the buffalo that we kill only to stay alive. http://www.snopes.com/quotes/seattle.asp (Men nå er vel amerikanerne litt annerledes enn oss. Først nesten utrydder de Nordamerikas indianere og etterpå setter de opp monumenter og statuer for å hedre og minnes de samme menneskene.) Bronze statue of Chief Noah Sealth (Chief Seattle) erected 1908, Tilikum Place, Seattle, Washington. The statue is on the National Register of Historic Places. Den fisken jeg slipper ut er stort sett bare den som jeg ikke anser som passende til mat. Enten den er for liten eller av feil sort så går den stort sett tilbake i vannet, og jeg fisker stort sett ikke mer enn jeg spiser opp. Enten med en gang når jeg er på tur eller så blir fangsten spist av familien når jeg kommer hjem. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis noen ville begynne å skyte storvilt med bedøvelsespiler bare for å vekke dem opp igjen for så å skyte dem igjen en annen gang? Men det er litt rart hvor mye "bambifaktoren" betyr for folk flest. Her hos oss får brannvesenet, hver eneste vinter, telefon fra folk som tror at svaner som ligger på isen har frosset fast, men jeg har aldri hørt at noen har ringt etter hjelp til en skadet kråke. Men her får jeg vel stoppe før jeg sporer helt av.

Jeg tror ikke at fisken slutter å spise fordi om en av de blanke fristelsene som den har gapt over viste seg å være en fiskekrok. Da jeg enda ikke var gammel nok til å kjøre moped så syklet jeg og en kamerat ut til Figgjoelva for å fiske. Under 16 år, ingen fiskekort. I flere år var det noen som hadde drevet med oppdrett av regnbueørret i et landanlegg like ved elva, og i en stor høstflom så raste en av vollene ut og fisken forsvant i elva. Både laksefiskere og eierne langs elva var milt sagt forbannet på denne "ufisken", men vi guttunger syntes det var helt topp å fiske disse fiskene som etter hvert var både en og to kilo. Min kamerat fisket med egen stang, men, etter hva jeg forstod, så lånte han sluker og spinnere av sin far, og var "dritredd" for å miste dem. Jeg forstod aldri hvorfor. Det er jo en del av gamet at man mister en sluk eller to i ny og ne. En dag vi stod og fisket så fikk han på en av disse store regnbueørretene og i kampens hete så stakk fisken like godt av med hele spinneren. Da var det stor sorg i leiren, men tro det eller ei, før vi reiste hjem den dagen så dro jeg på land en regnbueørret på ca. 1,5 kg som hadde spinneren hans sittende fast i munnviken. Jeg tror ikke fisken er så lur at den lærer av sine feil. P.s. En forsker ble en gang, etter en bil mot elg ulykke, spurt av en journalist om hvor lang tid det ville ta for evolusjonen å lære elgen å passe seg for bilene. Svaret var kort men klart: "Cirka ti tusen år".

Spørsmålet fra trådstarter gjelder membranen på innsiden av buksa. Hvis han hadde ventet lenger så vil jeg anta att spørsmålet ville dreid seg om hull i stoffet. Jeg har tre par høye gamasjer som brukes jevnlig. Den tiden av året da det ikke er snø så brukes de utenpå mine Lundhags Syncro eller Alfa Hjerkin pro. Disse skoene har kroker opp langs skaftet som lissene festes i. Alle gamasjene har et sted hvor det er slitt hull på membranen på innsiden og på et par er det hull gjennom stoffet. Jeg har ikke brydd meg om å ta dette opp med selger eller produsent. Jeg anser dette for å være normal slitasje som man bare må regne med når gamasjene brukes på den måten. (Svaret fra selger eller produsent ville sikkert vert at de er beregnet på lave sko uten lissekroker.) Der det er hull har jeg bare reparert med et stykke spinnakertape på innsiden og så får de holde så lenge det holder. Spinnakertape hadde sikkert hindret trådstartres bukse i å bli slitt som vist på bildene, men jeg er helt enig i at dette burde produsenten tenkt på. spesielt for en så dyr bukse.

