PTG

Er det flere som har opplevd samme feilmelding på Pulse Barryvox? Dette er 2. enhet med samme feil !! Begge enhetene har vært brukt svært lite og forsiktig, og det er bekymringsfullt når sikkerhetsutstyr kanskje har design- eller systemfeil, og hva er sjansen for å få 2 mandagsmodeller? Da hjelper det lite at enheten blir erstattet med ny av Mammut. 1. Feil 1. gang : Sofabruk -> Enhet benyttet ifm lesing av manual. Etter 2-3 timer kom feilmelding opp når enhet ble slått av og på. Enhet erstattet av Mammut. 2. Feil 2.gang : Enhet brukt på 5-6 turer i 2009 - ok. Enhet brukt i helga ifm DnT fjellsport skredsøker øvelse. Enhet lå kun i vanntett plastboks i Send modus for søketrening. Idag prøvde jeg å slå enhet på for å sjekke batteriforbruk før batteriene skulle fjernes ifm lagring. Og så kom nevnte feilmelding igjen...

Enig, parafin innsatsen var noe herk, i tillegg til osing så måtte lykta stå oppreist for at den ikke skulle lekke, og det var noe søl å etterfylle. Eneste regulering mener jeg var å klippe busta på veka. -> bruker nå kun stearinlys, og er fornøyd med det. Hatt min lenge, så noen reflektor kan jeg ikke huske å ha sett.

Kan kun uttale med om Nepal EVO Gtx benyttet til isklatring i 2 år-> anbefales, stiv fleks, men samtidig ganske myk i ankel, meget forseggjort, varm, passer fint til step-in (f.eks Petzl M10). For toppturer og brevandring synes jeg den blir for stiv, og benytter da heller Scarpa Charmoz eller Crispi Besseggen. Plast eller lær ? Tja...jeg har bare hatt lær, men tipset jeg fikk fra en erfaren isklatrer var at lær gir mer sportklatrefølelse pga større fleksibilitet i ankel (følelse og kontroll), og er stort sett mindre klumpete og kanskje lettere (?). Plastens gir nok mer støtte og er varmere, spesielt hvis du tenker på kalde forhold, høye fjell eller flerdagersturer..

Har Luster jakke og Stranda bukse. Generelt veldig fornøyd med plaggene Bruksområde bukse : høst, vinter,vår (fjell/skiturer) Bruksområde jakke : vår,sommer, høst (allsidig) Bra: pris stoff kvalitet, slitestyrke, bevegelighet pusteegenskaper muligheter for lufting: lange glidelåser under ermer lange glidelåser på buksesidene klaff over glidelås jakke (sikkerhet) hetta sitte tett og godt. formsydde kne og albue tørker relativt raskt, tar opp lite fuktighet isolasjon på kne (ypperlig ved snøhulearbeid o.l) snømansjett med okei strikk Hemper på glidelåsen for å få tak med votter på Forbedringspotensiale: Glidelås i jakke bør være toveis (bedre lufting, med anvendelig ved klatring) Hette må integreres bedre med krave og kraven må kunne løftes høyere slik at kinn/hake dekkes + noe bredere klaff foran , eventuelt med borrelås (da kan den også bli vinterjakke). skygge på hette må kunne avstives og formes. I vind legger den seg nå for lett flat. avtagbare snømansjetter på bein (kan da bli sommerbukse eller gi bedre lufting) snømansjetter bør ha innfestningpunkter på sidene slik at de ved behov kan festes under sko.

ser riktig ut ellers ja, men bildet på linken jeg henviste til har bedre oppløsning og viser bedre ruta. Se også teksten under bildet. Det er mange år siden jeg gikk den, da kun utfra en tekstbeskrivelse, og ruta ga seg sjøl når innsteget først var funnet. God tur

Samma her, solgte "tørr"toppen, og kjøpte tørrdrakt (ca 5000 kr). Den puster ikke veldig bra, men med riktig lag med klær under øker den sikkerheten betydelig. TIPS : Kjøp drakt med glidelås for bimmelimm (egen damevariant), gummimansjetter i hals og på ermer (tettest) og sokker i samme material som drakt (unngå "gummi"sokker som føles kalde). Ellers er jo en sittestol nevnt. Vi bruker : Insul Seat (tåler mye juling), og thermarest stoltrekk (tåler mindre, men er mer behagelig).

dobbelt postering

Gled dere . Sofa går mer mot høyre enn inntegnet etter de første 40-50 meter. se link : http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.pedit.no/org/skk/files/1005/Fil/1263/mohnssorvegg.jpg&imgrefurl=http://www.pedit.no/org/skk/view.cgi%3F%26link_id%3D0.1000.1034.1061.1221.1222.1248&usg=__8Jxq8tKLjPeoayJCxv1zDQX7hu0=&h=822&w=496&sz=142&hl=no&start=17&um=1&tbnid=ItcKwNH-rZxVdM:&tbnh=144&tbnw=87&prev=/images%3Fq%3Dmohns%2Btopp%26hl%3Dno%26sa%3DN%26um%3D1 Naturlig rekkefølge er holtanna, f.eks den ruta som jeg har angitt på bildet, og så sofaruta - begge trivelige turer.

