REs

"Nygammal" er en bra impregnering, men har en tendens til å gjøre skoene permanent myke. (Lukter kjempebra, kan sikkert også brukes som parfyme.) Jeg har god erfaring med å tørke skoene godt, varme impregneringen til den blir nesten flytende og smøre den på med en myk klut. Da trekker den godt inn i læret og vaskes ikke så fort ut når du går i vått terreng. Gi skoene flere behandlinger etterhverandre. Du ser når impregneringen slutter å trekke inn. Kivi kan du bruke til slutt for å få skoene blanke. (Ikke så lett etter å ha brukt Nygammal.)Den holder en stund, men ikke særlig lenge hvis du går i terreng med mye lyng. Men ellers så mener jeg at M77 er alt for dyre i forhold til kvaliteten. Det finnes mange alternativer som er bedre. (Soldater i strid har en lei tendens til å dø, og da er det bare tull å utstyre dem med dyre sko.) Da jeg var i militæret, GSV, var det mange befal som skiftet ut M77 med Lundhags. Det forstår jeg godt etter selv å ha slitt ut et par Lundhags.

Etter mine opservasjoner så er Xbox, Playstation og PC spill mer interessant enn fiske. Smått med tålmodighet hos den oppvoksende slekt.

Jeg var på tur i helgen som var, med 8 kanoer og en jeng ungdommer fra 13 til 16 år. De fleste hadde padlet kano før, men jeg kjørte likevel et lynkurs i "inn og ut av kano", padleteknikk og litt "hva gjør vi hvis noen velter"? (Tømming og entring av kano på åpent vann.) Selv med en rimelig grundig gjennomgang av padleteknikk så var det noen som padlet siksakk, kolliderte med andre og viftet med årene fra side til side i stedet for å padle i rett linje fremover. Med andre ord, de hadde ikke kontroll. Nei, det er ikke like lett for alle, men øving gjør mester.

Jeg vet ikke om dette gjelder i de traktene hvor du skal, men her på Jæren heter det blant annet: "Aften rød gir morgen sød". og "Aften klåren gir skitten mårgen". Og så sier man også at sønnavinden er tørr like lenge som en "reivunge" (en unge med bleier.) Men så er det en gang slik her på Jæren at hvis du ikke liker været så er det bare å vente 5 - 10 minutter. Noen steder, f.eks. i Bergen, så må du regne med at når regnskyene fyller opp himmelen så blir de der til de er tomme, mens andre steder blåser de bort nesten før de får begynt å slipp ut vann. Lytt til lokale opservasjoner, men vær forberedt på drittvær uansett.

Jeg antar at dere har noe kanoerfaring fra før, men en prøvetur med full oppakning kan anbefales. Jeg har mange års erfaring med kano og i fjor sommer var vi fire, to voksne og to barn på kanotur i flere dager. Vi valgte to kanoer og det angret vi ikke på. Hvis du kan padle kano, og da mener jeg at du kan dette, ikke bare har prøvd noe ganger før, så går det helt fint med en voksen bak og et barn forran. Den som sitter forran trenger ikke å padle. Hvis du beregner å sitte noen timer i kanoen så bør det være litt plass både til barna og til beina.

Hva med Fjellreven? vis du ikke er for mye opptatt av vekt så har de en del helt greie telt. http://aktivebarn.net/?tag=fjellreven

Hvis du går til Preikestolen så tar de ca. 2 - 2,5 timer hver vei fra preikestolhytta. Så må du tilbake til Stavanger eller til Lauvik for å ta båt inn til Lysebotn. Hvorfor ikke, når dere har vert på stolen, bare svinge av fra løypa og gå nordsida av Lysefjorden inn til Baken. Der kan dere overnatte. Så går dere videre inn til til Songesand og opp til Songedalen fjellgard (Helmikstøl) neste dag. Siste dag går via Håhellervatnet, Fyljesdalen og opp til anlegsveien ved Nordrestølstjørna. Følg så veien ned til Storatjørna. Her burde du få mobildekning og da kan du ringe til Lysefjord camping, eller hvis du kjenner noen andre som har nøkkel til bommen, og få skyss ned til Lysebotn. Ring 994 995 99 for bestilling, transport, eller e-mail mail@lysebotn-touristcamp.com Eller •Drosje Lysebotn mob. 948 26 602. (Kanskje lurt å ringe på forhånd å avtale skyss.) Flere detaljer om løypa / turen langs Lysefjorden kan du få hos Stavanger Turistforening. Det er merket løype både på nord- og sørside av fjorden. http://www.stavanger-turistforening.no/ Når du skal gå til Kjerag så kan det være lurt å få skyss opp til Øygardstølen. Det er både langt og bratt å gå opp fra Lysebotn. http://www.stavanger-turistforening.no/article.php?ar_id=28802&fo_id=248 http://www.ryfylke.com/no/Produkt/?TLp=468971 http://www.lysefjordeninfo.no/no/goxpage00000000.html Bilde fra Bakken gård og Songedalen fjellgard (Helmikstøl.) STF driver overnattingen på Bakken og Songedalen fjellgard. http://ut.no/hytte/bakken-gard http://ut.no/hytte/songedalen-fjellgard http://ut.no/tur/lysefjorden-rundt-14-mil-med-naturopplevelser

