REs

Planen var å besøke stedet i sommer, men på grunn av at barn, kone og legoland fikk for stor prioritet måtte dette besøket utgå. Kjekt å lese at andre har vert der og hatt en positiv opplevelse. Jeg får prøve på nytt neste år. Jeg besøkte en gang en råvfuglpark på en høyde utenfor Rüdesheim i Tyskland. Når man er på ferie så ønsker man seg nok helst hyggelige opplevelser og gode minner, men etter å ha forlatt denne parken med gråten i halsen ble det desverre et lite hyggelig ferieminne som nok ikke blir glemt med det første. Flotte fugler i knøttsmå bur eller lenket til "pappegøyepinner". Både fjærdrakt og klør vitnet om at trivsel og sanitærforhold nok var mindre viktig enn pengene som kom fra de besøkende. Bare en gang har jeg sett noe verre, og det var i en "dyrepark" i Scotland. Jeg kom meg ca. gjennom halve parken, som ikke var særlig stor, før jeg ikke orket mer og gikk ut. Senere besøkte vi et privat hjorteoppdrett. Veldig interessant å se hvordan det kan la seg gjøre å ha slike flotte dyr i fangenskap uten at det ser ut til at dyrene misstrives. På dette stedet hadde de også et lite område med forskjellige dyr som var beregnet på at små barn kunne få nærkontakt med mer eller mindre vanlige husdyr. Alt så veldig fint ut, men da innehaveren fortalte at de hadde vurdert å selge små poser med mat som barna kunne kjøpe og gi til dyra, var mitt spørsmål veldig enkelt. "Hvorfor det da?" Det var mange som spurte etter dette, men da jeg fortalte hvordan det så ut, og hvordan dyrene så ut i den parken vi hadde vert i, og at mye av årsaken sikkert lå i at dyrene til de grader ble overforet med kraftfor av ivrige småbarn, så var det ikke tvil lenger. Dyrene skulle fores av eierne og ingen andre. Mitt forslag var at de lot et lite område i forbindelse med "barnas dyrepark" vokse vilt med gress og løvetann, så kunne barna rive grønt til dyra hvis de ville gi dem mat. Dette ville ikke skade dyrene og så ville det tilfredstille barnas behov for å mate kalkuner og grisunger. Da vi var her sist hadde vi ikke barn, men kommer vi tilbake til dette området igjen så blir vi nok nødt til å besøke dem en gang til.

I følge Finnmarksloven og friluftsloven skulle det vel være bortimot fritt frem for den som ønsker det å plukke det han eller hun måtte trenge til eget bruk. http://finnmarksloven.web4.acos.no/artikkel.aspx?AId=21&back=1&MId1=11&MId2=16

Jeg har lang bukse for høst og vinter uten padding, men jeg bruker kort polstret bukse utenpå. Dette på grunn av at buksene slites mest i skrittet og det er billigere å kjøpe ny kort bukse enn lang bukse. En kort bukse til å ha utenpå kan godt være av den billigste sorten.

Jeg vil anta at de vil unskylde seg med at hvis de hadde satt på alt så ville utgangsprisen blitt høyere, men å tilby deg en sykkel som du ikke kan sette rett på veien uten at du vil bli stoppet av politiet rundt første sving, er vel nesten kriminelt. Hvis du er i en butikk og ber om pris på ny sykkel synes jeg at du skal si at den skal være lovlig utstyrt. Hvis de da ikke setter på ringeklokke, lys og reflekser så kan du forlange å få dette med. Et pristilbud er et pristilbud. Skjermer og bagasjebrett er ikke påkrevd og kommer alltit i tillegg. Selv om noen butikker sier at du får dette gratis så tror jeg nok de tar seg betalt på en eller annen måte uansett. Ellers har en tilsvarende oppfiksing av sykkel vert diskutert før, så du kan jo sjekke denne tråden. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16519

