Lyngve

Flott! ser ingen umiddelbare feil der nei.. Når det gjelder Monte Rosa: Fra venstre mot høyre: Punta Gnifetti, Zumsteinspitze og Nordend. Dufourspitze er vel mer eller mindre gjemt bak Nordend, tror jeg...

Man har klatret alle ruter på Everest, kjørt på ski ned, paraglidet, landet med helikopter osv. Ser dermed ut til at mesteparten allerede er gjort på Everest, med et unntak: Ingen har hatt sex på verdens tak. Jeg blir ikke overrasket om dette også snart blir utprøvd, men i så fall blir det nok nødvendig med litt Viagra.... Everest er vel kanskje verdt forfrysninger og frostskader på et par tær, men neppe noe mer

Jeg mener "Fuck for mountains" er et bedre formål enn "Fuck for forest". Noen som tar utfordringen?

Mulig at noe av dette har blitt diskutert tidligere. Men jeg skjønner ikke hvorfor man skal bruke bestemt form på fjelltopper når man lager en liste over fjelltopper, f.eks Austabotntinden og ikke Austabotntind. Det skulle da være helt unødvendig å putte på 2 bokstaver ekstra. Ser at bibelen til Morten nesten er rendyrket hva angår bruk av bestemt form. Det kan imidlertid være artig å høre begrunnelsen for hvorfor man har gjort et unntak for Falketind. Hvorfor heter ikke denne Falketinden???? Det blir jo ennå rarere med bestemt form på engelsk. Skulle man laget en liste over verdens høyeste fjelltopper ville den sett slik ut: The Mount Everest - 8850m The K2 - 8611m The Kangchenjunga - 8586m etc Dette ser jo håpløst dumt ut, ikke sant? Men først må Morten svare på hvorfor han har gjort et unntak for Falketind

Imponerende kartlegging, ja. Hvor mange fjelltopper/åser blir det med PF>100m Panda?

Det blir spennende å følge ekspedisjonen Kjiver Hørte også at urin (fortrinnsvis ens egen) skal ha en bra effekt..... Tror ikke jeg kommer til å prøve det før drivstoffet på primusen tar slutt

Flott, da bestiller jeg den på internett. Forøvrig er det litt synd at boken ikke dekker et like stort område som fottur-varianten. Men venter jeg 5 år burde vel det meste av dette området uansett være dokumentert både på fjellinordvest.net og westcoastpeaks.com

Kanskje man likesågodt skal forby rottefell bindinger også, ettersom dette ødelegger skisporene? Jeg er av den oppfatningen at det ikke skal kjøres opp skiløyper på vidda eller i fjellheimen. Er det ikke deilig å lage jomfruelige spor i snøen, samtidig som man ikke er avhengig å følge et bestemt linjevalg? Da slipper man også å se all den "forurensing" som finnes langs preppede løyper, eksempelsvis gul snø (gulbrun hvis skiløperen har vært dehydrert), appelsinskall, kvikklunsjpapir, hundedritt...

Flotte bilder fra Hallingsskeid det der.... Til Andersno får jeg si som Svein pleier å si: I fjellet er det alltid snø!!!