Det er kanskje en sånn situasjon som dette, bare med buksa trukket ned over spenna, som har slitt hull på belegget på stoffet? Nå kjenner ikke jeg alle detaljene i kjøpsloven, men jeg ville tro at produsenten burde vurdere dette som en svakhet i konstruksjonen av buksa, gi deg ny bukse og endre designet på de nye som blir produsert. Det er jo bare å sette på en forsterkning eller å bruke et annet stoff nederst.

Jeg har et gammelt telt hvor strikken i stengene mistet elastisiteten. Denne strikken var gjennomgående med en knute i hver ende av stanga. Skiftet ut strikken med en snor og når teltet settes opp så trekker jeg bare i snora til den er stram og lager en knute i enden eller et dobbelt halvstikk rundt enden av stanga. Dette har fungert bra i mange år.

Nå har jeg drevet med seiling i en del år. Vi var 5 kamerater som seilte regatta i flere år. De fleste sesongene seilte vi halvtonn, og noen sesonger med Express. Med utgangspunkt idet jeg lærte i løpet av denne tiden så ville jeg vert svært skeptisk til å seile til Antarktis med det mannskapet Jarle nå har skaffet seg. Når vinden er sterk og bølgene høye så er det så store krefter i sving i både båt og rigg at det ofte ikke er plass for å feile eller nøle noe sted. En gang fikk vi med en ny "matros". Han var fra Finnland og sa at han hadde seilt noe tidligere. Det tok ca. fem minutter å overbevise oss andre om at han hadde seilerfaring. Det første han gjorde når han kom ombord var å gå frem til klemmene, fem på styrbord og fem på babord side, hvor de tauene som står permanent på båten var festet. Han tok i hvert tau og kikket opp i riggen for å se hva de forskjellige tauene var. Når det ikke er seil på båten så er det stort sett bare fall som er montert og når han hadde sett hvilket fall de forskjellige tauene var så hadde han kontroll. Skjøter og braser til forseil og spinnaker kommer på dekk når seilene heises og da kan jo alle se hvor disse er. Denne mannen har nå seilt to ganger rundt jorden på Intrum Justitia den gang da denne regattaen hette Whitbread ocean race. Det mannskapet Jarle har fått ombord, i hvert fall tre av dem, vet knapt nok hva et fall, en bras eller en skjøte er, og hvem av dem skal passe på å mate kjølsvinet? Når mann seiler i hardt vær så er marginene små og da trenger man mer rutine enn det et par småturer med sjøsykt mannskap kan gi. Jeg har opplevd å "broache" ikuling, bare fordi den ene av de som kjørte spinnaker nølte noen sekunder fordi han ikke viste sikkert om han holdt i skjøten eller brasen når skipperen brølte ut sin ordre. Jarle er ganske tøff som tør å ta ut på en sånn tur, med dette mannskapet, etter alt han har opplevd, men om mannskapet kan man vel bare si "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør". Heldig vis så vet vi at det gikk bra, for ellers hadde vel ikke filmen blitt laget.

Jeg så en gang en film om en single handed regatta som gikk fra Argentina eller Chile, (husker ikke startstedet) sør til Antarktis og tilbake igjen. Mesteparten av filmen var laget av seileren selv, en ung dame som seilte helt alene, og viste alle de problemene man kunne oppleve på en sånn tur. Hun var til og med oppe i toppen av masta for å fikse ting som var blitt ødelagt. Jeg lurer på om arrangøren hadde fått tillatelse fra Polarinstituttet i Norge til å arrangere denne regattaen. Det sa de ingen ting om. Det finnes også andre som kjenner dette området, så en viss trafikk er det nok her fra tid til annen. http://www.seilbatutstillingen.no/id/37498.0 Det går til og med charterturer til Antarktis og jeg tror nok at slike turer belaster dette området mer en en vanlig seilbåt med fire . fem personer ombord. http://www.carica.no/kapp-horn-til-pingvinene-i-antarktis-ms-midnatsol- P.s. Jeg syntes kongen var god da han mente at Troll basen var oppkalt etter Dronning Sonja. http://www.kjendis.no/2014/12/29/kjendis/kong_harald/aret_med_kongefamilien/kongefamilien/slottet/36934449/

Den gang da ski var laget av tre og stålkanter var noe for de få med spesielle interesser, de som ofte også ville ha "slalåmkroker" i tillegg til vanlig kandahar, så hadde mange ski hardved kanter. Dette førte til at kantene på skiene holdt seg mye lenger enn de ville ha gjort med bare vanlig tre. Brukes dette enda?

