Koppen

Det er forsvinnelig liten forskjell på disse sakene. Jeg har prøvd "alle", men bruker til vanlig rødsprit fra Biltema på mine ulike alkoholbrennere. I farten er det nærmeste du kommer HEET Blårens, om du absolutt vil prøve. Den får du mange steder, men jeg kommer bare på Würth i farten. Med mindre du går vitenskapelig til verks kaster du bare bort tid og penger uten å kunne måle det i noen form for gevinst i vekt eller effekt.

Ta en telefon Isbjørn på Heimdal. Skal ikke si for sikkert, men tipper du får skreddersydd pose uten tillegg i prisen og om ikke er det ikke et ille påslag. Men dette er stedet hvor de fleste løsninger er mulig og snakker du med Mr Isbjørn selv er det er utrolig real og flink kar med lang erfaring og mye kunnskap. Forstod deg slik at du mente posene var for store og tunge, men de har eget kardeverk og kan sakene sine, så kanskje foreslår han noe du vil like. Bare et forslag jeg mener det er verdt å prøve.

Kunne jo ikke la sjansen til et lite stikk om støy i naturen gå fra meg Jeg er glad i både saging og kløyving og ser på det som en vesentlig del av turen. Hjemme felte jeg, kappet opp og kløyvet et par favner ved i året gjennom 15 år. Buesag og øks. Det var nesten som å være på tur. En oljelampe i treet og kaffekoppen på en ledig huggestabbe. Og så brukte jeg tobakk før, men til dette vedarbeidet brukte jeg en av min fars krumpiper og strikkegenser fra mor med vadmel på skuldrene. Hadde min egen lille stund nesten daglig, men respekterer at ikke alle er like nostalgisk som meg. Eller hensynsfull! Så bare jeg slipper å høre bråket ditt skal du få kose deg i fred. Jeg har mange bålplasser. Men under "ei skjørtgran" litt sør for Brungmarka gjorde jeg stopp og tente bål sikkert 10-15 ganger hver høst gjennom nesten 20 år. Du må jo tro jeg klarte å hoste opp bilde nå i farten, men nei. Nå tror jeg det er et hyttefelt som har spist opp mitt fantastiske sted hvor jeg alltid satt og gjorde ingenting så lenge som mulig. Faktisk hendte det ofte at hele jaktturen ble foretatt under det treet og det uten at patronene hadde vært innom kammeret i det hele tatt.

Vi har Icebug og er kjempefornøyde. Tror de er tre år gamle. Neppe lesbart hva modellene heter, lengre. Jeg har en modell som minner om fjellsko, Tefatet har litt mer joggeskoaktige. Hun går minst en time dagen på skogsstier om vinteren og skoene er både behagelige og uten tap av pigger. Kan ikke sammenliknes med noen brodder jeg har prøvd og vi går fjellstøtt på den verste holke. Forleden år gikk jeg på heldagstur på speilholke i fjellet, helt fantastisk. Men en får kjøpt sett for pigging av sko for rundt 150 kroner. Jeg kommer ikke på forretningen eller navn, men om noen er interessert kan jeg lete det opp. Har tidligere postet link til utsalgssted og video om noe vil søke i forumet.

Fisker en god del fra kajakk, men ligger sjelden og kaster lengre. Det blir dorging, ellers brukes kano og kajakk til forflytning. Fra kano kaster jeg gjerne og bruker lodd for å ligge i ro om det er på elv eller det er vind. Eksperimenterte mye med dregger og lodd. Buntet tykk gjerdestreng til en bukett og bøyde hver og en tilbake som på en dregg. Ikke tung, og festet den seg for hardt kunne en dra hardt slik at krokene rettet seg ut igjen. Tipper strengen var 3-4 mm tykk. Vi brukte også steiner vi fant på stedet, men på elv eller i god vind var det tungt å heise faktisk.På Biltema har de en liten sammenleggbar dregg på 700 gram, den er helt konge og koster den nette sum av 40 kroner. Den har utløserøye også. www.biltema.no/no/Bat/Anker/Dregg/Dregg-251098/ Jeg brukte en trinse i baugen av kajakken og festet linen i dekkstrikken. På utsiden av trinsen hadde jeg en line som løp rundt dregglinen, slik at om jeg satt fast kunne jeg trekke linen til cockpit for å få mer direkte tak. Eksperimenterte også med tøyposer som jeg fylte med stein, ingen dum løsning, men i elv blir det stusselig feste. Lang line er forresten vesentlig bedre for feste enn en som bare går rett ned. Til dorgingen har jeg stangholder både foran og bak. Den foran må festes så langt fram at en bare så vidt rekker den, ellers blir den fort i veien for padleåren. Den bak (integrert i kajakken) bruker jeg lite. For det første blir jeg sittende å snu meg hele tiden, for det andre er det ofte vanskelig å treffe hullet om en ikke får snudd seg å se pga bølger og vind. På den foran har jeg i tillegg sikringsline i form av en strikk i tilfelle jeg glepper stangen.

