Jump to content

knadne

Aktiv medlem
  • Posts

    649
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by knadne

  1. Om du har 2-3 venner som også har lyst på kurs. Så er det beste å ta kontakt med en kursarrangør/fjellfører som kan sette opp et kurs til deg. Da får du et kurs tilpasset ditt behov, og du kan velge akkurat hvem du vil ta kurset med. Prisen blir omtrent den samme.
  2. Hvis du skal ha feller på, så er Rando det riktige. Hvis du skal gå på smørning så er vanlig fjellskioppsett det beste. Ville vurdert en BC binding!
  3. Enten bruker man bare Via Ferrata utstyr, eller så bruker man begge deler. Bare tau er ikke en god løsning. Tau i Via Ferrata sammenheng er i utganspunktet kun et alternativ når en erfaren går først, og kan rigge topptau forbi vanskelige passasjer. Sikring i trinn osv som PTG beskriver er ingen god løsning, da de ikke alltid er godkjent for å ta fall, skal man bruke mellomforankringer eller lage stand må man feste seg i boltene der vieren er festet! Man kan normalt ikke fallteste Via Ferrata utstyr, de fleste er laget med en form for webing som rakner for å dempe fallet, mens noen er laget slik at tauet løper gjennom en friksjonsbrems. Begge deler er i utganspunktet kun til engangsbruk. Man skal ikke falle i en Via Ferrata, da konsekvensene ved fall som regel er ganske store...! Petzl har litt info om bruk av deres slyngesett her: http://www.petzl.com/en/Sport/Via-ferrata-basics?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk2njoSRs http://www.petzl.com/en/Sport/Managing-the-lanyards?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk3XjoSRs http://www.petzl.com/en/Sport/Belaying-with-a-rope-as-a-complement-to-energy-absorbing-lanyards?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk4XjoSRs
  4. Ta kontakt med en fjellfører, så får du laget et skredersyd kurs.
  5. Fordi dynamiske tau tåler mye mindre slitasje. Et dynamisk tau vil gynge en hel del, og dermed slites adskillig raskere over kanter ved rappell... Så om det kun skal brukes til rappell, er et statisk det riktige valget.
  6. Som jeg skriver i mitt første innlegg "Andre steder betaler man en frivillig avgift når man går opp via ferrata'er, men det faktum at det er frivillig og et adskillig lavere beløp som blir presentert gjør det enklere å svelge." Akkurat som om jeg betaler frivillig løypekontgent når jeg går langrenn. Innlegget mitt er forøvrig ikke ment å være en debatt om snylting på andres anlegg, men hva som faktisk er tillatt. Den store forskjellen ligger i at ferdselen i akkurat denne via ferrata'en reguleres gjennom booking av plass og en gitt sum som skal betales. Jeg kunne bidrat med en frivillig avgift. Men info om at jeg må booke plass og dra kortet før jeg skal på tur i norsk natur mener jeg strider med friluftsloven, og gir en generet dårlig følelse. Det er jo også slik at klatrefelt, og stier generelt ikke er gebyrpålagt, selv ikke der det er brukt store resurser på å tilrettelegge... Via Ferrata blir jo oversatt til norsk med jern-sti de fleste steder på nett. Friluftsloven § 2 sier følgende: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen."
  7. Jeg tenkte å ta en rask tur opp Via Ferrataen på Straumsfjellet. Mest fordi den ligger såpass nærme, og jeg er nyskjerrig på hvordan den laget. Men ble litt overrasket når jeg gikk inn på info sidene til via ferrata'en, og fikk opp at å gå turen, med eget utstyr og uten guide kostet 395 kr. Det er jo fri ferdsel i utmark, og det blir jo som å ta betalt for bruken av skiløyper. Jeg skjønner at det koster å lage en Via Ferrata, men liker ikke å bli pålagt å betale for å bruke naturen. Andre steder betaler man en frivillig avgift når man går opp via ferrata'er, men det faktum at det er frivillig og et adskillig lavere beløp som blir presentert gjør det enklere å svelge. Å lage den i utganspunktet strider jo mot norske tradisjoner, men å ta betalt strider kanskje også mot norske lover?
  8. Fortsett å bruke det som klatretau, ikke noe problem! Noen mener bretau slites fortere enn klatretau, min erfaring er det motsatte. Is og snø er relativt snilt mot tauet i forhold til fjell og stein.
  9. Buerbreen og bondhusbreen har sprekker og krevende veivalg, sistnevnte adskillig vanskeligere enn førstnevnte.
  10. Titan trengs ikke om det ikke, sånne er feks fine, og enkle å sette. http://www.petzl.com/en/Sport/Anchors/COEUR-GOUJON?l=INT#.VVZYkot62Rs Men sørg for å ha grunneiers tillatelse, og få med en som KAN sette bolter før dere går igang.
  11. Tau er topp, å rigge to over hverandre er det enkleste. Så kjøpe en trise som kan bygges på i høyden. Feks Petzl Tandem. Hvilken diameter du ønsker å bruke på tauene kommer ann på hvilken trinse du skal bruke og hvor stor slitasjestyrke du ønsker. Men 10-12mm er det vanligste. Test tauene hver for seg før du bruker begge når du skal kjøre taubane. Wire er også fint, men mye mer bry å sette opp, så ingen grunn til å bytte ut taua med det første.