Jeg hadde nettop fått inntrykk av at gran, og spesielt Sitkagran skulle fjernes fra vestlandet. For en tid siden var det en forsker som var på radioen og tok til ordet for å utrydde alle innførte planter og trær siden de var til hinder for det naturlige biologiske mangfoldet. Han fikk litt problemer med bøkeskogen som jo i noen deler av landet er veldig populær, men alle forstår jo at å gå så langt nok er litt for ekstremt. Jeg tror ikke at alle er klar over hva navnet på byen jeg bor i betyr, men jeg bor faktisk i en by som har navnet sitt helt tilbake fra folkevandrings- eller vikingetid. Stavanger kommer av gammelnorsk og er satt sammen av ordene stav og anger. Stav kommer av stokk eller tømmer, samme som i stavkirke, og anger er gammalnorsk for fjord. Og hvorfor heter byen det? Jo, helt tilbake i vikingetiden ble det tatt ut skipstømmer og spesielt mastetømmer innover i Ryfylket. Den gangen var det store mengder høyreist gammel furuskog i området og det sies at til og med Osemergskipet er bygget her. Uthugging av furu og nyplanting av gran har nok endret store deler av området. kanskje til fordel for noens lommebøker, men ikke til fordel for dyrelivet. Når jeg gikk i ungdomsskolen så var det en stor skogbrann like sør for Stavanger og etter brannen var ungdomsskoleelever fra hele området ute og plantet ny skog. I dag står denne skogen høy og grønn. men det er nesten umulig å ferdes her utenom de ferdig tillagede stiene i området. Granskogen står tett og skogbunnen er mørk og død. Nå er det faktisk krefter i gang for å få fjernet denne skogen, "min skog som jeg var med og plantet?", til fordel for lauvskog og furuskog. Sikkert ingen dum idé. Da er det litt rart at noen vil plante mer av denne granskogen som stort sett bare er en pest og en plage. P.S. Noen nevnte visst lynghei eller røsslyng et sted i denne tråden. Røsslyng er også et gammelnorsk ord og betyr hestelyng. Røss er et gammelnorsk ord for hest og brukes faktisk fremdeles på Island.

Av fugl jeg har skutt og spist kan jeg i farten huske: Stær, eller kramsfugl som det visst kalles, diverse trost, hettemåke, en sjøorre (tatt i garn), rype, ringdue, fasan, stokkand, krikkand og toppand. Sjøfugler er nok det som gir minst mersmak, men duer er veldig godt. Fasan skal visst være kongemat, men det kan kongen bare spise for meg, jeg tar heller en god kylling. Under krigen, 1940 - 1945, så ble det fanget mye kråker i store bur søretter Jæren. Disse ble flådd og sendt til Oslo hvor de ble solgt som Jærryper. Jeg tror ikke det var denne maten som drepte flest folk på den tiden så kråke skulle sikkert også være grei nok mat.

Hvis du har en sykkel som kostet ca. 3000,- for 6 år siden og ramme, gaffel og hjul er ok, så ville jeg lett ha spandert en tusenlapp eller to og fått den i stand. Du får ikke særlig mye sykkel for denne prisen i dag. Kranklager, komplstt derv / tannkrans, kjede og kassett får du for rundt en tusenlapp. Bermsene er enkle å fikse eller du kan skifte ut til f.eks. V-brems. Komplett V-brems hos biltema koster under 100,- pr. sett. Til din sykkel og det den skal brukes til så ville jeg ikke vert redd for å kjøpe deler hos Biltema. Kranklager, tannkrans eller komplett drev med armer (det er billigst), kjede og kassett (skift alt) ville jeg ha kjøpt hos en seriøs sykkelforhandler. Da vet du hva du får og at det passer. For å skifte disse delene trenger du en kranklageravdrager, en kassettavdrager, en pedalarmavdrager og hvis du har løs tannkrans, en tannkransavtager. Dette verktøyet koster ca. kr. 50,- pr stk hos biltema og fungerer helt fint. Det eneste problemet kan være ringen som holder kranklageret. Den kan sitte litt fast. Ikke slå på verktøyet, men finn en lang rørstubb og bruk som forlenger, da går det som regel helt fint. Når det gjelder slitasje på felgen så mener jeg bestemt at dette ikke vil være noe problem. Jeg sykler mellom 150 og 200 km i uka, i Stavanger, hele året og det er ikke felgslitasje som er problemet her i alle fall, men bremseklosser går det en del av. Om vinteren vil jeg anbefale piggdekk. Etter et par knallharde møter med iset asfalt var det som en ny verden åpnet seg når jeg begynte med piggdekk. Men for all del. Hvis du er på jakt etter gode argumenter for å kjøpe deg en ny sykkel, så er ikke det noe problem. En ny sykkel, uansett pris, vil høyst sansynlig være bedre enn den du har. P.S. Husk at butikken ikke har lov å selge deg en sykkel som ikke har lovpålagt utstyr. Dvs. pedaler, komplette bremser, ringeklokke, lys fremme og bak plus reflekser. (Mange prøver seg med helt strippa sykkler og så kommer resten i tillegg og det kan fort bli både en og to tusenlapper.)