Jeg har begge deler og oppfatter Voile-bindingen som stødigere på nedtur og selvsagt løsere og ledigere på flatmark, siden en gjerne ikke bruker helwiren. De sliter nok mindre på skoene også. Jeg har Varg Skavl og Varg Morgedal (tror jeg de het). Jeg har montert høy underlagsplate og har plassert helklossen slik at jeg aldri tar av denne wiren, men løser spennen og slipper den ned bak klossen og strammer til. Aldri fare for å miste den, aldri dette knotet med av og på. De gamle kandaharbindingene er jo temmelig lik chilli. Jeg hadde mange par turski med slike bindinger og også hoppski med bindinger hvor en hektet wiren under en eller to kroker på siden av skiene alt etter hvor mye motstand en ville ha for løftet på skoene. Mine foreldre hadde alpinski med noe som minnet veldig om Chilli. De skiene hadde også kroker til å holde nede foten med og spenne på wiren som Voile, men også en lærspenne på tvers over skoen. Men dette er jo lenge siden, sikkert 70-75 år siden og stålkantene var skrudd på. Det var ikke lette ski, nei. Voile-bindingen må jo være en kopi av anerkjente og gamle travere her på berget, men for en avsindig pris! Skulle gjerne ha hatt noen av de gamle turskiene mine i bjørk og hickory. Har syslet med planer om å lage meg de perfekte ski, men så var det dette med tid da...

OK, men når du siterer meg og skriver under sitatet at det går fort off topic var det kanskje forståelig at jeg tolket det feil. Men beklager.

Må innrømme jeg blir litt forundret over motorsag og bølgeblikk, men så vet jeg at jeg er litt sær også, da.

Fikk ikke denne sitatfunksjonen til å virke... Kikut: Transportkjøreren kjører kanskje i rett linje, ja. Men med 400.000 hytter hvorav et påtagelig stort antall av de som ikke ligger ved sjøen har et stort behov for nyttetransport blir det et ganske omfattende nett av "rette linjer".

Kan ikke helt skjønne at jeg går off topic ift trådstarters spørsmål. Det er vel mer OT å trekke arbeidsforhold, misbruk, råvareforekomster og dykking inn i denne diskusjonen. Den eneste måten jeg kan se at en virkelig kan finne ut hvor et produkt er produsert på er rett å slett å spørre firmaet bak produktet. Men de holder nok dette for seg selv av flere grunner. For tollvesenet er det land og unionstilhørighet som er av interesse, men det er mer komplisert enn som ovenfor beskrevet. Poenget mitt er at det ofte er forvirrende og uoversiktelig å konkludere med hvor friluftsutstyr egentlig er produsert, men at det vesentlige er at det er oppdragsgiveren som setter kravet til produktet og selvfølgelig er ansvarlig for det også. Produkter av litt teknisk og omfattende karakter som gjennomgår mange prosesser er det ofte nesten et personlig vurdering å bestemme hvor det er produsert, selv om en kjenner hele produksjonslinjen. Tollvesenet har sine bestemmelser (f.eks opprinnelsesland, men også mye mer), økonomene forholder seg gjerne til eierskap (Volvo var svensk), andre mener konstruktør og oppdragsgiver osv. Personlig er det sluttproduktet som betyr noe for meg.