  12. Hva er galt med tau? Om man skal lage provisoriske taubaner er tau helt topp. Om du skal ha noe som skal være oppspent over lengere tid er jo saken en annen. Tau er adskillig lettere å jobbe med enn wire, og ikke noe problem å få stramt nok.
  13. Norgeskart finnes også for Apple, jeg har det iallefall på iPaden min. Veldig bra gratis app, som anbefales. Gjør alt det trådstarter etterlyser.
  14. Hvis man først skal reise fra Oslo, så går jo Haukeliekspressen direkte fra Oslo S til Jondal, det må jo være adskillig enklere...
  15. dyrt, men kanskje det du trenger. Finnes billigere i utlandet. http://www.greenadventure.no/?a_id=1925&ac_parent=1
  16. Veslenup er en typisk fjellskitur... Hvis du vil gå med tyngre utstyr er det andre turer i nærheten som egner seg bedre.
  17. Det går helt topp, men breen er ikke så flat som man skulle tro. Så en lett sekk er kanskje et bedre tips. Jeg har gjort begge deler...
  18. Vinterstid veier breutstyret mitt det samme uavhengig av hvor mange som er med på tur. (Med unntak av de ganger jeg tar ut stegjerna, da blir det litt lettere...) I og med at pakkelisten vi her lager er for en 4 dagers tur, så er vi vel dyktige da... Takk for det!
  19. RAS skriver jo at kompisen tar maten, siden han har resten av fellesutstyret. Min breutrustning for vinterferd (Øks, stegjern, sele, randotau og karabinere) veier i underkant av 2 kg, så da ender han på i underkant av 14 kg inkl vann. Det er ganske langt unna noen å tyve kilo...
  20. Sikerhetsmargier kommer i stor grad ann på erfaring og ikke minst vaner. Om man er vant til denne måten å dra på tur på går det helt fint. Bærer du mye, så svetter du også mer og behovet for ekstra klær blir større. Jeg har sluttet å ta med så mye ekstra, det fungerer helt fint, og overskuddet er større. Sikkerhetsmarginen ligger jo her i at det skal være med et telt og en varm sovepose. Selvfølgelig kan man øke sikkerhetsmarginen betraktelig ved å ta med seg noen kilo ekstra. Men da er også sjangsen for fall under nedkjøring større. Fall under nedkjøring utgjør etter min mening et adskillig større fare, enn faren ved å ikke ha med så mye ekstra klær. Noen mener jo at man må ha med seg en svær sekk med alt utstyr som trengs for en flere dagers tur på en dagstur, bare sånn i tilfelle. Jeg mener at sikkerhetsmarginer er noe man oppøver, mer enn noe man bærer med seg. Forøvrig godt oppsumert av RAS i innlegget over.
  21. Galskap synes du, jeg synes det fungerer fint. Det er bare å gå rolig den siste halvtimen før leir, så tørker klærne på kropp... Om du er kald da, så er det bare å legge seg i posen Men dette er jo en tråd om hvordan man kan gjøre ting lett, ikke hvordan man kan få mest mulig komfort.
  22. Jeg har skrevet vekta på det jeg synes han skal ta med, ikke det han skal legge igjen, jeg påpeker jo til og med at han burde ta med skredsøker. Med andre ord anbefaler jeg ingen å droppe spade å søkestang, men anbefaler alle å ha det OG skredsøker i tillegg! Til dit andre spm, jeg har aldri med annet enn oppblåsbart. Og når jeg har gravd frem kompisen min, så skal du ikke se bortifra at jeg lar han ligge inni den gode varme snøhula han allerede ligger i fremfor å ta stakkaren ut i kulden. Men alt dette er selfølgelig situasjonsavhengig, noen ganger må han tas ut, og da har jeg hverken tid til å rulle ut skumplast eller å blåse opp underlag. (Det tar forøvrig ca 1,5min å blåse opp)
  23. Underlag+sovepose: 2,8kg, bytt ut liggeunderlagene med et thermarest NeoAir Xtherm, så sparer du 1 kg her Primus, termos, lys osv: 1,9kg, En primus, en gryte, 0,5l bensin og en hodelykt bør ikke utgjøre mer enn 1 kg, 0,9 spart Stegjern, isøks, spade og vindsekk: 1,2kg, spade og søkestang utgjør ca 0,6kg, 0,6kg spart, men legg gjerne på 0,2kg og ta med deg en skredsøker, det er lurt... Toalettsaker, reputstyr og elektronikk: 1,3kg, tannbørste, GPS, mobil og multiverktøy veier maks 0,5kg, 0,8 spart Klær i sekk: 2,2kg, klær i sekk trenger ikke være mer enn en dunjakke på 0,6kg, 1,6kg spart Sekk, Osprey Xenon 88: 2,5kg, 88 liter sekk er alt for stort, kjøp en på 60L, det du ikke får opp i der har du ikke bruk for... Sum: 12,6kg minus det du evt sparer på å skaffe lettere sekk... Skal du faktisk ha litt glede av toppturene så bør ikke sekken være tyngere enn det, men det som kanskje er aller viktigst er jo at ski, støvler og binding ikke er for tungt, for da er du jo like langt...
  24. Dette hørtes riktigere ut, nøyaktig hvor fant du disse talla?
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy