Koppen

Sagt mye fint og fornuftig på denne tråden. Og ja, jeg også storkoser meg på tur! Jeg har i grunnen ikke tenkt så mye over hva det er som fanger meg slik med den, men tror jeg vil forsøke meg med tre, fire grunner, - og dementere det som for egen del er en typisk floskel. Naturen og vår tilstedeværelse og samspill med den (i tursammenheng) forandrer seg ikke stort. Den skiller oss heller ikke etter rang eller tittel. Elvene renner der de har rent, bålet lukter som da en var liten og en leser en fiskeelv likedan nå som for et tilfeldig antall år siden, skogsfuglen er like lunefull nå som før. Kart og kompass funker på samme måte nå son før, en skarp kniv nå er som en kvass kniv da osv. På denne måten er opplevelsen og samspillet som et anker i en ellers hektisk og foranderlig verden med ny teknologi, nye regler, moter og hva den nå måtte være. Det er noe trygt og tilbakevennende med naturen. Tidløsheten og forståelsen av tidligere generasjoners glede og bruk av naturen. Den røde tråden i liv før og nå. Barn av data- og den elektroniske spillalderen kan kanskje ikke så lett sette seg inn i magien vi følte ved f.eks å ”kappe land” med tolleknivene våre eller ”kaste på stikka” med ett-, to eller femøringer. Det har skjedd så utrolig mye i hverdagen de siste årene at det knapt er til å begripe. Minnene. Det å komme til et sted og telte til den samme klukkingen fra bekken som for mange tiår siden, hvile på en sten en hvilte på i fjor eller forleden år da en hadde så mye fugl eller fisk i sekken. Det å krysse en elv ved et mellomsteg der en gjorde det for mange tiår siden. Det å knipe den største ørreten bak steinen i strømmen som sist en var der for mange år siden osv. Det å kjenne vær og vind som sist og vite at en er blitt eldre, men ikke har forandret seg i sinnet og oppleve det akkurat like fint som før. Vite at en ser nøyaktig det samme landskapet som fangstmannen eller budeia så for over 1000 år siden og tenke på hva de hadde å hjelpe seg med… Mestring. Dette synes jeg er vesentlig. Det å vite at en kan skaffe eller tilberede mat. Ordne med husly i telt eller annet. Sørge for bål og varme. Finne veien. Gå i spenning over en fjellrygg, og ja, der ligger vannet akkurat som på kartet. Jeg kommer heller aldri til å slutte å la meg fascinere av at ”der” lå jeg i et lunt telt og drakk kaffe for noen minutter siden osv. Så til den tilbakevennende klisjèen om å lade batteriene. Det stemmer dårlig for min del, for jeg blir skikkelig giret av både tur, fisking og jakt. På hverdagsturer holder jeg det gjerne gående mye lenger enn jeg egentlig har tid til og det ender med stress. Ikke så mye på turen kanskje, men hjemme igjen. Jeg var på min første telttur da jeg var 10-12 år. Ivrig sportsfisker med egen stang har jeg vært fra 6 eller 7-årsalderen og jakt begynte jeg med som 16-åring. Det er tre forhold som har forandret seg vesentlig på disse 40-45 år. Først og fremst betyr mengde og antall mye mindre nå enn før. Og helheten ved turen er blitt vesentlig viktigere. Tidligere kunne jeg ligge vondt, være sulten, våt og sliten bare jeg fikk fiske eller jakte. Fangsten ble gitt videre og knyttet meg lite til opplevelsene i naturen. Og jeg drømte alltid om bedre utstyr, nå har jeg en tendens til å tviholde på utrangerte saker fordi de har så mye historie. Etter hvert har jeg heldigvis oppdaget hvor mange muligheter det er rett utenfor stuedøren. Jeg opplever i grunnen ikke at det gir tre ganger så god følelse å telte 20km fra veien som 7. Men dette er altså min helt personlige mening og oppfatning og kanskje ble det litt rams.

Det er et veldig naturlig habitat for bjørn og egentlig slett ikke særlig tettbefolket, men det er endel sauehold i området... Håper den får være i fred, ja!

