Måssåbjønn

Har vært inne på samme tanke selv, å bruke en litt mindre rammesekk med vanntett pakksekk e.l på for å få «det beste fra begge verdener». En sånn modulbasert løsning er jo kjekk om man har litt ulike pakksekker for ulik bruk (volum, lommer, glidelås etc.) eller at behovet endrer seg. Hadde dog ikke kommet over denne fra Mystery Ranch, den så jo ikke så verst ut, annet enn prislappen da... men det er vel Mystery Ranch kanskje kjent for sammen med god kvalitet, slik jeg mener å huske det? Og personlig er jeg ikke særlig fan av sånt militær-/tactical-/tacticool-preget utstyr med MOLLE-fester, coyotefarge/kamomønster og slikt, men det er vel en smakssak 😅

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.

Kom over en sekk som virka mer lovende enn en del alternativer på Finn.no: Ortlieb Elevation Pro 42 ryggsekk Ser ut som den har et greit hoftebelte i motsetning til de fleste andre vanntette sekker. Kanskje en mulig løsning?

Slik jeg mener å huske at forbrukerkjøpsloven funker, så har de mulighet til å forsøke å rette mangelen to ganger (§ 30😞 Se også § 29 som sier at du kan velge mellom retting (reparasjon) eller omlevering (erstatningsplagg). Her kan nok Norrøna muligens «gjemme seg bak» at omlevering volder selgeren urimelige kostnader, men det synes jeg personlig er tynt i så fall. Mangelens betydning er jo ganske vesentlig, ei Gore-Tex-bukse med hull funker dårlig... Angående kvalitet på nytt versus reparert produkt vil jeg tro at det avhenger veldig av type plagg og hvilken reparasjon som er utført.

Det blir sagt at minkolje er godt egnet for å myke opp lær, uten at jeg har veldig mye erfaring med det selv.

Kjekt å høre fra noen med erfaringer, stiller meg generelt skeptisk til påstander som over her, særlig når produsenten selv ikke kan stå inne for det: Are your packs waterproof? – Hyperlite Mountain Gear Så når produsenten selv anbefaler å bruke pakksekker med tanke på vanntetthet, så er de jo praktisk sett ikke enklere/bedre enn «vanlige» ryggsekker i så måte, særlig prisen tatt i betraktning. I og med at vanntetthet er sentralt i trådens tema, så finnes det i alle fall bedre alternativer enn HMG-sekker til 5000 kroner der man må/bør bruke pakksekk i tillegg (tenker jeg).

Sliter med å se relevansen for denne her, i og med at tråden handler om erfaringer med vanntette sekker? En lenke alene er ikke veldig forklarende...

Har bare erfaring med mindre ryggsekker av denne typen, i form av Silva Access 18WP og Silva Orbit 25. Det ser dog ut som de fleste modeller av roll-top-typen er relativt like, det vil si ikke supergod bærekomfort sammenlignet med tradisjonelle ryggsekker. Det kommer vel dels av at de er tube/sylinder-formet uten noen særlig avstivningsplate mot ryggen, og dermed ikke blir flat mot ryggen. Samt et relativt enkelt hoftebelte og skulderstropper. Jeg bruker 18-literen på sykkelen til jobb, og jeg merker at i de tilfellene jeg har litt i sekken, så blir det fort at den ruller/danser litt sideveis, særlig om jeg har litt tyngde (PC) baki der. En annen ulempe med slikt bøttedesign er jo at det nederst i sekken blir nokså utilgjengelig uten å ta ut alt over. Og bærekomfortmessig er det nok ikke en sekk jeg ville foretrukket ved litt lengre vandring, men alt går i nøden. Særlig i og med at det er fast lengde på ryggen, og hoftebeltet dermed kan bli for høyt. Nå vet ikke jeg hvor stor plass kamerautstyret tar, men vil tro at du kan klare deg med noe mindre enn 70 liter? Ser at Eian Fritid selger Palm River Trek Pakksekk 50 L til 1400, for eksempel, dog uten hoftebelte (som er no-go for meg personlig). Redningsselskapet selger også en 50 liters sekk som ser litt bedre ut, dog noe dyrere: Drytide Waterproof Travel Backpack 50L, som de beskriver med bl.a. «Testet av Redningsselskapet. 100% vanntett og flyter på vannet.» Denne har også roll-top-løsning under lokket.