Hvis det er vanskelig å finne tør ved, noe som ikke er uvanlig her vest, så pleier jeg å lage et firkantbål / pagodebål med den tykkeste veden nederst og så fyrer jeg på med tørre kvister fra toppen. Glør og aske faller da nedover i bålet og varmer / tørker den veden som ligger nederst.

Hvis hver avisside strykes med strykejern så smitter ikke trykksverten av. Er man en engelsk butler så er det å stryke morgenavisen et av dagens første gjøremål. http://www.pbs.org/manorhouse/thepeople/mr_edgar_duties.html

Jeg tviler på at du finner termoskork i metall. Metall leder varmen mye bedre enn de plastmaterialene som brukes. Jeg har en IKEA termos med en stor blå plastkork (se tidligere innlegg) og har aldri kjent noen plastsmak, Det er noen plasttyper som lukter veldig sterkt, men jeg tror ikke at de brukes til ting som skal inneholde mat. Men hvis du fyller kakao på termosen og venter et par dager så vil du kjenne en fryktelig lukt når du åpner. Min jaktkamerat sverget i mange år til sin gamle plast / glass termos. Den holdt veldig godt på varmen og han skrøt av at han aldri hadde opplevd å knuse en termos. Men det var før det. Han var ikke like tøff en gang vi satt oss ned for å spise matpakken og termosen hans hørtes ut som en maracas.

Jeg er født i 1956 og da jeg gikk på barneskolen så lærte vi at trykksvarte fra avisen ikke var farlig. Den gang ble både fisk og annen mat pakket inn i avispapir. Det eneste blyet som kunne forekomme på en avisside måtte være fra bokstavtypene som ble brukt i trykkeriet. Den gang var ingen ting digitalt og når de laget tekst i setteriet så satt typografen og skrev på en skrivemaskin på størrelse med en liten bil. Det han skrev kom ut som som "brødtekst" bestående av blybokstaver som så ble satt sammen med bilder og overskrifter. Overskriften ble satt for hånd med bokstaver som typografen plukket ut av en "settekasse". Avissiden ble så montert og gikk så videre til trykkeriet. De som er gamle nok husker kanskje hvor stor makt typografenes fagforening hadde i "de gode gamle dager".

Da er det greit med knehøye gamasjer som du kan plukke av før du setter deg inn i bilen.

Var innom en Koop Obs butikk for å se etter de gamasjene som var utsolgt i en annen Koop Obs butikk, men uten resultat. I stedet fant jeg et sett med brodder til å feste under skoene. De var ganske kraftige og passet akkurat på fjellstøvlene mine. De var nr. 41 - 42, men med litt lirking så gikk de på mine Alfa Hjerkin Pro nr. 43, men på Lundhags syncro og mine gamle Salomon sko som er nr. 42 passet de bra. Nå blir det spennende å se om de fungerer bra i felt. Vi her vest har ofte mer is enn snø i det nærmeste turterrenget. Jeg har noen andre par med brodder, men de er beregnet på vanlige spasersko og passer ikke på fjellsko.

Det er ikke antallet km som avgjør om fisken holder seg eller ikke, men temperaturen og tiden den tilbringer som død. Det er et uttrykk som sier at "det er med gjester som med fisk, de lukter etter tre dager". Hvis fisken blir renset, skyllet godt i rent vann og pakket i avispapir så burde den holde minst et døgn, og kanskje enda lenger. Det kommer an på hvor varmt det er. Bare lukt på den så kjenner du om den er dårlig. Men hvordan lukter dårlig fisk? Fersk fisk lukter ingen ting, men hvis den lukter fisk så er den som regel gått ut på dato. De fleste fiskebutikker selger fisk som er tre dager gammel og kaller den fersk, men da har den som regel ligget på is eller i kjølerom. Fet fisk tåler mindre enn mager fisk. Makrell er fet fisk og vill ørret er mager fisk.

