sneakyowl

Det er ikke et dumt markedssegment de går inn i med Dindalen 4. Det er jo i praksis et lettere og litt mindre funksjonelt Arctic 4 Polar/Spitsbergen 4 X-trem som helt sikkert gjør jobben i alle forhold et stort lettvektstelt har noe å gjøre. Hilleberg har ikke noe tilsvarende så vidt jeg vet som gir både dobbelt fortelt (stort og lite) + lettere materialer. Fjällräven har sitt Abisko Endurance 4 som stiller ganske likt som Dindalen 4 i vekt, utformelse og størrelse. Det har absolutt sin plass Det står ikke noe om støtte for doble stenger i Dindalen. Det hadde jo vært noe som kunne løftet det ganske mye ift. mer fleksibilitet for værbestandighet.

Et par nye Alfa Outback 2.0 Xplore. Skoene var "rabatt-beskyttet" hos de fleste nettbutikker, men hos Outnorth var det jaggu mulig å få 25% på de ellers grisedyre skoene i kombinasjon med et annet produkt, som ble en ekstra enkel hodelykt til å ha i turbilen. https://www.alfaoutdoor.com/en-NO/outback-xplore-20-w?srsltid=AfmBOorTeS_Wc9TeFHWNnCT9uZmcC6S-32uZ5yjvqtVRb6-Ln02AN6LR Jeg gikk opp en størrelse fra det jeg vanligvis bruker og håper ikke det var dumt gjort. Dette blir skoene for de lange og kalde turene, der jeg heller sannsynligvis kommer til å foretrekke de enkle Alfa Free-støvlene for de fleste andre turer. For varmen sin skyld kommer en størrelse opp godt med, men jeg håper de kan snøres såppass godt til at man har en viss skikontroll med de også. Jeg er også litt spent på hvor mye styr det blir å ta av/på seg støvlene, siden de har en såpass høy gamasje som jeg vil ha på innsiden av buksebeina (Arktis Bib-en er stor og egner seg lite til å pakkes inn i en gamasje).

Jeg gjør også dette iblant, men det er ikke noe jeg vil eller kan anbefale på noe vis. Folk plukker opp bare det de vil plukke opp av tips og får kanskje ikke med seg det å kjenne brenneren sin, sørge for at den brenner rent osv... Jeg har ikke gjort målinger under de tilstandene selv, men ref. opplevelse nevnt over er jeg årvåken på å kjenne etter tegnene, og lufter helt ut flere ganger underveis. Gjøres absolutt ikke med noe kjele eller panne på brenneren. Man lukker igjen for å holde på luften. CO-en går heller ikke så mange steder da. Å gjøre det med en brenner som brenner bare litt dårlig kan være en snarvei til skikkelig forgiftelse.

Det nyttigste jeg har på CO er det å ha kjent hvordan det føles når man er en liten dose forgiftet. Anbefales absolutt ikke, men å ha kjent på de knalltydelige symptomene har sin nytte. Kort runde snøsmelting i forteltet på et lite telt med mindre god lufting, der formen på teltet egentlig bare "bærer" all varm luft (med CO) rett i trynet på deg og tilnærmet ingen bevegelse i luften utenfor ble cocktailen som fikk meg til å bli så svimmel og tung i hodet som 20 faktiske cocktails. Det tok flere timer før jeg følte meg noenlunde normal igjen, men selv da var det nok en del igjen i kroppen. Den påbegynnende tunge følelsen i hodet er fort gjort å forveksle med noe annet. Denne kan du fort kjenne om du kokkelerer på brenneren selv med grei lufting, men henger med hodet mye "rett over" kjelen/stekepanna det kokkeleres i.

Potesokker og potesalve er topp, spesielt i starten på en lengre tur. Det er ikke bare skaresnø og is som kan være en påkjenning for hundens poter. Busker og igjengrodde kratt i fjellet er etter min erfaring verre enn mye annet terreng. Mener da potesokker om underlaget blir veldig røft, og salve på kvelden. Det er fordel å trekke potesokker utenpå smurte poter også, så blir det ikke slikket av med en gang, og det blir ikke salvemerker overalt i teltet Det er ikke uvanlig å ta med hund i taulag. Det var null problem for oss opp til feks Galdhøpiggen i store turist-taulag. Jeg hadde heller fokusert tid mot undersøkelse av eventuelle større elvekryssinger på ruten. Det er ikke bare bare med en hund om vannføringen er stor nok til at hunden ikke rekker nedi, og strømmen er sterk. Om hunden går med kløv ville jeg vurdert å ta med en sele i tillegg, eller lære deg å lage en improvisert sele av båndet, så den kan krysse elver litt lettere uten kløv.

