sneakyowl

Fingrene holdes krysset, men inntil videre er nok Rjukan som startsted for vintertur fjernet som en enkel mulighet for skitur her. Er det noen her som har gått opp Ryes vei med ski og pulk? Er det brattere enn bakkene etter toppstasjonen? Det kan jo alltids tas som en skikkelig treningstur.

Flott eksempel på hvor godt et GODT oppsatt telt kan stå i mye vind! Som KS10 nevnte opp her så er det mange som slurver med oppsett og vil neppe få same ytelse ut av det samme teltet. Kanskje like ofte er svakheten bakken. En gressplen med god og tett jord som pluggene sitter som støpt i kan omtrent ikke slås. Man finner sjeldent så perfekte pluggfester i fjellet, men man kan bruke store steiner. Her blir kan man bli overrasket over hvor store steinene må være om det er skikkelig mye vind. Jeg ville ikke utfordret skjebnen senhøsten med kanskje litt snø og fryst bakke. Lykke til med å finne steiner og dermed få de løs! Kommentar på steiner som ankerpunkter og ulike barduntyper: Enkelte/ganske mange telt kommer med barduner som har ett enkelt feste i teltduken, og en knyttet løkke i enden for å feste pluggen i. Disse fungerer dårlig for bruk med steiner, om man ikke lager en ny løkke som er stor nok til en stor stein. Andre telt har bardunen i to punkter på teltduken, og går gjerne bare i ring uten noe endepunkt for plugger. Disse er veldig godt egnet til å legge rundt steiner uten modifikasjoner. Siden ganske nylig har jeg begynt å ta med meg snorer med krok som har sittet på snøplugger om jeg bruker telt som har barduner av førstnevnte type og skal ut i spesielt mye vind (f.eks. Nortent Vern 1). Disse snorene kan jeg enkelt legge rundt en stein og klipse kroken på eksisterende løkke i bardunen. Da er selve teltbardunen også spart for den slitasjen som hører med ved bruk av steiner som anker. Fjällräven-teltene mine har barduner av den sistnevnte typen. Man får litt kortere bardunlengde per gram, men litt mer fleksibilitet. Det kom godt med på Island-kryssingen min i 2022, der jeg omtrent aldri fant bakke som vanlige teltplugger vil sitte godt i. Rigget for uvær:

