eirikw

Ja, vi tok på land ved Gullaug skole. Der er det greit å gå påland og lett å komme til for å få kanoen på bil. E

Helt klart, det har skjedd enorm mye siden vi padla rundt i Karel Stork-designede elvekanoer i glassfiber på begynnelsen av 70-tallet. Men, rotvelt over elva har skjedd årlig de siste 10 000 åra og kan dukke opp rundt hver en sving, også på elvestrekker det ville vært meningsløst å synfare. 😉

Hei! Padla Lierelva fra Åmot (elvemøtet Glitra - Asdøla) mandag. Mye vann og skikkelig strøm helt til Drammensfjorden. Et dobbelt rotvelt nedstrøms Lierbyen kommer skikkelig brått på og oss liten sjangs til å berge osspå land før vi satt i saksa. Vi berga oss, men det var kun flaks at det ikke gikk skikkelig dårlig. Grunneier er varsla og vi får håpe at vedkommende tar en runde med motorsaga. IKKE prøv, det var en skikkelig guffen opplevelse. Eirik

Helt grei bomvei opp til Mjåvatn. Grei bæring over til,Straumsfjorden. Vi startet med å ta nordover først, opp i Heddevatn og så sørover igjen via Ramsvatn og Fossevatn. Vi dro ikke lenger sør enn sørenden av Straumsfjorden, der begynner det skikkelige bærearbeidet. Flott fiske i området.

Det korte svaret, rokkitan, er vel at jeg liker nedoverbakker, selv på fjellski! Så lenge hellinga er under 30 grader vil faren for skred være liten. Mange skredulykker hadde vært unngått ved at en øker vanskegraden ved å velge smalere ski. Trenden i dag er å bruke de breieste skia og gå / kjøre bratt nok til at det blir vanskelig. Men, smale ski og slake bakker tar seg jo ikke så godt ut på den filmen en «selvsagt» må legge ut fra ethvert stunt som er gjort! Du anbefalte Olsskavlen, graham. Jeg gikk hele Raundalsryggen fra Kaldevass for 4 -5 år siden. En flott skitur, to netter i telt, men lar seg nok gå på kortere tid. Kommer du østfra så må slike turer tilpasses togtider! En annen flott vårtur er Kaldevass - Vassfjøra - Osa, jeg har arrangert flere fellesturer med dette som siste dag påturen. Noen har nok syns utforbakkene har vært i overkant bratte, men tilbakemeldingene etter avsluttet tur har vært veldig gode. eirik

Oksen, Rett «over» Hardangerbrua, mellom Granvin og Ulvik. Vet at det går an å starte fra Tveita ved Granvin og ta stigningene over en lang, men har mest lyst til å prøve opp fra Tjoflåt. eirik

Jeg har lyst til å ta en vårtur på Oksen, men liker fjellski mye bedre enn rando-utstyret. Har også planer om å få med meg flere som kun har fjellski. Skiferdighetene til turfølget er gode. Er det noen her som kan gi noen råd? eirik

Har gått Kongsberg - Kinsarvik på ski. Av en eller annen grunn ble det lite fiske, men det er en flott tur som kan anbefales!

Sogn og Fjordane rundt langs fylkesgrensa. Mye av det andre har jo vært gjort før!

Jeg har opplevd dette med 2 par Crispi Stetind, riktignok godt brukte. Har løs bøyle på nok en Crispi-støvel, prøver Loctite, takk for tipset!

Det finns vel alle slags elver i Alaska også, så spørsmålet blir vel hvor langt du skal padle, hvor lange vann du har tålmodighet til å gi deg i kast med og hvor bratt du ønsker å padle. Torneelven fra Abisko eller Kiruna / Jukkasjarvi til Junosuando, videre ned Tarendøelven og Kalixelv kan du padle helt til Bottenviken på 2 - 3 uker. Kaitum / Kalix elv kan du padle fra Kaitum / Killinge og i hvertfall ned til Parakka. Vi har ikke padlet mellom Parakka og Tarendø, men det bør nok la seg gjøre med packraft. Fra Tarendø følger du Kalix elv helt til Bottenviken. Forbi Kaitum går det tog så transport er rimelig enkel.

Du stiller vanskelige spørsmål! Vi padla Balvannet / Lomi ca 15 juli og så en liten isklump som fløyt midt utpå. Noen år seinere starta vi på Sitasjaure i Skjomen, dvs omtrent samme høyde oh. 10 juli kom vi ikke inn veien til vannet pga snø og vi dro kanoene på isen over Tjårdavannet i nordenden av Sitasjaure. Se profilbildet mitt. Utpå Sitasjaure møtte vi felt med 10 cm tjukke isnåler som var umulige å forsere. Dagen etter kom det heldigvis vind som lagde passasje for oss. Ned til Miekak er det loner som kan padles, men det er mange strekker du må bære. Husker ikke åssen vi ordna oss med fiskekort, men fiska hele veien med vekslende hell. Fikk ei røye på drøyt 2,5kg i Pieskejaurre. Dagsetapper er det helt umulig å svare på, kommer helt an på vann / elv /strøm /medvind / motvind. Har vært opp i 56 km på strømmende elv og nede i godt under 10 km på strekninger med vanskelige bæringer. Vi var på tur i 12 dager fra Lomivannet til Forsnæs, to par i midten av 50 åra med 3 hunder. Det bør være mulig kutte ned på antall dager uten noe problem. Vi fikk hjelp med kjøring / flytting av bil; det hadde vært en utfordring med returen uten den hjelpa. Ut fra kartet bør det være mulig å komme seg helt til Arjeplog med noe bæring / lining og motstømspadling fra Skierfajavvre via Rhappen - Labbas - Riebnes og Hornavan. Det blir en lengre tur, men du starter og avslutter i nærheten av steder hvor det sannsynligvis går buss. Lykke til med planlegginga! Eirik