Selvfølgelig har det også skjedd gode ting, men jeg siktet helst til SV sin første miljøvernminister som heldig vis ikke satt så lenge. Men vi skal ikke stikke under en stol at SV har blitt ganske flinke til å "svelge kameler".

Politikerne forkynner vel helst det budskapet som de tror velgerne vil høre og vektlegger de sakene som selger best. Det er jo til syvende og sist jobben deres det handler om. Siv Jensen frir til pensjonistene, gamle og syke, og forsøker etter beste evne å nøre opp under fremmedfrykten og all annen frykt med sin innvandringspolitikk og elendighetsbeskrivelsene i helse og omsorgsetatene. Og så frir hun til de mange med liten eller ingen utdannelse og tildels dårlig betalte jobber med sin avgiftspolitikk. Grupper som ikke evner eller som ikke gidder å sette seg inn i konsekvensene av FRP sin politikk. Hun har i alle år likt å sammenligne med USA, men i det siste har det visst vert litt stille i så henseende. (Etter at Bush senior og Ronald Reyqan hadde styrt USA i 12 år, tok det Bill Klinten 8 år å bli kvitt utenlandsgjelden og rette opp alt det gale han hadde stelt i stand. Så kom Bush junior og vi ser i dag hvordan det har gått. Over 40 milioner innbyggere uten helsforsikring og dermed faktisk uten noe helsetilbud i det hele tatt. Ca 20% av alle skolebarn i USA får for lite mat på grunn av fatigdom, Gamle som ikke har penger får heller ingen eldreomsorg....... listen kunne blitt lang.) Høyre er, tradisjonen tro, partiet for børs og finans, mens KRF støtter seg på kristenfolket og bruker det de kan av FRP sit skremmebilde angående snikislamisering og avkristning av landet. Det er jo så viktig med vår kristne kultur? Det var kanskje derfor at min sønn på 8 år ble mobbet av læreren sin på grunn av at han ikke skulle være med i kirken sist jul. (Det skulle den læreren aldri ha gjort. ) Arbeiderpartiet ser ut til å ha glemt at arbeiderkamp og sterke arbeidsnever som bygger landet snart bare er å finne i historiebøkene, og siden det ofte koster like mye å drive som å bygge et velstandssamfunn så tyner de pengene som trengs til ut fra erlige hardt arbeidende borgere fremfor å la f.eks. kapital og oljeresurser stå for å skaffe det overskuddet som trengs. (Det er ofte helt andre mennesker, kunskaper og metoder som trengs for å føre et skip enn de som trengtes for å bygge det.) Avgifter og skatter er visst musikk i ørene på arbeiderpartiet, selv om de sikkert flere ganger i året synger sin kjære sang Internationalen hvor det i tredje verset lyder: I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. Og fri for plikt den rike føyes, mens ringhets rett ei kjenner sted. Lenge nok har vi ligget i støvet: vi stiller likhets krav mot rov. Mot alle retten skal bli øvet, slik vil vi ha vårt samfunns lov. Snakker om å skyte seg selv i foten! De andre småpartiene dilter stort sett bare med og stemmer i med det koret som passer dem best. Miljø selger jo bra for tiden, men vi husker vel hva som skjedde like etter at SV fikk sin første miljøvernminister for fire år siden? - Ingen ting! Viktige vedtak om utbygging av verneverdig natur som kunne vert stoppet bla ganske enkelt glemt osv. osv. Heldig vis så snurrer det politiske maskineriet ganske sakte og de fleste av oss har det vel ganske bra tross alt. Verden går sin skjeve gang og det kan den gjerne gjøre for meg bare jeg får beholde teltet, primusen og fiskestanga mi. (Men jeg må vel regne med at det blir lagt en skatt eller en avgift på slike ting også om ikke så lenge.)

