inaktiv

Opptur inngår også som kjernelitteraturen for Sogn og Fjordane. Tror at det er ny versjon på vei, eller at den nylig har kommet ut. Men fremdeles er det mange perler man skal være nokså lokalkjent for å ha glede av, og som ikke står skrevet om i noen bøker Indre Nordfjord in my heart <3

Ja! Marinerknute er en fantastisk oppfinnelse Super til alle overganger, så kan man fire seg ned til neste "verktøy" i stedet for å måtte jokke seg opp.

jeg stiller meg tvilende til at det er trygt på breen. Har vært der tidlig juni to eller tre år siden, etter en veldig snørik vinter og da var det gamle spor som gikk tvers over en stor sprekk. Jeg har prøvd, og har planer om å gjennomføre, en tur rundt lodalen. I "bergtatt" av thomas heizig beregnes det tre dager for denne turen rundt, men det er vel med en forsvarlig mengde utstyr i sekken. Med moderat fart ville jeg beregnet en dag fra kåpa til kjenndalskruna og tilbake.

Adler da, hvor ble det av humoren? Det var faktisk bare ment som et morsomt innlegg i en fin diskusjon. OT: jeg har clogga med petzl basic og brystsele, og brukte en tibloc som backup som hang lenger ned. Føler meg trygg med basic'en, den blir festet med to karabinere slik at ikke tauet kan komme ut, og den er vel rimelig vanskelig å åpne uten at det er med vilje. For overgang mellom klatring og rapell dersom man henger i tau anbefales en knute jeg ikke husker navnet på. Man tar en 120-slynge, fester en karabin i ene enden og seg selv og en i den andre. En tredie karabin settes tvert over slynga, og man surrer enden med den andre karabinen. den tredie karabinen festes til en tibloc eller prusik, og da kan man mellomforankre seg uten å bruke fotløkke for å gå over til rapell eller omvendt. Smart også til kameratredning.

Ironisk nok tror ikke Lars Monsen på at det fins utfordringer - det finnes bare pyser og tapere!

Skåla er et praktfullt fjell! Jeg velger helt klart randonne her, truger er heller ingen problem. Det er et kort bortoverparti rett ved vannet. Det jeg har hørt er at det er nokså langt å gå på barmark. Snøen ligger etter sigende høyt i Nordfjord. Forrige helg var det visst dårlig med snø i nederste traseen i skianlegget, altså bra fra ca 700 moh. Det kan være like fint å starte høyere da, for eksempel mellom tunnelene ned strynefjellet eller fra en seter (på en annen tur såklart). Skåla har også en nordside fra Fosnes. Her har jeg hatt noen MEGET gode nedkjøringer sent på sesongen, mye flott bre.

Erling12, du elsker visst å polarisere debatter. Jeg aner ikke hva du forsøker å oppnå med dette annet enn å terge på deg den lettantennelige godtroende bruker. I beste fall er du kanskje blandt de 10% som liker å være utenfor hagen din i blærum, og du kritiserer de 10% på bygda som sitter inne. Jeg gleder meg til ditt angrep på meg, tidspunktet jeg skriver på eller andre totalt irrelevante parametre for diskusjonen. Cheerio

Jeg syns det er synd vi skal ha det sånn og da. Dette betyr at vi ikke kan ha hytter, kjøring inn til turområder, slalåmbakker og rappellruter. Fjellet er et sunt tilbud som mange kan benytte seg av. Hvis vi gjør det for vanskelig betyr dette mer forurensning og mindre turisme, i og med at man vil dra utenlands for å nyte fjellet. Fjellet trenger ikke være en prøvelse overalt. Men vi kan ikke ha det sånn at alle må være på dugnad hele tiden for å brøyte, sette opp skiløypepinner og bytte borrebolter og male røde T-er overalt. Jeg er derfor enig med Geilomg: både ja og nei. Ja til merking/bolting på normalveien/rappellruta på spredte fjell (ikke alle fjellene i ett område). Nei på mer enn normalveien på mer enn f.eks. 10% av fjellene i et område. Området kan f.eks. defineres av dal, fjord, dnt-hytte, osv. Vi må ivareta variasjonen i landet vårt. Noen må få lov til å velge førere, og de som vil må få lov til å gå uten. Noen steder skal man kunne ta med nye folk ut på tur, andre steder skal man få utfordre seg selv. Et demokrati trenger ikke lenger bety ikke at vi bare skal gjøre det flertallet ønsker.

Beklager, jeg tenkte ikke så langt.

ja. de passer også på telemarkstøvler.

vi hadde superflatt lys og hadde ikke sjans til å se noen konturer når vi gikk..

vi gikk fra leirdalen to uker siden. Da tok vi sele på før breen, og gikk på der det ville være tryggest. Vi hørte godt at det var snøbro vi gikk på, men det var også det hele. Jeg ville nok gått med tau på vei oppover om jeg skulle gjort det igjen. Ta det i hvert fall med

Stryn er et kremområde og det ser ut som du virkelig har klart å kose deg! Turet du ikke noe på lørdag eller mandag? Stilig backflip!