Jeg vokste opp med hytte på sørlandet. En vinterbygget Telemrkshytte men god gammeldags utedo. Mus var en sevfølge så sengetøy og klær ble pakket i svarte plastsekker og hengt opp med tau i en krok i taket. Dette funket helt fint. Tørre matvarer kan bare pakkes i en tett plastboks eller helst en slik vanlig gammeldags kakeboks av metall. Alle matvarer som pakkes i tett beholder må være tørre, ellers så vil muggsopp ødelegge hele innholdet. Jeg hadde et lite lager av tørrmat liggende i matboden min. Trehyller i en ikke så kald kjeller. Her var det suppeposer og diverse porsjonspakker med havregrøt. En dag oppdaget jeg at lageret var angrepet av fleskebiller. Larvene hadde spist seg gjennom embalasjen og tatt for seg av innholdet. De hadde til og med spist seg ned i treverket i hyllene. Fleskebiller kan leve av hva som helst og har du først fått dem inn i huset så er de ikke gode å bli kvitt. http://www.entomex.no/entomex/index.php/skaddyr/skadedyr-pa-kjokkenet/fleskeklanner--fleskebille

Jeg bruker bare ullsokker. Til og med i sykkelskoene bruker jeg ullsokker. Jeg er kommet til at det er ull som er mest behagelig enten det er varmt eller kaldt i været.

Hvis varene sendes som gave eller at den oppgitte prsen er lav nok så blir det verken toll eller moms, og det er vel litt drøyt å kalle en gave for smugling.

Jeg har ikke samme problemet, kanskje det kan ha noe med størrelsen på låra å gjøre, (eller kulelageret mellom ), men jeg har vert på jakt etter en slik 3/4 longs i lengre tid uten å finne noen. Jeg er faktisk så "gammeldags" at jeg går i nikkers, noe som også har vert en mangelvare i butikkene de siste årene, men nå kommer de heldig vis tilbake. Når man bruker nikkers så er det nok med ullsokker nederst, og skulle man bli våt på beina og opp etter leggene så er det bare å skifte. Sokker har jeg alltid med nok av, men når det gjelder ullundertøy så blir det ofte til at et ekstra sett er nok. Plumper man uti slik at sokker og sko blir våte så blir som regel også nedre del av det lange undertøyet vått og det er ikke alltid så bra, spesielt sen høst eller tidlig vår. Med en 3/4 under så er det bare å skifte sokker, trekke en plastpose utenpå og sette beina tilbake i skoene. Da holder man seg lett tørr og varm et par timer til. Bestillingen til Devold er sendt. Takk for tipset.

Komplett fritid har helgetilbud med 50% på alt fiskeutstyr. http://komplettfritid.no/kampanje?saleid=447&utm_source=Communicator&utm_medium=Email&utm_content=Jubileumsweekend_50_prosent_paa_fiskeutstyr&utm_campaign=Jubileumsweekend+-+opptil+50+prosent+p%c3%a5+Fiskeutstyr&utm_emailname=Jubileumsweekend+-+opptil+50+prosent+p%c3%a5+Fiskeutstyr

Her er en test av Lundhags syncro. Det er vel Lundhags svar på Mercedesen, men holder den mål? http://www.friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=test-lundhags-syncro

Ser ut som et lite sommertelt til korte finværsdager, eller for barna til å bruke i hagen. Jeg kjøpte en gang et telt fra Ellos. Et sølvfarget iglotelt. Det var veldig billig, men viste seg å ha alle detaljene du måtte ønske for et 4 sesongers telt. Det eneste negative var vekta. Teltet ble flittig brukt i mange år både sommer og vinter og det har gitt meg mange gode minner. (Det er sikert ikke mange telt her på forumet som har blitt tapet ettr at en telemarkski kom inn uten å bruke døra. Skiløpern ble heldig vis igjen på utsiden.) Min mening er at det dyreste ikke alltid er det beste, men det billigste er som regel alltid det dårligste. Dette teltet fra Ellos har bevist at dette utsagnet ikke alltid stemmer. (Bilde med telt fra Ellos.)