Bynært og artig! Har lenge visst at det er bjørn noen kilometer unna. http://www.adressa.n...icle3286947.ece

Kanskje litt å finne i denne testen: http://www.klikk.no/...ticle256848.ece

De ER ment for å bøyes etter ryggen og det står det også om i de fleste følgeskriv til sekker

Hei! Her som ellers er hjemmelekse viktig. For å si det slik; vet du hva du skal ha, kjøper du der det er billigst, hvis ikke gjelder research. Nettet kan være et fantastisk utgangspunkt. Søk på f.eks frasen "how to adjust a pack" og "how to buy a rucksack" ga meg mange treff (men jeg har ikke lest noen av dem eller sett videoer). Søk på lignede og du vil bli mer opplyst og vet hva du skal se etter. Når det er sagt synes jeg mange er litt naive. Tiden da grundig kyndige hadde livslang jobb i forretning er stort sett over. Om en arbeidssøkende får seg jobb på G-sport, Inetersport eller XXL er hipp som happ, men jobber han på XXL kan han "ingenting" i motsetning til førstnevnte. En liten anekdote, for mange år siden skulle jeg ha ryggsekk og vurderte høyt og lavt i "alle" forretninger her i byen, men av naturlige grunner frekventerte jeg den nærmeste. For å gjøre en lang historie kort, etter noen besøk måtte jeg si til ekspeditøren at han jammen hadde mange ryggsekker. Han stilte seg helt ufortående, helt til jeg konfronterte ham med at han hadde sagt "Jeg har sånn sekk selv" hver gang jeg så på en, spesielt om de var dyre. Nei, finn ut mest mulig selv. Mitt valg for en perfekt sekk til et bestemt bruk kan være helt rett for en og helt galt for en annen, så research er det eneste og etter min mening det beste rådet jeg kan komme med. Eller, har du nettopp kjøpt den sekken ville jeg prøvd å få den byttet om den ikke er forringet. Ihvertfall ville jeg brukt kjøpet for alt det var verdt til å få rabatt på en annen sekk. Lykke til, både med leksene og kjøpet av sekk!

Hengekøye er topp. Jeg har så godt som alltid med meg hengekøye på tur, enten det er dagsturer på ski, padleturer eller annet. Jeg bruker den til å slappe av i eller som en "stol" til å sitte i. Og slik har det vært siden jeg første gang fikk en hengekøye på 70-tallet. Om ikke lenge tror jeg en vil finne et assortert utvalg hengekøyer i de fleste sportsforretninger. I øyeblikket tror jeg ikke det finnes noen friluftsartikler med høyere avanse enn hengekøyer. Jeg har mange, men den siste kostet meg den nette sum av 30 kroner og er kanskje den beste jeg har. Jeg kjøpte rip-stop bomull/polyester fra Danmark. Om en ser bort ifra myggnett og mer "avanserte" funksjoner behøver en ikke kunne sy heller, og tarp har jeg da sannelig mange av fra før Forresten kjøpte jeg "meshnett" til 9,90 pr m fra samme sted, og dette funker godt som innsektsnett. Hold dere forresten til sort nett, for det kan tidvis være ubehagelig å ligge uten å ha godt utsyn, som en har med hvitt. Min mest brukte hengekøye er en modifisert poncho. Den funker som tarp, vindskjerm og hengekøye. Foruten som poncho, selvsagt. Men som overnatting er den i knappeste laget, en bør ha god mulighet til å ligge diagonalt og den bør være bred nok. Jeg tror de sleste som forkaster hengekøye som seriøs overnatting har hatt erfaringer med dårlig oppsett. For "budsjettjegeren" anbefaler jeg "travel Safe" sitt komplette oppsett med hengekøye med myggnett og overseil på "Magasinet". Jeg har denne, men har ikke prøvd den skikkelig siden jeg har mine egne varianter. http://www.magasinet...=0&prodid=11742 Til TS, fin blogg!

Her er jo alt oppsummert! Godt arbeid med skaft og kile er nøkkelen. Jeg tror de fleste synder her. Limet er bare "langtidssikring". Greit nok å la treverket trutne, men før eller siden vil det jo tørke og krympe. Styr unna stålkiler. For det første spiser de seg inn i trevirket og mister sin misjon, for det andre er det nesten estetisk forkastelig.

Vet ikke, men det ligger oppskrifter på dette også på nett, f.eks: http://www.markblumb...om/biltong.html Beef Jerky er rått kjøtt som er smaksatt med sauser og/eller krydder og av og til balsamico eller annen eddik. En kan skjære grove stykker eller fine. En kan altså få haugevis av helt forskjellige smaksopplevelser, men likevel kalles det "Beef Jerky". Sånn er det vel i det store og hele med Biltong også. Det blir vel som å synes korv er bedre enn pølser eller vice versa, skulle jeg tro, selv om enkelte hevder at de to tørkede kjøttproduktene ikke engang kan sammenliknes.

