Marius Engelsen

Litt av problemet er at «alle» tenker at hvis ikke «alle andre» gjør nok, hvorfor skal jeg da bry meg? 🤷‍♂️ En ond sirkel.

De som jeg er mest opptatt av skal følge etter er mine barn. Barn gjør som foreldrene gjør, og det er grunn nok til å prøve å vise gode holdninger med handling, ikke bare ord. Og det gjelder ikke bare når det gjelder miljø, selvfølgelig.

Jeg synes selv jeg gjør en del. Vi ha knapt nok restavfall, matavfallet går i komposten, som går i grønnsakshagen, som gir oss grønnsaker uten bruk av gjødsel hvert år. Alt annet sorteres. Kvittet meg nylig med motorbåten, nå har jeg robåt som jeg bruker når jeg skal ut å fiske til eget matforbruk. Pga. stedet jeg bor, og jobben jeg har (tilsyn rundt omkring), er bilkjøring en nødvendighet. En liten elbil er det jeg bruker mest. Jeg takket nylig nei til ny sovepose fra forhandler, den var defekt og manglet dun. Forhandler ville kaste den og gi meg ny, men jeg sender den heller til sømhuset og får utført dunpåfylling. Jeg reparer det jeg kan, prøver å få ting til å vare. Jeg velger lokalmat i butikken, selv om det koster mer. Osv. De fleste naboene konkurrerer om hvem som har størst dieselbil med mest gromlyd og kaster alt i restavfallet. Men det betyr ikke at jeg skal la være å gjøre det jeg kan selv. Jeg bor i hus med 3 andre, og pga. samfunnsnormen er det vanskelig å gjøre veldig mye mer. Kona ville aldri godtatt om jeg sa at her i huset er varmtvann kun tilgjengelig mellom kl 18-21 hver dag for å spare strøm, kutte ut sll julepynt som bruker strøm, senke temperaturen i huset enda mer og alle andre ting som blir sett på som «rare» og «teite». For den normen vi lever etter, den har gjort oss bortskjemt mener jeg. Og vi har vanvittig høye krav til hvordan vi skal leve. Jeg sier jeg ikke er bedre enn andre, for jeg kjører tross alt bil, spiser kjøtt, kjøper friluftsutstyr, har 3 par ski etc., selv om jeg gjør en del tiltak som jeg ikke synes de rundt meg gjør eller blir «inspirert av» 🤷‍♂️ Selv tiltak man ikke taper livskvalitet av ser ut til å være «for mye» for mange. Som å lese i butikken hvor maten er produsert, eller å sortere avfallet sitt burde være enkelt. Alle kan gjøre noe (som gjerne blir litt mer med tiden), men det er vanskelig å få til alt på en gang. Problemer ligger vel i samfunnet og i normen vi lever etter. En ikke-bærekraftig levestandard er det vi alle ønsker å oppnå 🤷‍♂️ Sykt at det er blitt sånn egentlig😢 Enn du da @Roaas? Har du mange gode tiltak du gjør for å redusere ditt avtrykk?

Jeg er enig med deg @Lompa. Jeg synes også at mange av oss er ALT for kravstore. Vi forventer varmt vann i springen hele døgnet rundt, t-skjorte temperatur i alle rom i alle bygninger, strøm døgnet rundt, alle skal ha hver sin privatbil, det skal være ferskt brød tilgjengelig i alle butikker til alle tider, vi skal ha ett sinnsykt utvalg av varer rundt oss hele tiden, og så synes vi det er dårlig hvis en butikk går tom for melk akkurat den dagen vi var tom for melk i kaffen. Ikke skal folk drikke vann heller, man skal drikke noe som kommer fra en flaske eller kartong. Julelys, utelys, varmekabler i oppkjørselen og en hytte! For oss er det ikke nok med ett hus, man skal ha to, og det ene skal stå tomt mesteparten av tiden. Alle skal på ferie, og de fleste skal reise langt. Å ha ferie nær hjemmet er ikke ferie, de fleste skal på ett fly. Man har så mye ting, at man ikke vet hva man skal ønske seg til jul - og fortsatt blir man overlesset med gaver man ikke trenger. Vi skal ha veilys overalt, og i det siste leser jeg at folk KLAGER og SAKSØKER kommunen hvis veiene er glatte ute i distriktet!? Det siste vet jeg ikke om jeg skal le eller grine av, men det sier litt hvor ufattelig bortskjemte og kravstore vi er blitt i dag. (Jeg er ikke bedre enn noen andre, bare så det er sagt). Dette ble kanskje litt på siden, jeg er flink til sånt

Jeg har Åsnes falketind 68 (telemark), og K2coomback (rando). Jeg må si at jeg synes Falketindene er kjekkere å kjøre med når det er løssnø. Kanskje grunnen er at jeg får en mye større mestingsfølelse av å kjøre ned på tynne og lette ski med løs hel 🤷‍♂️ Jeg synes man flyter mer enn godt nok, men jeg har ikke prøvd i pudder til pungen heller

Ja, det er faktisk ett meget godt poeng. Vanskelig før man vet. Og det er en god grunn til å kjøpe noe billig og brukt man tror vil passe, og når man får erfaring og ferdigheter senere vil man være sterkt rustet til å ta ett skikkelig bra utstyrsvalg da 👍 Har gjort akkurat det samme selv, første skiparet fikk meg i gang. Ved neste kjøp visste jeg akkurat hva jeg ville ha

Ting avhenger av hvor stor lommebok man har. Generelt, for min egen del, så kjøper jeg mye på finn, men bare ting jeg vet jeg vil ha. Ellers ender jeg til slutt opp med å bytte det ut allikevel...

