Lyngve

Mustang er uhørt dyrt, samt obligatorisk med guidet opplegg.....dessuten lang venteliste...så glem den. Trekking Permits til Manaslu området er på et mer akseptabelt nivå, dessuten er det ikke obligatorisk med guide/porter. Ikke glem avstikkeren til Tsum Valley, kanskje høydepunktet på en utvidet Manaslu-Circuit-Trek. Definitivt på min TO-DO-LIST, sykt vakkert der (shangri-la) etter hva jeg har hørt og sett av bilder. En del av Manaslu-Circuit teahousene er virkelig basic (homestays), med ekstra stor fare for å få turistdiare etc. Dessuten er telt det eneste alternativet på et par steder, men et simpelt bensinstasjon-telt skal visstnok holde i massevis Jeg vandret alene fra Namche til Jiri for 12 måneder siden. Møtte mange andre independent trekkers uten guide/porters her. Så at guide er obligatorisk, er nok bare tull, men det stemmer nok at en del områder, spesielt på grensen til Tibet, fremdeles krever både spesielle permits og guide. Men slik har det alltid vært. Men for de mer vanlige treks, dvs Everest, Annapurna, Langtang og delvis Manaslu er det temmelig fritt frem på egenhånd.

Hei At bærere/guide er obligatorisk på teahouse-trek i Nepal er bare tull. Annapurna Circuit kan du gå uten telt, uten proviant og endog uten sovepose (teahouse er vanligvis utstyrt med pledd, men jeg ville likevel ikke ha gamblet på å legge igjen soveposen hjemme). Sekken blir da så lett at det er helt unødvendig med en bærer. Dessuten slipper du at guide/porter putter deg inn i bestemte teahouse for å få kommisjon..... Forøvrig blir Annapurna Circuit kortere for hvert år, snart er det vei helt rundt!!! Så Annapurna Circuit er iferd med å misse sin sjarm. Personlig tror jeg "naboen" Manaslu Circuit kommer til å ta over for Annapurna Circuit som den store teahouse-trek-opplevelsen i Nepal. Men førstnevnte mangler et par teahouse, før det er mulig å gå rundt uten telt.... Kjenner ikke siste status m.h.t maoister. Men generelt har disse aldri vært noen trussel, så lenge man betaler "fee". Man bør alliere/snakke med noen lokale for å finne ut hva normal fee ligger på. Jeg betalte 400 rupies tilbake i 2007¨(Annapurna), men jeg hørte om personer som ble rundlurt til å betale det ti-doblede. God Tur !!

Ok takk for info! Jeg har tydeligvis hatt en vrangforestilling om at det vanlige er at man beveger seg i taulag store deler av oppstigningen på dette fjellet, p.g.a sprekker. Men da er det altså ikke særlig problematisk å gjøre som den svenske jenta, nemlig møte opp alene hvis man ikke finner noen andre det passer for

Fine bilder! Kongur er et fascinerende fjell med så store areal over 7000. Et vanvittig fjellmassiv. Hvor mye gikk dere i taulag? Er det galskap å traske opp der uten tau?

Tusen takk for all info, den siden har jeg nå lagt til i mine bokmerker, etter min visum fadese i fjor

Nei dette må da være grunnleggende feil! Venezuela skal jo være sosialismens vugge, og derfor en god referanse stat for Erik Solheim og co Fra spøk til revolver. Chavez har klart å ruinere denne oljestaten med sin ytterst tvilsomme kollektivisering av alt og alle, noe som har medført full kollaps i den innenlandske produksjonen. Veldig synd for befolkningen, at han skal få fortsette å ødelegge Venezuela med sitt maoistiske tankegods. Men så lenge han kan legge all skyld på USA, så får vel denne diktatoren lov til å fortsette..... Tilbake til tema: http://www.climbing.com/news/hotflashes/cuttingtheline/

Når kommer bildene Anders?