Tja, si det. For å si det slik, det er ganske usannsynlig at du klarer å motstå fristelsen til å spise det i god tid før det blir skjemt. Jeg har ikke opplevd å ha dette så lenge ihvertfall Jeg pakker det i porsjoner som jeg legger i fryseren. Bare å nappe med en pose eller to når en skal ut en tur, dette er jo tørre greier som ikke krever tining. Har vel hatt noen "overløpere" i frysen som dermed kanskje har blitt året gammelt uten at det har tatt smak eller har blitt forringet på annen måte. Men det kommer jo an på hvor sterkt krydder du bruker, tempen i fryseren og hva annet du har der som kan gi smak osv. Ligger forresten 3/4 kg i marinade nå, så i morgen skal jeg ha med noen godbiter på padletur. Jeg brukte en salig blanding av Worchestersaus, HP-saus, Tabasco, hvitløkssalt, pepper og grillkrydder. Jeg skrev at jeg skar kjøttet i 8-10 millimeter (autokorrektur endret dette til med mere..), men i morges så jeg at jeg skjærer det tykkere, men det er smak og behag og dessuten litt pluss eller minus i tørketid. På denne søkefrasen finner du mye, dessuten kan du jø søke i forumet, dette har vært tema mange ganger. http://www.google.no...iw=1280&bih=716

Litt på siden, men likevel, i tilfelle du ikke har sett alle trådene om å tørke og smakssette kjøttet selv. Det er jo så utrolig lettvint og billig å lage det selv. Jeg bruker mørbrad og skjærer strimler på rundt 8-10 med mer på tvers av kjøttfibrene og marinerer dem i en marinade med f.eks HP-saus, tabasco og diverse krydderier fra noen få timer til over natten i kjøleskap. Den smaken du blander marinaden til er i det store og hele den smaken du får på det ferdige tørkede kjøttet, men den ferdige smaken er noe mildere enn selve marinaden. Sett stekeovnen på ca 50-60 grader og lag en glippe i døren. Legg kjøttet på bakepapir eller en rist over en langpanne (for å hindre drypp i selve ovnen) og la dette stå i 8-12 timer. Selv bruker jeg en enkel dehyrator, men resultatet er akkurat det samme som fra stekeovnen. Ferdig produkt veier omtrent 1/3 av fersk vare så vidt jeg husker, så en mørbrad til 150 kroner kiloet gir deg ”Beef Jerky” til 450 kroner og du har full kontroll på tilsetninger og smak. Det eneste problemet jeg kjenner til ved å lage det selv er at besøkende spiser det opp før jeg rekker å dra på tur med det, men det er faktisk veldig trivelig det også. Så vidt jeg husker er forresten benevnelsen Beef Jerky avledet av inka- eller mayaspråket og betyr noe slikt som veiamat. Gjør et forsøk, du har alt å vinne og ingenting å tape. Bare ikke heng deg helt opp i disse petimeteroppskriftene som ligger på nett. De nøyaktige mengdeangivelsene har absolutt ingenting for seg. Om det er noe du lurer på må du bare sende en PM, men oppsummèrt vil jeg påstå at å lage sin egen Beef Jerky er latterlig enkelt, morsomt og givende.

Nå har jeg vel ikke påstått at polyurethan er det beste limet for dette, men at det er et godt valg kan jeg garantere. Du har forsåvidt rett i at byggskum er samme materiale, men dedikert lim har nok både høyere vedheft og endel andre forskjellige egenskaper. De fleste er vel enige i at f.eks plast kan ha helt forskjellige egenskaper selv om det strengt tatt er plast alt sammen. Nå kan jeg virke pirkete, men likevel, selve limet blir ikke sterkere ved å påføre fuktighet. Det fremskynder herdeprosessen, særlig under under kalde forhold og bedrer limets inntregning og vedheft til treverket. Polyurethanlim behøver ikke tilført fuktighet ut over alminnellig luftfuktighet for å herde. Tvert imot er det anbefalte fuktnivåer for materialene rundt det samme som for trelast på trelastlagre og utsalg. Forøvrig er dette et lim som holder de beste egenskaper om herdingen foregår under relativt høyt press. Og det får en jo under skaftig med kile. Ferdig herdet er dette limet vannbestandig. Det er forøvrig i øvre sjikt av griseri å få på hendene, tro meg, jeg har brukt enorme mengder av dette limet gjennom et par tiår.

