Marius Engelsen

Vølkl BTM (90). Min opplevelse er at de håndterer alt av føre veldig bra, også gjennomslagsføre er helt uproblematisk. Til og med på steinfrossen tidligere oppkjørt slush kjørte jeg uproblematisk forbi alle. Har kjørt med de i helt fersk tørr pudder, råtten slush, på frossen gjennomslagsskare, kartongføre («vindpapp») og steinhard is. 90 bredde bærer for meg mer enn godt nok, og gir mye bedre grep på hardt føre enn 100mm. Det over er subjektiv oppfatning, jeg har jo ikke prøvd alle ski. Veier mer enn Rise Beyond, men allikevel ganske lett. De koster også det dobbelte, men er mer kjøresterk i følge tester og vølkls egne påstander. De ligger vel rett i mellom de nevnte v-werks og rise beyond hva angår vekt og kjørestyrke?

Jeg liker spesielt godt at det er stramt og fint, og har utvendige stangkanaler. Ulemper er at det har en vanlig ytterdør, skulle gjerne hatt den nye GT døren til hilleberg. Liggelengden er nok for meg, men for veldig lange personer er det kanskje noe knapt. Mulig man må over på tunelltelt med to fortelt for å få lengre liggelengde. Når man sitter to personer med rompen i innerteltet og bena i fotgropen bør man hekte av en hempe på innerteltet, ellers blir det veldig stramt der. Alt i alt, veldig fornøyd!

Fikk 27ms i kastene, og teltet tåle det helt fint selv om det var temmelig mye bråk til tider. Jeg hadde delvis levegg, den ble pulverisert i vinden. Jeg var glad i Keb-stengene, for å si det sånn... Psykologisk hadde det føltes tryggere med Keb enn Abisko. Den tynne duken tåler nok mye, men hvor mye har jeg ingen data på. 4-manns utgaver har veldig stort vindfang. Det er noe å tenke på.

Aner ikke, men godt mulig han har ett poeng. Jeg gnikker gliderklossen mot skisålene, og børster av, og ferdig med den. Noen ganger i sesongen. Har aldri opplevd en skisåle som har tørket ut, klabber, eller glir dårlig. Også på 20 år gamle ski. Varme fra smørejernet er nok det som skader sålen mest...

Kan nevne at ved lengre vannlinje blir våt flate større. Da økes friksjonen, og det blir tyngre å drive kajakken hvis man er under skrogfarten (men toppfarten da altså lavere). Bredde/lengde forholdet har også betydning, og foholdet mellom volum i endene sammenlignet med volum på midten (Prismatisk Koeffisient (PC)). En båt med lav PC har kortere «effektiv vannlinje» og derfor lavere toppfart. Konkave former bidrar med mer våt flate, de raskeste formene er konvekse. Men så blander man alt dette i hop, og da får man tilfeller hvor ert nødvendigvis ikke er helt sånn

Jeg har vel tilgode å se en 60 cm kajakk som er sjøsterk. En bred kajakk følger vannoverflaten, en smalere kajakk følger mer tyngdekraften. Så bølgene velter en bred og stabil kajakk, mens en smal og rank kajakk holdes lettere på rett kjøl. Enkleste måten å forklare det på er vel denne måten:

Mine havkajakker er 53x550 cm, og 51x533cm. Det er mer enn bredt nok for meg. 48-49 cm hadde passet meg perfekt. Men det er havkajakk, ikke fiskekajakk. En havkajakk på 60 cm kunne jeg aldri hatt. Tragisk i bølger, tragisk å rulle og tragisk padlemotstand på langtur. Men fiskekajakk er noe annet, som jeg ikke har erfaring med. Skal ikke se bort ifra at en 60cm bred kajakk kan fungere til fisking og enkle padleturer. (Ref. video fra telemarkskanalen).