Med nøyaktig 1500m er Lianibba den høyeste toppen mellom Langedalen og Sunnylvsbygda på Sunnmøre. Startpunktet er Tronstad (300m) omtrent midt imellom Hornindal og Hellesylt. Herfra er det ca 1200 høydemetre opp til Lianibba. Kjøreturen fra Stryn til Tronstad gjennom Hornindalen fortonet seg som en himmelferd på en sådan flott dag. Tidligere har jeg tenkt på Hornindal som en litt kjip plass (som Stryning er man nesten forpliktet til å mene det). Det eneste jeg husker er tenårings-fyll på ungdomshuset og en tåketur til Hornindalsrokken som ikke ga særlig mersmak på fjellene der borte. Men idag var alt dette glemt. Heretter vil jeg huske Hornindal som et alpint paradis, med sine høye og ville tinder i nesten alle retninger.... Kort tid etter å ha passert fylkesgrensa til Møre og Romsdal, ankommer jeg Tronstad ca 10:15, mao ganske sent. Kvitegga var egentlig plan A, men etter en rask kalkulasjon basert på Sunnmørsguiden's opplysninger om 5 timers gangtid (en vei), falt jeg tilslutt ned på plan B (Lianibba). Med start kl. 1030 ville Kvitegga ikke være et gjennomførbart prosjekt innen mørkets frembrudd. Lianibba derimot var bare 3-4 timer unna ifølge Sunnmørsguiden, så det var et langt mer gunstig alternativ med en såpass sen start (i etterkant kan det nevnes at jeg bare brukte 2 timer og 10 minutt opp, inkludert mange foto-pauser). I lia over Tronstad var det ingen snø å se, så jeg valgte å bære på et par lette fjellski fremfor randonee. Jeg gikk til fots helt opp til Tronstadsætra på 620m før jeg kunne ta på meg fjellskia. Herfra så Lianibba ut til å være svært så langt unna, og jeg jobbet derfor frenetisk i motbakkene for å rekke kl 14 som var mitt seneste "turn-around" tidspunkt (hodelykt ikke medbrakt). Etter å ha gått flere topper med tunge randonee-ski i det siste, er jeg blitt lurt til å tro at formen er elendig. Men med lette fjellski på foten, ble jeg nesten overbevist om det motsatte. Etter en utrolig flott oppstigning med fabelaktig utsyn, spesielt nordover mot Sunnmørsalpane, toppet jeg Lianibba allerede kl. 12:45. Hele oppstigningen var uproblematisk med unntak av siste motbakkene som var knallhard skare/is. Selv mine sylskarpe skistaver klarte jeg ikke å få mer enn 3 millimeter ned i underlaget, og med heller svake stålkanter på mine gamle fjellski, var jeg på nippet til å ta frem isøksen ved flere anledninger. Toppunktet på Lianibba er virkelig dramatisk med sine enorme stup og skavler mot nord. Rett nedenfor stupet ser Vatnedalsvannet (800m) ut som djevelens skaperverk, inneklemt i en gryte blant stupbratte fjell. Der er det nok heller få som har satt sine fotspor vil jeg tro. Jeg vurderte også en travers bort til Kalvedalsegga. Men p.g.a knallhard skare/is, skumle skavler og noen elendige BC-sko var jeg ikke overbevist om at dette var så lurt. Så jeg returnerte derfor samme vei ned. I det bratteste partiet med skare/is var det av med skia og frem med isøksa. Deretter var det på med skia igjen, men det elendige utstyret med BC bindinger gjorde at det ble mye kjedelig sikk-sakk nedover. Hadde jeg hatt randonee-skia ville det vært glimrende forhold, dvs skare med et mykt fokklag på toppen. Lange og tynne fjellski derimot, har en lei tendens til å skjære seg ned i snøen på slikt føre, spesielt baktuppen når man svinger. Med BC-utstyr bruker man nesten like lang tid ned som opp, så jeg var ikke nede igjen på Tronstad før 14:40, mao ikke så lenge før mørkets frebrudd. En dag i kongeriket til Svein og Arnt på Sunnmøre ga definivt mersmak også vinterstid. Og jeg skulle også likt å sett at Svein og Arnt hadde noe bedre dekning på nettsidene vedrørende toppene innerst på Sunnmøre. Her snakker vi ikke lenger om fjæresteiner Sunnmørsguiden = Iriss Forlag's guide om "Fotturer på Sunnmøre". Jeg skulle svært gjerne også hatt "Skiturer på Sunnmøre" fra samme forlag, men vet ikke om det finnes noen flere eksemplarer av denne.

Snefritt eller ikke. Østmarka ruler.....

Hei. Jeg ville nok heller ha satset på Flickr.com fremfor VG-fotoalbum.

Jeg angrer stort på BC-bindinger på mine fjellski. Disse er nærmest helt ubrukelig utenfor løype. Dessuten er det bedre med 75mm når man har tung last på ryggen, selv i løypenettet (mer stabilt). Det største ankepunktet er imidlertid sko. BC-skoa er ubrukelig til å tråkke seg oppover en bratt skråning når det er skareføre (f.eks på topptur). Ja endog farlig. Her er tradisjonelle skisko mye bedre med hensyn til å hakke trinn i skaren.... Det siste momentet er at BC-bindinger fort ises til, slik at det kan bli vanskelig å få på seg skia. Konklusjon på fjellski: Jeg ville satset på 75mm bindinger selvom 90% foregår i oppkjørte spor i fjellet. Det er svært irriterende å ha utstyr som begrenser friheten til å ta seg en tur utenfor løypen, eller ta seg en svipptur oppom en fjelltopp.

Jeg var på Dovrefjell for 4-5 dager siden. Jeg gjorde den tabben å satse på fottur til Blåberget og Falketind (ca 1700m). Men dette ble et slit i stedvis dyp snø. Jeg måtte derfor returnere til bilen, og ta på skiene. Da hadde jeg allrede kastet bort 2 timer med dagslys. Som følge av denne forsinkelsen nøyde jeg meg derfor med en bestigning av Mehøi på ca 1300m. Det gikk egentlig veldig flott selv med randonee-ski. Tror ikke jeg fikk noe særlig med riper under skia.