Hei! Vi var 4 tobeinte og 3 firbeinte som padla fra Sulis retning Arjeplog for 11 år siden. Vi starta riktignok ved Lomivatnet og benyttet Allyer. Hele turen vår var preget av lange vann med «korte» bæringer mellom disse. De to lengste var inn i Sverige fra Eidevannet til Pieskejavvre og fra Pieskejavvre til Miekak. Den siste strekningen kan deles dersom du padler fra lone til lone, men bagasjen bør nok bæres hele veien. Vi padlet ned til Forsnæs, derfra blir elva brattere. Med såpass store vann er kanskje kano (ally?) et like greit alternativ. Vi blei riktignok kraftig distansert av packrafter på Karasjokka i fjor, men velger å gi ekstrem lav vannstand skylda. Turen du planlegger er faktisk noe av det fineste stykke natur min padlekamerat har padlet gjennom. Allyen vår har nok tilbakelagt et par tusen km på ulike vann / elvestrekninger i Norge og Sverige så vi har noe å sammenligne med. God tur! Eirik

Hei igjen! Dersom du med "gutta" mener Grouse++ stemmer nok det. Det er minst 33 år siden den fellesturen, så om vi brøyta eller ikke det husker jeg ikke. Om det er brøyteføre- eller ikke kan i fjellet variere fra dag til dag, men vi kom fram i skumringa og det måtte være i 6 - 7 tida på kvelden. Nårdet gjelder "gutta på tur" så fortalte Jens Anton P meg flere ganger om turen. Han sa hver gang at den største prestasjonen de gjorde ikke var det som skjedde på Vemork, men det å klare å berge seg i fjellet hele tida fra de landa ved Fjarefit og fram til selve aksjonen. Jeg var så heldig å kjenne han de siste 25 årene han levde og å ha han som nærmeste nabo i nesten 10 av disse årene. Dersom det ikke er for å gå samme ruta og du ikke er avhengig av å komme i hus for kvelden er det en finere tur å gå opp til Tuddøltjenn og sikte mot Juviksåta evt. Juvikfjell før du tar deg utover mot Store Saure. I tråden blir også Mogen nevnt som inngangsport til vidda. Å gå inn til Mogen er laaangt. Jeg har ved et par anledninger gått opp sør for vestre Skindalen samt opp austre Skindalen. Begge steder kommer du greit opp, det kan ikke sammenlignes med stigninga opp fra Haukeliseter(!) God tur! Husk at det er oss som går (eller kjører) utenfor de oppkjørte løypene som er en av truslene mot villreinen. Eirik

Hei! Vi hadde en fellestur med KOT en vinter for mange år siden i dette området. Ei gruppe gikk fra Varland, kryssa Møsvatn over til Vågen og fortsatte via Gransdalen / Store Saure til Stordalsbu. En annen gruppe starta fra Solheimstulen og gikk via Mårbu til Stordalsbu. Bytta bilnøkler på Stordalsbu. To lange dager så turen passer best litt utpå vinteren. Vi var flere til å brøyte, veldig greit på såpass lange turer.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har tenkt å være borte. Den lange varianten er å starte på Langedrag, start fra Haglebuområdet er kortere. Begge turene ville jeg ha avsluttet ved Tekslehogget / Lyngdal i Numedal. Begge turene vil gå i variert fjell/skogsterreng. Monsen på villspor, første episode i sesong 2, viser type terreng du passerer. Helt i sør er det mulig å ta turen bortkomne Vrågå i Rollag. Der står fortsatt veten fra den gang ufred ble varslet med bål på godt synlige fjelltopper. Lykke til med planlegginga!

Partsrederiet vårt (GeirØ +EirikW) har flate trapperseter. Vi byttet innerkjøl, dvs stengene med klips, i sommer. Trappersetet passer til de nye stengene. Enig med deg Trond, de "nye" setene med kul er helt rævva å sitte på. He, he, den satt! Eirik W

God sti, stort sett tørr i forrige uke. Noen steinete partier nærmest Reinheim. Vi "vassa" i moskus når vi gikk der. God tur!

