smaaseien

Takk for tips. Jeg har gått Grunnvassdalen før, gikk Måsskardvatna til Strompdalskoia i en etappe..., så den kjenner jeg litt. Tror ikke det blir prioritert noen tindebestigning på denne turen, det er en lang nok tur som det er. Så å gå mellom Breivasstidn og Lauvasstidn og ned til N er nok mest aktuelt hvis det er farbart. Hvordan er det å komme seg rundt fjordbotnet i Storbørja? Ja i Visten har de vel endelig fullført ferdselsveien som ble påbegynt for 100 år siden..

Hei. Planlegger å gå opp Jordbrudalen via Elgviddevatn og Nedre Breivatn og videre til Stor-Børja, derfra til Laksmarka og Aursletta. Dette blir nesten Lomsdal-Visten fra sørøst til nordvest. Har vært i område Elgviddevatn, Lomsdal, Tettingsdalen og Stor-Børja tidligere (tur Eitrådal over Måsskardet, ned Lomsdalen, via Stor-Børja til Langfjord og tur Storbørja - Lomsdal - Breivatna - Langfjord) men dette vil likvel være en tur i ukjent terreng. Er det noen som har gått hele eller deler av min rute som har ruteforslag eller steder man bør styre unna?

Slik jeg leser teltstoffguiden til Helsport har Pro (unntatt superlight) og Ekstrem-teltene samme duk med 20 kg rivestyrke. Det vil si at f.eks. Fjellheimen camp 3 er et telt med sterkere duk enn Hilleberg Nallo 3 GT og den svakere delen av duken på Fjellräven Keb endurance som kanskje er tre telt som ikke er så unaturlig å sammenligne. Og det til en lavere pris. Når det er sagt er jo ikke dukens rivestyrke alt, like viktig er utforming og utførelse av utsatte detaljer som feste av plugghemper, stangkanaler, bardunfester og andre sømmer..

Mine Lyng revnet i overgangen mellom tåkappe og det perforerte yttermaterialet på andre turen.. Dette var Syv Søstre, men fjellsko bør jo tåle at man går i terrenget! Veldig gode og lette sko å gå i på dags- / toppturer med lite eller ingen oppakning og til jogging i skog og mark.. (For lengre turer og turer med tung sekk sverger jeg til høye fjellstøvler, Bever Pro Grip+ nå). Lyng A/P/S var nesten litt smal til min fot, men ikke slik at det ble ubehagelig. I butikken jeg kjøpte de er de nå borte fra hyllene og jeg fikk vel egentlig inntrykk av at de hadde fått tilbake de fleste parene de hadde solgt... Så jeg tror ikke det er neon sammenheng mellom mine bein og at skoen ikke holdt. Så det kan stilles et stort spørsmålstegn ved holdbarhet og produkttesting på denne modellen! Men med forsterket ytterstoff kunne jeg godt tenkt meg ett par nye..

aleksmasei

I loven står det kvist, ikke trær... Men en liten vurdering av verdien på stående levende trær følger under: Ei stor bjørk nær skogsvei har (betydelig) verdi. Små fjellbjørker milevis fra (skogs)vei har tilnærmet null verdi. Så overnatter du et par netter vinterstid ved en skogsvei og hugger ei bjørk med stammevolum på 300 liter så er den verdt ca 50 - 80 kr på rot før felling og kvisting. For sju bjørker i fjellbjørkeskogen med samme samlet volum der fremkjøring i terreng passerer en kilometer går verdien av virket på rot raskt mot null... Flere trær må felles og kvistes, vedproduksjonen er mer tidkrevende og til slutt vil terrengtransporten spise opp en evt. mulig netto. For gunneieren betyr kanskje den samlede belastningen på området mest, så det kan man jo også tenke på..

Utbyggingen av Øvre Forsland kraftverk medførte at Forslandsdalen som tidligere i stor grad, særlig i øvre del, fremstod som villmark nå er preget av tunge inngrep. Sammen med Vassenden kraftverk (også i Leirfjord kommune) som det nå er gitt konsesjon på bidro denne utbyggingen til tap av noe av det siste av villmarksområder på ytre Helgeland som ligger utenfor nasjonalpark. Med villmarksområde mener jeg da INON klasse tre, inngrepsfri natur mer enn 5 km fra tyngre teknisk inngrep. Mye på grunn av den storslagne naturen og stasjonsbygningens spenstige arkitektur har dette blitt ett turmål for mange. En del av de som går her hadde kanskje hatt enda bedre av å gått ute i terrenget, men for mange som ikke er riktig så stødige, går med barnevogn osv. medførte dette en turvei uten trafikk tilgjengelig for alle som er lengre enn det som fantes i regionen fra før. Det betyr at en del folk går flere og lengre turer enn de gjorde før. Så for folkehelsa i området kan vi kanskje si at veien trolig vil gi positive effekter...