Jeg leste nettopp en interessant artikkel om hva som egentlig kan regnes som vinterbestigning: http://mounteverest.net/news.php?news=15383 Det var egentlig nytt for meg at man regner vintersesongen fra 21.des. Jeg trodde i min uvitenhet at vinteren startet 1.des.... Overført til norske fjell: Prestasjonsmessig tør jeg påstå at det er en større utfordring å klatre et teknisk fjell i midten av desember kontra slutten av mars (både hva gjelder lys og snøforhold). Det er vel derfor at det fleste første vinterbestigninger er registrert nettopp i mars. Jeg ser også at bestigninger gjort f.eks mellom 21.mars og 31.mars også regnes som vinterbestigninger i Norge, ja endog bestingninger til langt uti april måned. Da blir jeg ytterligere forvirret. Kan dette egentlig regnes som vinter, hvis man regner 3 måneder fra 21.des?

Ja det spørs om ikke alle disse varmekablene som ligger nedgravd i oppkjørselen til million-hyttene gjør lokale utslag på temperaturmåleren på Beitostølen Tror hytteprisene kommer til å gå rett i dass, hvis det er slik at Beitostølen blir snøfritt om 10-15 år.

Ser ut til at bildet "fjell.jpg" er en meget god kanditat til å publiseres i den nye bokserien om Jotunheimen. Fantastiske farger. Pass på hanskene dine neste gang! K2 er kanskje verdt 2-3 fingre, men definitivt ikke Mugnetind

Ettersom Stryn sentrum ikke får en eneste solstråle i løpet av desember og januar (p.g.a høye fjell og dype daler), er det viktig å komme seg opp i høyden. Tror ikke det er så mange fastboende som tenker over at så snart man kommer over skoddehavet er det nydelig ver. Ihvertfall ser det ikke slik ut, når man ser hvor få som faktisk tar seg en tur på fjellet i løpet av desember og januar. Mange tror fjellet er off-limit på denne årstiden...... Mine favorittmåned for fjellturer i Stryn er uten tvil desember. Sol-oppgang og sol-nedgang går nesten i ett, og det er ved slik anledninger at lyset blir magisk....

Fjellene rundt Stryn er lett tilgjengelig for toppturer på ski. Man kommer forholdsvis enkelt opp til snøgrensen, selv på milde vintre som denne. Utgangspunktet for turen til Natakupa (1400m) er enten parkeringsplassen på vinter-skisenteret eller hvis vegen tillater det, Bøasetra. Sistnevnte ligger på ca 600m, og der er det som oftest godt med snø på denne årstiden. Dagen startet meget bra, til tross for diverse dystre spådommer om lavtrykk. Jeg kom fort over skoddehavet i Stryne-dalen, og da forvandlet dagen seg fra dystert mørke til en krystallblå himmel. Slik er det heldigvis ganske ofte på nordvestlandet.... For å slippe å brøyte spor, kan man med fordel følge skitraseen i alpint-løypen. Trekket er ikke åpnet for sesongen, så her var det fremdrift for egne krefter. Nytt for 2006-sesongen er at skitrekket er bygd ut, og nå fører alpinister langt opp i Steindalen, ved foten av Natakupa. Det som tidligere var en strabasiøs tur, burde nå være en formalitet selv for "late" topptur-"entusiaster". Man kan mene hva man vil om utbygging, men jeg synes nå det er litt trist at alpintanlegget har satt sine varige spor i Steindalen. Det som tidligere var en flott topptur i nesten uberørt natur, blir nå en vesentlig annerledes opplevelse med utallige høye master av metall spredt utover et stort område. Andre vil vel kanskje hevde at det er gull verdt for Stryne-regionen at man nå har utvidet tilbudet betraktelig også for vinter-alpinister (og ikke bare sommerski). Investeringen i skianlegget har også medført at det for tiden er stor aktivitet på bygging av nye hytter i området. Heller ikke det er særlig gunstig utifra hensynet om vern av naturen. Jeg må nok likevel innrømme at det hadde sin fordel å kunne følge den preparerte skitraseen til langt inn i Steindalen, forholdene tatt i betraktning. Det var skikkelig bryteføre, og det ble altså litt for fristende å holde seg til skitraseen, fremfor å slite i vanskelige snøforhold. Fra øverste mast, tar man rett til høyre og følger ryggen opp til Småeggene og videre til Natakupa. Det som tidligere var bryteføre, ble nå knallhardt skareføre. Utsikten fra denne ryggen er rett og slett storartet, og dette gjør at man fort glemmer den kalden vinden og tiltakende melkesyre i beina. Og med mp3-toner fra Queen's "Who want's to live forever" får man virkelig et ønske om at livet skal vare evig på denne rygg. Dessverre lå det en kuldetåke på toppen av Natakupa, som reduserte utsynet betraktelig. Men hva gjør vel det, når det er nedkjøringen som frister mest i et sådant øyeblikk. Dessverre fortonet nedkjøringen seg som et mareritt av ukontrollerte slag på skikkelig hardt vaskebrett-føre. Ikke altfor gunstig for en stiv muskelatur, med heller få skidøgn i løpet av inneværende år. Jo det kunne selvsagt være ønskelig med pudderføre, men man kan ikke få i både pose og sekk. Det flotte veret og opplevelsen av å komme seg høyt til fjells, var mer en nok for en underernært frilufts-sjel i denne omgang.... Noen bilder følger vedlagt, men hele bildeserien finner du her: http://distantpeak.com/simpleviewer/index.php?set=72157594431821548