Ikke uenig, begge deler har sine fordeler og ulemper, de som brukte resin skiveklosser på Birken fikk også disse nedslitt, mens de som brukte metal (hardere og bittelitt tyngre variant) unngikk dette. Har hatt skiver i tre år nå, og har til nå kun skiftet klosser, smørt opp kalipere, samt justert sentrering en gang. Enkle greier som tar noen få minutter. I regn og søle mener jeg skiver er (marginalt) bedre. Etter Birken iår krevdes full overhaling (utrolig hvor mye fin grus som har kommet inn overalt) og da er nok vanlige felgbremser lettere og raskere å vedlikeholde.

Hvis der er for trening til fjellturer, vil jeg si at Kolsås området må være det beste. Der har du spesielt mye formasjoner, linjer og fjelltyper som du vil finne på fjellturer i Jotunheimen. Anbefaler Østveggen og Dalbokollen med 1-3 tl ruter.

Siden jeg nærmer meg bleiestadiet (igjen), og sikkert også har ett barns sinn hvis du spør de rette, så kan litt sandkasse analogi være passende; noen vil bare leke med den røde bilen, brum brum. Noen vil bare bruke den store gule spaden for å lage sandslott eller sitte på fanget til barnehagetanta. Noen sitter på baken og griner, atter andre synger og ler. Noen blir frustrerte hvis andre leker for nært, andre vil helst leke isammen. Noen ødelegger, noen bygger. Og noen leker gjerne litt med alt, overalt. For min del er Birken ett hjørne av sandkassa som man gjerne stikker bortom ett par ganger, resten av året er det plenty av andre steder og muligheter .

Mao en utmerket mulighet for din bror å oppleve noe nytt. Detta var da ikke noe pæs, litt frysing, litt møkk og en del folk. Er det idedugnad i krisemaksimering her. Det hender vel at du betaler litt peeng for å komma til Jotunheimen og, for deretter å bli litt blaut og møkkete etter en passering av ei myr, verre var ikke dette heller. Her betalte vi 800 kr for å kunne delta, ha røde kors rund hver en sving, eta, drikke, dusje, og få premie etterpå. Det er vel mer enn det du får på dine turer i Jotunheimen. Ja det er abslolutt mulig å bli sliten, og det bør man jo unngå Det er vel ikke verre med dyr sykkel en andre dyre ting man bruker. Ting slites og må skiftes. Har du deltatt eller lest VG ?

Helt enig, dette er ubegripelig og ufattbart. Hadde jeg skjønt at mitt besøk i helsestudio for 25 år siden skulle avstumpe meg til å delta i slike totalt meningsløse og kaotiske sammenstiminger hadde jeg latt det være . Ja ja, men for en opplevelse.. selv om den er totalt underlegen dine gratis, uforsøplende turer på egenhånd til fjerne topper, hvor ingen fjellvettregler brytes Røyka du sokkene dine på den siste turen eller ?

Oppsummert en berikende og artig tur . Mine ambisjoner var med dobbel dose trening (totalt 200 mil) å forbedre fjorårets tid på 3.23 med 5-10 min. Har kjørt mer intervall, litt motbakke og tiden i testløypa var kjørt ned fra 41 til 37 min. Men ting blir jo ikke alltid som planlagt. Siste tre dager ble skifte av vannledning inn til huset..så oppladinga ble så som så, men overgangen fra leirsøle i grøfta til søle i Birken ble liten.og mentalt var jeg på "topp" hele turen. Målsetninga rett før start : 1) helskinnet i mål og 2) klare merket. Brukte 3.51 og det var helt greit. Med chainsuch før Skramstad på midtdrevet, og dels låsing av fremre skifter hadde jeg bare stordrevet foran å kjøre på + kjede som hoppet av nå og da, og ved bomgiring måtte jeg flere steder av sykkelen for å løpe igang, 2 vask i bekk osv. I de vanskeligste nedoverbakkene lå jeg også konsekvent i "skilpadde"-sporet for å sikre punkt 1) i målsetninga. Feil før start : brukte "dry" olje, burde ha skiftet kjede og midtre drev som er slitt. Riktig før start : satte på skjermer, brukte super oventil, løse ermer og bein, tettere hansker, brilller vasket med zalo og som hadde god ventilering og plastikkposer utenpå sokkene. Hadde ikke ett gruspartikkel på øya, så greit hele veien og frøs lite . Rå tid på Carl F ser jeg..hvor mye har du syklet på før ?

