Måssåbjønn

Jeg har et par Icebreaker Sierra som har funka utmerket til selvstendig bruk i to-tre vintere nå. Disse har 9 % nylon, silikondotter i håndflata og touchskjerm-kompatibel tommel- og pekefinger. Disse er altså beregnet på mer enn rein liner-bruk. Ser ut som det finnes flere utgaver av disse. Kjøpte noen nye i fjor, de er litt annerledes med forsterket håndflate uten silikondotter, men de virker fortsatt mer solide enn andre reine linerhansker. Skal fortsatt være 9 % nylon i disse også. Blant annet Fjellsport selger disse, ser jeg.

Bruker du liners som nettopp det, altså som ekstra lag inni andre hansker/votter? I og med at flere liners er laget av nærmere 100 % merinoull, og ganske tynn sådan, så har de ikke all verdens slitestyrke mot mekanisk slitasje i seg selv. De er med andre ord ikke beregnet på «normal» hanskebruk. Jeg har brukt både Lill-Sport, som forresten har levert slike til Forsvaret også, og Icebreaker. Ved bruk inni andre slitesterke hansker (Hestra og Granqvist) har jeg ikke fått hull på linerhanskene enda.

Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:

Dette argumentet kan jo brukes på de fleste ting i tilfelle. Brennere, jakker, bukser, ski, sekker, fiskestenger... Folk har jo ulike interesser, og dertil ulik sammensetning i utstyrsboden. Jeg har nok mer enn nok utstyr selv, og det varierer hvor mye det blir brukt. Jeg har innsett at jeg har det jeg trenger, stort sett, og har derfor begrenset nye innkjøp. Har blitt mer handling på Finn om jeg trenger noe. Enkelte ting er jo anskaffet for spesielle forhold, og blir dermed noe mindre brukt enn det som dekker et bredere bruksområde. Ser ikke bort fra at 80-20-regelen kan gjelde for enkelte ting her også; 20 % av utstyret er det som blir brukt 80 % av tiden. Men klart, mye er nok å anse som unødvendig/luksus hvis man vil gå grundig til verks. Kunne nok uten problem kvitta meg med en skalljakke eller to, og fortsatt klart meg helt fint, eller to-tre fiskestenger, og 10 brennere. Jeg tror uansett at noe av nøkkelen ligger i at det må legges mer til rette for at reparasjoner blir billigere enn det er per i dag, og at kapitalismens «planlagte foreldelse» må begrenses kraftig. Er nok ikke alle som er villige til å legge de hundre- eller tusenlappene det koster å få reparert utstyr med utgått garanti/reklamasjon heller enn å legge disse pengene i å kjøpe nytt. Og en del produkter bør kanskje også utformes med tanke på at det skal være lettere å reparere for sluttbrukeren også etter garantiperioden, slik Alfa har gjort med sine Impact-støvler (det finnes egne tråder hvor disse er tema, for å unngå avsporing). Jeg tror altså at en del av problemet må løses gjennom reguleringer og krav til produsentene, ikke bare oss forbrukerne. I den sammenheng er det jo derfor en skandale at regjeringa har foreslått å fjerne muligheten for å klage på produkter og tjenester som koster mindre enn 5000 kr. Det aller, aller meste av mitt friluftsutstyr har kosta meg mindre enn 5000 kr per produkt, og vil derfor havne inn under denne ordninga. Det gjelder alle (!) teltene mine, alle soveposene, liggeunderlag, packraft, sykkel, fjellstøvler, alle sekker, all (!) bekledning, hodelykter, brennere, ski, skistøvler, fiskestenger, fiskesneller, kniver, multiverktøy og det meste annet. I farta kommer jeg bare på GPS-en som kosta mer enn 5000 kr, fordi jeg er ganske prisbevisst... For alt med batteri er det jo vanskeligere å fikse slikt der batteriet er innebygd og fastloddet (som kan være fordelaktig mtp. støv-/vanntetthet) enn der batteriet er utskiftbart av forbruker selv. Det gjelder blant annet hode-/teltlykter, powerbanks o.l. Samme debatten har vært oppe flere ganger mht. småelektronikk (bærbare PC-er, smarttelefoner etc.), også på høyere nivå enn her til lands.