kardam skrev: Hvordan den generelle sikkerhetskulturen er blandt kanofolk er det nok ikke så enkelt å vite noe sikkert om, men skal jeg våge meg på å gjette så tror jeg nok at den generelt er meget dårlig. Blant folk flest oppfattes kano nermest som et leketøy som benyttes til kos og småturer i sommerhalvåret. Kunskapene og ferdighetene ligger nok stort sett i det nedre sjiktet, noe man lett ser når man møter andre kanopadlere på tur. (Ta bare en så enkel tingsom å gå riktig inn og ut av en kano. Flertallet kan faktisk ikke det en gang.) Selv har jeg brukt kano i over 20 år og har også gjennomgått kurs i bruk og sikkerhet. Når det gjelder kardams spørsmål angående hva vi gjør hvis vi velter i et kaldt fjellvann 200 meter fra land, vil jeg bare si at bare det å havne i en slik situasjon vitner om liten kunskap. Skal vi følge de anbefalte sikkerhetsreglene så skal man alltid, om mulig, padle nær land. Tørre klær pakkes i vanntette poser eller beholdere. Kryss helst ikke større åpne områder, og hvis dette ikke er til å ungå, vær helst flere i følge. Men hvis man nå skulle være så uheldig å havne i den beskrevne situasjonen så er det nesten umulig å få tømt kanoen og kommet seg ombord igjen på så kort tid at det ikke er ganske stor fare for alvårlig nedkjøling, "hypotermi". Men mye avhenger selvfølgelig av om man er en eller to, hva slags klær man har på seg og hvilke muligheter man har for å få øst kanoen. En kano med bagasje flyter vanligvis veldig tungt i vannet og øsing med øsekar tar fryktelig lang tid om det i det hele tatt lar seg gjøre. Å svømme til land med en kano full av vann på slep er nok heller ikke noe de fleste kanobrukere vil gjøre med særlig stor suksess. Jeg var en gang med på å berge en far og en sønn som hadde veltet med kano. De var ikke langt fra land, men sønnen fikk panikk og klamret seg skrikende til ene enden av kanoen. Dette resulterte i at faren ikke klarte gjøre annet enn å holde fast i kanoen som fløt full av vann og i sønnen som det tydelig vis ikke nyttet å snakke til. Han ville nesten ikke slippe taket i kanoen når vi kom til med båt for å dra dem opp fra vannet.

