Bjellesau

Jeg hadde i alle fall forventet å treffe på andre turgåere ved Rottenvikvannet. Dette er faktisk den eneste turen jeg har gjort uten så mye å se snurten av andre mennesker. Anbefaler virkelig dette fantastiske området.

Trodde alle fra Trondheim og nordover var nordlendinger.... 😮

Sørøya ser helt fenomenal ut....vurderer nesten å gjøre nordlending av meg 🙃

Mot slutten av juli var det grått og trist i sør. I beste fall skiftende. Nordnorge derimot badet i sol og inspirerte meg til å ta med familien på en spontantur til Lyngsalpene. Dette er et område kjent for toppturer på ski, men jeg har lenge drømt om en fottur her. Planen var å gå tvers over Lyngen halvøya, med start på Svensby ferjekai. Gjennom Stortinddalen, ned Russedalen og ta sørover ved Fastdalshytta. Forbi Rottenvikvannet og ned til Lyngseidet. 31 km målt på ut.no sin ruteplanlegger. Vi kommer til Tromsø med fly på søndag 26.07 og må derfor en svipptur med drosje ut på en bensinstasjon på Kvaløysletta for å kjøpe gassboks. Det er gode buss og ferjeforbindelser fra Tromsø til Lyngen, så etter en rask middag sitter vi på bussen og står på Svensby ferjekai 1 times tid senere. De første 2 kilometerne går på grusvei, og allerede her stifter vi bekjentskap med svartfluer og klegg. Fra en annen verden. Nordnorske insekter må være pumpet opp på testosteron eller speed, for dette ligner ikke noe jeg har opplevd før. Heldigvis har vi tatt med myggnetting til å ta over hodet. På kartet er hele turen tegnet inn som umerket sti, men over myrene og inn mot Stortinddalen er det ikke mulig å se noe tydelig tråkk. Det beste er bare å sikte seg inn mot dalen og nyte det formidable synet: Over myrene må Trollvasselva vades. Den flyter rolig og dovent nedover og er uproblematisk å krysse. Vi har i tillegg til myggnetting tatt med crocs, som skal vise seg å være de 2 tingene vi setter mest pris på hele denne turen. Vi bestemmer oss for å legge myr og bjørkeskog bak oss før vi slår leir. Håpet er å slippe unna fluene. Bjørkeskogen står delvis tett, så vi er glade når vi passerer tregrensa, som er på 150 meter i denne dalen. Endelig finner vi en flat høyde der det blåser nok. Insektene gir opp og teltene pakkes ut. Jeg har en følelse av å være på 2000 meter med spisse tinder på alle kanter. Neste dag blåser det enda friskere. Vi kan gå uten å bli plaget av insekter. Det er en gnistrende flott dag med skyfri himmel, og deilig å gå opp den mektige breelva som ligger som et turkist bånd på venstre hånd. Rundt lunsj tid kommer vi til en brølende og stri sideelv som renner ned i fra Storvatnet. For å komme videre må vi krysse den. Det er kun mulig der den renner ut i en stille lagune av breelva. For å forsikre meg om at dette er trygt tar jeg et prøve vad. Elva flater godt ut nederst, så den er ikke dyp. Men det blir en 10-15 meter å krysse. Tilbake igjen. Og så over med hele gjengen. Jeg tror ikke jeg har mye følelse i beina etter dette.....Her blir det en velfortjent lunsj. Innerst i Stortinddalen er det løst vardet og vi følger disse oppover en bratt stigning på 200 høydemeter til vannskillet. Vi ser litt av en brearm, og smeltevannet som fosser nedover. Kondisjon og lår får kjørt seg, og jeg drikker sikkert en liter på vei opp. Solen steker og landskapet vibrerer. På toppen venter en storslått belønning: vi snur oss rundt og tar farvell med Stortinddalen. Nedover Russedalen er stien tegnet inn på sørsiden av elven, men tydelig varding leder oss over på nordsiden. Her må vi ta et viktig valg. Jeg antar at elva vokser seg så stor nedover at det ikke er mulig å krysse den igjen. Skal vi følge kart eller varder? Om vi går ned på sørsiden må vi også krysse en ny stor sideelv som renner ned Fastdalen. Vi bestemmer oss for vardene og heller krysse elva på bro nede ved Fastdalshytta. Men det får bli neste dag. Alle er klare for å slå leir, selv om vi på kartet ser at vi ikke har gått langt i dag. Og sannelig finner vi ikke en liten flekk med vegitasjon i all steinen. I alle fall for det ene teltet. Vi er veldig spent på om valget vårt har vært fornuftig, der vi kruser ned Russedalen. Spesielt siden vi etter en stund ser varder på den andre siden av elva også. Når vi kommer til punktet der elva fra Fastdalen møter elva fra Russedalen er jeg glad for at vi slipper å vade den. Sannsynligvis måtte vi fulgt elva langt oppover for å finne en trygg plass å krysse. Straffen blir det utfordrende terrenget resten av veien til broen. Altfor tett vegitasjon ved bredden tvinger oss opp i grov ur. Det er varmt, det er ingen vind lenger og fluene og kleggen er på krigsstien. I tillegg viser det seg at broen ser en smule tvilsom ut. Jeg går over uten sekk først. Heldigvis ikke noe bevegelse eller knaking. En og en går over med sekk, og endelig er vi ved Fastdalshytta. Jeg skulle selvsagt tatt bilde av denne broen, men man glemmer jo å ta bilder i kampens hete. Alle er varme, slitne og gretne, og det føles som en gave fra himmelen at nøkkelen til hytta henger over døra og betalingsordning finnes. Nå kan vi ha lunsj og en real pause. Fri fra de satans fluer og klegg. Her blir det 2 timers pause med risotto, kaffe og tørking av svette klær. Det blir som å starte dagen på nytt, der en glad og fornøyd gjeng forlater hytta. Målet er å nå Rottenvikvannet. Det er endelig en tydelig sti fra hytta og opp på fjellet. Som selvsagt forsvinner etter 1 kilometer. Heldigvis er terrenget mer lettgått en de 2 første dagene. Den grove ura jeg forbannet noen timer tidligere ser plutselig vakker ut når vi kommer opp i høyden og kan se ned på den. Og fjordutsikt får vi også: Til og med konfirmanten i huset måtte ut med et "wow" her. Etter at høydemetrene er unnagjort går det raskt fremover med sauer og snøfonner oppi lia. Et koselig og mer vennelig fjellterreng. Men crocs må selvsagt frem en siste gang der mange bekker små gjør en stor å: Endelig kommer Rottenvikvannet til syne. Og heldigvis finnes en kvalitetsbro et stykke nedenfor utløpet. På et høydedrag over vannet er det også nok vind og en bekk med smeltevann. En perfekt leirplass. Den siste dagen har vi bare noen få kilometer foran oss, og det eneste spenningsmomentet er om vi treffer stien ned lia, som er merket og mye brukt som nærtur. Det går som en lek og da er det bare å håpe at knær og lår holder helt ned til den saftige hamburgeren som venter oss på Go2 Arctic grill på Lyngseidet. Alle fantaserer om burger og brus nå. Og det skal bli hyggelig å treffe folk, for vi har ikke sett en levende sjel siden vi forlot grusveien på Svensby.