En havkajakk går fint an å fiske med stang fra. En havkajakk tilpasset din kroppsvekt (dvs. ikke for stort volum!) vil være ett godt valg høres det ut som. Alle havkajakker utenom spesialiserte havracere er nok stabil nok. Ulempene med stort volum er mange (økt vindfang, nervøs primærstbilitet uten last, dårlig kontakt meg kajakken). Ulempene med for liten lastekapasitet er at den ligger 1-2 cm dypere med full oppkaning. Genrelt sett. Går du for fiskekajakk får du en treg stabil sak, som tåler mye mindre bølger og vind. Stabile kajakker blir ustabile i bølger (de følger bølgene i stedet for tyngdekraften). Sikkert enda bedre å fiske fra, men er det kun fisking med en havstang av og til fungerer havkajakken greit når man er blitt vant til kajakkken. Fisken må legges i sittebrønnen da, her har fiskekajakken bedre løsninger. Fiskekajakkene er ofte bredere, og det er mye tyngre å padle langt ute på siden sammenlignet med tett inntil kroppen. Det finnes dog så mange typer kajakker, at man får fiskekajakker med plass til litt last også. Så mange unntak her altså: Eks:

Ikke helt med på hva du mener..

Det teltet der tåler også skikkelig uvær om vinteren hadde 3 manns utgaven, og den var ett bomberom. Lave ender gjør den veldig aerodynamisk. Dog en del mindre innvendig plass sammenlignet med Abisko Endurance.

Oppbevar sugeslangen med en bøy på mellom hver gang den brukes. Kanskje vil den da få en permanent bøy. Evt. er det kanskje nok å snurre den 180 grader rundt, slik at den bøyer seg mer ut mot siden.

Jeg har aldri jobbet med treverk, glassfiber, eller epoxy før. Jeg er elektriker av yrke, laget meg først ett par årer, og laget så kajakken. Den som ikke har ti tommeltotter, og er praktisk anlagt, kan klare dette Jeg brukte kveldene etter jobb, og noen helger, da tok det 2 måneder å få den ferdig. De fleste bruker lengre tid. Og skal man være for opphengt i smådetaljer går det mye tid. Det er minimalt (ingen) brannrisiko med epoxy i disse mengder. Man blander så små mengder, og selv om jeg brukte smale engangskopper var der sjelden det fikk tid til å bli lunk i koppen før epoxyen var ute av koppen. Herder og harpix blander man på en kjøkkenvekt. Björn Thomasson er jo en svensk kajakkdesigner, som designer kajakker og selger tegninger til hele verden. I Sverige er det mange kajakkbyggere, og mange hjemmebygde kajakker padler hele sveriges kyst på langs hvert år (Det Blå Bandet).

Hehe. Hvorfor i allverden ville du det?.... Kajakken er kledd med glassfiber på innsiden og utsiden. Sammenligner man men en kjøpe-kajakk i glassfiber er kajakken: - Sterkere - Stivere - Lettere Karbonfiber suger til seg mer epoxy enn flassfiber og veier da faktisk mer, med mindre man har vakumstøpings-maskin. En treåre er lett, ca. 650g hvis man finner ett lett granbord, den er sterk, gir god friksjon (oljet, ikke lakket) varm å holde i, og tilpasses padlerens kroppsmål og båtens bredde. Med 3. plass i Eidsvågrunden og 4. plass i strilaman paddle lå karbonfiberfolket strødd igjen lengre bak i feltet En karbonfiberåre tåler dårlig slag, er dyr, kald å holde i, og veldig glatt. Dessuten koster min hjemmelagde åre 100kr, karbonfiber 4500kr Laminatet glassfiber-tre-glassfiber er en mye sterkere konstruksjon enn bare glassfiber. Treverk har større strekkstyrke enn stål sammenlignet med vekt. Denne kajakken veier bare 19 kilo, og er stivere enn min rene glassfiberkajakk som veier 28 kilo. Kajakken er hjemmelaget, og da får man en kajakk som er tilpasset brukeren med hensyn til lengde, bredde, sittebrønn og tilpasning av lastekapasitet i forhold til kroppsvekten til padleren. Og selvsagt en fornuftig deksrigging tilpasset kart, innfelt kompass etc. Setet og senkekjølen har jeg kjøpt ferdig laget.

