Lompa

Det er nok litt tidlig, ja. Mye kaldt smeltevann fra fjellene enda.

Nå er han vel ikke fremmed for å skryte selv av produktene sine, så jeg har vanskelig for å tro at han ikke ville sagt det dersom han hadde lagt arbeid i å sikre miljø og arbeidsvilkår.. Det å skryte koster lite tid og penger. Å ta slike grep koster veldig mye. Men nei, jeg har ingen belegg for dette. Jeg sier bare at det er rødt flagg for meg som potensiell teltkjøper.

Nå var pris også gjort til et poeng i åpningsinnlegget, så jeg adresserte dette og la ingen vekt på om de burde lage lettere telt. Det er diskutert mer enn nok av andre i tråden til at jeg kan tilføre noe. Du kaller det urettferdig å sammenligne Norrøna og Fjellreven med Durston, og da vil jeg si at det avhenger av hva slags rettferdighet man er opptatt av. Jeg påpekte at det er andre typer rettferdighet jeg vil vektlegge når jeg handler.

Noe av grunnen til norske/skandinaviske høye priser er at anerkjente merker ønsker å produsere på fabrikker som har gode arbeidsvilkår og åpenhet rundt miljø og produksjon. Jeg lette litt rundt på Durstons side, og de skriver side opp og ned om kvalitet og fortreffelighet, men ingen ting om disse tingene. Det er sikkert gode telt, men når de velger å utelate dette så er det rød lampe for meg. Norrøna eller Fjellreven kunne helt sikkert barbere noen tusenlapper av prisen om de kun valgte billigste leverandør som kunne levere kvalitetssøm. Dette er ikke for å argumentere mot manglende innovasjon eller vektfokus, bare for å nevne at det er flere elementer som gjør at prisene blir høyere..

De ligner på disse, men mine har nylonsokk i stedet for neoprene. Hvis du bruker litt googletid på hip waders osv så finner du nok..

Jeg har noen veldig lette låringser som går inni skoene. Det står ikke merke på dem, og de er sikkert 15 år gamle. De brukes med Crocs eller lette joggesko ved vading på tur. Sånne slites mindre enn de man tar utenpå fjellskoene.

Flere veldig tynne lag tørker fortere enn ett tykt. Det står på boksen at malingen skal påføres tykt, men min erfaring på div rustne ting er motsatt.

Man kan padle både høyt og lavt tak med grønlandsåre. Selv padler jeg med relativt høyt tak når jeg skal ha god fremdrift.

Et så stort uttak borger også for fin snittstørrelse på fisken.

Det er symptomatisk for slike merker at de skriver om bærekraft og donerer litt til noen miljøorganisasjoner for å vaske seg passe grønne, men du finner særdeles lite om giftstoffer i produksjonen eller arbeidsforhold for arbeidere i tredjeverdensland hvor de produserer.

Det er så lenge siden jeg var der at svaret mitt egentlig ikke er verd noe, men vi hadde godt fiske fra land i og nær innløpsosene på forsommeren. Ellers er det jo elvefiske i Jølstra som gjelder. Fantastisk fiskeelv! Det er (eller var i alle fall) fisk i alle størrelser i vannet, men storørreten må man helst i båt for å få, men kan også fås i osene om man er heldig. Google jølstermetoden. Det er veldig effektivt og spennende markfiske i strømmende vann. Det forutsetter vading, for man kaster ikke langt med så lett agn.

Min kroppsvekt gikk ned da skostørrelsen gikk opp. Det har med endring i fotbladet å gjøre for meg. Jeg har alltid hatt høy fotbue, og med alderen (og minkende kraft i tærne) må puta bak tærne ta mer tyngde. Dette resulterer i at foten blir lengre. Nå må det legges til at dette er resultat av sykdom og ikke nødvendigvis et normalt forløp.

Gå i butikken og kjenn på kantene på et par dedikerte "hundeski" sammenlignet med et par stålkantski. Det er ganske lite avrunding som skal til på en stålkant for å få dem like sløve (og det er bare å slipe dem opp igjen om man skulle ønske det). Til de fleste fører vil de funke helt fint. Det er på is og hard skare at man virkelig mister noe, og da er det til gjengjeld godt merkbart.

Det var vel modellene som hadde svinelær i fotboksen? Jeg er usikker på om de bruker dette lenger. De ble betydelig trangere bare av å stå ubrukt, særlig hvis de var våte før de ble lagret.

Det ble vakkert, men jeg ville vel prøvd meg med stålull før sandpapir for ikke å lage striper i den fine finishen du har fått. Litt patina er jo også fint.

