Gå til innhold
  • Bli medlem

Prebb

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 211
  • Ble med

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Prebb

  1. Slalombriller!!! Det er faktisk ganske lurt. Jeg har brukt med klare glass tilfelle det er sterk vind. Snøfokk blåsende i fjeset er ikke bare ubehagelig. Det kan være skadelig over tid.
  2. Alpina har også kalosjer til å ta utenpå langrenn/fjellskisko. Ullsokk anbefales ikke utenpå fjellskisko da løssnø har en tendens til å kladde seg fast i dem. Noe som gjør at skoen din da konstant vil være våt. Bergans yeti er en fin 2-for-1-løsning, men de er altfor varme i vårsolen.
  3. Jeg har brukt enkle, små orienteringskompass fra Silva. Har ikke opplevd problemer med dem. Jeg er tydeligvis i mindretall her. Jeg navigerer primært ved å se meg rundt. Kartet brukes til å finne landemerker, og jeg går mot dem. Kompass er backup. GPS er primærredskap for å finne posisjon og trekk. Det gir også retrettmulighet. Kart brukes til planlegging, og GPS brukes til krevende navigasjon. Jeg bruker ofte bare kart på mobiltelefon fordi det gir lagt flere muligheter. Tar ikke en gang med papirkart på korte turer. Kompasskurs har jeg aldri brukt som primær navigasjonsmetode. Det er i praksis en menneskelig treghetsnavigasjon med store feilkilder. Feil du dør av i tåken i fjellet. Mulig det har mer for seg i store viddelandskap uten landemerker, men da tror jeg heller jeg hadde gått på gpstrekk. Det er ikke et problem å gå 10m til siden av faktisk trekk så lenge man har 10m sikt.
  4. For min del handler det om at jeg får grepet rundt hele håndtaket uten å spre fingrene. Med hansker er det bare irriterende med T-håndtak, med votter er det virkelig en plage. Man får en litt annen vinkel på håndleddet.
  5. Det er også anbefalt å ha med refleksvest eller tilsvarende. Trenger du hjelp er du vesentlig lettere å se med refleksvest eller andre litt større reflekser. Skal du grave mye er det lettest med en spade med D-håndtak. Når det gjelder graving av overnattingsted i snøen så er snøhule sistevalget mitt. Det tar fort 3-4 timer å grave en ok snøhule alene. Kantgrop derimot er unnagjort på en times tid, og kanskje enda raskere om du har med snøsag. Om det er uvær og man trenger nødly så holder det å grave et hull og sette seg i det inni vindsekken. Selv bruker jeg gjerne isolert jervenduk (jerven extreme) på slike turer, men du klarer deg med lettere vindsekker enn det. Det er taktisk å komme i le for vinden, men det samler seg fort snø på le-siden av terrengformasjoner så det er ikke alltid det er det smarteste stedet å grave seg inn i sterk vind.
  6. Prebb

    Varm drikke...

