PTG

Enig. At det ble litt mange streker hit og dit, skyldes at jeg i utgangpunktet bare navnga noen topper, men så balla det på seg. Brukte Panorama Maker v3.0 -> enkelt bilder som settes isammen. For navnsetting ble Paint brukt. Ikke særlig avansert ift andre her på forumet.

Kokatat (goretex) bør vurderes

Rundt Longyearbreen er det jo greit, kort anmarsj, men også mye scooter trafikk (finnes normalt ett par isgrotter der som er fine - den ene krever isutstyr). Ønsker dere mer villmarksopplevelse har jeg vært i følgende områder sjøl, og som kan anbefales : Dronning fjell mot Kongsleden, Brøggerhalvøya (pulketurer fra Ny Ålesund), og scooter/skitur nord for Longyear til Newtontoppen (den høyeste sammen med Perriertoppen) via Tempelfjorden. Skaff dere kart og finn ut hva dere har lyst til - enormt mange muligheter for fine topper og nedfarter. Sjekk med sysselmann på hvilke områder som er tillatt nå, og hvor mye depositum dere må betale som sikkerhet hvis dere må hentes ut. Vår tur til Newton toppen krevde ca 80 000 kr, regn med ca 10 000 kr for hver mil bort fra Longyearbyen. Husk å søke tidlig. Dere må vise til en viss våpenkyndighet og at dere har vært på tur en vinternatt før, hvis ikke får dere ikke lov til å dra på egenhånd (bortsett fra hvis dere er Svalbardianere). Blir dette for mye planlegging, er det bare å bla opp noen lapper og bestille ferdig pakke med guide fra en av de mange turarrangørene. Hvis dere drar på egenhånd, sjekk info om breer med en turarrangører som har vært i området, be om GPS sporlogg, ruter eller WP, da breene på Svalbard kan være uforutsigbare og vanskelig å lese hvordan er ift kvoter på kart. Eks TreKronor breen som er rå, selv om den nesten ikke har fallhøyde (ref kalde breer -flushbreer). Ellers ville jeg ha satset på to høyder med snublebluss rundt teltet, men uansett ikke stolt 100% på det. Vi brukte bare en, og opplevde at tråden engang ble føyka ned og det var ingen problem å spasere over på snøbroa. En annen gang at en skulle ut å bimmelimme men hadde ikke på seg linsene, han snubla og utløste blussene, men ingen våkna (8stk) fordi det blåste mye og alle lå godt nedi soveposene. Beste sikring : Hund eller hytte + triks (vindretning, borte fra kysten, mat nedpakket utenfor telt osv). Ellers er jo Svalbard fantastisk, men husk at det er polare forhold, så utstyr dere deretter, dubliser telt, gode klær osv. Regn heller ikke med umiddelbar hjelp. Er det dårlig vær hjelper det ikke å ha aktivert nødsenderen. Helikopteret kan sannsynligvis ikke lette. Tenk spesielt over krav til klær, gå ut fra dager med -20 og vind. Tenk ansiktsmasker, slalombriller, vindtett, dun, varme sko, heldekkende gamasjer (eller Foresvarets billige tåladder som jeg brukte i tillegg til gamasjer) (vanlige telemarksko kan være kalde), luer og votter. Blir det bare tur rundt Longyearbyen er det jo bare å ta repern til nærmest bar hvis det blir for kaldt. God tur

Takk for svar, men nå har Fjellfinn tatt ansvar For de som ønsker å skrive ut bildet : 4*liggende A4 ga brukbart resultat.

Jeg lagde ifjor (oktober) ett panorama fra Galdhøpiggen hvor jeg har navngitt samtlige 2000 metre som syns. Kanskje noen flere har lyst til å se det ? Siden jeg ikke har egen webside, er det noen som vil legge det ut for meg med link til deres side ? (Bildet er på ca 3meg.)