Det blir litt av et eventyr! For en del år siden var jeg noen dager i Yellowknife og Inuvik. Din rute ligger i området mellom disse. Jeg tok bare småturer med lokale, for jeg var der i annet ærend og ikke for lang villmarkstur. Kan skrive under på forrige talers vurdering av mye kratt, myr og tøff fremkommelighet. Tror det er litt bedre i dine områder enn rundt Inuvik. Dette er jo bjørneterreng, og det ble en del bråking og roping «hey bear» i tette områder. Et par steder så vi vierkjerr som ristet i en rett linje fra oss, uten at vi kunne hverken se eller høre bjørnen. Jeg har ikke noe å bidra med, annet enn å si at jeg er misunnelig på at du gjør det og at du tør! Det gir en følelse av uendelig villmark som er umulig å oppnå her. Du har sikkert planlagt flytur godt, men jeg kan i alle fall anbefale Air North. Jeg kjøpte en «round trip» som gjorde at jeg kunne legge inn en stopp i flere byer i Yukon og NWT når jeg først var der. -Og husk å si fra til småflypiloten om du har med bjørnespray hvis du vil unngå å få en kraftig overhøvling… 😉 snakker av erfaring. Det var en (rettmessig) salve som ville fått en nordnorsk fisker til å rødme…

Jo alle har vel puter, men om man skal padle litt distanse så er det en fordel å komme enda høyere for å få et bedre åreisett. Spesielt i motvind. Man sitter jo dypt og tubene er brede, så det blir lett et bredt tak. Det er riktig at det blir mindre åredrypp sånn, men samtidig også mindre fremdrift. Dess lenger ut fra båten man setter i åra, dess mer svinger den for hvert tak. For fiske eller kosepadling på småvann så spiller det ingen rolle.

En dedikert bakkeski er tung og føles lett tryggere enn randoski (uten at jeg kjenner din modell). Det kan være lurt å ta randoskiene med i alpinbakken og øve deg tryggere med dem der. Bruker du samme støvler på rando og i bakken? En del randostøvler er mykere og har rettere leggvinkel enn vanlige alpinstøvler, så noe av forklaringen kan kanskje ligge der også.

IKEA-poser er gull. Jeg bruker også det til alt tustyret som er pakket i småkolli. Jeg padler "skin on frame" grønnlandskajakk som har mye mindre pakkvolum enn en gjennomsnittlig havkajakk, men jeg har allikevel mer enn nok plass til å klare meg ei uke på tur.

Gode råd i innleggene over. Ikke vær redd for at den føles litt trang å komme på plass i. Du vokser fort fra en alt for romslig kajakk. Du skal kunne justere fot- og lårstøtter slik at du har full kontakt med båten. For en slik tur du planlegger ville jeg personlig valgt en «british style» kajakk med litt spring foran og markert vinkel mellom bunn og sider. For eksempel Valley Nordkapp, Boeal Baffin eller lignende. De tar bølger godt. Jeg er ikke så begeistret for skrog som er runde i bunnen og bredest bak cocpit. De er raskere, men krever mer av padleren når det er litt sjø. Det er en smakssak. Hvis du får mulighet til å prøve ulike kajakker så ville jeg lagt vekt på å teste båter med ulikt skrog for å se hva du liker.

Jeg går ut fra at det ikke er elvepadling du snakker om? Det er jo egentlig en ganske håpløs farkost å padle på flatt vann, sammenlignet med for eksempel kajakk. Man kan snu båten 180 grader med ett eneste tak. Tubene er brede og man sitter lavt. Det betinger et høyt åretak (dvs det bladet som ikke er i vannet står så høyt som mulig). Min erfaring er at man vingler minst med bratt åre når man skal rett frem. Da får man til et noe lengre og jevnere åretak. Det er også viktig å få taket så langt frem som mulig for best fremdrift. Bygg gjerne opp med ei ekstra pute under rumpa for å komme høyere og få taket langt frem. Det minst effektive er å sitte bakoverlent med tuben som ryggstøtte og padle med krokete armer og lav åreføring, selv om det der og da kan føles minst anstrengende i skuldrene. Konsekvensen er at det faktisk blir tyngre fordi man må holde på lenger for å padle samme avstand..

Du har helt rett! Jeg surra det til i hodet..

Hvis du kjøpte «move-bindinger» så sett dem i bakre posisjon. Da subber fellen mer. Om du ikke har sånne, så er det allikevel noen bindinger som lar seg flytte bakover med litt mer innviklet mikking (og som må gjøres når du ikke har skiene på).

Å grave kantgrop etter regelboka kan nok bli tøft i full storm. Jeg har overnattet i «hull i en skavl», og det går raskt å grave. Da spar man en sitte- eller liggeflate rett inn i en skavl fra siden, og kaster snøen ut. Så dekker man en del av åpningen igjen med snøblokker og krabber inn. Resten fikses etter beste evne innenfra. Er man bare kommet innenfor så er man i ly av det verste været, og har litt bedre tid til å mekke ting til. Grop på flatmark har jeg bare testet i godvær. Da gravde vi ei sittegrop og gjorde klar snøblokker ved siden av. Skiene ble lagt over gropa, og blokkene lirket ut på skiene som tak. Mye mer jobb

Det er jo et langt sprang fra løypeski til Falketind, som er en relativt bred ski med noe spenn. I mitt hode er det en ski med nedoverfokus, og mindre for flatere forhold. Så da handler det om å vekte hva som blir viktigst. Toppturene eller hytte til hytte? Det fins sikkert mange modeller som jeg ikke har oversikt over, men Fischer E99 og Åsnes Nansen er blant disse som jeg ville foretrukket om tur med barna og hytte til hytte blir den største bruken.