Ikke helt avslutningen på turåret som jeg hadde tenkt, men det blir det aldri heller. Jeg siktet meg inn mot 100 utenetter for året, og det hadde gått om jeg ikke fikk influensa siste helgen før jula, og en litt avkappet romjulstur. Jeg får nok ikke den sjansen igjen så mange ganger i livet. Fornøyd med 96 uansett for året! For siste tur nå i romjula måtte det selvfølgelig også komme et voldsomt uvær. Vel jeg skulle ut uansett! Jeg gikk fra Fagerheim til Krækkja, siden det virket som på snøkartet at det skulle ligge mest snø den retningen. Fremdeles litt stusselige snøforhold på Hardangervidda, og absolutt ikke noe bra snø å sikre teltet i. Værmeldingen fortalte om vindkast på 25-27-32 ms i kastene utover natten og neste morgen. Jeg la meg bak en stor container ved Krækkja turisthytte. Værmeldingen traff ikke helt på vindretningen, så containeren gjorde ikke så mye nytte for seg som jeg håpet. Jeg var uansett ganske klar på at leir _måtte_ brytes før det verste uværet på morgenen. Enten for å gå i været eller for å søke tilflukt et annet sted. Jeg landet på det fornuftige sistevalget. Etter en kjapp rekogneseringsrunde kvelden før det dro seg til fant jeg ut at det ene lille vindfanget på Krækkja var ulåst. Det ble fluktplanen da jeg etter noen få timer søvn i 05-tiden fant ut at nu er det dags, og teltet begynte å kjempe skikkelig mot en litt skråstilt vind som ifølge Yr da lå rundt 18(25) ms. Ganske uryddig og hektisk nedpakking av telt, men som alltid god trening. Ingenting ødelagt, men jeg presterte på idiotisk vis å miste teltposen til vinden, og den var langt bortevekk før jeg rakk å blunke... Så om noen finner en DCF teltpose et eller annet sted Sør-Øst for Hardangervidda kan det være min... Det ble noen kummerlige timer på gulvet i vesle vindfanget på Krækkja. Der var det ikke tett, så jeg ble passe føyket ned der jeg prøvde å få noen timer på øyet i jervenduken og på liggeunderlagene. Først i 11-12 tiden hadde det løyet passelig nok til å bevege seg ut. Med en form som ikke var helt på topp fremdeles etter sykdomsrunden tok jeg turen tilbake bilen og avsluttet turen istedenfor å ta en natt til. Det er fint å kjenne at man lever litt i blant, men jeg klarer meg fint uten 30-tallet i vindkast på tur sånn ellers! I hvert fall når man ikke har mulighet til å grave seg nødbivuakk!

I hvert fall meg! Har ikke mestret det der med vanlige hengekøyer... 😁

Har vært på tur før der noen har brukt et Haven "telt". Ingenting å legge merke til luktmessig der i hvert fall. Ønsker meg faktisk en selv for de korteste hverdagsovernattingene... Lett å finne egnet hengplass, og man slipper ubehaget som hører med en tradisjonell hengekøye.

Kanskje trykkluft kan være like greit, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det inn i slangen på noe godt vis uten å fjerne noen av endestykkene fra slangen..

Siden jeg ikke klarte å måle eventuelt tetning på effekt fra ny/gammel slange er det neppe stort nok til å merkes, men jeg merket bare en vesentlig forskjell ved å blåse igjennom slangen selv. Forgasserrens er bra tips, takk!

Alt mulig og ingenting kan jo spekuleres ut fra så lite informasjon. Noe sier meg at Politiet ikke har stoppet en helt tilfeldig julehandler her med en en uåpnet kniv i en pose...

Både ullsåle som fulgte med fra Protex, men også et tilklipt Bergans Extreme liggeunderlag i bunn.

Jeg ble ikke helt klok på bildet, men så fant jeg et kanskje litt mer representativt bilde av modellen om du ser den samme i rødt: https://www.fjellsport.no/merker/western-mountaineering/western-mountaineering-expedition-bootie-red-1 https://www.westernmountaineering.com/product/expedition-booties/ Spørs jo litt på bruken din. Til 226g hadde jeg ikke hatt så store forventninger til hvor mye disse tåler av fuktig vær. Western Mountaineering er jo et premiummerke med stor P, men jeg har aldri blitt helt bitt av "dun på føttene"-ideen. For å sitte helt i ro har det sikkert sin funksjon, men hvis jeg skal bevege meg mer rundt i camp ville jeg hatt noe fastere. Jeg har Protex Mittet fotposer (tilsvarende men fornyet Forsvaret sine fotposer) + ekstra isolasjon i bunn + Protex sine ullkartanker. Det er en "tanks" av en løsning som man kan gå en del rundt med, men det tar også mye plass og veier 1436g som antageligvis er grunnen til at jeg sjelden tar det med på tur. En dunløsning har sikkert lettere å bli med på tur, men det har sine kompromisser det og. For øvrig kult at Fjellsport har tatt inn WM-produkter nå. Det visste jeg ikke... Nå må man inn å se... 🤓

Ja det ble jo den spindelen/ventilnåla til slutt som jeg byttet på og fant ut gjorde ganske stor forskjell. Forskjellen bryr meg egentlig ikke, men jeg er alltid interessert i å vite hvorfor ting fungerer (eller ikke fungerer) som de gjør. Begge to er lette nok å justere lavt, men den "gamle" spindelen tillater vel kanskje enda litt lavere flammer. Gjenstående tema for tråden er da: Hvordan rense en primusslange?

Jeg tok meg likesågodt bryet med to tester til nå. En test med nyeste Omnilite sin pumpe, det ga egentlig ikke noe tydeligere svar. Koketiden gikk faktisk litt opp, men det kan ha vært tilfeldigheter. For den andre testen tok jeg ventilnåla/armen fra den nyeste og satt inn i den gamle. Ved litt nærmere inspeksjon av begge to ser man at det er en tydelig forskjell mellom de. Her har nok Primus gjort noen endringer med årene! Eldste nål til venstre, nyere til høyre. Istedenfor 3 ganske små kanaler igjennom gjengene på den gamle har den også 3 men mye større og lengre kanaler, uten at jeg vet helt hvilken funksjon det har. Koketest med sistnevnte bytte ga et ganske stort hugg i koketiden, og havnet på 05:56 (første under 06:00 for denne brenneren). Med andre ord er nok mysteriet om hvor forskjellen ligger mellom de to brennerene sannsynligvis løst.