Jeg har en slik Exped Widget som nevnt over bl.a. til å pumpe of packraften, og ser at denne saken fra FlexTail har én åpenbar fordel fra mitt ståsted: utbyttbart batteri! Både mulighet til å ha med ekstra batteri, og det er én innebygd komponent mindre. Batteri taper seg noe over tid, og da kan man jo enkelt og greit bare skaffe nytt batteri. Litt mer plukk med dingser der batteriet er innebygd/fastloddet. Har skaffet hodelykter med utskiftbare (oppladbare) batterier av samme grunn. I kaldt vær er det jo også mulighet for å ta ut batteriet for å oppbevare det på kropp heller enn hele dingsen, litt avhengig av type dings såklart. Exped Widget er jo litt mer klumpete til slikt. Og selvfølgelig pakkvolum. Særlig hvis hovedbruken er for å blåse opp liggeunderlag.

Antar at det har med å gjøre at sykler sliter mer på terrenget grunnet større marktrykk (mindre kontaktsone) enn sko, litt på samme måte som vogntog sliter betraktelig mer på veien enn personbiler (jeg synes å huske en tommelfingerregel om at ett vogntog tilsvarer 200 biler mht. slitasje på grunn av akseltrykket, men mange år siden jeg hørte det tallet nå, så ta det med en klype salt. Det er også grunnen til at elbiler gjerne sliter mer på veidekket enn fossilbiler, fordi de har større egenvekt). Det betyr ikke at gange ikke sliter på terrenget, men det er jo gjerne slik at syklister «må» følge samme spor på en litt annen måte enn til fots, noe som vil konsentrere slitasjen en del? Forskrift om vern for Hardangervidda nasjonalpark har som formål (min utheving): Naturvennlig friluftsliv antar jeg betyr friluftsliv som ikke sliter veldig på naturen. Det er spesifikt trukket fram under punkt 4.5.1 om ferdsel at Jeg finner ingen nærmere begrunnelse enn dette, men antar som nevnt at det er økt slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots som er en del av grunnen i det minste. Jeg er ikke jurist, så jeg har ikke særlig peiling på hvor man eventuelt finner forarbeidene til forskriften, hvis slikt er å oppdrive.

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

Lettere å se på Trangia GB-74 (som er samme brenner, men for bruk i Trangia-kjøkken): Hullene mellom dysa og brennerhodet, veldig godt synlig på bildet over (lånt herfra), er for å få innblanding av luft.

Bruker OsmAnd~ fra F-Droid, og kan da ha nedlastet topografisk norgeskart (samme som på norgeskart.no) i full detalj. Har også mulighet for mange andre kart, og en hel masse funksjoner. Bruker denne appen til det meste av kartrelaterte ting på mobil.

Har vært inne på samme tanke selv, å bruke en litt mindre rammesekk med vanntett pakksekk e.l på for å få «det beste fra begge verdener». En sånn modulbasert løsning er jo kjekk om man har litt ulike pakksekker for ulik bruk (volum, lommer, glidelås etc.) eller at behovet endrer seg. Hadde dog ikke kommet over denne fra Mystery Ranch, den så jo ikke så verst ut, annet enn prislappen da... men det er vel Mystery Ranch kanskje kjent for sammen med god kvalitet, slik jeg mener å huske det? Og personlig er jeg ikke særlig fan av sånt militær-/tactical-/tacticool-preget utstyr med MOLLE-fester, coyotefarge/kamomønster og slikt, men det er vel en smakssak 😅

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.

Kom over en sekk som virka mer lovende enn en del alternativer på Finn.no: Ortlieb Elevation Pro 42 ryggsekk Ser ut som den har et greit hoftebelte i motsetning til de fleste andre vanntette sekker. Kanskje en mulig løsning?