Dette er noe jeg har brukt mye tid i kartet på og mange helgeturer rundt om kring. Ofte er utgangspunktet å komme seg opp fredag kveld. Da er det selvfølgelig mørkt, og man har ikke så stor glede av å gå langt eller slite seg ut på høydemetere. Her er noen forslag på steder: Lifjell, men fra nordvest-siden fra Grimås. Dette er en slakere inngangsport enn den på sørøst-siden. Det er en relativt lang og seig oppoverbakke i starten. Burde være mulig med pulk, men regn med å bli ordentlig varm. Jeg har ikke vært der på vinterstid, kun i barmarkssesong, men har planer om å ta turen med ski ila. sesongen. Blefjell, men ikke selve fjellene - Mer østfor fra typ. Blestua og vestover mot Krøkla. Her har du et ganske flatt og pulkvennlig område, uten å måtte klemme inn for mange høydemeter fra start. Enkelt å parkere ved Blestua. Jeg har ambisjoner om å gå i selve Blefjell fra Nordstul osv. men det blir nok med sekk og ikke pulk, da det er en god del mer kuppert. Sørbølfjell - Ikke vært på vinterstid, men i barmarkssesong. 1,5 km opp på fjellet fra veien med moderat stigning, men etter det er man i et ganske snilt og spennende område med mange vann. Synnfjell - Litt som Sørbølfjell - Litt brattere, men litt kortere opp. Det som kan være make or break med disse to er snøforholdene. Er det mye løssnø vil det være mye jobb å komme seg opp bakkene en fredagskveld. Er forholdene bedre og festet godt er det ikke noe pes i det hele tatt. Langsua - Fra parkering på Synstgardsetra - Trygt og fint. Litt langt fra parkering og inn i de bedre Nasjonalparkområdene, men det skal være gode inngangsporter på vest, sørvest-siden også som tar deg nærmere Nasjonalparken fra start. Imingfjell, Hardangervidda - Luksus startpunkt med omtrent null høydemeter å ta fatt på før du går på Sønstevatn og har Hardangervidda for din fot. Her kan du gå i flere retninger og lage din egen tur. Kvistet rute går helt fra Sønstevatn til Mårbu når det er kvistesesong. Dagalifjell/Uvdal - Fra Vasstulan Høyfjellsseter er en veldig lett tilkommelig plass og også raskt snørik. Området er stort nok til å akkurat "runde" på en helg, og terrenget er småkuppert, men ikke av det utfordrende slaget for pulk. Hardangervidda fra Rjukan med Krossobanen - En av mine favoritter å starte fra, og landskapet på toppen er helt prima for pulkturer, uten at det er helt flatt - Men noe å se på også. Desverre er ikke dette lenger mulig da Krossobanen er stengt. Man kan sikkert gå opp alle høydemeterne Ryes vei (?) til platået, men dette vil koste! Hardangervidda fra Rv7 - Her har du mye å velge i og mye enkelt pulkterreng med enkle startsteder. Noen greie startpunkter er Dyranut, Fagerheim, Halne Sør for Haukeliseter - Mikset terreng og enkelt å komme til og parkere ved. Enkel og flat start og gode camp-muligheter tidlig på. Du har fjell som Skrimfjella og Narefjell nære Oslo - Der har jeg kun vært i barmarkssesong og ville ikke tatt pulken dit pga. litt vel kuppert og bratt skogsterreng. Jeg har vært en del på Høgfjell (Oslos nærmeste 1000-meter) på fottur. Her er det nok potensiale for pulktur, men det kan være litt jobb å komme seg opp det litt kupperte startpartiet fra Karibrenna.

Godt å se det er NOE snø i marka etter et litt så langt trist mengde snøfall. Jeg så noen ferske bilder fra Østmarka nå og det så ut som vårløsning Jeg satset på å tangere 50 utenetter i år, etter å ha endt på 49 i fjor selv med nyttårstur som måtte avbrytes. Den svei for et "OCD"-hode så jeg ga litt mer jernet i år. Nyttårsturen i år ble også kuttet litt kort, men jeg er veldig fornøyd med 69 utenetter, selv om det godt kunne vært 70 😅

Det er her jeg stusset litt, for på Fjällräven-glidelåsene jeg aldri opplever ising i er glidelåsene veldig mye mindre - Ikke grovere. Motsatt effekt av hva jeg tenkte

Ikke dumt - Kanskje like greit å smøre med litt WD40 også eventuelt.

Jeg kokkelerte som "vanlig" i forteltet - Minimering av damp med lokk under helling av kokende vann osv. men damp blir det i teltet. Kjører også litt glippe i toppen av døren samtidig. Det var ikke spesielt gode gjennomtrekksforhold i ventilasjonen, men helt OK forhold - Ikke noe dårligere enn hva jeg har utsatt andre telt for vel og merke.

Noen betraktninger etter å ha brukt Traverse 145 på noen turer nå: - Pulken er supergod i løs snø. Der vi med en mye smalere Xcountry 118 med stag slet med kontinuerlig pulkvelt i den løse snøen brøytet Traverse med taudrag igjennom lett som bare det. Det brede skroget gjør nok sin nytte her. - Pulken glir som forventet godt når den er oppå snøen. Fra den godt slitte Transporter 155-pulken min er det som å dra en mye lettere pulk, siden den ikke suger seg fast i snøen på samme måte ved stans. Dette kan dog være tveegget når man står i brattere heng og gjerne ikke ønsker at pulken SÅ aktivt skal prøve å dra deg ned 😅 - Bakre tilgjengelige glidelås brukes flittig. Her får jeg fint plass til dunjakka, jervenduk og dagens lunsj. Mye bedre type åpning enn på Xcountry. - Som nevnt tidligere: De laaaange festereimene på pulken settes godt pris på. Hvis du MÅ så kan du få veldig mye greier oppå pulken. - De centimeterene den tar er godt brukt, og det betyr at passasjersetet i bilen kan stå liitt lenger bak enn det kunne med feks Transporter 155 som bygger unødvendig mye ut i alle retninger - Taudrag-spesifikt: Jeg kommer til å forkorte hanefot-tauet i fronten (sidene) av pulken til å være akkurat ikke langt nok til å kunne falle ned og under pulken. Det skaper unødvendig mye styr når dette skjer. I de værste tilfellene går pulken forbi meg og så langt at større deler av tauet går under så den må dyttes bakover for å få tak i tauet igjen. I de mildere tilfellene må jeg likevel rykke til for å fiske ut tau og karabiner fra under pulken. EDIT: Istedenfor å korte ned hanefoten dro jeg bare tauet igjennom senter-ringen i fronten av pulken. Alle problem løst Det blir litt krefter på punktet, men det regner jeg med det tåler!