Min erfaring med prisjakt.no er at den sjelden er oppdatert. Jeg har flere ganger funnet at billigste prisjakt.no pris er mye høyere enn det du finner med et enkelt søk på de største nettbutikkene. Jeg har bedre erfaring med kelkoo.no Men så kommer jo frakt i tillegg. https://www.flust.no/sport-og-fritid/reise--og-friluftsliv/termos-og-drikkeflasker/thermos-work-12-ltr/?cid=_kelkoo_cpc

"Kjekt å ha". Brødrister til primus: http://www.dinside.no/922364/smart-tur-brodrister (Den tørker brødet mer enn rister det.) Vaffeljern: http://www.friluftslek.no/products/eagle-products-vaffeljern Toastjern dobbelt:http://www.dinside.no/923153/test-toastjern-for-baal Toastjern enkelt: https://www.fjellsport.no/muurikka-h1-smorgasjarn-med-pase.html?utm_source=prisguide_no&utm_medium=cpc (Denne typen jern ga meg førstepremie, kr. 20.000,-, hos Polarbrød.) Du skriver at han har sag, og hvis han er litt kvalitetsbevisst så har han kanskje kjøpt en Turbocut ARS GR-17 fra Eagle produkts. Da kan du f.eks, ta med et par ekstra blad. Jeg har en sånn sag og den brukes nok mer hjemme i hagen enn på tur, og hvis den får nærkontakt med en spiker eller noe annet som den ikke er laget for så er det bare å skifte blad.

Jeg skulle mene at men en sånn "garderobe" så vil det nok gå ganske lenge før han savner noe som helst. Det eneste jeg kan tenke meg, er et soveposetrekk. Det er ganske praktisk når du sover i telt eller snøhule, eller bare under åpen himmel. Det finnes sikkert flere typer, men jeg har et trekk av typen Mammut grevling, og det er jeg godt fornøyd med. https://speider-sport.no/grevling-emt.html Helsport har også et som heter Cover Zip, men den har jeg ingen erfaring med. http://www.helsport.no/cover-zip Før du handler, sjekk at lengde på sovepose og trekk er den samme. Ellers så må det bli noe i kategorien "Kjekt å ha", men som ikke er nødvendig.

De aller fleste små termoser, ca. 0.5 liter, holder mye dårligere enn de store på 1.0 liter +. Jeg har hatt flere typer små termoser til barna og ingen av dem kunne måle seg med en stor termos. Det er mange termostester på nettet, og de varierer både i resultat og når de er foretatt, men her er en som ikke er så veldig gammel. http://www.abcnyheter.no/livet/tester/2015/09/23/194873382/vinneren-er-solid-har-stor-kopp-og-holder-drikken-varm Har lett etter en test av disse små termosene, men den eneste testen jeg fant var fra 2013. http://www.klikk.no/foreldre/tester/article846439.ece

For mange år siden var jeg i Skottland og før jeg besteg Ben Nevis så kjøpte jeg et par høye gamasjer. Jeg tror merket var Dalesman, men jeg er ikke sikker. De var veldig gode til sommerbruk fordi de var laget av et tykt nylonstoff og de holdt seg oppe selv om de ikke ble snøret inn i toppen. Dette var spesielt bra om sommeren når det var varmt og jeg gikk med nikkers uten knestrømper. Disse gamasjene har jeg savnet litt og for et par uker siden oppdaget jeg at COOP OBS hadde en type gamasjer som var nesten identiske, bare at de var svarte i stedet for grønne. Nå har jeg kanskje en tendens til "ikke å ri den dagen jeg saler", så disse gamasjene fikk ligge i butikken en stund til, men i dag hadde jeg bestemt meg for å kjøpe dem. Kanskje ikke så underlig, på siste dag i vinterferien, så var de selvfølgelig utsolgt. Så i dag har jeg ikke kjøpt nye gamasjer.