Har samme erfaring som dere. Alt som ikke skal benyttes på topptur legges igjen i teltet og jeg har til dags dato ikke opplevd tyveri. Men ved trafikkerte veier/stier, hvor en kan påregne litt andre typer "turfolk" bør en være mer forsiktig. Opplevde i 1995 ved rundtur i Leirungsdalen at fastlåste sykler ble tatt fra bilen som var parkert på veien over Valdresflya. Onkel Politi på Otta antok at en østeuropeisk liga opererte i traktene. Ellers har jeg opplevd flere ganger at ting er blitt borte ifm trening, da jeg ofte legger igjen ting før intervaller/rundturer, eks ytterklær, drikkeflasker, skibriller, sekker- you name it - , men da snakker vi om bynære områder med mye turister Lillehammer/Nordseter.

www.lrkk.no

Ta en titt på http://www.lrkk.no Flere turbeskrivelser fra Gausa, Otta, Laagen, Sjoa osv. Mye grad 3.

Jeg kjenner ikke de andre Nikon typene og er langtfra noen ekspert på kamera, men har selv ett Nikon Coolpix 3200, og til fjellbruk er det helt ubrukelig da batterikapasiteten er lavmål. Ned mot 0 grader klarer jeg å trykke ut kun 10-15 bilder (det bruker 2 * AA). Så en lekmanns tips : sjekk nøye batterikapasitet på det du kjøper. Ellers er min erfaring at små kamera som er lett tilgjengelig i brystlommen gir flere situasjonsbilder da du orker og gidder å ta det frem. Men det er kanskje ikke noe stort problem for noen av de mest kameraihuga her på forumet !?

Har brukt Myo 3 i ca 2 år og kan anbefale den. LED ved gåing. Halogen for oversikt eller når farten økes. Fordel : ganske lett, god batterikapasitet, kan vinkle lyset (opp ned), kan zoome hovedlys, bruksvennlig ved telting, robust. Slipper ledning til batteripakke som lett henger seg opp i ting. Ulempe : Kortere varighet på batterier enn for Myobelt.

Ref. GD (lokalavisen i Gudbrandsdal/Lillehammer) så er IKKE Huldreheimen noen erstatter for Gausdal Vestfjell. Det som ble feil, for mange, var at Gausdal Vestfjell også ble brukt som navn for fjellområdene lenger nord. Huldreheimen er derfor tenkt som ett paraplynavn som skal dekke samtlige fjellområder, samtidig som stedsegne navn fortsatt skal brukes. Hva som blir det fremtidige offisielle navn, bestemmes ikke gjennom konkurranse, men bruk. Og det kan vi jo påvirke. Sjøl så heller jeg mot fortsatt bruk av Gausdal Vestfjell.

Enig Familien var i august med på guida tur gjennom Setergrotta. Kan anbefales som en fin intro til grotting. Passe skummel, en del krabbing/åling (spesielt brevsprekken) litt møkk, totalmørke, liten bekk, marmorområder. Trollhistorien som ble fortalt ved klokkersteinen var ett stort samtaleemne for 6- åringen i lang tid etter.

Aaah, men mange har da cool design og farger. Og design koster. Hvis du skal angripe membranplagg generelt, må du jo gjøre det samme for bomull, lin, silke osv. Eks. finnes det kun noen få, men bra bomullsklær for fjellet. Stofftypen har noen egenskaper, men bestemmer ikke bruksegenskapene aleine, og så lenge markedet rår, vil det selvfølgelig designes for urbane strøk, og hvorfor skal det ikke stå Gore-tex på disse. Det er jo ikke noe nytt at klæsbransjen henter inn sportsprodukter og tilpasser disse til ett bredere og kjøpesterk marked. Se bare på boksesko for damer. En ihuga bokser hadde sikkert fnyst. Det er vel bare å innse at 80% av befolkningen ikke kjøper funksjonalitet, men wrapping. Og selvfølgelig kan en kombinere klær med forskjellige bruksegenskaper i det vie og breie, men det drar jo en del vekt. Som allværs/helårsplagg dekker membranklær ett stort bruksområde, og det finnes mange merker som ikke koster skjorta.

Grefsenkollen er også okai til kjapp buldreøkt, da det er mulig å traversere hele feltet rett over bakken (0-3meter). Da slipper du taustyret og får trent mer utholdenhet. Fjellet er litt "flisete" så det tar på fingra.

Sjelden det kommer en bok som til de grader dekker ens favoritthobby. Boka ser veldig gjennomarbeidet og fin ut. Den skal nytes i mange små stunder utover vinteren. Vel gjemmomført.