Og Bergans sin bæremeis ble patentert i 1908..meisen på bildet likner det som ble laget på 1920 tallet.

Har hatt mange minnerike og fine opplevelser på nesten samtlige hytter. Kan faktisk ikke huske noe spesielt negativt angående service. Knirkefrie opplevelser, men skal litt ekstra service nevnes husker jeg: * Nybakte boller og kakao ved ankomst på Fanaråkhytta * Vertskapet på Krækkja som reåpna kjøkkenet kl 23 og disket opp med karbonader og speilegg etter tur gjennom snøstorm. * leirskole på Spiterstulen, mitt vekkelsesmøte med fjellet. Fire dager fullspekket med opplevelser, historiefortellinger og turer. *Leskende selvbrygget øl på Skogadalsbøen ved ankomst (er vel service det også?). *Egen omvisning i Gjendinehytta, når man tilfeldig nevnte det i resepsjonen på Gjendebu. Når det gjelder Spiterstulen, har mine opplevelser vært positive over ett tidsspenn på ca 30 år (ca 10 besøk). Nevner kort følgende: * leirskole - meget bra opplegg. * senhøstes : Vertskap spurte hvor vi skulle på tur, vi nevnte Galdhøpiggen. De sa det var isete forhold på breen og lurte på om vi var utstyrt for det. Noe vi ikke var. Da måtte vi bare låne utstyr av dem, og det endte med at vi fikk låne stegjern, økser og tau helt gratis. Og med ønsker om god tur bak oss, la vi ivei..Det må da vel være fin omtanke for gjestene ? * senhøstes : etter lang tur over Galdhøpiggen og Glittertind samme dag, ble vi invitert til sofakroken bak kjøkkenet for hyggelig prat og servering av vin. * i vår : etter natt i telt med mye vind, fikk vi høre at de hadde tenkt på oss som lå ute, og om vi hadde fått sovet, og etter dagens tur fikk vi tilbud om både dusj, badstu og basseng - free of charge. At de har klare grenser for teltplass og tar 50 kr for å drifte veien ser jeg ikke som noe grunn til kritikk overhodet. Som telter har man tilgang til eget toalett, dusj, vask m.m og avstand til hus har bl.a. med brannsikkerhet å gjøre. Og 50 kr er det vel ikke mye for å komme helt til fjells på grei vei i krevende terreng. Det som har irritert meg på hyttene er ikke vertskap/service, men i stigende grad støyende, rødvinsdrikkende en-gang-på-tur-i-året-gjengene, "fintfolk-i-grønn-skinnnickers" som kommer sist på hytta, men forlanger seng fordi ikke alle har husket å skrive seg inn i hytteboka eller han som alltid rusler og romsterer klokka 5-6 om morgenen med spikersko . Måtte bare få sagt det, selv om det var off topic

Gratulerer så mye med avsluttet prosjekt og kjempetakk for de fine turrapportene som du har bidratt med på forumet; store prestasjoner mht turvalg, lengde og eksponeringsgrad.. Ser at jeg på samme tid har vært på "hele" 23 nye topper , he he , men som man sier; Veien er målet

Fin turrapport - godt uhellet endte bra tross alt. Harde/bratte snøflanker er skumle saker og utglidning gir raskt veldig stor fart. Jeg har ikke selv opplevd utglidning, men har ved noen anledninger "føttet" meg over områder hvor ett uttras ville vært "uheldig". Har også snudd rett under noen topper, da fin skare er blitt til stein hard snø/is. For 2 år siden på Geiti, og siste gang på Storjuvtind (sørflanken) for 2 uker siden, men da hadde jeg med stegjern og øks i sekken, som ble tatt på og vips var vanskelighetene borte Jeg har derfor endt opp med to strategier 1) det er ingen skam å snu og 2) ta med stegjern og øks - utrolig hvor mye bedre det er en glatte skistøvler .