Nå tror jeg det er like før partene blir enige. Not! Jeg kan kjøre hjemmefra, forbi et hopetalls "motstandere", gjennom fredelige områder med unntak av veien jeg kjører på og parkere bilen min og gå ut i ødemarken for å oppleve "min" stillhet uten tanke på alle dem jeg forstyrret. Klart jeg vil hegne om dette privilegium Jeg har for ordens skyld ingen sterke meninger om temaet. Men registrerer at lyden av en snøscooter er mindre irriterende om de har en kasse øl og en propanflaske som last enn en raring som synes det er morsomt å kjøre. God helg!

Produksjonsland er et definisjonsspørsmål. I handelssammenheng skal opprinnelsesland følge produktets papirer. Dette er det spesielle (og sære) kriterier for, men for oss forbrukere er det ganske uinteressant. Det er et økonomisk grunnlag for dette (surprise!!!). En kan f.eks få laget stoff i bomull i India, men så lønner det seg å frakte det til f.eks Estland for å få påført søm etc. Det viktigste for oss forbrukere er at selskapet bak produktet tviholder på kravene til kvalitet og funksjon i tråd med egne ønsker og forutsetninger. I mine øyne er det altså selskapet bak produktet en skal holde argusøynene rettet mot heller enn om det er en gul, hvit eller svart kar eller dame som sitter bak symaskinen.Jeg er ikke så naiv at jeg tror en person i Norge syr bedre enn en person fra Vietnam eller hvor det måtte være om de har fått de samme retningslinjer for hvordan jobben skal utføres. Det aller viktigste som forbruker er at en i tydelige ordelag gir tilbakemelding på hvordan vi oppfatter et produkt. Altså, vi skal ikke finne oss i at sømmer går opp fordi tråden ikke er festet for å spare noen øre. Altså at de øker fortjenesten med noen øre på bekostning av vår opplevelse av produktet og evnt plager i felten pga dette osv.

Tror nok ikke det er noen forskjell av betydning på de forskjellige leverandørene. Det er mye godt som REs allerede har påpekt. Og ja, heptan er i prinsippet det samme brendselet. Det var for øvrig det eneste som var tilgjengelig da jeg kjøpte min første bensinbrenner etter at dette meningsløse forbudet ble opphevet en gang i tiden. Betalte en formue for dette stoffet på apotek...

Takk for opplysninger og tips. Jeg har ikke dømt boken, men de bøkene jeg har lest om skjevfordelinger i samfunnet og velmenende og interessante forslag til løsninger. Det står for så vidt ganske tydelig i teksten jeg skrev og som du selv siterer.

Så flott utbytte, gratulerer! Ja, jaktopplevelsene hverken begynner eller slutter ved avfyrt skudd.. Jeg har aldri brukt annet enn lake til pinnekjøtt og fenalår fordi jeg kjenner til et par problemer med tørrsaltmetoden fra folk som har brukt dette mye. Mengden salt har jeg forstått er mindre interessant enn tiden kjøttet ligger i det og hvor godt kjøttet blir dekket og evnt gnidd inn med det. I følge min far la de låret på en seng av salt og gned det inn med salt over det hele. Etter en viss tid ble saltet «børstet av» med hendene og kjøttet hengt til tørk. Det var ofte et lotteri hvor salt det ferdige kjøttet ble og omkvedet var at de hadde vært «for tung på handa» og kjøttet var for salt og vice versa. Min onkel sluttet med tørrsalting fordi han hadde noen episoder med fluelarver. Etter det han fortalte var det nok at kjøttet hadde en fure e.l. hvor saltet ikke hadde kommet til i første omgang, så var det innsekter der. Å henge kjøttet bak fluenetting hjelper selvsagt, men ettersom han fortalte kunne det skje til og med under saltingen. For egen del har jeg god erfaring med lake, men etter mange år med koking av dette griseriet fikk jeg råd av min onkel om å droppe kokingen som er helt unødvendig. Jeg rører saltet ut i kaldt vann med en ren trepinne og har aldri merket forskjell fra kokt lake. Det var vel egentlig ikke noe svar på det du spurte om, men kanskje noe var relevant allikevel. Jeg har imidlertid en real dose lektyre og du ikke får bedre svar fra andre.