Jeg har kjørt med Allyen rett på taket uten bøyler

Ja detter er et valg mellom to onder.. Før var jo djungelolja å få også i Norge, men så ble vel regelverket skjerpet.. Den fungerer bra, er vel 25%..? Myggmelk er også brukbar etter mine erfaringer. Blir spennende å se sommerens test av disse båndene, hvis de virker og er mindre giftige er det jo nesten for godt til å være sant...

Ja, d er jo minst en ordentilg foss lengre opp enn den rett ovenfor der Rv78 krysser elva, kanskje ca. 1,5 km fra fjorden. Er ikke sikker på om det er noe mer å passe på. Skal være veldig fint å padle utover Randalen mot Tovåsen (kanskje trille inn..?), det er en del fine strekker resten også, men har ikke padla der eller gått hele veien langs elva, så er ikke helt hundre prosent sikker på om det er mer bæring... Har gått elveisen på ski det øvre stykket.. Når det gjelder desinfisering så tror jeg det ligger flere tråder her du kan se på. Det skal jo ikke mer enn en dråpe vann til for å overføre gyro, så er ofte lurt å skylle med klor eller noe sånt for sikkerhetsskyld. Min Ally f.eks. kan jo nesten stå fra en sesong til neste å ikke tørke mellom duken og flyte-/bunnmatta, hvis den står opplsått. Men den må man jo nesten ta frahverandre for å desinfisere også...

Det bør i allefall være bra vannføring for å padle Leirelva! Den er mange steder grunn og steinete, og en del stryk er det også.. Storvatnet kan være skumelt med tanke på vind, fallvinder fra fjellet kan komme plutselig og ganske raskt gi bra bølger, så kan være lurt å holde seg langs land. Øvre del av Ranelva (Stillelva) skal være fin å padle. Tror det er en del gjel, fosser og stryk opp gjennom Austervefsna, men er ikke veldig lokalkjent der. Husk å desinfisere kanonen eller evt. kajaken etter padling i de gyro-infiserte Vefsn-elvene! I allefall før du kommer til Leirfjord med den...

Bruker alltid høye fjellstøvler, eller jaktstøvler som mange liker å kalle det, på fjellturer. Unntaket kan være kortere dagsturer. Fjellsko (eller lave støvler...) bruker jeg når jeg går/jogger på skogstier, skogsveier o.l. Da jeg kom til Østlandet og fant ut at mange gikk med sko i fjellet på lengere turer ble jeg overrasket.. Kan jo egentilg til en viss grad forså det for folk som "alltid" følger merkede stier/løyper i forholdsvis tørre fjellområder der det er broer, men jeg mener den ekstra vekten ikke merkes noe særlig hvis du har en god støvel som sitter bra på foten.. Ankelstøtten er jo mye bedre. Har hatt Alft Bever Pro, har nettopp kjøpt Alfa Bever Pro Grip+ fjellstøvler. Når det gjelder sko kjøpte jeg for et års tid siden noen Crispi til erstatning for mine gamle Viking. Disse er imidlertid i smaleste laget foran på foten..

Hvis den skal være lovlig til jakt skal den jo være nedplombert til to skudd da uansett.. Så hvis du ikke skal gå mest på gåsejakt og vil ha ei langløpa hagle vil jeg heller anbefale o/u, gjerne med løse choker slik at du kan variere trangboinga etter hva slags jakt du skal på. Ikke kjøp med mindre enn 76mm kammerlengde, og ikke kjøp gammel brukthagle som ikke er godkjent for stål.

Det er jo ikke mulig å ta denne mannen Erling seriøst..! Jeg er selv fra bygda, men studerer nå for å bli sivilingenør, og har planer om å bostette meg på bygda når jeg er ferdig. Der jeg kommer fra i Nordland finnes det folk som går på kortere og lengre turer i fjellet sommer og vinter. Noen går uten fiskestang hvis det gjør turgåingen "finere". Andre går ikke på tur, og vet ikke heller hva fjellene heter. Noen kjører snøskuter (ulovlig). Dette er akkurat som i Oslo, også på vestkanten. Noen går på tur. Andre gjør det ikke. Det er individuell forskjell på IQ også, om det har sammenheng med turgåing skal jeg ikke begi meg videre ut på.

Spente tennstiftfjærer da.. Nei d var ikke ei hagle med utenpåliggende haner.. Den var ikke nedspent ved hjelp av klikkpatoner..