Slik jeg mener å huske at forbrukerkjøpsloven funker, så har de mulighet til å forsøke å rette mangelen to ganger (§ 30😞 Se også § 29 som sier at du kan velge mellom retting (reparasjon) eller omlevering (erstatningsplagg). Her kan nok Norrøna muligens «gjemme seg bak» at omlevering volder selgeren urimelige kostnader, men det synes jeg personlig er tynt i så fall. Mangelens betydning er jo ganske vesentlig, ei Gore-Tex-bukse med hull funker dårlig... Angående kvalitet på nytt versus reparert produkt vil jeg tro at det avhenger veldig av type plagg og hvilken reparasjon som er utført.

Det blir sagt at minkolje er godt egnet for å myke opp lær, uten at jeg har veldig mye erfaring med det selv.

Kjekt å høre fra noen med erfaringer, stiller meg generelt skeptisk til påstander som over her, særlig når produsenten selv ikke kan stå inne for det: Are your packs waterproof? – Hyperlite Mountain Gear Så når produsenten selv anbefaler å bruke pakksekker med tanke på vanntetthet, så er de jo praktisk sett ikke enklere/bedre enn «vanlige» ryggsekker i så måte, særlig prisen tatt i betraktning. I og med at vanntetthet er sentralt i trådens tema, så finnes det i alle fall bedre alternativer enn HMG-sekker til 5000 kroner der man må/bør bruke pakksekk i tillegg (tenker jeg).

Sliter med å se relevansen for denne her, i og med at tråden handler om erfaringer med vanntette sekker? En lenke alene er ikke veldig forklarende...

Har bare erfaring med mindre ryggsekker av denne typen, i form av Silva Access 18WP og Silva Orbit 25. Det ser dog ut som de fleste modeller av roll-top-typen er relativt like, det vil si ikke supergod bærekomfort sammenlignet med tradisjonelle ryggsekker. Det kommer vel dels av at de er tube/sylinder-formet uten noen særlig avstivningsplate mot ryggen, og dermed ikke blir flat mot ryggen. Samt et relativt enkelt hoftebelte og skulderstropper. Jeg bruker 18-literen på sykkelen til jobb, og jeg merker at i de tilfellene jeg har litt i sekken, så blir det fort at den ruller/danser litt sideveis, særlig om jeg har litt tyngde (PC) baki der. En annen ulempe med slikt bøttedesign er jo at det nederst i sekken blir nokså utilgjengelig uten å ta ut alt over. Og bærekomfortmessig er det nok ikke en sekk jeg ville foretrukket ved litt lengre vandring, men alt går i nøden. Særlig i og med at det er fast lengde på ryggen, og hoftebeltet dermed kan bli for høyt. Nå vet ikke jeg hvor stor plass kamerautstyret tar, men vil tro at du kan klare deg med noe mindre enn 70 liter? Ser at Eian Fritid selger Palm River Trek Pakksekk 50 L til 1400, for eksempel, dog uten hoftebelte (som er no-go for meg personlig). Redningsselskapet selger også en 50 liters sekk som ser litt bedre ut, dog noe dyrere: Drytide Waterproof Travel Backpack 50L, som de beskriver med bl.a. «Testet av Redningsselskapet. 100% vanntett og flyter på vannet.» Denne har også roll-top-løsning under lokket.