Helt enig i at dette er storm i vannglass for et luftspenn som knapt vil synes. Spesielt ettersom Hardanger allerede er teppelagt med veier og nå også ei stygg bro under bygging......

Fin blåis med god friksjon på Fortundalsbreen for ca 1 uke siden. Helt unødvendig med stegjern på det korte strekket på breen. Morten må også ha feilplassert en gul trekant på østryggen, for her var det verken eksponert eller noe særlig med klyving. Den (ifølge Mortens bibel) bre-frie ruta på vestsida av Tverrådalskyrkja (langs Austre Kollebreen) vil jeg advare på det sterkeste mot. Ekstremt mye løsgods og en del sva her. Og ironisk måtte jeg faktiske på med stegjerna på det som skulle være den bre-frie ruta

temmelig uforsvarlig uten isøks, dundress og reserve-oksygen på en sådan krevende topp

Dramatisk lesning og mange flotte bilder på Picasa. Ikke tvil om at man befinner seg i et grenseland her, med ørsmå marginer mellom liv og død. Gratulerer med vellyket bestigning, til tross for de tragiske omstendighetene på ekspedisjonen. Visste ikke at det var 2 stk med Summitclimb som omkom.

Gratulerer, og endelig godt det ble et JA, slik at ikke alt blodslitet var forgjeves

digg tur og rapport, det må ha vært noen spennende timer på vei opp fra Gjertvasskaret !

Et par bilder fra midtre deler av Jotunheimen de siste 2-3 dager

Kom nettopp tilbake fra 2 netter i telt ved Olavsbu. Mye steiner og våt myr rundtomkring, men ca 300 meter på stien i retning Gjendebu var det en flott "opparbeidet" teltplass like ved et lite vann.

Sverre Nøkling skal ha honnør for sitt lave forbruk i dagens sykt materialistiske samfunn. Men det er også noe som heter "Yt etter evne, få etter behov", og hvis alle bare skulle daffet rundt i fjellheimen på heltid, ville det ikke vært liv laga for menneskeheten. 5 milliarder ville nemlig sultet ihjel. Men kanskje en utryddelse av menneskeheten hadde vært til det beste for naturen hvis man, for å bruke dine ord, "ser det i et litt større perspektiv" Jeg har veldig sansen for livsstilen til Sverre Nøkling, men synes det er vel mye romantisering i innleggene ovenfor. Hvis det virkelig er "back to basic" denne karen vil, så glemmer han at livet før den moderne tidsalder først og fremst bestod i å sanke mat. Ja det krevde faktisk så lange arbeidsdager at man på den tiden ville se på det som ansvarsløst å kaste bort tid og energi på å bestige fjelltopper.....

