REs

Leste nettopp en meget interessang artikkel, jeg mener det var i et av de siste nummer av Teknisk ukeblsd, og jeg blir etter hvert mer og mer overbevist om at en del jurnalister og politikkere bruker klimaspørsmålet for å fremme seg selv og sine saker. Sannheter, halve sannheter og usannheter blir brukt som det passer hver enkelt best for å fremme sin egen sak. At det blir varmere er det vel ikke tvil om, men siden vi nettopp har vert nede i en relativt kald periode, så har vi her i nor ganske mye å gå på før vi når de nivåene som vi har hatt i tidligere tider. F.eks. i siste istid så lå isen helt ned til alpene, mens i en senere periode så var isen på Nordpolen nesten borte. De siste 8 - 10 årene er det ikke registrert verken temperaturøkning eller nedsmelting av polene uten at så mange synes å vektlegge dette noe særlig. Skulle isen på Nordpolen smelte så vil jo havnivået stige like mye som når isklumpene smelter i drinken din. Det er sakt at det nye operahuset i Bjørvika vil kunne havne under vann, men landhevningen i dette området er faktisk større en det havet er beregnet å stige de neste 100 år, så jeg tror det er en viss fare for at en del miljøforkjempere leser klimaforskning som fanden leser Bibelen. "Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil."

Denne diskusjonen, eller også diskusjon om disverse skallbekledning, pusteevne og fysikk, har versert i flere fora fra tid til annen. Noen endelig konklusjon er det vanligvis bort i mot umulig å trekke siden argumenter og erfaringer kan variere veldig mye. Som den store diplomat jeg er pleier jeg å si at det som passer for meg ikke nødvendigvis passer for deg, og til turer og aktiviteter på det nivået som de aller fleste av oss bedriver så fungerer det meste ganske bra. :Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.:

Jeg forstår veldig godt situasjonen din. Etter å ha gått sykemeldt fra pinse og frem til for 3 uker siden. Jeg bor slik at når jeg titter ut av stuevinduet mitt, (for sikkerhetsskyld så er det fire store vinduer), så ser jeg halve Ryfylke med fjorden og fjellene, Ryfylkeheiene bak. I hele sommer har disse fjellene, som jeg etter hvert kjenner så godt, ligget og "ropt" på meg hver eneste dag. Ikke nok med at jeg var syk, men så skulle jeg visst ha dette i tillegg. Et lite tips. Ikke begynn for tøft. Selv en liten influensa kan redusere deg ganske kraftig. Dra til et sted hvor du liker å gå, og start på en tur som har en fornuftig retrettmulighet hvis det skulle vise seg at ambisjonene var større enn evnen til å gjennomføre turen. Kreftene kommer tilbake, men det kan ta litt lengre tid enn du hadde tenkt.

Vandrelysten skrev: Og hva er så pels laget av? F.eks. så har en del hunder og katter tykk fin pels som egner seg godt til å lage ullplagg av. Det er vanligvis bare de lange dekkhårene som ikke er så lette å kare og spinne. Underpelsen / ulla hos de fleste dyr kan lett brukes til ullklær. (Muligens er ikke selpels spesielt godt egnet til dette.) Og i den grad Vår Herre har laget dyrenes pels, noe jeg personlig tviler sterkt på, så har han vel også laget de fleste andre materialene enten de nå betegnes som naturlige eller kunstige. Det er jo til syvende og sist atomer og molekyler som er byggesteinene i alle ting. er det ikke? Men fra spøk til revolver. Syntetiske stoffer fungerer, som du sier, bra når du er i bevegelse, men problemet oppstår hvis du plutselig blir nødt til å ta en natt ute i kulda uten muligheter for å skifte. Som gammel hjelpekorpsmann har jeg opplevd flere slike situasjoner hvor hjelpemanskapene har vert nødt til å låne bort ulltøy til folk som bare hadde syntetisk undertøy.