Du kommer deg såklart opp Dronningkrona med truger, det er nok ikke noe problem. Kan ikke se for meg at det blir noen behagelig tur ettersom det er en hel del traversering/skrågange opp der. Sist jeg var der fikk jeg gnagsår på høyre side over anklene (går rando). Etter min mening er heller ikke dette noen utpreget "kjøretopp" om man returnerer der man kom fra. Så jeg ville satset på fjellski eller smalere randoski. Skåle vet jeg ingenting om.

reflektor-plastfolien som følger med mange førstehjelpssett er ganske synlig og, hvis man ikke vil ha med reflexvest. Jeg har strobelys som jeg kan bruke til signaler, og går også sjeldent tur uten dunjakke og spade om vintern.

Jeg har vært lettere forvirret over hva de forskjellige bildene faktisk har vært av. Det var så skiftende vær den dagen at jeg aldri rakk å se selve toppen fra langt borte, ei heller fra dalsiden vis-a-vis. På bildet til 500fjell ser vi toppen av Skardstind, men bildet mitt viser sannsynligvis toppen av den første eller andre hammeren. Vi oppfattet det som toppen da vi var der.. Det er heller ikke helt innlysende hva som er hva på sesam-kartet, selv om det er ganske bra. Skulle vi tatt den turkise ruta på bildet til 500fjell måtte vi gått nokså langt ned i rennene. Da kunne det vært bedre å gå inn i dalen, og gjøre oppstigningen derfra - ruta over Raudhamrane har begynt å tære på min forkjærlighet for isete, lett nedsnødd ur. Det er såpass hardt at det nok går fint å bruke stegjern rett opp fra dalen. Skulle jeg gått fjellet igjen hadde jeg nok gått denne veien uansett hvilken måte jeg tenkte å angripe selve toppen fra. Men er det sol vil nok denne sida fort bli ustabil. Så du har rett Nils, det kan ikke ha vært sånn det så ut på toppen nei

Det var diksutert rensking, men de kom da frem til at hele fjellet skal støpes inn - da det ellers ville forsvinne for mye masse. Det var visst en utvandret enøyd banditt som skulle betale for hele kalaset med en skatt ingen vet om.

Se der ja, skikkelig beta Det jeg tror er nok at jeg tar med klatreutstyr neste gang, så tar vi hamrene som ser mest naturlige ut i starten, også prøver vi kanskje noen mer avanserte ruter etterpå hvis det er det. Ser utvilsomt spennende ut å klatre brattsida fra Illåbrean, vet noen om fjellet er fast nok? Nå gleder jeg meg skikkelig til neste forsøk Takk for kommentarene 500fjell!

Torsdag kveld dro en gjeng fra Trondheim for å campe noen dager og prøve seg på noen fjell. Storebjørn var det store målet, men det var også god beliggenhet til Skardstind og mange andre fine fjell. Vi campet ved foten av Storbreahøe. Teltene ble satt opp og vi gikk noenlunde rett til sengs, og dagen etter våknet vi til nyyydelig vær. Vi prøvde oss på Storebjørn med det samme, og hadde med både seler og tau, øks og stegjern. Turen gikk uten problemer, i noe sidevind og lett snøvær. Vi tok på seler rett før breen, og bandt oss inn i tauene og hadde på stegjern før det bratteste partiet ved toppen. Det var imidlertid unødvendig å gå med stegjern denne dagen, for det var godt feste i snøen til vanlige slalåmstøvler. Nedkjøringen var imidlertid en skuffelse, i hvert fall når vi kom dit vi hadde hatt på selene. Lørdag dro mesteparten av gruppa til Bukkhøe, men Max og jeg dro til Skardstind. Det er ikke skiføre før man kommer på "1945," noe vi blinkset litt på og fikk trent balansen litt ekstra. Grei skuring opp mot Vestre Skardstind, men selve toppen var for sketchy uten tau etter min smak. Max hadde heller ikke klatret før, og vi hadde som sagt på oss slalåmstøvler og stegjern. Rapellfestet vi så gjorde at vi ikke en gang prøvde oss. På en tidligere tur med Askogvoll var planen å gå over noen snørenner for så å ta seg opp noen enkle partier, men dette så heller ikke så bra ut nedenfra. Når det plutselig ble fint lys var det bare å kjøre ned. Søndagen gikk vi litt opp på Storbreahøe, men vi var dovne og startet sent. Det var mye solpåvirkning og klokka begynte å bli nok, så da kom vi oss ikke helt til topps her heller, men det var her den beste kjøringen var for denne helga. Mye spennende terreng på fjellsiden mot dalen som først får skygge! Dermed er det bare å krysse av i kalenderen for når klatresekken skal pakkes slik at Skardstind ikke står ubesteget så alt for lenge. Skikkelige klatreøkser skal også anskaffes før neste vinter for å unngå at slikt skal skje i framtiden.