Romjulstur på Venabygdsfjellet!

Mange har krysset Hardangervidda i vesentlig mindre kapable telt uten problem! I værste fall får man ligge med duken rundt seg som en vindsekk til været måtte løye. Barduner godt, følg med på værmelding og vit hvor dine "retrettmuligheter" kan være. Det er ikke så langt mellom hyttene der at det er så farlig som noen skulle mene. Det er også bare én del av Hardangervidda som er spesielt paddeflatt. På større deler ellers finner du alltid noe terreng som kan brukes som le.

Misforstå ham rett - En syntetfiber pose som er STOR sammenpaket kan også være mindre romslig enn en dunpose som pakker mye mindre.

Samme fenomen med lav styrke og sterkere rødglød ser jeg i flere brennere, uten at silencer er involvert. F.eks. på Trangia gassbrenner og Soto Stormbreakeren min. Teorien til Marius høres ut som kan være inne på noe. Mer av forbrenningen skjer "nærmere" selve godset, så det blir varmere (?)

Hmm, jeg finner ikke kjøpe-knappen lenger på nettsiden eller Kickstarter, men jeg ga Kr 1657,-

Jeg må legge til et punkt her på erfaringslisten med Spitsbergen-teltet etter å ha brukt det på ny tur i romjulen. - Glidelåser som iser seg! Med de grove fine glidelåsene på Spitsbergen tenkte jeg at de kom til å flyte lett som bare det, men faktum er at på bare siste tur slet jeg mer med glidelåser som var fryst i både inner- og ytterteltdører enn jeg har gjort kombinert med Keb Endurance med nesten nesten 60 netter i! Hva er det som gjør den utseendesmessig "spinkle" glidelåsen til Fjällräven så mye bedre? Jeg fikk også litt problemer med glidelåsdrager som litt for lett spiste seg inn i dør-klaffen. Når jeg først var klar over at det kunne skje relativt lett var det dog lett å unngå.

For prisen hadde jeg sikta meg inn på Sydvang Skaring tunneltelt eller noen av Helsport teltene på ville tilbud hos XXL iblant. Sjekk også Finn! Ofte kan du finne ubrukte og upånede telt til megalave priser. Er teltet brukt er det heller ikke noe problem så lenge forrige eier har tørket det godt etter bruk.

Samme her. Synmat er i mitt hode et mye bedre valg. Du kan herje mer med det og ikke bry deg om dunfordeling. Mitt Synmat 7 har holdt meg god og varm ned til -32 i kombo med et tynt skumunderlag.

Brukt Hajka ovnen noen få ganger nå og er meget imponert! Byggekvaliteten tilsier noe som kommer til å vare. Veier en del gjør den dog, men relativt kompakt pakke likevel. Å steke pizza var fullstendig effortless, uten brent bunn. Brukte den også til å varme opp litt pannekaker. Denne blir med på mange turer!