Foreløpig så vil nok snøen i disse områdene komme og gå fra dag til dag og det er ikke sikkert at det kommer mer snø enn at det går greit å gå. Det største problemet vil antagelig være det at den første snøen ofte er veldig våt. Å bruke telt under slike forhold går vanligvis fint, men man bør definitivt tåle å bli våt. En grei tur kan jo være å starte i Frafjord, gå opp mot Blåfjellenden og tilbake ned Røssdalen til øvre Espedal. Dette er en fin tur hvor du stort sett holder deg i dalbunnen hvor det nok ikke er så mye snø som oppe i høyden. Få med deg den vernede urskogen som du går gjennom før du kommer ned på sletta / kulturlandskapet ved øvre Espedal. Jeg er litt usikker på transportmulighetene fra øvre Espedal. Kanskje det er lurest å gå andre veien, da kan du ta buss fra Eikeskog til Sandnes.

Har et fyrstål av den korte typen. Dette virker helt fint. Jeg pleier også å bruke en slik tampong til opptenning, men hvis dama di ikke ønsker seg barneskrik i huset kan det tenkes at hun skaffer seg en slik hormonspiral, og da har hun ofte ikke lenger bruk for "opptenningsved", og da får vi gutta enten kjøpe disse selv eller finne på noe annet. Ønsker du riktig å gå tilbake til naturen så kan du gjøre som de gjorde for noen tusen år siden. Finn en stor fin knuskkjuke. Del den i tynne skiver og tørk den godt. Mal opp skivene til et fint pulver og du har det som sansynligvis ble brukt av steinalderfolkene og som vi kaller knusk. Dette tar lett fyr, men gløder bare og du må ha noe lett antennelig for hånden. Så er det bare å blåse til glørne tenner fyr på f.eks. bjørkeneveren. Jeg har alltid med meg en liten pose med tyri. Dette er fliser av gamle fururøtter som ble gravd opp når bøndene dyrket opp gamle myrer her på Jæren. I følge folk med lang utdanning og mye vett så skal disse være flere tusen år gamle. De er nesten røde på fargen og brenner nesten som parafin.

Vinterstid vil du sansynligvis få kondens på ytterduken av teltet uansett hvilket telt du bruker. Blir det sjikkelig kaldt, 15 - 20 kalde, hjelper det ikke en gang med god lufting. Jeg har brukt et iglo telt med lufting i taket, men også her blir det lett kondens som fryser til is på innsiden av ytterduken. Når du skal pakke teltet så kan du bare vrenge ytterduken med innsiden ut og riste den så forsvinner det meste av isen. Mitt iglo telt er et 3 manns telt, men på vinteren ville jeg ikke anbefale mer enn 2. Du har som regel en tykkere såvepose og en hel del mer klær og bagasje. Fuktige klær tørkes også lettest i soveposen mens du sover. Hvis det blir vind, og eller snøvær, så kan det være lurt å bygge en levegg ved siden av teltet. Minimumsavstand fra teltet bør være tilsvarende høyden på leveggen, og leveggen bør være minimum like høy som teltet. Lag den av snøblokker eller snøballer. Fokksnø eller fallende snø i kombinasjon med vind kan få et telt til å kolapse i løpet av relativt kort tid, og ligger du inne i teltet når det skjer så kan du risikere ganske store problemer. Vinterstid kan det også være bra med slike stormmatter nederst på ytterduken. Da kan du legge snø på disse og da holdes vinden på utsiden av teltet i stedet for å blåse snø inn på innerteltet. Jeg foretrekker telt med god plass i ytterteltet. Her kan du lage en kuldegrop som er så dyp at du kan stå opprest å kle av og på deg. Her kan du også fyre primus for å lage mat eller tørke våte klær. Alt går mye saktere og tar mer plass når du telter i snøen.

Et par tips når det gjelder pedaler: http://www.oslosportslager.no/produkt/shimano-pd-m324-sykkelpedal-6678.aspx http://www.oslosportslager.no/produkt/ultegra-sykkelpedal-7651.aspx http://www.oslosportslager.no/produkt/shimano-pd-a520-sykkelpedal-6680.aspx Disse systemene er utformet slik at det ikke innebærer større problemer eller risiko å gå på f.eks. et vanlig gulv med skoen som passer til.