    Confecta nype-te er også en klassiker på tur. Det finnes jo også diverse pulversaft som er sukkerfri. De kan fint varmes. Jeg var en kaffe-på-termos-person før, men det er ikke særlig kjekt å drikke 0,5L med kaffe i en pause og avslutte den med skjelvende hender og løs mage. På vintertur har jeg ofte bare varmt vann, eller helst bare lunkent vann. Det er veldig godt å drikke når man er tørst. Skal jeg ha noe jeg koser meg med drikker jeg også solbærtoddy, men det er jo ganske søtt så jeg fordeler en pose på 2 kopper. Kaffe er forbeholdt frokost og lunsj. Kakao synes jeg blir for klissete og vanskelig å få bort fra koppen i ettertid.
  7. Jeg har, og har hatt jakker med snølås. Jeg tar dem som oftest av. De eneste gangene jeg har angret på det er når jeg går på trynet i dyp løssnø i Japan. På topptur er et også veldig unødvendig. Jeg har alpha SV siden jeg ville ha en jakke som hadde store brystlommer, innvendig drop-lomme og ikke var så lang at den ble i veien for klatreselen. Det eneste jeg ville ha hatt på jakken som jeg ikke har er toveis glidelås. Det er veldig praktisk når naturen kaller.
  8. Har slitt med det samme selv. Det som gir umiddelbar smertelindring for meg er statisk tøying av gastrocnemius i minst 90 sekunder, men gjerne mer. Dette kan gjentas hver gang man ikke har belastet foten på en stund. Det er spesielt effektivt å gjøre umiddelbart etter en står opp før man går på foten. Start uten for mye spenn og øk gradvis. Personlig synes jeg ikke trykkbølgebehandling var annet enn dyrt og vondt. Det finnes mulighet for kirurgi dersom konservativ behandling ikke virker. Det er blant annet lovende resultater med denne prosedyren: https://sykehuset-ostfold.no/nyheter/gode-resultater-med-ny-behandling-av-helsmerter
  9. Tror jeg bare holder meg til nova+trangia med det første...
  10. De får det nesten til å se enkelt ut! Selv om de tydelig blir mer og mer utmattet over tid, talen blir mer snøvlete, de beveger seg saktere, så ser man at de likevel gjør alt de skal. Det er nok det som skiller klinten fra hveten. Klarer man å ta vare på seg selv til tross for at man er utrolig sliten? Det er alt for lett å bare legge seg i soveposen, men når de slår leir har de flere timer med leirplikter og vedlikehold som må utføres før sengetid. 6000 kcal skal jo også spises i løpet av døgnet. Alle som har prøvd noe sånt vet jo at det ikke er bare bare når nærmeste macdonalds er 2600KM unna. En ting som jeg lurte på er hvilken brenner setup de har. Det ser ut som de har i alle fall 2 MSR XGK-brennere. En med vindskjerm/gryteben, og en uten noe annet en brenner (til varme i teltet kanskje?). Denne vindskjerm/grytestøtten ser jo veldig praktisk ut. Er det noe hjemmesnekret opplegg?
  11. Jeg har brukt Jerven extreme (102x220 zippet sammen) som i flere år. Både som soveposeforsterker. Bivy bag, vindsekk, nødly, etc. Jerven kingsize er mye kortere og vil ikke passe for en gjennomsnittlig mann i lengden om man skal lukke den. Det er ingen hemmelighet at den er tung. Materialvalg og størrelse er grunnen til det. På min fjellduk er stoffet vanntett. Den egner seg derfor godt til å brukes på omtrent hvilket som helst underlag. Du får lettere soveposeforsterkere som Halite Overbag, og er målet lettest mulig vekt bør en kanskje bare ha en mye større dunsovepose (og de er i alle fall svindyre!) Legger du til at du av og til trenger noe som er tilnærmet vanntett så får du en skikkelig "one trick-pony"-sovepose. Med en fjellduk kan du ta hvilken som helst sovepose, eller ingen og oppnå det samme. Jeg bruker den også som ekstra varme i leir. Da kler jeg på meg hele duken og slår et belte om livet. Da kan jeg sitte i ro i kulden mye mer komfortabelt. Alternativt kunne jeg alltid hatt med meg både dunbukser og og andre varmeplagg (Har gjerne med dunjakke uansett). Den er også veldig praktisk i pauser under marsj. På med duk og en kan sitte hvor som helst uten å bli våt eller kald. Jeg supplerer gjerne med skumliggeunderlag eller sitteplate for å unngå kuldebro fra bakken. Hva med kondens inni? Det kan bli et problem om man bruker en dunsovepose inni en jervenduk i svært fuktig vær over flere dager. Imidlertid opplever jeg at fukten ofte setter seg i selve fôret på duken enn i soveposen. Uansett bør sovepose og duk tørkes hver dag dersom det er mulig. Normalt bruker jeg kun duken som soveposeforsterker når det er kaldt, og jeg justerer om den er lukket igjen eller åpen etter opplevd temperatur. Svetteproblematikk minimeres derfor. Selvfølgelig får man ikke en vanntett, vid sommerpose med hull til armer, bein og full zip til halve prisen og vekten av en jervenduk. Trenger man jervenduk? Nei, men det er ett av de produktene jeg liker best av utstyret jeg eier. Jeg har sovet mange ganger i og på jervenduken uten telt. Jeg har sovet mange ganger i duken i telt. Jeg tar den med på omtrent alle turene jeg går selv om den er tung. Der jeg ikke bruker den er toppturer. Da finner jeg andre løsninger.
  12. Er det ikke sånn rensemodus når man vrir til full åpning? At spissen på dysen kommer opp?
  13. Det finnes nok ikke en fasit på hva som er varmt nok og hva som er for varmt. Dette er svært individuelt og er veldig avhengig av aktivitet, temperatur, vind og nedbør. Derfor anbefales det å kle seg lagvis. Undertøy, mellomlag, ytterlag, og ev ekstra ytterlag til bruk i pauser. Undertøy og yttertøy forblir som oftest det samme og en justerer hvilket mellomlag en bruker (ev om man dropper mellomlag) etter temperatur og aktivitet. Skal man gjøre noe fysisk krevende er det ofte fornuftig å starte litt kald og så ev ta på seg mellomlag dersom man ikke får opp temperaturen etterhvert. På vinteren er det også lurt å ha med et ekstra ytterlag som en dunjakke man tar utenpå ytterjakken under pauser.
  14. Prebb