Ut fra din bskrivelse så har dette teltet kanskje samme funksjon som et myggnett? I fint vær kan man jo ligge ute, og er det fare for dugg om natten så ka man legge seg under et tre eller ha med en tarp. Mygg kan være et poblem og da er det selvfølgelig greit å kunne "stenge døra" når man legger seg. Ja, og så beskytter det kanskje litt mot vind. Me prisen var det ikke noe å si på. Har teltet et navn?

Dette må vel være et bra tilbud. Vanlig pris for denne er vel over 1100,-

Hvis du handler hos Amazon.co.uk så trekker de fra 20% VAT og så får du 25% moms i tillegg når pakken kommer til Norge. i tillegg kommer frakt pluss at posten tar en hundrelapp eller to for å tollklerere pakken for deg. På EBAY kan du gjøre noen gode kjøp. Jeg kjøpte en brukt Hilleberg Akto på EBAY og den kom på kr. 1700,- ferdig levert på døren. Kjøper du fra privatpersoner så blir det verken moms eller toll. (Bare husk å betale med Paypal for da får du pengene igjen hvis noe går galt.) https://www.paypal.com/no/webapps/mpp/home http://viewitem.eim.ebay.no/TERRA-NOVA-ZEPHYROS-1-TENT-061390/300916603785/item http://viewitem.eim.ebay.no/Vango-Banshee-200--2-Person-Tent--2013/181153305389/item

Hvis du er opptatt av vekt: Hvis du kjøper presenning så må du legge til noe vekt for maljene, så blir det lett litt ekstra for bretten langs kanten og så må du ha plugger og barduner. Stoffet som disse presenningene er laget av er vevd av flate plaststrimler, er mye stivere og støyer mer i vinden enn en tarp fra sportsbutikken. Det som veier på en tarp er stort sett stengene, men du trenger ikke å dra rundt på disse. Du kan bruke en gåstav, pinne fra naturen eller du kan henge den opp i trærne. Det er skrevet en del om dette tidligere her på forumet. http://www.fjellforum.no/topic/27529-stenger-til-tarp-karbon-g%C3%A5staver/ http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

Hva med denne da? http://www.stangoteren.no/?PageID=186&ItemID=113 Det er kanskje en oter, men stangfiske er det definitivt.

Når det gjelder kraftanlegg, kraftlinjer og vindmøller så brukes argumentet om at vi trenger mer kraft og derfor må dette gjennomføres. Skal vi ta hensyn til miljøet så blir det for dyrt og forbrukerne er ikke villige til å betale ekstra for strømmen for å bygge miljøvennlig. Men når ble vi forbrukere sist spurt om dette? (Vi har vel kanskje verdens billigste strøm sett i forhold til inntekten.) Samtidig som vi bygger ut for mer kraft så nekter staten å sponse opprusting av små private kraftverk som kunne gitt oss billig kraft tilsvarende et par Altakraftverk. En liten sammenligning kan være at hvis jeg synes at jeg har for lite penger og går til min arbeidsgiver og sier at jeg må ha mer lønn, så vil han sansynligvis først be meg om å se litt på forbruket mitt. Når det gjelder strøm så har Norge et enormt sparepotensiale hvis vi bare hadde vert villige til å se litt på hvordan vi bruker strøm. De klarer det i andre land, men så har de også en helt annen pris på elkraft samt at de også har mye lavere kjøpekraft enn oss. Jeg tror at vårt økende kraftbehov mest skyldes kraftselskapenes behov for eksport av strøm for å få bedre inntjening. Hvis det bare var vårt eget kraftbehov som skulle styre så hadde vi sikkert både kraft og linjekapasitet i masse vis. Når du kommer vestfra med fly inn mot Gardermoen så kan du se hvordan store skogsområder er kuttet opp i småbiter av kraftlinjene som krysser landet vårt, og bedre blir det ikke når du går deg en tur i heiene langs vestlandet. Ikke noe vakkert syn akurat. Og i disse terrortider. Det er vel ikke mye som er så lett å sabotere som disse store kraftlinjene som går på kryss og tvers i den norske fjellheimen.