Bildet av en lomvi tilsølt og død av olje er ikke et uvanlig syn langs Jærstrendene. De siste 20 -30 årene har mindre og lokale ojesøl langs de fine sandstrendene våre vert helt vanlig. Graver man i den fine hvite sanden så ligger det noen plasser olje som svarte årringer nedover i sanden. Dette er ikke olje fra plattformene i Nordsjøen, men fra båter som spyler tankene sine ute i havet et sted. Så lenge det ikke skjer på østlandet, i Oslofjorden eller langs kysten av sør og sørøstlandet hvor de av våre landsmenn som ikke snakker dialekt har hyttene sine, så får det ingen oppmerksomhet verken i presse eller media. Enda godt at vi kan få slike hendelser der borte også en og annen gang slik at våre myndigheter ikke glemmer at dette kan være et stoet miljøproblem. Oljeplattformene i Nordsjøen er faktisk de som slipper ut minst av synlig forurensning. Hva de slipper ut av giftige stoffer som ikke viser på overflaten er nok mer usikkert.

Sist uke kom det litt snø ned mot 500m i Sirdal i Vestagder kommune. Snøen var tung og våt og forsvant igjen i løpet av et døyn. Ellers ligger det snø, eller et hvitt "melisdryss" fra ca. 1000m og oppover. Du vil nok ikke få nedbør i form av snø lenger ned enn 5 - 600m enda på en god stund, og det blir nok ikke skiføre før i beste fall et stykke ut på nyåret i dette området. Er du på jakt etter snø og bor syd for skagerak, så vil jeg heller anbefale Sveits eller Østerriket, men er det barmark du ser etter så skulle fremdeles mulighetene være gode i det meste av sør og sørvest landet bare du holder deg under 1000m. Nå bor jeg like ved sjøen noen kilometer nord for Stavanger, og her er det nesten aldri snø, men når jeg titter ut av stuevinduet mitt kan jeg se fjellene innerst i Ryfylke. Der er det snø på toppene, men der har det også ligget noen hvite flekker hele sommeren.

Nei, jeg tror ikke det, men de har an adresse: Wassdal Industrisøm Astri Tokhei Røldalsvegen 56, 5750 Odda

1000 tipset VG ble en gang oppringt av en person som påstod at det satt en pingvin på en stein et sted i Oslofjorden. VG rykket ut, bare for å finne en forvillet lomvi. Det er en del lomvi i Nordsjøen og sikkert også i Skagerak i vinterhalvåret. Det er ikke uvanlig å finne slike fugler både langs Jærkysten og rundt platformene i Nordsjøen.

Å måtte begrave et av sine barn må vel være noe av det verste som kan ramme et menneske. Det forstår man ofte ikke før man får sine egne barn. Selv har jeg et søskenbarn og en svigerfar som fikk oppleve dette, og for meg står dette som noe av det verste som kan ramme meg. Det må vel også være helt i mot naturens orden. Jeg har, som medlem av Røde Kors Hjelpekorps, flere ganger vert med på å lete etter barn som har vert savnet. Noen har jeg vert med og finne i god behold og andre ganger har utfallet vert det verst tenkelige. I begge tilfeller har jeg også hat anledning til å opservere foreldrenes reaksjoner og det har bare bekreftet min oppfatning av hvor verdifulle barna våre er. Så pass godt på barna dine, og ikke minst på deg selv. Du er også sansynligvis noens barn. Jeg mistet min far da jeg var bare 12 år, og det var en opplevelse som har fulgt meg resten av livet. En liten historie: I andre verdenskrig, etter et av de første engelske flytoktene over kanalen hvor det var kamper mellom tyske og engelske fly , ble en engelsk jagerpilot intervjuet av en jurnalist. Et av spørsmålene var om han hadde skutt ned noen tyske fly, og det hadde han. Han ble da også spurt om hva han tenkte når han så at det tyske flyet styrte brennende i havet under ham. Piloten tenkte seg om noen sekunder og så sa han: "Han hadde sikkert en mor".