Skismørning smaker sikkert også dritt 🤣

Så du spurte om smørning. Jeg har glider skiene mine, og smurning holdt dårlig. Ski som ikke er glidet, og rubbet med litt sandpapir holder kanskje bedre på smurningen. Jeg gikk fra Finse til Hallingskeid med en turleder som brukte Åsnes Storetid (gamle falketind), tech bindinger og plaststøvler, og smurte hele sålen på skiene. Gikk som bare juling det 🤷‍♂️

Bare prøv uten innertelt, det er det enkleste Noen klipper ut bunnen på innerteltet, men det vanligste er å bare fyre i yttertelt, og ytterst forsiktig i innertelt. Kle på deg godt, og legg deg i posen, så trenger man ikke å fyre så mye.

@ArveS, @Terka har rett. Når man kjøper nødpeilesenderen (PLB)må man fylle ut ett skjema fra Nkom (nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Dette inneholder info om deg, og 3 andre nødkontakter. Dette skjemaet sendes til dem man kjøper PLB av. Etter den er programmert lages ett programmeringssetrifikat, som igjen skal kontrolleres av Nkom. Dette for at man skal være helt sikker på at alt er rett. Batteri installeres, enheten trykktestes (vanntett ned til 200 meter, om jeg ikke husker feil), og dato for neste service og trykktest med batteriskift påstemples. Jeg skjønner veldig godt man mange velger 2-veis kommunikasjon. Men da må enheten være oppladet og aktivert. Husk at de må være tilgjengelig festet på kroppen/vesten/selen/sekke for at den skal kunne redde deg når du trenger den.

Har aldri løsnet, men stoler ikke på det. Jeg har en sikkerhets-snor festet til den, men siden snoren er svart synes den ikke

Er ikke sikker, men jeg har mine mistanker. Kanskje pga. SPOT og InReach er kommersielt drevet, og kun er ute etter mest mulig profitt for tjenestene sine. De driver trolig en en mye mer aggressiv markedsføring. Nettet nødpeilesender kommuniserer på er globalt og drevet av myndigheter (rett meg hvis jeg tar feil). De fleste større fartøyer er alle utstyrt med en nødpeilesender. En annen fordel med en Nødpeilsender er at den alltid er aktivert og klar til bruk, og kan tas med når som helst. Spot og Inreach er kanskje ikke aktivert i de periodene de blir lite brukt, for at man skal spare penger på abonnementet. En nødpeilesender gir også ut radiosignaler, slik at man blir funnet om man flytter seg etter man har sendt nødmelding, noen SPOT/InReach ikke gjør. Men du har kun enveiskommunikasjon, og det er noen som synes er en viktig ting. Det skjønner jeg godt. I tillegg til værmelding som man kan få.

Ja, og akkurat derfor kjøpte jeg den. Den må være så liten, vanntett og robust at den alltid er med, og jeg må slippe å lade den. En dings som jeg må slippe å lade, hadde kun blitt med på «ekstremturene», ikke på «hverdagsturene». Den henger fast på padlevesten min, og jeg setter den over på skulderstroppen på ryggsekken når jeg går på ski. En annen ting er at den må festes tilgjengelig på kroppen. Med hoften ute av ledd hjelper det lite om den ligger i sekken, og når man flyter i sjøen mens kajakken driver avgårde må den være plassert slik at jeg kan dra ut antennen og aktivere den med hansker på. Her ser ser man hvor jeg har den plassert på padlevesten. Jeg skyver den opp på skulderen, og da er den over vann når den aktiveres. Jeg klarer ikke å merke at den er der, under rulling sklir den litt lengre opp mot haken. Men denne har du sett før, videoen er ment til å vise trådstarter hvor liten og grei den er.

Oceal Signal PLB. På størrelse med en fyrsstikkeske (omrent), og 7 års batteritid. 👍

Bare hyggelig. Ang. lengde på Falketind. Den svinger opp i hekken, så om du vingler mellom to lengder kan du ta den lengste av de. Det var det de sa til meg på Outdoor Bergen når jeg kjøpte mine. Gå for mohair kortfeller i den bredden som passer skien, de er gode!

Tragisk. Tenk at vi forurenser havet så mye, der vi spiser vår egen mat fra. Det er nesten som å gjøre fra seg i kjøleskapet... 🤷‍♂️

Og jeg har aldri prøvd Solou, så det er fullt mulig å byttelåne telt med meg 😊

Jeg synes du bør ha ett Unna selv om du ikke fisker! 🤣 Det er ett sånt telt som må prøves, for det er så utrolig mye mer praktisk enn det ser ut, og jeg synes jeg har ballplass i teltet! Bruker det faktisk litt på dagsturer, og da er innerteltet hjemme.