Noen steder sies det at rogna har mye bær for å forberede fuglene på en hard vinter, mens andre steder sier de at rogna ikke skal bære tungt to ganger og mye bær gir en snøfattig vinter. Det er nok med disse teinene som med værtegn. De varierer fra sted til sted og ofte mener noen at de er et resultat av mange og gamle opservasjoner. I år har vi hatt en usedvanlig våt sommer og høst. Mange mener det er på grunn av at klimaet endrer seg og at det ikke har vert så ille i manns minne. Men hvor lenge er manns minne? Jeg er ikke så veldig gammel, men jeg husker godt at vi har hatt både sommer og høst flere ganger før som var så våte at kornrt råtnet på åkeren, bøndene fikk ikke tatt opp potetene og folk i nord skrev i avisene at staten burde supsidiere sydenturer på grunn av en elendig sommer. Manns minne er vel ikke mer enn et år eller to hvis man skal dømme etter hva vi husker om været. Slik er det nok også med rognebæra. Noen år er det mye bær og andre år er det lite. Alle frukttrær som ikke blir pleiet av en dyktig fruktdyrker bærer forskjellig fra år til år og det er som oftest sommerværet som bestemmer dette. Her på Jæren er det nesten ikke snø om vinteren lenger, men rogna har forskjellig bærmengde fra år til år uten at det har noen innvirkning på snøen. Jæren har nok hatt det slik ganske lenge siden det har utviklet seg en egen hareart her. Den blir ikke hvit om vintere, bare grå. Det jeg derimot ser er at bæra på rogn og hageplanter som. f.eks. kotoneaster ikke blir spist opp av stær og sidensvans lenger. Det ble de alltid før. Svære flokker rensket trærne på noen få dager. Nå er det bare små spredte flokker som kommer innom og bæra råtner på trærne. Dette synes nå jeg er mer bekymringsverdig.

Hvis du skulle komme til å befinne deg på disse kanter. http://www.akersolutions.com/NR/rdonlyres/4E163AC1-1C96-4661-9C22-E9CD7D59847E/10830/KANOTurforslag.pdf

seventh skrev: Er det ikke en myte at gummistøvler blir så veldig tunge i vann? Tenk bare på hva Arkimedes sa om å senke noe ned i vann. Vil ikke da også gummistøvler bli lettere når de senkes ned i vann? I dag finnes det jo også støvler som er laget av forskjellige typer plastmaterialer som flyter. Jeg har ganske lang erfaring med å bruke kano og jeg bruker stort sett vanlige turklær og tursko. I tillegg til øsekar kan det også være lurt å ha med en svamp, den er fin til å fjerne det siste vannet med etter at du har øst. Jeg binder alltid bagasjen fast. Dvs. sekker og lignende. Liggeunderlag og ting som flyter presser jeg inn under setene eller hvis kanoen har et lite overbygg i hver ende så kan slike ting stues inn her. Skal du padle i elv med sterk strøm så kan det være lurt å stikke beina inn under setet du sitter på eller å sitte på kne, og da kan selvfølgelig ikke liggeunderlaget ligge under setet. Vanntette bagasjeposer er bra. Det er viktig at bagasjen holder seg på plass hvis du kantrer og får hjelp av en annen kano til å snu kanoen tilbake på rett kjøl. Blir ting hengende under så kan det være vanskelig å snu kanoen i åpent vann. Tømming i åpent vann skjer lettest ved at to personer i en annen kano tar tak i den veltede kanoen og trekker den på tvers over den kanoen som flyter riktig. Når den ligger med bunnen i været renner vannet ut og den kan snus tilbake og settes på vannet. De som skal padle denne kanoen ligger sansynligvis i vannet og de kommer seg lettest opp i kanoen igjen ved at kanoen holdes fast inn mot siden av en annen kano. Dvs. at kanoene ligger side ved side. Padlerne kan da klatre opp i kanoen på utsiden mens de andre holder imot slik at den ikke kantrer igjen. Bruk alltid flytevest. Det finnes flere typer og det viktigste er at den er behagelig å ha på og ikke kommer i veien når du padler. (Vanlig gammeldags redningsvest er veldig ubehagelig å padle med.) Ikke bry deg med vektangivelsen på vesten. Alle vester har nok oppdrift. Det viktigste er at den passer. Er du alene i kanoen og kanoen har faste seter så kan det være lurt å snu kanoen med akterenden frem. Da sitter du litt lengre frem og kanoen steiler ikke så mye. Noen liker også å bruke bobbel padleåre, kajakåre, hvis de er alene. Dette avhenger litt av hvor flink du er til å padle med en vanlig enkel åre. Det renner ofte mer vann inn i kanoen fra en dobbel åre enn fra en enkel som stort sett bare brukes på den ene siden. Er du litt uerfaren så er det lurt å ta en dag med fint vær å øve litt på velting, tømming, snuing og entring av kanoen. Skulle uhellet være ute så er det greit at alle vet hva de skal gjøre og hvordan. Lær deg riktig padleteknikk. Da sparer du mye krefter og kanoen går i rett linje. "Kroket ror gir lang fjord". _________________________________________ -"Kantrer kanoen så berg øksa og la børsa gå". (Kanadisk pelsjeger)

Jeg har alltid brukt høye sko, og har veldig god erfaring med Lundhags, men etter å ha brukt mesteparten av pengene mine på nytt hus, skulle jeg ha nye sko og da ble jeg fristet av et tilbud i en lokal G sport butikk. 1500,- for et par Alfa Hjerkin grip. I tillegg kjøpte jeg et par soler av den typen som varmes og formes etter foten. Disse skoene hadde en god del mer polstring opp langs leggen enn det jeg var vandt med fra Lundhags, men etter en kort sesong så har jeg bare gode erfaringer med disse skoene. Det eneste jeg kan si i negativ retning, hvis det er negativt da, er at de virket litt tyngre enn mine gamle Lundhags, men det blir man nok vandt til etter hvert.

friluft_h skrev: Med fare for å hisse på meg noen ihuga Goretex brukere så vil jeg bare si at du ikke bør ha alt for store forventninger til pusteevnen. De aller fleste plaggene av denne typen holder ikke på langt nær det de lover i så henseende, men en del av dem er faktisk ganske vanntette og ganske behagelige å gå i. Det er vel med klær som med religion. Ingen vil vel være glade for å måtte innse at de har tatt feil, enten de nå har betalt tusenvis av kroner for noe som viser seg ikke å være bedre enn et tilsvarende plagg til en brøkdel av prisen, eller at de har basert livet sitt på en tro som viste seg å være en gedigen bløff. -Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

Det er jo litt fint da at slike områder blir vernet. Den hvite mann i Amerika har jo ellers forsøkt å utrydde og ødelegge alt som var på dette kontinentet. Indianerne er det vel ikke håp for lenger, men bisonen som var på grensen til utryddelse har de tydeligvis klart å redde. Se også hva de har gjort ved Niagarafallene. Nesten hele naturen rundt fossen er skiftet ut med bilveier, parkeringsplasser, restauranter og suvenirbutikker. Det som vel er det mest spennende med Yellowstone er hva som vil skje når denne enorme vulkanen finner ut at den virkelig vil vise krefter. Det kan i verste fall få konsekvenser for klimaet på hele jorda. En venn av meg var en gang på en bar et sted i USA, og for å provosere litt hadde han på seg en T skjorte med bilde av en mann med kniv og gaffel som satt på en hval. Under stod det: - I am from Norway, we eat the wales. Litt utpå kvelden kom det plutselig en lettere beruset amerikaner bort og pekte på T skjorta hans og sa: -That´s nothing, we killed all the indians.

Polardego skrev: Vil det si at trykket i patronen er tilnermet likt en blypatron? Jeg har en gammel Pietro Beretta fra midt på 1970 tallet som jeg er blitt frarådet å skyte stål med. Den skal visst tåle leirdueskudd med stålhagl for disse har visst nok mindre ladning. Jeg har ikke fått jakte småvilt på mange år, men nå begynner jeg å lengte tilbake til høstfjellet. Jeg var innstilt på å kjøpe en ny hagle, men har ventet litt på grunn av de nye registreringsreglene. Min gamle Beretta er ikke registrert av frykt for at jeg da ikke ville få kjøpe en til. Nå ser det derimot ut til at dette ikke vil være noe problem siden berettaen er så gammel, men kanskje jeg ikke trenger en ny hagle like vel? Hvis tungsten matrix og vismuth har tilnermet lik egenvekt som bly så er vel kanskje trykket i patronen også tilnermet likt bly?

Fin sak det der, men så var det kosen ved kaffebålet da. Ikke mye igjen av den her.

Jeg har flere soveposer og deriblant har jeg en lett sovepose av typen Hel sport Lom. Denne ble i sin tid innkjøpt for bruk på T-hytter, i båt og lignende, men blir også ofte brukt på teltturer på grunn av sin lave vekt. Jeg synes derimot at den er litt for kald til å bruke ute, spesielt på høyfjellet, og har lurt på å kjøpe en som er noe varmere. Men da øker jo også vekta og det ryker fort bortimot en tusenlapp. Jeg var innom XXL forleden og da så jeg at de hadde en lakenpose i fleece. De påstod at denne posen senket komfort temperaturen med ca. 8 grader for en vanlig sovepose. Dette kunne kanskje være et alternativ til ny sovepose? Det gir jo mer fleksibilitet i forbindelse med turer av typen telt, hytte, sove ute etc. Er det noen som har prøvd ut dette produktet eller har noen meninger om hvor vidt dette kan være noe å tenke på.

Det er ikke så lenge siden det var et innslag på tv angående gamle fangstanlegg og redskaper for fangst av rein som var funnet i ura etter at en isbre, husker ikke hvilken, hadde trukket seg tilbake. Dette funnet var veldig interessant for noen arkeologer som kunne spasere over ura og finne godt bevarte ting som lå helt oppe i dagen. Ting de ellers måtte grave i jorda for å fine. Det er bare en ting jeg lurer på. Hvordan hadde våre forfedre klart å bygge disse fangstanleggene og plassere disse tingene under isbreen. Kan det tenkes at denne isbreen ikke alltid har vert så stor som den er i dag og kan det kanskje tenkes at det simpelt henn ikke er noen katastrofe om isbreene reduseres eller forsvinner. En del dyrearter kan nok ha stort utbytte av dette. F.eks. kortnebbgåsa har hatt en kraftig oppblomstring de siste åra på grunn av mildere klima. Skal vi tro på vitenskapen så har landet vårt vert utsatt for 8 istider de siste en million år og det er disse istidene som har laget alle de vakre fjordene våre. Innimellom disse istidene har det vert varmeperioder som har vert en god del varmere enn i dag. Sansynligvis vil det bare være en fordel for landbruket i den tempererte sonen at klimaet blir varmere, men for menneskene i subtropisk og tropiske strøk vil det sansynligvis være en katastrofe. Slike ting skjer i naturen hele tiden. Blir en art for dominerende i et område så svarer naturen med å desimere bestanden på en eller annen måte. Kan det tenkes at det er dette som er i ferd med å skje med mennesket. Vi er blitt så tallrike at vi nesten utgjør en trussel for hele kloden og da er det vel ikke mer enn å forvente at naturens mekanismer virker også på oss. Selvfølgelig mener jeg ikke at det bare skal være "tut og kjør" for alt som forurenser og ødelegger, men vi skal ikke se bort fra at vi er en del av naturen og at naturen har sin egen lov.

Personlig liker jeg best bukseseler. Da er det jo mulig å få til en viss lufting / skorsteinseffekt i livet, men best liker jeg seler for ellers glit bare buksa ned. Beltet kan jo bare strammes mer, men da blir det for ubehagelig. Kan det tenkes at det kommer av at jeg er en del smalere over hoftene enn over skuldrene?

Det nermeste jeg klarte å komme en brukbar kaffebrygger for turbruk var denne: http://www.amazon.com/s/qid=1251967672/ref=sr_nr_seeall_12?ie=UTF8&rs=&keywords=cafe%20maker&rh=i%3Aaps%2Ck%3Acafe%20maker%2Ci%3Asporting

"I verste fall etterlater jeg meg en Bache-flaske som lysestake" Hvorfor en bache-flaske? Hvorfor ikke heller en Camus Elegance VSOP, eller enda bedre en De Luze XO? Innholdet smaker jo mye bedre og så blir det så mye finere lysestaker.

Hva med forsvarets snøbriller. Jeg har alltid et par i reserve i sekken på vinterstid, sånn i tilfelle rottefelle.