Gikk greit å sy. Jeg har en symaskin, men jeg har bare forsøkt meg fram, og det gikk greit. Jeg har bare en nål, og en type tråd. Aner ikke tykkelse, men det gikk jo greit. Ikke noe poeng i å bli avansert for en amatør som meg Ingen poeng i å teipe, eller sømtette. Det er ikke ment som en regnponco, og det er ikke mange sømmer på den om man bruker den som nødbivuakk. Men man kan sømtette med eks. silicon seam-sealer om man vil. Tok korte armer for å spare vekt og volum. Armene går akkurat ut til håndleddene mine, husk at sekken er bred nok til ett liggeunderlag og meg selv inni. Dette med stinglengde, sømtyper og alt mulig annet har jeg ingen greie på. Har aldri sydd før, og har knapt nok funnet ut hvordan man slår på symaskinen. Dette er noe av det første jeg har sydd. Hehe. Jeg har padlet fra Bergen til Selje i ett vanvittig regnvær, en tur på 9 dager. Jeg bruker kun dunjakke som camp-jakke på vinteren, til alt annet er det syntet. Også som pausejakke på vinteren er det syntet. Dunpose hele veien, ingen problem. Njorden min har bra tette lasterom Pakkposene er helt tette. I mai er sjøtemperaturen lavere enn i November, og i dårlig vær, vind og regn, blir det ikke for varmt. Jeg padler dog en del med tørrbukse og padlejakke som jeg kan åpne/lukke i halsen.

Ja. Har denne sekken selv. Selve hoftebeltet er veldig bra, og har løkker til hund. Skifestene er helt tragiske, men fungerer om du må bære skiene.

I demovideoen til Børge/Helsport om patagonia teltet, sier Børge at det er integrerte pluggfester i stormmattene, og viser til at han stikker skiene rett gjennom hullene i mattene.

Ja, dette har jeg også lest, og da blir det mer en bekymring enn trygghet. Og så kan disse enhetene gå tom for batteri (noe man ikke trenger å tenke på med en PLB). Episode 3 i kajakkpodden, Trond Eri og co brukte 6 spoter i Norge på langs. Altså 2 ukers levetid per spot, og en falsk nødmelding... Det er for dårlig.

Det er 30D ripstop nylon fra e-bay. Det er mer enn sterkt nok, og finner du tynnere/lettere stoff kan det også brukes

Nei. Har de goretex, eller sitt eget membran? Synes de ser bra ut på bilder, så hvorfor ikke? Heldre og vikafjell har også fine plagg.

Jeg har ikke fått gnagsår i Stetind. Men på sist tur brukte jeg dampsperrepose mellom to sokker. Da ble det liten friksjon, slik at hælen kom lengre opp i skoen og all belastning havnet på hælen. Hælene fikk skrekkelig «bank», rett og slett. Jeg hadde ett lag med leukoteip, en compeed, og leukoteip over der igjen. Så ingen gnagsår, men skrekkelig vondt i helen etter alt trykket. Skoen er jo steinhard i hælpartiet. Prøvde med 1, 2 og 3 par sokker. Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette med sokker uten plastpose, da henger hele foten litt mer fast.

Er ikke litt av poenget med sånne dingser at de alltid skal være aktivert, hele tiden, slik at de kan brukes når du trenger dem? Også på korte turer? Om man er på ski, og falle slik at man knekker en fot, eller får hoften ut av ledd, bør man ha noe tilgjengelig på skulderstroppen på sekken som man kan trykke på. Om man padler/er på sjøen, og ligger i vannet, så kan man verken betjene eller snakke i en telefon som har høyttaler og mikrofon full av vann. Ikke har man en ledig hånd heller. Da bør det også være en knapp på skulderen man kan trykke på.(Evt. VHF med DSC). Litt av poenget med en Spot/Inreach er jo borte når man har den deaktivert store deler av året, tenker jeg.

Ja, jeg har tenkt det samme..

Men for å snu på det. En 3 lags goretex-pro jakke med kraftig stoff, fra forskjellige produsenter, skal vel være like god med tanke på levetiden til membranet, vanntetthet og sømmer? For at plagget skal kunne merkes «Gore-Tex» skal vel laminering av membran, og liming av sømmer, utføres på en viss måte? 🤔🤷‍♂️ Eller var det feil?

Nei, har ikke erfaring med andre. Grunnen til det er fordi at du får ikke pengene igjen fra Norrøna, du får ett gavekort i nettbutikken deres, så da blir man «låst» til Norrøna forever. Første gang tok jeg reklamasjon direkte via butikk, og fikk penger igjen på første jakken, men så har resten gått via Norrøna og service-senteret.