Har ofte med kremet kyllingsuppe av typen "Rett i koppen" (!) på småturer. Lager den litt tykkere og spiser alltid med skje. Har sikkert en eller annen merkelig genfeil, det passer meg bare ikke å drikke suppe av kopp. Alternativt kantarell, aparges, eller ost og urter. Alle kremet, for det selger jo bedre For øvrig er mange vanlige supper gode med relativt små stykker ørret som legges i rett før servering.

Jo, jeg vil mene det. Foten sitter betydelig fastere mot skiene enn vanlig BC. Det er en av grunnene til at mange vil ha BC på lange turer på vidder og i flatt terreng. Selv uten hælwire sitter skiene "fastere". Ble fryktelig klønete å forklare, men med Voilèbindingene beveger du deg i det minste i retning av alpinski ift vanlige BC.

10 kg direkte på stangen er en betydelig vekt, da. Jeg ville i hvert fall ikke ha utsatt en 3-15g stang for 10 kg direkte, siden du nevner akkurat det. Men om dette er sterkt avvikende fra forventet styrke skal du få byttet den.

For så vidt to tråder som har noen tanker om skostørrelser generelt. Den ene er om fjellsko, men er innom flere problemstillinger som også gjelder skisko: http://www.fjellforum.no/topic/29524-nye-fjellsko-hvilken-størrelse/#entry268926 Den andre er om ski, skisko og bindinger, men har relevant innhold for spørsmålet ditt: http://www.fjellforum.no/topic/29526-tips-til-nye-fjellskibindingersko/#entry268928 Blir jo et veldig rundt svar fra meg. Ikke for små, men heller ikke for store. Vil tro 44 er et godt valg. Jeg har tre par skisko. Et par fra Salomon så vidt jeg husker. Disse er i mitt hverdagslige skonummer. Litt knappe og derfor kalde. Men de gir veldig god kontakt og kontroll på skiene. De fra Varg (to forskjellige, husker ikke hva de heter) kjøpte jeg ett nummer større enn det jeg bruker i alminnelige sko. Det er stivt lær i dem og de blir «aldri» myke nok til at jeg får strammet snøringen enkelt og greit, men de er rommelige nok. Tror skisko generelt leveres greit rommelig til varme sokker og såler.

Ad «Våpen, pest og stål», det er mange som har prøvd å forklare skjevfordelingene i samfunnet. For 25 år siden skrev f.eks Margrit Kennedy «Det nye pengesystemet». Her var ideen en økonomi uten renter og inflasjon. Jeg leste boken i -96, og husker ikke helt hvordan hun mente en skulle kunne skaffe penger uten å betale for dem (renter = prisen på penger). Jeg har forresten lest flere slike bøker, alle interessante nok der og da, men de klapper litt sammen fordi de kort og godt er litt luftige i ideologien. Jeg har som prinsipp å lese en viss mengde bøker, artikler og annet jeg i utgangspunktet tror/mener er totalt uinteressant for meg. Ved en tilfeldighet for lenge siden oppdaget jeg at dette sjelden er tilfelle og kun begrenser både kunnskap og glede, derfor. Men tema var altså hva en har lest nå. Jeg elsker å nappe noe ut av bokhyllene på måfå, og siste bok var kledelig nok en tidligere vinner av Nobels litteraturpris. Grazia Ledadda, «På onde veier» fra 1928. Til å begynne med syntes jeg den var utdatert, men etter hvert var det nettopp det som gjorde den interessant. En kunne praktisk talt lese hvordan tiden hadde forandret mennesket og få et innblikk i hvordan kulturen holdt et grep om enkeltindividet og samfunnet den gang i motsetning til det som er vanlig nå. Og en skjønner hvor store grenseflyttinger det har vært i formidlingen på disse årene. Men allikevel er det samme drivkraften i mennesket. Boken gav også familiehistoriske tanker rundt det at mine besteforeldre leste denne boken da de var relativt unge. Om jeg vil anbefale den? For å være helt ærlig, - nei.