    Vindsekk

    Man kan ikke planlegge for ethvert scenario. Planlegg for det du skal bruke den hovedsaklig til. Tilfeller der du blir stuck i en vindsekk over flere dager skjer kanskje en gang i livet, om i hele tatt. Og dersom du går på en slik situasjon ofte må du vurdere om du heller skal ha med annet utstyr som er laget for formålet (bivy bag, lite telt, etc). En vindsekk skal hovedsakelig beskytte deg mot vind. Derfor er de fleste lette variantene laget av stoff som er tettvevd og vindtett, men ikke nødvendigvis vanntett. På overnattingsturer i de kaldere årstidene har jeg alltid med meg en jerven fjellduk (extreme). Tung, vanntett, fôret. Den brukes i pauser som vindsekk, ekstraplagg på kvelden, kan soves i som en bivy (kondensen setter seg som oftest i fôret), og underlag mot fuktig bakke. Skal jeg på kortere turer hvor vekt spiller en rolle (f.eks. topptur) så har jeg med en lett vindsekk som veier lite (rundt 2-400g). Jeg har 2 forskjellige. Den ene er kun plass til meg i, og den andre har plass til 2 stk. For vindsekker er det en stor fordel å være flere inni samme vindsekk dersom man er i en nødsituasjon. De som sjeldent nevnes er at det er vel så viktig å isolere mot underlaget. Derfor har jeg alltid med meg sitteunderlag, liggeunderlag, eller sørger for at sekken kan isolere meg mot underlaget. Vindsekker er ikke særlig god til å beskytte deg mot regnet. Da er det bedre å komme seg i ly. Er du i skogen er tarp et godt alternativ, men de fungerer ikke så bra i vind. Jeg har sittet inni jervenduken i regn, men da har jeg forsøkt å finne et sted i terrenget hvor det ikke regner for mye. Den er tross alt ikke vanntett i åpningene eller glidelåsene (det finnes en som er, men ikke min).
  15. Jeg er akkurat under 180 og synes soulo ble så trangt at jeg solgte det. Lengden var ok, men ikke mer enn akkurat.
  16. Jeg tolker @Terkas innlegg som nederste del av teltet, ikke nederste del av soveposen. Tipper dette ikke gjøres fordi man da får økt vekt og en langsgående søm/liming midt på duken. Det er jo egentlig en god idé.
  17. Vindsekk er gull, men drar jeg pulk tar jeg heller med isolert fjellduk (jeg har jerven extreme). Den varmer godt i pauser og gir dessuten mulighet for nødbivuakk om du må grave deg ned. Har selv erfart vind så kraftig at vi ikke fikk opp teltet. Vi gravde oss ned og da vi hadde spist og fått nok energi beveget vi oss mot en dnt-hytte i nærheten. Du klarer deg såklart med en enkel Vindsekk også. Det har jeg alltid med om jeg går med sekk på f. Eks toppturer.
  18. GT-inngangen er 100 ganger bedre enn vanlig. Spes når det har lagt seg snøfokk på utsiden. Jeg vil påstå at Hilleberg sin løsning er den smarteste du får tak i når det gjelder vinterfunksjonalitet. Med to glidelåser kan du lage en snøterskel. I tillegg er den veldig enkel å gå inn og ut av uten å ta oppi taket. Har keron 4gt som er akkurat passe for 2.
  19. En generell regel for utvidelse av sko er at de kun kan utvide seg sideveis hvis de kan utvide seg. Den kan bli bredere, men aldri lengre. Så dersom du tar borti i tuppen må du nok ha en større størrelse. Jeg tviler også på at gummikalosjeringen på støvelen strekker seg så veldig mye i bredden.