Det paradoksale er jo at flesteparten av de fremste forkjemperene for det multikulturelle samfunnet, faktisk bor på vestkanten. Dobbeltmoralister av denne typen er det værste som finnes. De vil ha fri tilgang på det positive elementene av det multikurelle samfunnet (som f.eks ved å avlegge et besøk på Grønland, Grunerløkka e.l. for å nyte et måltid med eksotisk mat). Men å bo der? Nei, det blir nok litt i meste laget av fremmedkultur...... Forøvrig er det ikke så ille å bo på østkanten som folk vil ha det til. Man slipper ihvertfall å binde opp all kapital i eiendom, og dermed miste sin frihet hva angår fritid og reiser. Det er mange som "bor seg ihjel" på vestkanten, spesielt de som etablerer seg der i dagens marked.....

Ojos del Salado skal ifølge eksperter være over 7000m. Les artikkelen her: http://www.mounteverest.net/news.php?news=15335 Mulig at Ojos med litt hjelp fra vulkanske krefter, etterhvert vil rage over 7000m, men jeg betviler sterkt at den gjør det nå. Sannsynligvis er vel høyden rundt 6900m idag.

De fleste store utbyggingsprosjekter klekkes ut og finansieres av sterke kapitalinteresser i Oslo, så det er ikke bare etterspørsels-siden jeg snakker om Tom. Om det ikke finnes noen etterspørsel i utgangspunktet, er det bare å skape etterspørsel via massiv markedsføring og trendsettende arbeid. Oslo Vest er som kjent en saueflokk, og blir det først kult å ha hytte på Hemsedal, Beitostølen osv, ja så dilter hele flokken etter. Og heldigvis (for investor) er hytteeiere fra Oslo Vest annerledes enn andre hytteeiere, ettersom de er storforbrukere av tjenester. Dette skaper en spiraleffekt av nye næringer og dermed en vanvittig vekst i hele området. Det medfører i sin tur pressområder som f.eks på Hemsedal. Heldigvis er det ikke så ille som i Aspen, Vail, St Moritz etc hvor det yngler av sosser og yapper, og selfølgelig butikker/service-tilbud som appelerer til denne gruppen. Min erfaring er at denne gruppen krever/vil ha tilrettelegging, infrastruktur og fasiliteter som ikke er forenlig med et sunt vern av natur og friluftsliv. Jeg legger ikke all skylden på denne gruppen, men jeg mener at de må ta et vesentlig større ansvar enn bonden.......

Det er kapitalen og etterspørselen som bestemmer, og ikke bønda. Den som ikke forstår det bør ta seg et grunnleggende kurs i økonomi. På grunn av byfolk og den enorme kapitalen på Oslo Vest, er de fleste fjellområder i Norge en truet art idag. Byfolk som klandrer bøndene bør derfor først gå i seg selv. Først raserte Oslo Vest hele Norges skjærgård, nå er de iferd med å rasere fjellområdene.....

Det er ikke uten grunn at Tajikistan er regnet som et av de farligste landene i Asia, etter Irak og Afganistan....

Robert Caspersen &Co ser ut til å ha gitt opp østveggen av Ulvetanna. Etter å ha gått grundig over østveggen har gutta funnet ut at det ikke vil være mulig å klatre denne, og har derfor bestemt seg for å klatre nordveggen på Ulvetanna i stendenfor. Den stupbratte østveggen skal visstnok være helt uten riss og formasjoner.... Les mer her http://www.ulvetanna.no/ Se også flotte stemningsvideoer, spesielt rundflyvningen rundt Ulvetanna.