Som gammel Røde kors medlem og medlem av snøskredgruppa i Rogaland har jeg lang og god erfaring med bruk av fotposer. Prinsippet er at når du skal gå og vasse i snø uten ski, f.eks. ved graving av snøhuler eller annen aktivitet, så skal du trekke en pose eller "sokk" utenpå skoene for å hindre at de blir kalde og våte. Disse finnes etter hvert i mange forskjellige utgaver. Jeg har slitt ut flere par og de er alle laget av en liten bedrift et sted som heter Vassdal. Jeg tror de heter vassdal industri eller industrisøm eller noe slikt. Jeg tror det var en slags vernet bedrift eller noe slikt. (kan sikkert finne det ut hvis det skulle være av interesse.) Disse fotposene var lange, over kneet, og nederst var de fóret med tykkt ullstoff. Dette for at ikke varmen fra foten skulle smelte snøen på utsiden. Problemet for mange typer fotposer er at hvis du har en litt kraftig skisko, telemarkstøvel e.l. så er den så stiv at du har problemer med å få dem på. Dette gjelder også forvarsmodellen. Skal du kjøpe en av de typene som er på markedet så vil jeg anbefaje en type som kan åpnes forran eller bak. Bak er apsolut en fordel om slike finnes. De fleste typer som er i handelen er også alt for korte etter min mening. De bør gå over kneet om du skal gjøre noe annet enn å spasere tur med dem.

Det virket litt tafatt av bonden å ikke anmelde saken. Dette er helt klart "jegere" som ikke skulle hatt lov å drive jakt.

Jeg bruker kun en 100% ulltrøye under skalljakken nesten hele året. Bortsett fra den kaldeste tiden på vinteren så pleier dette å være nok så lenge du er i bevegelse. Jeg har mange års erfaring både fra friluftsliv og fra den frivillige redningstjenesten i fjellet, og det er et prinsipp som kan være greit å huske på. De aller fleste undertøytyper, ull eller syntetisk fungerer bra så lenge man er i aktivitet, men er man svett eller våt og sitter eller ligger i ro så virker alle syntetiske stoffer som et kjøleskap. De trekker varmen ut av kroppen. Superundertøy og lignende skal transportere fuktighet bort fra kroppen, og til dette trengs det energi i form av varme. Denne energien / varmen hentes fra kroppen. Når du er i bevegelse så har du vanligvis er stort varme / energioverkudd, men når du er i ro så forsvinner dette. Da produserer du ikke overskuddsvarme, men det vet ikke superundertøyet som bare fortsetter å transportere fuktighet. Varmen som trengs for å gjøre dette henter undertøyet fra kroppen og du får da et underskudd på varme og du fryser. Dette er elementær fysikk, ingen hokus pokus. Ren ull derimot er varm selv om den er fuktig og da får du ikke denne effekten når du er i ro. Hadde syntetiske stoffer vert bedre enn ull, tror du da at Vår Herre hadde vert så dum å gi dyrene ullpels? De lever vanligvis ute hele året.

Friluftsloven og finnmarksloven gir alle rtt til å plukke det de vil, til eget bruk, i utmark, der friluftsloven og fri ferdsel gjelder. Den gjelder ikke på dyrket mark, innhegnet kulturbeite og private hager. En gang for lenge siden kom noen hvite mennesker til Amerika. Noe senere kom noen menn til en inianerhøvding og spurte om du kunne få kjøpe noe av prærien. Svaret var at ingen kan eie fislen i vannet og fuglen i luften, og han kunne ikke selge noe han ikke eide. Et gammelt Cree ordtak lyder: "Først når det siste treet er hugget ned, den siste floden er forgiftet og den siste fisken er fanget, kommer den rike mann til å forstå at man ikke kan spise penger".

Kan det tenkes at noen som ikke helt kjenner til begrepet "Blåmann". Blåmann er en fargesopp som angriper trevirke og farger treet blått eller svart. En annen og ganske vanlig fargesopp er den grønne som man kan finne ute i bjørkeskogen. Den angriper råtnende bjørkeved og farger denne grønn. Fargesopp svekker vanligvis ikke trevirket, men det er ikke alltid at man ømsker denne fargen så derfor vil man helst unngå blåmann.

Var på båttur / dykkertur for mange år siden og hadde glemt soveposen. Løsningen ble en slik varmedress. Det er faktisk noe av det MINST behagelige jeg har sovet i noen gang, og jeg har sovet meg gjenom ganske mye.