Takker for påminnelsen . Har nå endret teksten så det ikke skal være noe tvil om utstyrtips kun til topptauing/clogging !

legg til en karabin til mellom slynge og tau -> redundans i alle ledd. Tauklemmer som er mye brukt for topptauing: Petzl Basic. Tauklemme spesielt for jumarering på tau : Petzl Croll (krever backup) Har sjøl brukt Basic i mange år + slynge for å holde acsendern i rett posisjon. + 6mm tauslynger til å lage klemknute (til fot), hvis du mister grepet i overheng og må gå på tauet, og eventuelt som avlastning ved overgang til rapell + ei kort slynge (innbundet i selen) + skrukarabin som du setter i toppankeret som sikring mens du går over i rapell. ved rappell: riktig rekkefølge ved overgang til rapell vurder fransk klemknute festet i låløkka som backup først når 8-ern og eventuelt backup er koplet, tar du ut acsendern. Ellers sjekk: utlignet topptauanker karabinere ikke ligger på kant eller "brytes". ingen skarpe kanter som tauet kan slites mot at tauet glir i ascender for å redusere slakken mens du klatrer. Ville vurdert kurs eller vært med noen de første gangene, spesielt må topptauankeret være 100%, f.eks skal ikke kamkiler benyttes da de lettere jobber seg ut av sprekker ved mye belastning i tauet, og benyttes tre må man vurdere tykkelsen på dette osv... Lykke til

Har som deg tilgang på flere tunnel telt ( 1 McKinley, 3 Helsport, 1 Hilleberg), 3 manns og oppover, bra saker, men småtungt for noen av turene man ønsker å ta. Jeg brukte en del tid på å spece opp mitt bruksbehov, og endte på ett Nemo Tenshi telt. Har nå brukt det en del netter i vinter og må si meg meget fornøyd. Du finner mer info om det på forumet eller på internett. Mine hovedkrav og vurdering av teltet er: 1-2 manns -> bra for 1, 2 er mulig, men trangt. moderat lett -> uten fortelt 1,9 kg, med fortelt og alt 3,05 kg størrelse (areal, høyde og lengde innertelt) -> bra sittehøgde, lett å plassere, akkurat langt nok (er 1,78 høy). 4/5 sesongers -> absolutt, tåler snø, vind, mygg, varme, kulde.. selvstående -> to stenger i kryss, trenger ingen barduner, men sidebarduner gir bedre plass inni. regn/vind -> bra en duker og meget stabilt, lite flaprelyder. Teltet kan settes opp innenifra, og man unngår vått utstyr. Tåler også bra vind fra alle kanter, men best fra enden. skalerbart -> ja, termobunn, fortelt, kondensduk og barduner etter behov lufting -> meget bra, ikke opplevd kondens. Alle ventiler kan åpnes innenifra og myggnetting kan åpnes/lukkes. Man kan f.eks velge å åpne ventiler bort fra vinden. lett å sette opp/ta ned -> meget bra, også i hard vind. Bruker 2 min (4 plugg,stenger), 5 minutt (inkludert full bardunering), 10 min med fortelt, bardunering og snø over matter aleine anerkjent firma med mulighet rep/del avd.-> teltet har vært Editors Choice i klatreblad, og kåret for innovativ design, har også rep utstyr. Pris -> kjøpte det av en her på forumet og fikk dermed okei pris (4000kr), alternativ var exped polaris, men det er litt tyngre og var ikke like "billig" når dette ble kjøpt. Ellers: Sømmer ser ut til å holde bra I tillegg virker det som om den gule fargen/stoffet modererer solinnstrålings effekten inni. Stormmatter på fortelt for bedre tetting i snø/vind. Bra pakkpose. 2 lommer innvendig. Borrelås for å holde stengene på plass inni er litt fiklete, men de kan utelates ved rolig vær. http://www.nemoequipment.com/nemo09-tenshi-tent

Fin turrapport , ikke akkurat småetapper dere kjører på med heller..

Har ikke sett Skardstind fra den sida som du tenker deg opp, men i helga så var jeg på Storjuvtind, samt prøvde meg på Ymmelstind, og der var nord-vest sidenes kliveparti "plastret" med snø. På Storjuvtind endte det med at jeg gikk opp fra sørsiden i stedet for eggen opp, mens Ymmelstind med mer utsatt kliving ble droppet. Nå er jo Skardstind mer vest-sørvest vinkla og sola har kanskje tint mer, men ville kanskje vurdert å ha med stegjern, øks, tau for å unngå bomtur

Svaret blir nok litt på sidelinjen av hva du spør om, men er helt enig i det de andre sier, at behovet bør styre. Muligens er det alder, latskap eller "slitne kne" som har formet mine bruksbehov, men min prosess har vært omtrent som følger: Ung og dynamisk : Norrøna Hadeng LA pakkrammesekk, alltid fylt til randen uansett tur. Mindre ung, men fortsatt dynamisk : Norønna Storen 100L (3.5kg), alltid fylt til randen uansett tur. Enda mindre ung, og mindre dynamisk: Alle mulige alternativer til tung sekk : F.eks Sommer : kajakk, kano, sykkel. Lite på ryggen, men fortsatt mye med. Vinter : parispulk (<2kg), lite på rygg, men fortsatt mye med. Basecamp sommer/vinter : Kort fra bilvei og heller lange dagsturer med lett utstyr. Dette dekker 90% av turene. For de øvrige 10% av turene er det minimalisme som gjelder : lett sekk, lett telt, lett pose osv-> ned mot 10 kg totalt for helgeturer.