Jeg har en ganske grei strategi når det gjelder dyrt turutstyr. Jeg går og ønsker med dette en stund før jul eller fødselsdager og så får jeg kona til å kjøpe det til meg. Ellers, utenom disse dagene så får jeg ofte kommentaren: "Hva får jeg da når du har kjøpt den?"

Hyggelig! Jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig, og minner fra mange fine teltturer i disse fjellene kom krypende tlbake på veien hjem.

Det skjønner du vel. Da vil jo alle få vite at han spiller golf på søndagen i stedet for å gjøre det munker skal gjøre på søndager.

Det er lenge siden jeg var i Madlandsheiene. Jeg var en tur oppe i Brekkå en gang i vinter, men ellers er det flere år siden at jeg gikk fra Madland og over til Veen. Kanskje jeg skulle ta meg en tur. Jeg hadde en periode midt på 1970 tallet hvor jeg var med på noen hytteturer / fester her i Madland. "Hytta var så liten at han som spilte trekkspill måtte sitte med ene armen ut av vinduet". Men fest ble det så det holdt. Hvordan er det med parkering i Madland? Har hørt at noen av de innfødte ikke er så glade i oss turister.

"Han blæse i dag" som de sikkert ville ha sagt på Jæren etter å ha tittet ut av vinduet i dag morges. En liten kuling stod inn byfjorden og dagens første cruiseskip måtte ha assistanse av to slepebåter for å komme trykt til kai i Stavanger. Likevel ble trangen til en luftetur for sterk og jeg salet opp og satte kursen mot Dale, øst for Sandnes. Planen var en tur rundt Lifjell, både fordi det nå var lenge siden sist og fordi det kunne være interessant å se hvordan det så ut etter brannen den 10 mars i år. Det var godt å komme ut i friskluft etter et par uker med mye stress og kav hjemme. Først ble det litt stille da min gamle mor plutselig døde fra oss og mye tid gikk med til alt som følger med en slik hendelse. Så ble det veldig mye støy da vi fikk besøk fra USA. (Og så jeg som trodde at det bare var på film at amerikanere var så veldig amerikanske.) Men nå var jeg endelig på tur igjen. Det skulle bli godt å få testet både kondisjonen og kneet som ble operert i begynnelsen på april. Til en forandring var jeg litt tidlig ute og turen opp til Dalevatn ble akkompagnert av løvsangere, gransangere og bokfinker som sang om kapp. Ja det var forresten uvanlig lite bokfink i år i forhold til tidligere år. Kanskje et resultat av en lang og hard vinter. Naturen bar tydelig preg av at vinteren hadde vert noe spesiell. Vi skriver 2. juni, hvitveisen blomstrer fremdeles og maiblomen hadde ikke satt knopper enda. Mye einer, som ellers har gode kår i dette området, var brunsvidd og tydelig preget av vinteren. Men ellers var det fint å gå, lite folk og vinden merket jeg ikke før jeg var nesten oppe på Lifjell. Midt i en bratt oppstigning, inne i bjørkeskogen like etter Dalevatn, fløy en liten brun fugl plutselig ut fra en et hull under en stube like ved beina mine. Jeg så ikke hva det var, men ut fra redet og egg så kunne det ligne på trepiplerke. Naturen bærer enda preg av at det er vår eller i beste fall tidlig sommer, noe som ikke er heldig for småfuglene våre. Fuglene styres av lyset og lengden på dagen, mens insektene styres av temperaturen. Hvis disse to faktorene ikke kommer i riktig forhold til hverandre så risikerer fuglene å få unger uten at det er insektlarver til å mate disse med. Da blir det ikke mange nye fugler som kan overta fuglesangen når foreldrene dør. Det var heldig vis ikke store skader etter brannen i vår og naturen var godt i gang med reparasjonsarbeidet. Det ble en tur på ca. 3.5 timer, matpause inkludert. Kondisen var dessverre verre enn forventet og kneet verket noe da jeg nærmet meg bilen, men ellers var det en fin tur. Vi er ganske heldige som har et så fint turområde like utenfor stuedøren og vi får bare håre at ikke vandaler får slippe til å ødelegge det med gravemaskiner og dynamitt.