Flott rapport og en fin tur. Jeg besøkte Troms forleden etter godt tips fra deg ang gassboks på Best, Kvaløysletta. Og fikk også besøk av svartfluer, klegg og mygg slik en søring aldri har sett maken til.... 🦟

Såg veldig fint ut. Gikk dere over den skumle broen?

Ser ut som en flott tur likevel, selv om du ikke greide den planlagte ruten. Jeg prøvde for første gang i sommer å bare plukke ut et område og gå på måfå og impuls uten noe store planer. Da ble det tid til fisking, topptur og slaraffenliv. Fint det også.....

Gassboks på Best, Kvaløysletta, ble hentet på søndag, og flott tur gjennom Lyngsalpene er akkurat gjennomført. Takk for hjelpen.

Sjekker i morgen. Veldig god idé

I dette tilfellet betaler jeg gjerne 245 kr for 230g........ Sjekket foresten plantasjen rett ved flyplassen: Men dette passer vel kanskje ikke?

Ja, ser det ikke er langt fra flyplassen. Det kan fungere.... Takk for hjelpen.

Jeg tenker å ta buss mot Lyngseidet og hoppe av på Svensby. Takker for rask respons her folkens🙏

Ringte til cirkle k i byen der, men de hadde ikke.

Er det noen som vet hvor en får tak i gassboks i Tromsø på søndager? Vurderer å fly opp på søndag 26.07, og trenger gass før jeg skal til fjells.