Madshus er visst på banen nå med Xplore-sko. Jeg klarer ikke helt å se/skjønne om det er med snøring som på mange langrennssko eller vanlige lisser. Jeg har lurt på hvorfor ikke flere fjellskisko er som langrennssko. Det er jo mye diggere og enklere. https://madshus.com/en-no/p/panorama-explorer-ski-boots-2025?srsltid=AfmBOorj_MOMooLhD1iLPJPUxhOmeAx1SZHkGSzmKSV3MzAB7j7NiAGd Edit: Rossignol også! Med snøresystem. Disse så temmelig interessante ut! https://www.rossignol.com/us-en/unisex-nordic-boots-xp-12-RIL3920000.html

Kult, ja håndleddbiten på dem er kanskje litt overkill sett ut i fra resten av hansken. Kræsjer ikke i klokken her likevel, men (i hvert fall ikke merkbart).

Helt klart - og godt poeng. Neste litt lengre tur er rett rundt hjørnet også, så jeg lar det nok stå sånn det er nå, og bli noen erfaringer rikere før jeg eventuelt prøver å endre det, enten underveis eller etter tur

Jeg syntes de så kule ut først når de kom ut, men så tenkte jeg litt på praktikaliteten med disse. Å ha ull som ytterstoff gir ingen mening som vintersko, hverken i snø eller bybildet. Snø klebrer seg sikkert noe grådig til ullen og ullen er sikkert vanskelig å holde ren etter å ha vasset i byslaps. Total gimmick?

Ikke dum den teknikken! Det var noe lignende jeg prøvde på med å dra mattene ut etter å ha lagt snø på, men det ble ikke like god strekk i duken som Vincent får til der. Skal prøves neste tur! Jeg legger likevel merke til blafringen i toppen av tunneltaket hans, på same deler der ørene henger

Førjulstur på Hardangervidda, selvfølgelig etter en altfor ambisiøs ruteplan som veldig fort ble nedjustert etter form og forhold. Jeg startet i mørket like ved Halne Fjellstugu, fra en brøytet parkeringslomme. Det skal vise seg å være lurt å ha med spade når man parkerer i disse lommene i noen døgn Turen skulle eegentlig gå tett opp mot Hardangerjøkulens østside, og delvis retning Finse før en retur. Føret i kombinasjon med litt vel kuppert terreng gjorde at jeg nedjusterte til en ~16 kilometers rundtur over Olavsbuvatnet, nedenfor Kjeldenuten(e) og over Olavsbuhæa og Halnebotnane før retur til bilen. Fredag kveld i mørket var føret veldig delvis panserhardt og skarete, men mye snøfall og vind begge nettene gjorde resten av turen til baksing i tung løssnø og semi-hardpakket nysnø som akkurat ikke bærte nok og det ble blytung å bevege seg fremover. Det kan meldes om gode mengder snø i området. Det var null problem å ha 1+ meter dyp grop i teltet. Ikke på de blåste heiene, men på de flatere partiene. Jeg prøvde ut Åsnes Falketind 62 Xplore-skiene for første gang, og jeg mistenker at kanskje (bare kanskje) hadde de 10cm lenger Nansen-skiene mine klart å bære noe bedre på den semi-pakkede snøen. Sannsynligvis ikke. Morsom ski uansett, og jeg liker at de er litt kortere. Det er mye mer manøvrerbart opp bakker i løssnø i hvert fall! Litt annet føre må til før jeg kan gi noen dom på glid for pulktrekking. Andre nye ting ble også testet: Fjellpulken Traverse 145 - Denne liker jeg veldig godt, men jeg syntes det var vanskeligere med taudrag og "meiepulk" enn taudrag og plastbrettpulk. Kanskje mest på grunn av tau-innfestingen på de fremre sidene av pulken istedenfor i front. Pulken er nok mer stabil og veltesikker ved å feste inn i sidene, men det kunne kødde seg til når jeg skulle kjøre ned bakker og hanefoten rakk å bli dratt under pulken før jeg fikk tatt tauet og kjørt pulken på leggen. Kanskje det er like greit å korte ned hanefoten så tauet ikke klarer å legge seg under? På bekostning av ingen tau-brems, men det bruker jeg ikke så mye bevisst. Før hver tur tenker jeg alltid: Har du det viktigste med? Telt, liggeunderlag, sovepose. Grei nok sjekkliste. Likevel klarte jeg å glemme liggeunderlag. Heldigvis bare det ene skumplastunderlaget! Oppblåsbare Exped Synmat 7 gjorde fint jobben alene med et fleeclepledd jeg rasket med fra bilen, men jeg passet på å være ekstra forsiktig med det opplåsbare denne gangen