Den der biter jeg ikke på! Tror heller de fløy med 30 cm høydeforskjell mellom bildene. Dessuten var det en besynderlig billedkant de har fått til. De har nok slitt med både retning og høyde!

En skiller vel egentlig mellom plugger en stikker ned i snøen og anker en nærmest baker inn i snøen og stamper hardt rundt (utrolig effektivt!). Til sistnevnte er det effektivt med greiner eller trelister. Greinene må ikke være tørre og sprø og trelistene kan egentlig være hvordan som helst. Fest bardunene noenlunde midt på. Ordinære snøplugger har jeg dårlig erfaring med. På høyfjellet med finslipt og hardpakket snø, ja. I skogen i lavlandet med masse helt løs snø gjelder etter min mening snøanker. Evnt. bør en enten spa seg ned til fast grunn og "dælje" fast stålplugger eller 4-5" spiker eller kamstål.

Da har jeg gjort en uhøytydelig test. Laget voks av vanlige telys (se over) og 12% bivoks. Det jeg kunne finne av blandingsforhold rundt om varierte fra 9 til 10% bivoks, men min var gammel og tørr (best før 10/94!), så jeg tenkte den kunne være redusert på noe vis og ville prøve med mer uansett. Jeg fant ikke bedre emne enn buksen jeg sto i, så testofferet ble tatt av og lagt på forsøksbenken. Impregnerte 3 striper på tvers av leggen og gjentok dette i tre omganger. Jeg tok en målesprøyte og la en «vannstreng» på tvers av stripene og tok tiden. Dvs, jeg tok bilder, men dessverre tenkte jeg ikke på at mine metadata ikke viser i sekunder, derfor er det avrundet til hele minutter. Fikk metadata etter nedlasting av bildene og har påført rett tid og kommentarer med blått. Kan legge til at ubehandlet stoff tok vannet til seg umiddelbart og trakk langt ut til side). Resultatet ble som følger: Kun parafin – holdt ca 1 minutt. Dråpen trakk bredt ut i stoffet. (0:34) Greenland Wax – holdt inntil 2 minutter, men begynte å trekke ut i stoffet allerede etter 1 minutt. (1:34, men begynte å trekke ut i stoffet etter ca 30 sekunder) Egen voks – holdt ca 3 minutter og trakk knapt ut i stoffet i det hele tatt. (2:42) Min antagelse blir derfor at bivoksgehalten i min var vesentlig høyere, kanskje så mye som 30%, enn Fjällrevens, noe som altså gjorde den mer vannavstøtende. Selvsagt kan egenskapene arte seg annerledes i f.eks kulde og med mekanisk slitasje, men jeg tror jeg beholder mitt blandingsforhold eller til og med øker bivoksen. Parafinens rolle er nok å fordele bivoksen. Forresten utrolig lettvint og raskt. Det som tok lengst tid var avkjølingen.

Har også Ingstad. Solgte/selger godt på navnet, tror jeg... Jeg synes de er for slappe og trauste. Ville valgt noe annet om jeg kjøpte igjen. Og ikke minst, heller 10 cm for korte enn 10 cm for lange. For flyten sin del ville jeg gå opp i bredde. Valg av binding kommer også mye an på bruken. På flatt fjell og vidde ville jeg velge BC. Litt i skogen og ulendt terreng Voilè med helwire. Jeg har begge deler men synes BC blir for myk og pinglete når jeg klyver i bratte skråninger med busk og kratt.

Vær oppmerksom på at sko kan kjennes helt topp ut med et par nye sokker med "god fiberspenst". Men denne spensten kan/vil kollapse over tid med mekanisk slitasje og klamme føtter. Jeg la ut på en real dagstur på ski på senvinteren med nye sokker. Da opplevde jeg dette og skiskoene var så stive og kraftige at jeg ikke fikk kompensert med å stramme knytingen. Resultatet var stor slark og null kontroll på skiene. Dette gjelder jo alle sko, men på skisko ble utslaget mye større. Så sokker er også et moment for å lykkes med skovalget. Moralen blir å prøve skoene med både tynne og tykke sokker og sjekke at en kan knyte dem fornuftig med begge deler!