Ja, du bruker sikkert størrelse L Bruker du størrelse S kan man redusere utvalget med 90%

Jeg har padlet Nemo Force tørrdrakten min i filler på 1,5 sesong. Jeg kjøpte den brukt, men ubrukt, på finn.no, men nå var det mer lim enn draktstoff igjen på denne. Betalte vel 3000kr for den. Under armene kunne jeg nå se gjennom hullene, halvparten av sømmene har jeg limt, mansjettene er limt rifter i, og under neoprensokkene har jeg limt tynne gummisåler siden jeg padlet hull i dem. MØKKADRAKT, når det kommer til holdbarhet! Jeg kjøpte derfor en lite brukt Ursuit AWS på finn.no for 3500kr. Fin drakt, og virker skikkelig «military grade» holdbar i forhold til Nemo Force drakten. Tisseglidelås mangler den, men en slik har jeg installert på Nemo drakten, så den kan jeg overføre til nydrakten. Virkelig kvalitetsforskjell! Og nyprisen på disse to draktene er ganske lik 🤣

Men dårlig vindskjerning (flammen under kjelen blåses bort). Jeg fikk aldri trangiabrenneren til å virke. Kokte alltid spriten, slik at den brente voldsomt og kraftfullt, ble dermed fort tom og klarte aldri å koke opp en liter vann 🤷‍♂️ (Rødsprit, rødsprit pluss vann, bioethanol. Samme resultat).

Ang 3 delte stenger. Hvis man tenker at disse tre delene ikke må være like lange, men den tredje delen bare trenger å være ett eller to ledd (de to andre delene like lange. Da får man enklere oppsett og mer stang i kanalen når det ligger sammenpakket, enn om man skal ha 3 like deler.

Erafring med Åanes Falketing 68 og Voile Traverse (med løs kabel), scarpa T4 støvler. Veldig gode ski å gå med, jeg bruker mohair kortfeller og pomoca race helfeller. Bruke de på det meste av fjellturer hvor nedkjøringene blir for utfordrende med fjellski. Der nedkjøringene er for utfordrende med fjellski, så er vanligvis oppstigningen også så bratt at falketind gir bedre feste med større feller oppover. Jeg er ikke så veldig god på fjellski, men jeg bruker falketind 68 som bakkeski fordi jeg synes de er gøyere enn randiskiene. Paralellsvinger er skikjøring, telemarksvinger er dansing Jeg kommer meg alltid ned med disse, men på vanskelig føre funnes det definitivt bedre nedoverutstyr (men da blir det ofte tyngre å gå med). Kortfeller er ganialt å ta av/på uten å ta varmgang skiene! Men jeg synes det er alt for mye styr å ta av/på kabelen, men det går ok å kjøre ned snille bakker uten kabel, og ok å gå med kabel korte stykker hvis du ikke allerede har gnagsår. Tåjernet MÅ klemmes hardt ned, for å unngå at T4 støvelen spiser opp pinnene på 3-pin bindingen, men det blir allikevel litt slitasje. Dette problemet slipper du med lærstøvler. Jeg har i år skiftet til Swttchback for å gjøre det enda enklere å skifte mellom gå/kjøremodus, og for å unngå at støvlene spiser opp pinnene. jeg synes det er alt for mye kav med å ta av/på den løse wiren, men med hardwire blir problemet mindre. Med switchback er det ingen gåmotsrand, og kanskje mindre kjangs for gnagsår i plaststøvlene. De anbefaler ikke lærstøvler i switchback, pga. slitasje rundt tåen (og mulig skoen vrir seg lettere ut av bindingen). Men det fungerer med lær i switchback, og plast i 3-pin også, det har bare noen ulemper man må være klar over. Jeg har sett begge deler flere ganger, men jeg føler at poenget med switchback blir borte når man har lærstøvler. Da ville jeg heller valgt hardwire, og evt. supplert med plaststøvler på de bratteste turene. Jeg synes overgangen fra lærstøvler til plaststøvler er som natt og dag når det gjelder nedoverkjøringen. Når det gjelder gåegenskapene er de også ganske forskjellig, men kanskje ikke så stor som man skulle tro. Falketind 68 går litt «rundtomkring» på hardt underlag når man skal gå bortover, fjellski styrer mer rett fram. Falketind 62 har jeg ikke prøvd. Jeg har inntrykk av at 62 blir mer like vanlige fjellski som jeg har, og derfor valgte jeg 68 for å få bedre flyt i løs snø. Jeg er ingen skiekspert, men akkurat disse skiene har jeg gått på en god del og trives veldig godt med

Hilleberg sier at bunnduk ikke er nødvendig på teltene deres, men siden det er noen som ønsker dette så tilbyr de bunnduk. Evt. hull i bunnduken er verdens enkleste bagatell å fikse. Den er ikke siliconbehandlet, så en lapp tear aid vil holde like lenge som resten av teltet. Men som sagt, teltet skal tåle vanlig bruk uten bunnduk.