Hei! Vi gikk motsatt vei sist uke, 2 voksne med hund. Snøheim - Åmotsdalshytta er en veldig lang tur for ungene, uansett hvilken rute dere velger. Det er steinur store deler av veien, ruta sør om Snøhetta og ruta over Snøhetta har tildels meget grov ur på deler av veien. Jeg vil anbefale Snøheim -Reinheim -Kongsvoll og heller legge inn en hviledag på Reinheim. God tur! EirikW

Dersom du kjører ut til Bakka bø det være muligheter. Snakk med Svein Tufto God tur! EirikW

Hei igjen. Vel, vi kjenner godt graderingssystemet og padler greit opp til grad 3. Vannstanden for vår tur var 14 - 16 m3/sek, altså lavere vannstand enn du padlet på. Mulig dette gjør elva vanskeligere å padle. EirikW

Hei Jacob! Takk for fin turbeskrivelse og film fra Fjätan. Den lokket oss ut på tur. Vi startet nord i Femunden og tok via Røa, Rogen, Tandsjøarna, Abborvikarna og Østervatnan til Storhån rett nord for Fjätsjøarna. Mottoet var minst mulig bæring og mest mulig padling, så ally’en ble satt ut i de minste loner. Vi fulgte padlebeskrivelsen nedover Fjätan og oppdaget at den ikke inneholdt oversikt over opplagte bæringer. På slutten av filmen din skriver du at du padlet 93 km og gikk 30 km. Det betyr at du har beskrevet strekninger du kun har observert og ikke har padlet. Det er ikke god praksis når en lager beskrivelser. Elven er veldig steinete, krever mye manøvrering og en del stryk ender i partier som er blokkert av stein. Vi fulgte beskrivelsen og fant flere strekninger som du graderte 1 – 2 som helt klart teknisk vil være 3’ere når en padler kano. Gradert etter konsekvens vil graderingen være lavere, vannføringen er ikke større enn at du greit berger folk og utstyr. Avstand til folk er derimot stor dersom uhellet er ute. Skal du padle Fjäten med kano må du beregne deg veldig god tid og synfare kontinuerlig. 2’er stryk skal vanligvis kunne passeres uten å synfares, kun strutses. Det har vi klare bevis på at ikke lot seg gjøre! Turhilsen Fra GeirØ og EirikW

I våre dager er det å krysse Hardangervidda ofte synonymt med å gå fra Finse til Haukeliseter på et eller annet vis; sommer / vinter, kun telt, raskest mulig; variantene er mange. I gamle dager gikk den viktigste veien over vidda fra vest til øst eller motsatt. Søre og store Normannsslepa viser hvordan varetransport skjedde mellom Østlandet og Vestlandet. En av de virkelig viktige handelsvarene som ble transportert østover på 16- , 17- og 1800 tallet var sauetalg som skulle brukes i gruvelamper på Kongsberg. Mange hardinger skrev kontrakt på faste leveranser til sølvgruvene. Selv i dag finner vi Kongsbergveien som både sti- og gatenavn i Kinsarvik. Kongsbergvadet på vestvidda er også navn en kan knytte til denne transporten. Tre karer fra Kongsberg valgte derfor å ta årets før-påsketur den motsatte veien. Turen startet sør på Blefjell, vi måtte jo for skams skyld starte i Kongsberg. 8 dager senere tok vi oss ned til fjorden ved Instanes i Kinsarvik. Langs Kongsbergveien selvfølgelig. 1 nattpå ubetjent hytte, 2 netter på selvbetjente hytter og 4 på betjente hytter gjorde at det ble en tur uten altfor store sekker for tre gamlinger. At en måtte kaste inn håndkleet underveis på grunn av skikkelig infeksjon i store gagsår var et skår i gleden, men to karer var godt fornøyde med pilsen i solveggen på Ullensvang hotell ved ankomsten i Hardanger. Vær og føre var slik mange opplevde i påska , sol hver dag og skikkelig skare for isklisteret. Kalde netter ga litt rimdannelse på skaren, det hjelper godt mot slitasjen på klisteret. Eirik W Bildet under er tatt mellom Solheimstulen og Rauhelleren. Fra Hårteigen i vest via Hardangerjøkulen, Hallingskarvet, og Reineskarvet til Lågliberget i øst. Folgefonna møtte oss på siste dag. Nedkjøring til Hardangerfjorden.

Ikke kjører jeg randonne, men jeg vil påstå at jeg kjører mye nedover i terreng mange bruker randonne-utstyr. Jeg har vært turleder i mange år og har erfart at sure lår i lange utforkjøringer ikke er uvanlig. Sannsynligvis gjør følgende faktorer seg gjeldende; lite trening i tilsvarende situasjoner og anspenthet. Jeg "hviler" i utforbakker og sliter mer med å holde følge med deltagerne mine i flatt terreng, rådet blir derfor å kjøre så mye at du blir helt avslappet i utforbakker EirikW

Skrim byr på flotte muligheter. Mange var oppom Styggemann i dag. Silkeføre nede i skogen, oppe i høyden var det en blanding av skare fra torsdagens regnvær og løssnø som innbød til noen telemarkssvinger. Eirik W