Koking av treverk gjøres nok helst for å få ut spenninger i treverket. Jeg vokste opp i en liten bygd like sør for Stavanger. I sin tid var denne bygda Norges største møbelprodusent. Møbelfabrikkene kjøpte inn edeltrematerialer i hel oppskåret stokk. Teak, mahogni, eik etc. Disse var buntet sammen med stålbånd. Stokkene ble åpnet og bordene stablet på en vogn med "strø" mellom hvert bord og kjørt inn i en diger stimovn. Etter stiming ble materialene tørket før de gikk videre til møbelprodukajon. Min bestefar var dreier og møbelsnekker og han kunne fortelle at uten denne behandlingen så ville en del av materialene sprekke enten under under tørking, bearbeiding eller også senere. En slik bjørkeknute har en helt annen og mye sterkere ved enn en trestamme, men det kan nok være lurt å koke den først like vel. Jeg har en slik knute liggende i garasjen. Den er vel ca. 40 - 50 cm i diameter på det bredeste. Den har ligget der i over 10 år. Barken har falt av, men den er ikke sprukket. Har tenkt på å kvitte meg med den siden det ikke ser ut til at jeg kommer til å bruke den til noe. Kunne sikkert blitt en fin skål eller noen fine knivskaft eller noe slikt hvis den kom i de rette hender.

På trost og stær spiser du vanligvis bare brystet og det er ikke så mye mat på en fugl. Svarttrosten er vel den som er størst. Til middag ville jeg ha beregnet min. 4 pr. person og gjerne 5 - 6 hvis det var voksne sultne jegere.

Jeg sykler også hybrid, og stort sett bare til og fra jobb, ca. 18km hver vei. Jeg hadde slike kombipedaler, men skiftet dem ut med slike som har klemme på begge sider. De er veldig gode når jeg brukes sykkelsko, men hvis jeg hiver meg på sykkelen for å trille ned til butikken etter noen småting så er det fryktelig ubehagelig med vanlige sko. Jeg bruker heller ikke slike konkurransesko, men noen med litt mer komfort. Jeg kjøpte dem litt store slik at jeg kan bruke tykke ullsokker i dem om vinteren. Det kan bli ganske kaldt på beina om vinteren selv om du bruker overtrekkssko.

Dette gjelder i teorien, men i praksis fungerer det skjelden slik. Ryggen får lett en del av vekta. Både fordi mannfolk ofte ikke har særlig mye hofter å henge sekken på og delvis fordi de fleste sekker er laget etter en standard mal og skjelden passer hundre prosent til alle. Kanskje i et treningsstudio, men det skal ikke mye overvekt til før knær og hofter begynner å "knirke". Jeg gikk en liten uke i fjor sommer med ca. 23kg. på ryggen og dagsmarsjer på fra 7 til 10 timer. Jeg er ca 173cm høy og i underkant av 70kg tung. De to første dagene kjente jeg det godt i de lange musklene som går langs ryggsøylen, men etter hvert ble det bedre. De to siste dagene begynte knærne å trøble, og det tok flere måneder før de ble bra igjen. Det er ofte knærne som tåler minst hvis du ikke er vandt til å bære tung sekk. Knoklene i beina kan sikkert tåle mye, men ledda er det nok verre med. Her har vi både ledd- / beinhinner, leddveske, leddbånd og menisk som kan skape problemer. Skal du gå med sekk, uansett tyngde, så begynn tidlig å trene. Det er for sent hvis knærne ryker og du har flere dagsmarsjer igjen før du er hjemme.

Jeg har i mange år vert aktiv i en skredredningsgruppe innen røde kors. Vi var direkte underlagt og ble varslet av HRS (hovedredningssentralen) og ble fløyet ut med 330 skvadronens redningshelikopter. Vi arrangerte en gang er snøskredseminar med deltakere fra de fleste etater (også pressen) som er innvolvert i redningsaksjoner. Foruten foredragsholdere fra Norsk geoteknisk institutt hadde vi også en person som var blitt skredtatt og som lå under snøen i ca. 20 minutter før han ble gravd ut. Det finnes mange teorier om hvordan man skal oppføre seg hvis man blir tatt av snøskred, men det er bare en ting å si. Blir du tatt av snøskred så er det kun"Vår Herrre", eller for oss hedninger, flaksen som berger deg. Det som redder flest er kammeratredning og at du blir gravd frem så fort som mulig, og det vil si minutter etter at du er blitt begravd. Er det tung våt snø så kan du regne med at du høyst sansynlig dør av multitrauma, eller for å si det enkelt, da blir slått eller klemt i hjel. Så vær forsiktig, skaff deg kunskap. Det enkleste er som regel å unngå å bli tatt av snøskred.

En del av disse tingene ble også diskutert for ikke så alt for lenge siden i dette forumet. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17850