Fin løsning, Kristian. Og bra håndtverk. Litt stålull til slutt også? Tydeligvis en liten "bug" trangia burde ordne opp i. Det får bli 2. generasjon av triangelet. 🙃

Jeg kjøpte meg for ikke så lenge siden et trangia triangel. Dette er et lite stativ som skal passe til både trangia spritbrenner og gassbrenner. Den består av 3 tynne metallplater som en setter sammen + en festebrakett. Når jeg testet triangelet med gassbrenner opplevde jeg et uønsket spenn i platene da jeg skulle legge ledningen til brenneren i posisjon under triangelet: Det førte til at hele festebraketten løsnet og triangelet raste sammen. Jeg prøvde meg frem mange ganger, og måtte være veldig forsiktig for at det samme ikke skulle skje igjen. Er det noen andre triangel brukere her på forumet som har samme erfaring? Jeg følte meg ikke komfortabel med å bruke dette, så jeg lagde meg en ny festebrakett i ståltråd. Her vil hjørnene stikke ut av hullene på sidene av triangelet og holde det på plass: Dette har fungert ypperlig i praksis. Og som en bonus så sparer jeg noen gram: Eller er det noe jeg har oversett med hensyn til originalen?

Fine bilder! Såg nesten litt høstlig ut...

Det er lurt å planlegge alle måltider på lange turer. Jeg bruker kjøkkenvekta og ziplock poser. Når jeg pakker etter magefølelse og "kjekt å ha" metoden blir sekken veldig ugrei... 🦍

Gaustatoppen er nok folksom, men går du opp fra vestsiden altså fra Selstali så tipper jeg at du får gå i fred. Da møter du folk de siste 15 minuttene. Gikk fra Rjukan og opp stasjonslia og videre denne ruta for 2 år siden. Super løype og tøff med omtrent 1500 høydemeter. Og som sagt lite brukt.

Ankelen tålte turen overraskende bra. Den er fortsatt noe stiv og øm, men det virket ikke som den tok noe skade av ekstra belastning og aktivitet. Tvert imot. Nå gjelder det bare å ikke tråkke over igjen, for det kan lett skje om jeg ikke er forsiktig. Den er et stykke unna høyre ankel med hensyn til styrke, kontroll og smidighet.

Ja, vi hadde fjellet for oss selv i 5 dager. Et fint alternativ til Norefjell og det ligger ypperlig til med kollektiv transport fra Oslo. Snøen forsvinner nok raskere enn på Hardangervidda også. Det var bare noen fattige små nordvendte fonner igjen.

Da er årets første fjelltur gjennomført 4 uker etter en kraftig forstuing av venstre ankel. Turen gikk over Sørbølfjellet på Flå. 30 km fordelt på 5 dager gav et snitt på 6 km pr. dag. Det viste seg å være passe lengde. Den store skinnen fra legevakten passet bare såvidt ned i fjellstøvelen. Men dette skjønte jeg raskt kunne utvikle seg til et mareritt å gå med. Kjøpte derfor en mindre støttesokk som ikke tok så mye plass: Denne fungerte fint, og sammen med gåstaver og korte dagsetapper så gikk det greit med fjelltur tross en fortsatt øm ankel. Planen var å pakke så lett som mulig, men i følge med kona må en viss komfort opprettholdes for å stimulere turgleden. Endte opp med totalt 15 kg på ryggen.