Tilfeldigvis (?) kom Statskog & NJFF med en episode om flått i sin podkast Jakt- og fiskepodden nå i dag: #228 Blodsuger og sykdomsspreder: Flått. I episoden er professor Atle Mysterud gjest, og han forsker på nettopp flått. De kommer litt innom borreliose, TBE og litt om flåttens levevis. Særlig interessant, og noe overraskende for meg, var det å høre at de har funnet TBE-viruset i flått helt opp til Brønnøysund, men det er vel aldri registrert smitte særlig mye lenger nord enn Østfold! Hvorfor var man ikke helt sikker på, og er nok noe man kan forske videre på. En veldig god, om noe kort, episode med gode formidlere etter min mening. Vil i alle fall anbefale å høre episoden. Professoren som jobber mye med flått hadde visst ikke tatt TBE-vaksinen, som jo er et personlig valg, da det var en risikotilnærming i og med at om lag 1 av 1000 flått har TBE-viruset, slik jeg skjønte det. For de som ikke vet; om du blir bitt av flått med TBE-viruset, så er smitten så godt som momentant, i motsetning til borrelia-smitte som kan ta opptil et døgn. Flåtten blir født smittefri som jeg skjønte det, og det er derfor litt større sannsynlighet for at voksne flått kan ha fått smittestoffer fra andre patterdyr i levetiden enn det er for en liten nymfe. Ellers var det jo oppløftende å høre at det går fremover med utvikling av borreliose-vaksine, men ikke minst at professoren hadde troa på at vi innen ca. 10 år kan ha en flåttvaksine som hindrer flåtten fra å bite i det hele tatt! Bare å krysse fingrene 🤞

På tide! De som beveger seg en del med sekk, i steinur osv. har vel merka hvor mye godt fottøy har å si for å unngå skader. Med tanke på hvor mye skotøy har utvikla seg de siste tiåra så henger M77 langt etter. Eneste grunnen til at jeg har slike er fordi jeg har fått de gratis.

Herlig! Dette ble fort en av mine favorittfugler da jeg var over snittet fugleinteressert som guttungen. For rundt 20 år siden var det en del av disse i områdene rundt hytta til mine foreldre, og de var veldig nysgjerrige (fuglene altså). Veldig lite folkesky i grunn. Og veldig fine bilder! Er det noe jeg innbiller meg, eller er det «rule of thirds» som ligger i bunn på en del av bildene dine? Jeg kjenner at jeg trekkes mot den hver gang jeg tar bilder hvor en del av motivet skal være i fokus, i alle fall. Nå er jeg langt fra noen særlig dreven fotograf, men dertil mer nysgjerrig.

Synes Flåttsenteret har mye god info, blant annet om utbredelse av skogflått i Norge. Dette har vel ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med utbredelse av TBE, men et kjekt oversiktskart uansett: Kartet viser omtrentlig utbredelse av skogflått i Norge. Mørk farge indikerer områder med mest skogflått. NB: Kartet viser større utbredelse i Nord-Norge enn hva som faktisk er tilfelle. Kilde: Kartgrunnlag Kartverket, Copyright Apokus. FHI har et kart som viser forekomst av TBE i Norge: Figur viser meldte smittesteder for skogflåttencefalitt 1994-2022. Alle tilfellene med smittested Asker er lokalisert i Gamle Hurum kommune. Ellers har FHI også årsrapporter for infeksjonssykdommer som smitter fra matt, vann og dyr. Flåttsenteret har samlet disse her. I årsrapport for 2022 står det mer om TBE-smitte på s. 62–63. For de som liker podkaster, så har vel både Flåttsenteret en egen podkast (Flåttpodden) hvor de tar opp temaer med flått, men siste episode er fra sluten av 2022. Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus produserer også en podkast (Nevropodden) som har et par episoder om flåttbårne sykdommer: Skogflåttencephalitt - tick born encephalitis (TBE) | Nevropodden Nevroborreliose - flåttsykdom i nervesystemet | Nevropodden

Det er ikke membranen du impregnerer, men ytterstoffet/skallet. Membranen er vanntett uavhengig av om du impregnerer eller ikke, men vil ikke fungere like godt hvis ikke. Om ytterstoffet ikke er vannavvisende vil jo dette «suge» til seg vann, og bli vannmettet og tungt. I tillegg vil dette gjøre at membranen ikke får pusta særlig godt, og det kan føles som at membranen ikke er tett fordi svette/vanndamp ikke slipper ut. Membranen er vanntett fordi den har en hel masse (milliardvis) av små hull som er mye mindre enn en vanndråpe. Vanndampmolekylene er selvfølgelig mindre, og kan derfor passere ut gjennom membranen (gitt at membranen ikke er tett). Her kan du lese mer om Gore-Tex-membranen. Om membranen lekker hjelper det ikke å impregnere, da må membranen byttes. Vasking kan være med på å unngå at porene i membranen tettes med skitt. Og angående at det skulle være unødvendig med Gore-Tex-membran i solide lærstøvler, der henger jeg ikke helt med i tankegangen? Lærstøvler i seg selv er ikke vanntette uten mye mer vedlikehold/smøring enn lærstøvler med Gore-Tex-membran. Prøv Forsvarets M77 uten smøring/behandling, så vil du fort merke at du blir våt på beina. Det fine er at ytterskall av lær er mye mer slitesterkt enn tekstil, og derfor vil beskytte membranen mye mer mot punkteringer og slitasje. Mitt inntrykk og erfaring er derfor at membranen holder lenger i lærstøvler enn tekstilsko.