Lite hyggelige nyheter. Ser ut til at det har vært en lang vei ned fra fjellet, og 3 netter på rad ute i kulden: Hi, this is Dan calling in a dispatch for the 26th and 27th of May for the SummitClimb Everest Tibet team. I tried to make an earlier dispatch, but was interrupted by some kindly people coming near my tent trying to sell Cokes or something in the early morning hours. I’m calling in this dispatch from 6400 metre/21,000 foot advanced basecamp. We had a very long summit day, which for some didn’t finish until even the early morning hours of the 26th of May. It was extremely difficult and challenging and even sad. The team was exhausted in the morning. They slept in a bit up there in the high camp 3 at 8300 metres/27,200 feet. Then they packed up their things and tried to clean up the camp. The camp looked like an enourmous car park on an early Morning after a busy car-boot sale all Saturday and Sunday. So basically camp 3 was trashed. We got some more oxygen for the members and the sherpas, who were very tired. We had to carry all of our things down the mountain. We left in the afternoon from camp 3 and hiked through every kind of weather you could imagine, except for rain of course. It was beautiful and sunny at times with amazing views while we skirted around the vast Himalayan ridges above camp 2 and traversed the big faces. Wind came in and a blizzard started blowing. We made it down to camp 2, which was completely abandoned. All of our tents and equipment had been removed by our sherpas working busily down below. Camp 2 again looked like an enourmous car park after a car boot sale, completely trashed. In several instances we saw teams that had left their entire camp behind, including standing tents. I’ll have to say that some of our members were a bit astounded when they started calculating the value of some of this equipment that had been left up there because it was too difficult to carry down. We kept ascending through camp 2. We picked up some more oxygen for those that needed it in camp 2, which our sherpas had kindly arranged to have ready for us. We carried on down climbing through camp 2 at 7800 metres/25,600 feet with all of us still using oxygen. It helps us feel less tired and do the work that we need to do up there, especially after a long period of time at altitude. We climbed down through the night past camp 2. It was midnight and then it became the early morning hours of the 27th of May. We were still cruising down camp 2 which extends in a long ridge from about 7500 metres-7800 metres. It was getting dark and then completely dark. Then a huge blizzard came up and started ripping across the ridge. It became difficult to walk. Fortunately and thankfully most of the rope had recently been replaced by the Tibetan climbing team. They had done a great job and it was really nice because the rope was getting really frayed before, so it was nice to see that brand new rope. In fact, we were sort of coming down this ridge and we hit a spot we weren’t quite familiar with. There were no tents and we were looking at this new climbing rope thinking, ‘are we on the right route because we don’t remember any climbing rope here.’ Fortunately the moon came up and the wind dropped just a little bit. We could see the moon rise over the Rongbuk mountains and Cholatse, looking out towards Pumori and Cho Oyu. We all agreed it was probably one of the most stunning views of our lives with nearly a full moon glowing across all of this. We made it down to the North Col and camp 1 at 2:00 in the morning. It was so good to be down there in the early morning hours of the 27th. Kipa, our cook, was still awake on the North Col and he was amazing. He gave us endless cups of tea, rounds of water, juice, and even prepared a light dinner. We crawled into the tents feeling like we had really accomplished something, but extremely exhausted and still stunned from the last couple of days events, feeling very humble indeed. We woke up on the morning of the 27th a little later in the morning and hung about in the tents. In fact, the sherpas had to chuck us out because they wanted to take the tents down, so at about 2:00 in the afternoon we made our final descent down the Cho La pass from the North Col face and ropes, together with our sherpas with incredibly overloaded backpacks. Our sherpas took such good care of us. They even wanted to carry our sleeping bags and all of our extra bits and pieces. Their backpacks were quite heavy, huge and it was very humbling to watch them. We tried to help them the whole way down. We got back down at about 5:30 at night and reached advanced basecamp and had a massive incredibly good dinner prepared by our excellent cook Samdien. We crawled into bed and collapsed. That’s the end of the dispatch. Thank you for listening.

Takk for fin rapport og bilder Gjertvasstinden frembringer ikke akkurat behagelige minner for min del. Å rygge fra Gjertvasstinden og ned til skaret usikret på is og kun med 1 isøks var en nervepirrende opplevelse. Det gjør jeg aldri igjen med kun 1 isøks....

Gratulerer Thorbjørn, og så håper vi på en fyldig rapport her på Fjellforum

Eggedal Vestfjell (inklusiv Hallingnatten, Haglebunatten og Stornatten) har fine fottur-forhold nå, hvis man velger ideell rute til topps.

Helt enig med Panda! Var på årets første fottur til Haglebunatten og Stornatten senest idag, og førstnevnte topp har store stup rett ned i Haglebuvann. Flotte fjell, og ikke så langt unna Oslo!

Meget grundig arbeid, en fryd å lese! Et ytterst viktig bidrag til andre som planlegger en tur dit!

Et veldig godt poeng det der! For min del kan oljen godt bli liggende, forutsatt at sosialistene kutter velferdsstaten med minst 30%. Det kommer ikke til å skje, så derfor vil sosialistene legge både Lofototen og Barentshavet ut på anbud til kapitalistene.