Helt klart et annet løypevalg enn mitt!!! Sug i magan? Definitivt! Idioti? Nei, jeg synes ikke det. Personlig har jeg ingen forutsetninger for å bedømme dette, men jeg går ut i fra de har en suksessiv historie og ikke gikk rett på dette nivået. Det kan være større idioti å høre om generell rasfare og allikevel legge av gårde på ski uten engang å prøve på å sette seg inn i noen grunnleggende kunnskaper om faren. Eller legge av gårde på padletur i finværet i iskaldt vårvann uten varme klær, tørrdrakt, vest og liknende. Eller legge ut på tur uten kart, kompass eller nødvendig utrustning som gode klær, fyrtøy, lykt osv. Det siste er jo en gjenganger blant småviltjegere og bærplukkere hvert eneste år. Selv noe så uskyldig som å legge langt til havs i jolla en finværskveld uten å ta hensyn til fralandsvinden som uvegerlig kommer (da snakker jeg særlig om fjellrike kyster) kan kalles idioti. Det hjelper jo oftest ikke å advare mot slikt, særlig fordi det er fint vær. Det er jo nettopp da vinden og bølgene gjør seg mest gjeldene. Det finnes selvsagt mange andre eksempler, dessuten er det sikkert mange som vil protestere på at dette ikke er idioti, men dette var min personlige mening.

Det var ikke lett å se den "m.fl" så jeg poster like godt den påfølgende filmen:

m.fl Har du (stor nok) flytepose eller flytebrønn i endene kan du bruke samme teknikk som for kajakk m skott bak cockpit.

Fiskekort selges for mange områder på nett: www.inatur.no Der er det også kart, beskrivelser og forskjellig. Et annet nettsted er www.godtur.no med kart, høydeprofiler, måleverktøy for avstander mm. Kanskje finner dere turforslag på www.kortreist.no også. Regner med det må finnes mye interessant på www.visitnorway.com Dere har særlig mange muligheter for sterkt variert turterreng om dere velger å dele opp turen litt også. Dette kan dere jo gjøre naturlig i forbindelse med hjemturen fra Geiranger. F.eks er det ikke så langt til Olden og Loen hvor en tur opp på eller til breene er storslått og lett tilgjengelig, f.eks Briksdalsbreen. Fra vest i Ottadalen er det muligheter til å vandre i daler mellom høye fjell med mange vann, eller lengre øst store områder med lett turterreng og myriader av fiskevann. Fra Dovreskogen kan dere kjøre opp i det som ofte kalles norges vakreste dal, Grimsdalen som går over til Folldal og Østerdalen, med storslåtte Rondane. Litt nord for denne dalen finner dere Einumdalen som også er flott. Bruk noen av linkene og nettet ellers, søk på stedsnavn, daler og fjellområder og det ligger mange turforslag og mange turrapporter der. Lykke til og god tur!

Kiler kan en jo bare spikke selv... Om en varmer opp vanlig epoxylim blir det veldig tyntflytende. Sett øksen slik at limet blir værende i innfestingen og trekker ned i treverket. Om hodet er skikkelig kilt i utgangspunktet overlever øksen de fleste av oss. Sakene blir heller ikke så påvirket av fukt og regn. Om en skal skafte og kile fra bunnen av kan en bruke rikelig med polyurethanlim både på hodet, skaft, kiler og kilespor. Dette limet utvider seg når det tørker, tåler vann og er mer fleksibelt enn epoxy som kan sprekke opp.

Hørtes merkelig ut. Særlig siden jeg forstår det slik at det er et telt fra en såkalt kvalitetsprodusent. Men kondens og uheldig oppsett eller brukerfeil i form av lukkede ventiler/klestørk eller koking o.l. kan lure en trill rundt, så mitt tips er å sette opp teltet et sted du kan bruke en hageslange og vannspreder til å kontrollere vanntettheten. Med uheldig oppsett tenker jeg på fullkontakt mellom ytter- og innertelt. Greiner i kontakt med ytterteltet og ubrukte barduner som slamrer mot teltduken i vind og regn kan også bidra til å lede vannet inn. Mener også å ha hørt at splitter nye telt kan lekke litt i begynnelsen, men dette har jeg ikke erfart selv. Teltprodusenten er nok like interessert i å finne ut av dette som deg, og er det faktisk ytterteltet som ikke holder mål får du den nok erstattet med nytt eller pengene tilbake.

