Lompa

Ja, og nei! Først, hvis strikken glir fritt, så har det ingen betydning. Dernest kommer det an på hvordan man tar med seg slakken etter hver brett. Hvis man begynner fra enden og bretter før strikken har trukket seg sammen igjen, så vil slakken følge ned i den lengste delen. det samme i neste brett, og neste etter der. Da er det rikelig slakk også til siste brett, og man trenger aldri dra strikken veldig stram. Med dobbel brett er det mindre slakk man kan flytte med seg nedover, og derfor kan man risikere å stramme mer enn man ønsker i siste brett. Nerding er da gøy..

Artig eksperiment! Vet ikke helt om jeg får frem poenget mitt ordentlig, men jeg vet selv at hvis jeg bruker "den late metoden" med å brette dobbelt først og fortsette derfra, så blir det mer strekk på strikken mens jeg demonterer. Det er fordi strikken da bare har halve lengden å ekspandere med når man skal dra fra hverandre hvert enkelt ledd. Tråden kan altså ende på samme sted til slutt, men strikken får mer belastning mens man legger sammen. (Det er tydelig inni hodet mitt, men roter seg ofte til på veien ut..)

Vintertelting er hardere på strikkene, siden de mister elastisitet i kulda. Mine tidligere "brudd" har oppstått i kulda. Som Marius Engelsen nevner lenger opp, så bruker Fjellreven annet strikk. Det er også min erfaring at dette holder godt. Selv pleier jeg å kappe stengene litt på teltene mine for å få duken litt lenger ned mot bakken, og jeg lar det nok bli litt mer slakk i strikkene enn originalt. Enkelte produsenter har veldig stramme strikker, synes jeg. En annen sak er hvordan man legger sammen stengene. Hvis man deler stanga på midten først, og så bretter dobbelt nedover, så vil man få veldig press på strikkene i siste brett. Om man derimot starter i en ende og trekker ytterste ledd et stykke ut før den brettes nedover, så flytter man slakken med seg hele veien, og det blir ingen steder med ekstra stor påkjenning.

Eller sette tarpen et sted der det faktisk er noe å feste i..

Når jeg bruker tarp så er det under tregrensen. Det har aldri vært noe problem å rote litt i snøen og finne noe kvist eller lyng som kan brukes. Er det riktig dypt, så spikker jeg en plugg.

Selv om trådstarter har forlatt tråden regner jeg med hun leser det som måtte komme.. Det er mye og hardt arbeid å drive turisthytte, om den er privat eller i regi av DNT. Man blir heller ikke rik av det, fordi det er korte sesonger. Når man benytter seg av tjenestene til ei slik hytte langt innpå vidda, så bør man ikke gå i matsalen og smøre egen mat. Det vil oppleves ufølsomt overfor de som står opp i otta for å ordne mat til turfolket. Som du sier fins det måter å gjøre dette litt diskret på. Man kan lage niste i skistallen eller på rommet/sovesalen. Det er det mange som gjør.

Har aldri brukt det på fjellski, og aldri savnet det heller. Jeg runder av enden på fellen, så løsner den ikke fra skien. Har fjernet bakfestet på flere feller til rando/telemarkski, fordi de ofte bare blir hengende og slenge bak..

På kurs.. https://www.valdres.no/opplevelser/norrestogo-skigard-lag-dine-egne-ski-i-heltre-4-dagers-kurs-p615453

Tenkte det var på tide med treski, og hva er da bedre enn å lage dem selv? Helved av furu. De er ca 210 lange, bredde 135/95/110. Dette bærer i løssnøen! De er nå satt opp med telemarkbinding. Ei brei planke ble delt i to, den ene formet ferdig, og så tegnet over på den andre delen av planka. Tykkelsen ble teljet ut med øks. Tuppen dampes, og det settes bøy.

Takk! Jeg var redd for at den delen tok litt tid, ja. Har gjort støping flere ganger, men ikke å lage selve formen..

Kult! Jeg har tenkt på å gjøre noe lignende, fordi jeg finner ikke pulk med den skrogformen jeg ønsker. Kan du anslå hvor lang tid du brukte på å pusse til "pluggen"? Jeg skal lage pulk som egner seg til kiting. Ganske bred "trimaran", med god spring i fronten.