Jeg har samme erfaring med en Stanley termos. Kona kom hjem med en sånn Stanley termos som hun hadde fått på jobben. Den var dyr, tung og så ganske robust ut, men ubrukelig som termos. Dette var for mer enn 20 år siden og jeg hadde forestilt meg at dagens Stanley termoser var bedre, men et raskt søk på nettet bekrefter misstanken. Dårlig isolasjonsevne og høy vekt. Jeg har en termos som ble kjøpt på IKEA for sikkert 30 år siden og den er i bruk enda. Det eneste jeg ikke liker med den er at du må skru korken helt ut for å helle ut innholdet. Da mister du mer varme enn om det hadde vert en sånn patent som det f.eks. er på kaffekanna som kona setter på bordet når vi har gjester Ellers så røk håndtaket på en av de første turene, men det betyr ingen ting. Jeg har sydd et trekk av tynt bomullstoff til denne termosen. Det er så stort at jeg først ruller et sitteunderlag rundt termosen og så putter jeg hele stasen ned i trekket. Det øker sikkert isolasjonen noe, men det er mest praktisk når jeg tar en pause. Da har jeg både sitteunderlag og varm drikke i samme pakken. Jeg har testet denne termosen i romtemperatur og da gikk temperaturen ned 24 grader på 24 timer. Altså en grad pr. time. Den mister kanskje litt mer temperatur når temperaturen kryper ned på minussiden, men det er den beste termosen jeg har hatt.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ta meg en tur opp til Bynuten, men med det turfølge jeg hadde på siste turen så hadde nok Bynuten vert litt i tøffeste laget. Hvordan var føret, var det mye is? Kanskje jeg skulle prøve å lokke med meg naboen på denne turen. Han var nettopp innom for å få noen råd om telttur mellom Haukeliseter og Holmavatn. Han var blitt invitert på tur med en kamerat, men hadde verken utstyr eller erfaring. Da er det godt å ha en nabo som kan hjelpe.

Det var noe is på stien ovenfor fossen før du kommer til den første broa, men ikke mer enn at en vandt fjellvandrer klarer å passere. Den minste av gjestene mine hadde derimot problemer og endte opp med å gå i skråningen ovenfor stien og noen steder ovenfor gjerdet. Det var litt snø på toppene rundt Mån, men så langt jeg kunne se opp Fidjadalen så var det bart. Det var ikke snø på ura nedenfor Månsvatnet.

I dag ble det tur igjen, men ikke med flyktninger denne gangen. Det ble tur til Månafossen og videre inn til friluftsgården Mån sammen med en dansk venn og hans datter på 11 år. Vi var ganske heldige med været. Temperaturen var vel så vidt under null og det føk litt snø i luften, men ikke mer enn at det så vidt ble et fint "melisdryss" på fjellknausene og issvullene oppover mot fossen. Det var ikke så mye vann i fossen men den var ganske fin med all isen som hadde bygget seg opp rundt fossen og nedover i elven. Vel fremme på Mån ble det spist matpakke i kjelleren / varmestuen på hovedhuset og jeg gjorde et tappert forsøk på å steke pannekaker. http://jarenfri.no/no/steder/friluftsgarden-man/ Jeg hadde forberedt pannekakerøre i en flaske og i tillegg hadde jeg med favorittstekepanna av støpejern. Det eneste jeg hadde gjort som ikke var helt vanlig var at jeg, i et forsøk på å spare tid før jeg skulle dra, hadde laget pannekakerøre av en sånn pose som bare skal tilsettes vann. Da jeg stod og strevde med disse pannekakene kom jeg til å tenke på at dette har jeg opplevd før, og da var konklusjonen akkurat den samme som nå. ALDRI mer pannekaker fra pose. Det ble bare noe graps som til slutt ble skrapt ut av panna og lignet da mer på en haug mislykket eggerøre enn på pannekaker. Vel hjemme gjorde jeg et nytt forsøk inne på induksjonskomfyren, men selv om jeg da klarte å få frem en pannekake som lignet litt på bildet utenpå posen så fikk den ikke ståkarakter av noen av familiemedlemmene her i huset. Da får vi bare håpe at jeg husker dette neste gang jeg skal på tur med pannekakerøre og stekepanne. Pannekaker lages enklest av f.eks. 3 egg, 2 -3 ss sukker, 6 dl hvetemel og 7 dl melk. Alle de kjemikaliene som står listet opp på posene fra Toro er både unødvendige og helt uegnet til pannekaker.