Stort sett utvekslingen mellom sveiv og spole (hvor mye snøre du legger på spolen for hver omdreining med sveiv) og linekapasitet. Kjenner ikke akkurt disse modellene, men slik er det stort sett med alle snelleseriene deres.

En kommer jo tilbake fra tur også. Da er det ikke alle som har bilen på parkeringsplassen, men skal sitte på buss, tog eller annet transportmiddel. Dessuten hender det jo en handler. Noen ganger også underveis på en tur. Kan uansett være greit at en ikke stinker. Sitronduft var vel bare et eksempel. Jeg drar på tur med min bedre halvdel og hun vet utmerket godt at jeg er istand til å ta et tak og svette uten at jeg trenger å bevise urmannen min med vond lukt. Men selvsagt steller jeg meg selv om jeg bruker deo. Akkurat som hjemme. Og ull er helt overlegent også i denne sammenhengen, ja. Jeg tapper litt deo fra roll-on, og har dette på øyedråperflaske. Veier ingenting, er drøyt og koster minimalt

Takk for tipset! Nå har jeg tilfeldigvis en 10-pakning av dem selv.

Helt enig i at slike kåringer lett blir håpløse. Men en liten korrigering, Børge Ousland har krysset begge kontinentene uten assistanse! Fra wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rge_Ousland Antarktis Ousland hadde i 1995 som mål å bli den første som alene og uten støtte krysset Antarktis fra kyst til kyst via Sydpolen. Som følge av en frostskade måtte han gi opp etter at sydpolpunktet var passert, men ble med dette den første som hadde gått alene og uten etterforsyninger til begge poler. I 1996-1997 gjennomførte Ousland krysningen, alene og uten etterforsyninger. Han startet 15. november på Berkner Island i Weddellhavet, med målgang i McMurdo ved Rosshavet 17. januar. Da hadde han tilbakelagt en distanse på 2 845 kilometer. Arktis I 2001 gikk Ousland alene over Arktis, fra Sibir til Canada via polpunktet, en tur han brukte 82 dager på.

Fikk et (kjempe)gebyr nylig, kun 20 dagers frist, men 8 av dem forsvant i postgangen... Hentet en bok idag (27.2), den hadde ankommet 21.2, men "var for stor og tung til at postbudet kunne levere den i kassen". Boken var sendt fra forlaget 13.2 - hui hvor det går. Boken var forresten høyst ordinær, både i format og sideantall. Mens jeg ventet på å bli ekspedert så jeg en brosjyre på skranken - "Hjelp oss å bli bedre - Ris og Ros", men jeg var allerede forsynt. Hva de skulle ha ros for kan jeg ikke komme på i farten, men det er heldigvis mange hyggelige og flinke folk der også, en må passe seg for å overse det faktum. De drar nok fremdeles på endel spøkelser, for å si det slik.

Med USB-lader er det nok en nyhet, men ellers er nok en s.k "woodgas burner" gammelt nytt. Vanligste varianten er vel med prosessorvifte, men manuelle varianter hvor en blåser i slange eller en brenner helt uten pustehjelp funker også. Det mest fascinerende er at forbreningen er så effektiv at det praktisk talt ikke blir aske om de får brenne ut. Men dette er helst hjemme i hagen... Har bygd noen slike, men med batteri og vifte gikk grensen for turbruk, så jeg dro til fjells med en enkel brenner. Det ble fiasko av særlig to grunner. For det ene kommer ALLTID vinden i fjellet fra absolutt alle andre retninger enn det som hadde passet best, for det andre tettet lufttilførselen seg etterhvert, antagelig pga kombinasjonen fukt/finaske (om en ikke velger tilførselsdyse for slange til å blåse i eller vifte lager en mange små hull). Men artige byggeprosjekterom en liker å holde på litt. Haugevis med byggebeskrivelser på nett og billige råvarer.

Fin turrapport med trivelige bilder og beskrivelser. Kjente igjen det med hunden bak på trugene Bymarka er herlig og allsidig og et eldorado for nærområde å være. Særlig om en tøyer de mest dagligdagse grensene. Ikke noe problem å finne steder for seg selv. Til og med på utfartsdager. Fikk med meg paragliderne, men dessverre bare fra vinduet hjemme. For en dag det var!