Da har dere nok ikke gjort det i henhold til Forsvarets retningslinjer, da det meg bekjent aldri har vært aksept for fyring uten fyringsvakt i telt hos Forsvaret, ikke engang for et enkelt stearinlys. Sjekk eventuelt UD 2-1 pkt. 5.14.1.1 (og resten av kapittelet): Tør du virkelig å potensielt satse livet på at en sånn batteridrevet dings skal være så pålitelig at den vekker deg før det er for sent? Om man har blitt bevisstløs, eller nesten, av kullos før alarmen går, så hjelper den null og niks. En slik måler kan vel såvidt jeg vet ikke si noe om hvor mye CO du har fått akkumulert bundet i blodet ved innånding av CO over flere dager, for eksempel ved flere overnattinger. Det tar visst tid å kvitte seg med CO bundet i blodet, så det akkumuleres og kan nærme seg farlige nivåer også ved noe lavere konsentrasjoner. Og om du sover får du heller ikke fulgt med på at brenneren funker som den skal, og ikke brenner urent. Det finnes tråder som går nærmere inn på disse farene her på forumet, blant annet: Tips til kullosalarm i telt Primus i telt Primus EtaPower m/varmeveksler og kullosforgiftning Ti personer til sykehus etter mistanke om kullosforgiftning Biolite i telt og helt sikkert fler. Jeg kommer i alle fall aldri til å anbefale slik fyring på nattestid uten fyringsvakt, elektroniske duppeditter eller ei, om så bare av samvittighetsgrunner. At det er tryggere enn åpen flamme rett inn i teltet gjør det ikke dermed trygt. Det er mye tryggere å avslutte fyringa når man kryper i soveposen og heller ha en god sovepose og eventuelt ullundertøy. Det er det flere i HV som gjør for å slippe fyringsvakt, blant annet. Og hvis det er sånn at du må fyre gjennom hele natta for å få sove vil jeg driste meg til å si at du ikke har en varm nok sovepose etter forholdene/årstida. Det er en mye tryggere investering. Men nå er man kanskje et lite stykke utafor trådens opprinnelige tema at det vil være fornuftig å skille den ut som en egen tråd om M94 og/eller fyring uten fyringsvakt? @Heriks?

Ingen fyring med flamme er helt trygg mtp. kullos. All slik forbrenning avgir vel kullos i større eller mindre grad på grunn av ufullstendig forbrenning, men mengden vil nok begrenses i og med at M94 har pipe ut av teltet. Men helt trygt vil det ikke bli. Forsvaret har krav om fyringsvakt med M94, noe jeg antar har mye med potensiell kullos å gjøre. Så fyring gjennom natta uten vakt er ikke å anbefale på generelt grunnlag. Du vil nok ikke få noen som har litt samvittighet til å bekrefte at det er trygt å fyre gjennom natta uten fyringsvakt, er min mening.

Det er ny praksis i så fall. Arc'teryx har oppgradert sine modeller flere ganger tidligere, men beholdt modellnavn og -betegnelse. For eksempel hadde ikke Beta LT glidelåser i armhulen tidligere, men min har. De har vel jevnlig sluppet litt oppgraderte/justerte modeller hvert år, med ulike farger, om jeg ikke tar helt feil?