Jeg har et par med bredde 92 cm og et par med 118. De brede var planker tiltenkt topptur på dager med skikkelig pudder (dyp, tørr nysnø), men faktum er at jeg bruker de smaleste mer på de beste dagene, fordi de er så mye lettere å gå med. De brede plankene blir helst brukt til hesibasert kjøring, dvs der man går litt fra toppen av en skiheis for å finne fin snø. Jeg ville valgt en ski med moderat rocker, dvs en som er myk i tuppen, og dermed søker opp av snøen. Noen ski har for ekstrem rocker, nesten banaform, og dette gjør dem dårligere til kjøring på fast føre og veldig vanskelig å sette en skjærende sving (carving). Vanskelig å anbefale merke, da det er så mye som er bra. Finn et godt tilbud i en skikkelig butikk. Støvlene bør være tilpasset typen ski. En del av de letteste støvlene er i overkant myke og har for lite forovervinkling i leggen etter min smak.

For min del har jeg en liten rødspritbrenner og litt sprit som back-up på vinterturer. Det holder til nødsfall. Er det bare korte turer med én overnatting, så gidder jeg ikke ta med back-up. Men nå går jeg ikke lengre turer enn type over Hardangervidda eller denslags, hvor man alltids kan komme til folk eller hus på en dag eller to. Hvis jeg skulle til Svalbard eller noe ekstreme greier, så hadde jeg gått for to brennere (med da er man heller ikke alene om å bære/trekke..)

Ingstad er ikke for lange skiturer, etter min mening. Hvis fokuset er mye gåing og en gøy bakke i ny og ne, ville jeg sett på Gamme, om du skal ha Åsnes. Nansen har ikke smørespenn, men er jo god å svinge med. Amundsen er milslukeren, med mest vekt på å gå. Fischer E99 er også en fin allround fjellski.

Kanskje det fjerde paret er kjempegode? Ikke gi opp enda... Det er gjerne sånn at når noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det. Et par solide, høye jaktstøvler som holder seg vanntette, og som samtidig er superlette...

Aha, takk for info. Selv om jeg bruker lite sånt, så kan det sikkert være greit å hamstre litt..

Ja, jeg tenkte ikke å fjerne underlaget. Det var bare en tanke som slo meg at den kunne brukes utenpå.. problemet med køye når man bruker underlag inni, er at soveposen gjerne blir trykt flat mot duken på køya på sidene (gjerne ved skuldre og hofter). Da mister den isolasjonsevnen. Et ekstra lag inni vil ikke gi så veldig mye ekstra isolering hvis dette laget også trykkes flatt mellom duken og deg. Da får man mer isolasjon hvis dette laget henger utenpå køya. Men bevares, alt hjelper jo.

Det er sikkert opp til hver butikk å ta det inn i sortimentet, men jeg kjøpte på min lokale REMA for ikke lenge siden og jeg har sett på andre også.

Jeg har en sånn men den har bare blitt brukt et par ganger fordi den er for kort.. Man bør kunne legge på i alle fall fem grader, men om det er i køye med dårlig isolering nedenfra, så vil det vel ikke hjelpe stort. Man ligger alle lagene flate mot duken. Får sikkert mye mer effekt om man skjærer den opp og henger den utenpå køya

Hvorfor gjøre det så vanskelig? Jeg kjøper på REMA 1000...

3x3 er litt lite til vintertarp etter min mening. Oppsett kommer veldig mye an på vind, synes jeg. Er vindforholdene rolige, så er det fint å lage en gapahuktype, men hvis det blåser så bruker jeg gjerne møne. Skal det snø mye, så kan det være lurt å sette enden litt bratt.

Hvis ikke jeg ser alldeles feil så er dette på Fokstumyra over Dovrefjell. Det er et naturreservat med veldig strenge regler. Grensen for verneområdet går her i veggrøfta, så også folk som ikke gidder å gå ut av bilen for å fly drona si kan overskride (eller -fly) vernebestemmelsene..

Det har veldig mye med oppbevaring å gjøre. Jeg kjøpte 5 skinn av en samisk reineier. To av dem lå i boden i byen, de tre andre på hytta på fjellet. De i byen røytet og fikk insekter i hårene. De på fjellet er like fine..

Det bør alle telt, fordi de strekker seg i sola og det kan bli litt lekkasje i sømmene.

Det er helt greit å ta turen uten nødpeilesender eller GPS, så sant du kan lese kart. Siden du har tenkt å gå via turisthytter, så kan du skrive deg inn i boka på Finsehytta før avgang, og oppgi at du skal gå til Krækkja. Da kan du stikke innom Krækkja og skrive deg inn der. Det samme på Tuva, Rauheller eller hvor du velger dagen etter. De har telefonkontakt mellom hyttene hver dag, og vet hvor mange som forventes å komme. Selv om man ikke skal bo på hyttene så kan man gjøre dette.