Laagen er svært variert (fra lange flate stekker til noen seriøse upaddelbare partier eller korte rafting strekker). Jeg har ikke selv padlet elva, men det er blitt gjort av andre i min kajakk klubb. Det finnes desverre lite detaljer fra disse turene. I tidligere historie var visstnok speiderne flittige brukere med sjøllagde kanoer. Noen tips som dere MÅ kvalitetssjekke sjøl ! 1. Vurderer vassføring (på stor vassføring er elva STOR, og små bølger kan bli gigantiske. Er elva grønn (Otta flommen) vil jeg tro fisket er dårlig). Stor elv betyr også stor fart og mye rask m.m. Best er kanskje å kontakte kraftverk som har måleinfo angående vassføring. Mulig tid kan være mellom flommene eller utpå høsten. 2. Vurder egen ferdighet, spesielt angående stryk, gå heller rundt hvis dere ikke er "elvepadlere". Det er desverre flere kanoister som har endt opp i nyhetene. 3. For fiske på de enkelte strekninger se .http://www.laagen-fiskeelv.no/ 4. Generelt i elvepadling gjelder synfaring. 4. Før SEL er elva mindre og har mer stryk, spesielt før SEL er Rosten strykene som er "upaddelbare". Men ryktene går om tildels bra fiske lengre opp. kanskje verdt å sjekkes uten båt. Anbefalt start: 5. Fra SEL ca 10 km til Otta med små stryk og flatt vann (Selsmyrene). Småstryk rett før Otta (har padla elvekajakk der med barn). 6. Fra Otta mot Sjoa flatt parti, men før Sjoa ca 1 km før jernbanebrua går elva over i stryk. Tro det benyttes til familierafting, men sjek med lokale rafting firma angående vanskelighetsgrad ->synfaring. 7. Noen km etter Sjoa, blanding av stryk med rolige partier -> synfar. 8. Videre rolige partier med kortere stryk til Kvam og videre helt til Nord-Fron hvor det er ett kort steinete stryk -> synfar. 9. ett stykke nord for Vinstra (Tårudøya) ett kort smalt og "storbølgete" stryk (ses tydelig fra E6 som gjør en sving der.) Deretter rolig ett parti. 10. Forbi Vinstra flere stryk, dels steinete -> synfar. 11. Deretter rolig til Harpefoss, hvor det er kraftverk og Harpefosstrykene -> STOPP ! 12. Uttak nedenfor, noen mindre stryk, mye flatt helt til Ringebu hvor det er ett lite stryk under brua. 13. videre flatt forbi Fåvang og over hele Losna (langt flatt parti). 14. Forbi Tretten er det ett kortere stryk -> synfar. Deretter ett flatt parti før Hovdefossen. Nå er vi inne i mine trakter. 15. NB! Hovdefossen er ikke paddlebar (seriøs backwash) 16. Nedenfor Hovdefossen har jeg padlet flattvannskajakk helt ned til Hunderfossen, noen partier med litt raskere vann, men for det mest flatt. Bra Harrfiske i deler. 17. Kraftverk Hunderfossen = full STOPP. Deretter lang strekning med stryk som er kun for elvepadlere og kun på rett vassføring.-> gå rundt ! 18. Uttak igjen ved Drotten. Noen småstryk, men på riktig vassføring padler vi helt fra Lillehammer og opp hit med flattvannskajakk. 19. Etter Brunlaugsbrua (Fåberg) ett lite stryk - lett å omgås. Deretter "rolig" flod til Lillehammer. 20. Dette kan være andre punkter på elva som ikke jeg kjenner og vanskelighetsgrad er veldig avhengig av vassføring. Ett tips er å sjekke http://kart.sesam.no/ og der se på 3D bildene. I mange tilfeller får man der en ide om mulige hindringene. Når det gjelder utstyr -> minimum redningsvester og god bekledning da elva som oftest er kald + nødvendig sikkerhetsutstyr f.eks kasteline m.m. Er man flere ville jeg vurdert flattvannskajakker, da man har backup som f.eks kameratredning ved velt o.l. Lykke til !