ta den helt ut, ta med BASE-skjerm som du løser ut ved fall Se (klatrefilm) for hvordan det kan gjøres

Hvis man tenker bygningsmessig, så har hvert lag sin egen temperaturgradient, dvs. temperaturstigning som funksjon av avstanden inn. R-verdien er en slags ekvivalent til resistivitet om man tenker elektrisk, en temperatur-motstand. Tror den er definert som Q/m/dT, slik at man får watt hvis man ganger R * Areal / lengde * temperaturforskjell. Dermed er det i prinsippet likegyldig om man har det mest isolerende laget ytterst eller innerst. Det man ikke tar med i denne beregningen er de forskjellige materialenes spenst og fuktens innvirkning på isolasjonsevnen, samt eventuelle rimlagsdannelser. Tenk deg at du bruker dunet innerst, og de tunge ullstoffene ytterst; da klapper dunet sammen, blir fuktig og tykkelsen går ned (i tillegg til at R-verdien synker da det er mindre luft i laget). Har du dunet ytterst og ullet innerst, så vil dunet forhåpentligvis greie å holde seg tykt, mens ullet har samme egenskaper som om det hadde vært ytterst. Har man fuktsperre ytterst, vil alt bli vått og få økt varmeledningsevne. Har man fuktsperren innerst vil det utenpå holdes tørt, og man vil bli varm og fuktig. Så tørker man forhåpentligvis idet/rett før man kler på seg, selv om det er beinkaldt akkurat der og da. 2: bruker selv klær i kunstfiberpose. Har det på når jeg går nedi, så tar jeg det eventuelt av og stapper det i fotenden for at det ikke skal bli fuktig. Om morgenen tar jeg det på før frokost. I dunpose ville jeg brukt dampsperre og holdt klærne utenfor alt. 3: 321 vil kanskje være å foretrekke for å få de mest luftige lagene ytterst (gitt at det ikke er vindgjennomtrengning i laget). 4: tviler på det. prøv deg frem..

En gang må en velge. Skal jeg klatre og kjøre bratt, eller skal jeg dra på langtur. Langtur med klatring og brattkjøring er en drøm som foreløpig ikke ser realistisk ut for mitt vedkommende. Ingen av mine aktiviteter er tilrådelige å gjøre alene heller, man skal helst være fire. Hvordan man får til sånt kan man lese om i "Hvite drømmer." Men det vi gjør, som jeg kan fortelle om, når vi drar på tur med hundrekilos sekkene våre, det er å ha basecamp sammen for å møtes og dra på tur med nye folk. Jeg skal ikke skryte på meg at vi drar alt lasset i én tur bort til campen, eller at vi camper veldig upraktisk til i forhold til parkering. På tur er vi, og gøy har vi det. Og det er helt rett, som du sier, at vi drar nytte av hyttene til familien over hele landet. Hvorfor skulle vi ikke dét? Vi er ikke i byen om helga hvis vi ikke syns vi må. Jeg syns det er ganske latterlig å rakke ned på sine yngre landsmenn for å ikke holde turtradisjonen i hevd, når du ser vi pløyer ny mark i stedet. Jeg syns også det er urettferdig ovenfor alle fedrene som fikser et greit kompromiss mellom aktivitet/tur og det å faktisk få med folk ut fremfor å være egoistiske. Men en gang når jeg blir gammel skal jeg seile hele sommeren og dra på skitur hele vinteren, skrive et dikt og ta et bilde til inspirasjon. Og jeg skal, som du, aldri glemme å nevne at alt var meget, meget bedre før.

Langturer til fjells utgår foreløpig for min del. Ikke har jeg lett utstyr, og sjeldent har jeg hatt klaff mellom fri og vær. Så da blir det dagsturer da, og jeg tror ikke de positive opplevelsene ved å være på tur er noe større eller mindre dersom man våkner i et behagelig telt eller kommer med bil. Man kan si, hadde jeg jobbet mer så hadde jeg kunne hatt veldig bra utstyr - men ingen tid til å bruke det.

Jeg er uenig, jeg mener at hvis man har to jern så blir uansett kun ett av dem med på turen. Nå har jeg ganske stive sko med stegjernfeste foran og bak, og finner veldig få fordeler med å gå med vandrejern ved vandring i forhold til klatrejern til vandring. Men klatrejern til klatring er såklart mye bedre enn vandrejern. De to jernene det er snakk om er forøvrig G12 og Rambo II. Dessuten er det ikke så mange flate isbreer i landet at det er nødvendig med vandrejern vel? Hvis du tenker å bruke dem til Nigardsbreen, Briksdalsbreen og å komme til på tinder, samt klatre litt is om vintern, så er det bare å velge klatrejern med det samme. Liker Grivels jern, men har ikke prøvd så mye annet - siden grivel sine funka så bra.

Superkort svar til de prussik-skeptiske: se videoen... Forøvrig virker det smart av trådstarter å bruke både prussik og mellomløkker, bare det er rom for bevegelse av prussiken slik at ikke fallet blir superhardt.