Sørbølfjellet i Flå er Hardangervidda i miniatyr fortalte den trivelige taxisjåføren som kjørte oss fra Flå sentrum og opp til Røde kors hytta på Veneli. Onsdag 08.07 klokka 19:00 starter jeg og kona årets første fjelltur, som skal følge deler av Vassfarstien fra Veneli, over Sørbølfjellet og ned til Gulsvik. Omtrent 30 km fordelt på 5 dager. Et kraftig overtråkk for 4 uker siden gjør at turen må gå i Lasaron-tempo med fiskestang og kryssord. Med støttebandasje rundt venstre pote vandrer vi i vennlig fjellskog med myrull og summende mygg rundt oss. Over Veslefjellet bestemmer vi oss for å krysse myrene og følge stien over tregrensa før vi slår leir. Mer vind, mindre mygg og nydelig utsikt til solnedgangen. En sterk kandidat til fotokonkurransen "crocs i solnedgang" Neste dag våkner vi til blå himmel og deilig vær. 200 høydemeter skal nedlegges før vi er oppe på platået. På vei oppover skyer det raskt over og vinden stilner helt. Mygg og fluer er på oss så snart vi stopper opp, så vi går uten pause til vi kommer til et sjarmerende lite tjern på vel 1200 meter. 4 kilometer og begge er klar for lunsj. På grunn av mygg og noen lumske skyer setter vi opp teltet på en flat høyde ved tjernet. Etter en matbit blir vi bare liggende der og ender opp med å slå leir for dagen. Etter litt trøstespising av tørket frukt blir det en tur rundt til forskjellige nabovann med fiskestanga. Som regel er dagsetappene mine mye lenger, og da blir det lite tid og energi til fisking. Så egentlig ganske fint dette: Denne natten drømmer jeg så levende at jeg oppdager et hull like ved ventilen på Exped liggeunderlaget. Og selvsagt våkner jeg på morgenkvisten med ræva på bakken. Etter noen desperate minutter med visuell inspeksjon må jeg etter frokost frem med såpe og vann. Hullet lokaliseres på det siste området jeg såper inn. Lim og lapp. Tørke tørke såpe... Og så kommer de lumske skyene igjen Så lumske at regntrekket må på: Men regnet uteblir på mirakuløst vis og vi fisker oss fra vann til vann. Og i vann 1221 ved hytta Harehopp blir det endelig fangst. Mye vak og napp. Mister 2 fisk, så det blir bare 1 som havner i panna sammen med sopprisotto. Etter Harehopp-hytta blir det mer og mer stein i terrenget. Jeg kjenner den dårlige ankelen blir sliten over steinfeltene og er veldig forsiktig her. Har ikke lyst til å vrikke ankelen på nytt. Vi ender opp ved tjern 1160. Mye rennende vann og flat og fin leirplass. Det blir egg og bacon til frokost neste morgen. Jeg har tørket egg i dehydtratoren min, kjørt det til pulver i kjøkkenmaskinen og er spent på om det blir noe eggerøre å skrive hjem om...Overraskende god, men ikke helt som ferske egg. For å unngå en alt for lang siste etappe på søndagen så ser jeg at vi i alle fall må gå til Fekjaløken ved 963 i dag. Da har vi i det minste en plan for dagen, i motsetning til de 2 foregående der vi uten mål og mening virkelig fant fjellroen. Det er et mektig og flott landskap når vi nærmer oss Ørneflag. I det nydelig været bestemmer vi oss for en avstikker til toppen av Ørneflag. Lett stigning og etter 20 minutter er vi ved toppvarden. Tilbake på stien igjen runder vi Ørneflag. På østsiden er fjellet bratt og knudrete i motsetning til den grønne bølgende nord-vest siden. Det er et storslått og lettgått terreng fra Ørneflag og ned til Fekjaløken. Og akkurat der tregrensa starter står en staselig fjellfuru, som har vokst seg mye større enn alle de andre. Det er ikke tvil om hvor teltet skal stå. Her er det super utsikt over til Norefjell. Vi sover veldig godt sammen med det gamle treet og det svake bruset fra elva. Sørbølfjellet har vært et hyggelig bekjentskap, og ligger bra til om en skal reise fra Oslo. Med kollektivt er det knappe 2 timer med tog eller buss. Så får en velge om en skal gå opp på fjellet for egen maskin, eller ta taxi som vi gjorde. Jeg betalte rundt 450 kr. for turen. Det er bomvei opp, og jeg er litt usikker på parkeringsmuligheter. Nesten ikke noe snø der. Nesten ikke noen folk der. Siste dag blir en ren transportetappe nedover grusveier og hyttefelt, og nede i Gulsvik ligger Hallingporten kro, der vi avslutter med middag. Etterhvert føler jeg på en måte at jeg kjenner meg igjen her. Plutselig husker jeg en episode av Åndenes makt, der Lilli Bendriss renset opp hele Hallingporten. Hun har tydeligvis gjort en god jobb, for her var det ingen skygger lenger...

Jeg tror jeg såg deg over fra Sørbølfjellet i dag.... 😋

https://www.outdoorexperten.no/p-44787-vaude-mark-xt-4p.aspx https://www.vaude.com/en-INT/Activity/Backpacking/32956/Mark-XT-4P Har 3 manns kuppel telt fra vaude med samme konstruksjon. Her får du selvstående telt med raskt oppsett. Tåler alt av vind. Om jeg skal ha tunell telt, så står 3 manns versjonen av dette øverst på ønskelista. Mange muligheter til å åpne opp inngangspartiet. Men koster skjorta...... 🤤 Hadde også et fjellreven abisko endurance 3p, så kjenner godt disse teltene. Gode telt, bevares, men utrolig deilig med den selvstående konstruksjonen, og ikke avhengig av et hav med barduner og plugger for å stå fint.