  20. Jeg får ikke sove om det blafrer over en viss terskel. Dersom det bare er litt har jeg pleid å bruke (aktiv) støyreduserende ørepropper og at jeg samtidig har spilt noe musikk som døyver over det mest irriterende. Over et visst støynivå har jeg flere ganger bare endt opp med å legge meg litt bort fra teltet slik at jeg ikke hører blafringen. Har da ligget i en Jerven Extreme, og det har ikke vært noe særlig nedbør å snakke om. På vinterfjellet så kan det være greit å være litt føre var. Er det vindvarsel kan snøhule/kantgrop være et godt alternativ. Der er det veldig stille. En bør dog være litt forsiktig dersom man graver seg ned på en le-side. Det kan komme mye snø i løpet av natten selv om det ikke er nedbør.
  21. De er i grenseland mellom brodder og stegjern. Hadde pro, kjøpte trail. Sistnevnte revnet etter 2 turer. Pro brukte jeg et par sesonger til jeg klarte å rote dem bort. Kjøpte noen tilsvarende fra Grivel som var lagt bedre i mine øyne. Disse kunne strammes med en stropp over vristen og ble ikke slakke etterhvert som gummien ble fuktig. https://prisguiden.no/produkt/grivel-ran-brodder-282891
  22. Det som kan være mest utfordrende på den tiden er at det kan være snø. For lite til å gå på ski i, for mye til å gå til fots i. Og med det mener jeg hyppige fonner med bart i mellom. Å gå i dyp løs snø er utrolig slitsomt. Det kan også være glatt opp eggen. Det kan være utfordrende. Gjendesheim er vel åpen hele året. De kan dere kontakte for å få føremelding. Med det sagt så kan dere like greit få flott høstvær med sol og bart føre. Det er ingen skam å snu. Det er ikke den mest utfordrende turen du kunne tatt i området, men i oktober trenger dere litt værflaks.
  23. Keron 4GT brukes av polfarere og f.eks. Grønland. Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at Keron 4GT ikke tåler vær. Det er god plass til doble stenger i kanalene. Jeg byttet fra Keron 3 til Keron 4GT. Jeg ville primært ha større fortelt , men grunnen til at jeg ville ha 4GT fremfor 3GT var takhøyden. Det litte gjør noe ekstra. Spesielt om du sitter på et høyt liggeunderlag inne i teltet. Jeg har ikke noe erfaring med støyforskjeller mellom 3(GT) og 4GT, men her må du heller lytte til noen som har brukt teltene mer enn jeg.
  24. Her får du sikkert litt ulike svar. Personlig så bruker jeg ikke GPS så veldig mye på vestlandet med mindre det er tåke. Og da har jeg stort sett bare brukt mobiltelefonen fordi den er langt lettere å navigere på og med. Om man er svært bekymret for batteritid osv. kan man ha med ekstra batteri, eller rett og slett ta med den gps-enheten du har som backup. Dersom det er svært kaldt, eller du skal være langt vekke fra både sivilisasjon både i tid og sted så kan det være langt mer nyttig med en oppdatert GPS-enhet. I fint vær bruker jeg mest GPS til å fastslå at jeg er der jeg tror jeg er. Resten av navigasjonen er basert på å lese terreng/landemerker og kart (som jeg ikke alltid har fremme om terrenget er enkelt).
  25. Søkte opp Skien. Fjelltech m44 er ikke en fjellski, det er en langrennski/turski for skiløyper. Den har NIS bindingsplate (for NNN bindinger). NNN bc bindinger (feks rottefella) skrus fast til skien. Så det ser ikke ut som du får tak i bc bindinger til akkurat den skien. Stålkanten er bare 3/4. Det er jo også en rimelig smal ski for å være fjellski. Hvilket bruksområde tenkte du?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.