Vi går for den mindre forsteålige click-bait (?)-tittelen denne gangen. Jeg slo til når jeg kom over et nytt og uåpnet Helsport Spitsbergen X-Trem 3 Camp telt på Finn til Kr 6000,-! Hvordan kunne jeg ikke? Et litt større vintertelt for når man er flere på tur har jeg hatt på ønskelisten en stund. Etter første prøvetur med teltet på Hardangervidda nå nylig har jeg selvfølgelig gjort opp noen meninger og spørsmål. Først og fremst: Når og hvordan skal man bardunere "ørene" på tunnelveggene for disse teltene? Å stramme de lager fort en teit knekk i taket, men å ha de slakke skaper unødvendig mye blafring når det blåser litt. Jeg prøvde å finne sweet-spoten her, og den måtte gjerne justeres litt etter forholdene. Hva gjør dere? Elllers utnytter jeg tråden for en liten erfaringsoppsummering om teltet, spesielt sammenlignet med Keb Endurance 3 jeg har mye erfaring med vinterstid. - Klirrende glidelåsdragere! I hvert fall på samtlige dragere på innerteltet ser jeg ikke helt poenget med dette. Kommer nok til å byttes ut med enkel liten snor, tilsvarende slik Fjällräven gjør det. - Innvendige stangkanaler er fint for å få flere innvendige høyde- og breddecentimeter i teltet, men det er merkbart (men ikke vesentlig) mer jobb å tre stenger inn og ut fra enn på utvendige kanaler. Jeg synes det er lettere å strekke teltet skikkelig ut for å få det stramt med de utvendige kanalene på Keb Endurance. - Stormmatter er ikke noe jeg har brukt før og egentlig ikke hatt behovet for. Fint å bruke uansett, men jeg savnet kanskje et forsterket punkt på sidemattene som kan plugges ned før man hiver snø på. Kanskje det er der? Jeg så ikke så nøye. Det hadde kanskje kunne hjulpet på å holde sideveggene strammere. - Generelt lydnivå opplevde jeg som noe høyere ved bare ~15-16 m/s i kastene. Der dette vanligvis bare gir en fin during i Keb Endurance var det mer klirring i glidelåsdragere og generelt litt mer bevegelse i duken som lager lyd, enda jeg gikk ganske nøye til verks for å få et stramt og fint telt ved oppsett. Mulig det er bare jeg som må øve mer på teltet. - Ventilasjonsåpningene fungerer bra, men jeg merket meg at det var litt ubeleilig å ikke kunne åpne/lukke en luke helt uten å bruke to hender, noe som er easy peasy med glidelås-baserte luker (typ Hilleberg og Fjällräven). Spesielt på luka i det store forteltet ble det en akrobatisk øvelse å strekke seg over arbeidsgropa for å lukke når vinden tok seg opp og snøføyka kom inn. Ellers innbiller jeg meg at dragsug-effekt for luft ut av lukene er litt svakere enn om det var en hel åpning uten dette stoffet som henger og slenger som en pølse inn i teltet. - Veldig pluss for den ekstra luka i "bakenden" på teltet, men det snur litt på hvordan jeg vil sette opp teltet. Vanligvis setter jeg "fotende" (ikke hovedfortelt) opp mot vinden, men det gir mindre mening å bruke luka som "kokestasjon" om vinden kommer inn den veien og igjennom teltet istedenfor å dra damp og ev. CO rett ut luka. Ellers veldig fornøyd med teltet og røverkjøpet. Det blir nok med på vintertur i mange år fremover, men ikke som en erstatning for Keb Endurance 3. Det eller andre telt i garasjen vil jeg nok foretrekke for solo-turer på vinteren fremdeles.

Ultralight versjonen av samme Sydvang tarp (om du mener Tarp 9) bør pakke en del mindre! Har den, og kan anbefales 👍