Tilfeldigvis (?) kom Statskog & NJFF med en episode om flått i sin podkast Jakt- og fiskepodden nå i dag: #228 Blodsuger og sykdomsspreder: Flått. I episoden er professor Atle Mysterud gjest, og han forsker på nettopp flått. De kommer litt innom borreliose, TBE og litt om flåttens levevis. Særlig interessant, og noe overraskende for meg, var det å høre at de har funnet TBE-viruset i flått helt opp til Brønnøysund, men det er vel aldri registrert smitte særlig mye lenger nord enn Østfold! Hvorfor var man ikke helt sikker på, og er nok noe man kan forske videre på. En veldig god, om noe kort, episode med gode formidlere etter min mening. Vil i alle fall anbefale å høre episoden. Professoren som jobber mye med flått hadde visst ikke tatt TBE-vaksinen, som jo er et personlig valg, da det var en risikotilnærming i og med at om lag 1 av 1000 flått har TBE-viruset, slik jeg skjønte det. For de som ikke vet; om du blir bitt av flått med TBE-viruset, så er smitten så godt som momentant, i motsetning til borrelia-smitte som kan ta opptil et døgn. Flåtten blir født smittefri som jeg skjønte det, og det er derfor litt større sannsynlighet for at voksne flått kan ha fått smittestoffer fra andre patterdyr i levetiden enn det er for en liten nymfe. Ellers var det jo oppløftende å høre at det går fremover med utvikling av borreliose-vaksine, men ikke minst at professoren hadde troa på at vi innen ca. 10 år kan ha en flåttvaksine som hindrer flåtten fra å bite i det hele tatt! Bare å krysse fingrene 🤞

På tide! De som beveger seg en del med sekk, i steinur osv. har vel merka hvor mye godt fottøy har å si for å unngå skader. Med tanke på hvor mye skotøy har utvikla seg de siste tiåra så henger M77 langt etter. Eneste grunnen til at jeg har slike er fordi jeg har fått de gratis.

Herlig! Dette ble fort en av mine favorittfugler da jeg var over snittet fugleinteressert som guttungen. For rundt 20 år siden var det en del av disse i områdene rundt hytta til mine foreldre, og de var veldig nysgjerrige (fuglene altså). Veldig lite folkesky i grunn. Og veldig fine bilder! Er det noe jeg innbiller meg, eller er det «rule of thirds» som ligger i bunn på en del av bildene dine? Jeg kjenner at jeg trekkes mot den hver gang jeg tar bilder hvor en del av motivet skal være i fokus, i alle fall. Nå er jeg langt fra noen særlig dreven fotograf, men dertil mer nysgjerrig.

Synes Flåttsenteret har mye god info, blant annet om utbredelse av skogflått i Norge. Dette har vel ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med utbredelse av TBE, men et kjekt oversiktskart uansett: Kartet viser omtrentlig utbredelse av skogflått i Norge. Mørk farge indikerer områder med mest skogflått. NB: Kartet viser større utbredelse i Nord-Norge enn hva som faktisk er tilfelle. Kilde: Kartgrunnlag Kartverket, Copyright Apokus. FHI har et kart som viser forekomst av TBE i Norge: Figur viser meldte smittesteder for skogflåttencefalitt 1994-2022. Alle tilfellene med smittested Asker er lokalisert i Gamle Hurum kommune. Ellers har FHI også årsrapporter for infeksjonssykdommer som smitter fra matt, vann og dyr. Flåttsenteret har samlet disse her. I årsrapport for 2022 står det mer om TBE-smitte på s. 62–63. For de som liker podkaster, så har vel både Flåttsenteret en egen podkast (Flåttpodden) hvor de tar opp temaer med flått, men siste episode er fra sluten av 2022. Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus produserer også en podkast (Nevropodden) som har et par episoder om flåttbårne sykdommer: Skogflåttencephalitt - tick born encephalitis (TBE) | Nevropodden Nevroborreliose - flåttsykdom i nervesystemet | Nevropodden

Det er ikke membranen du impregnerer, men ytterstoffet/skallet. Membranen er vanntett uavhengig av om du impregnerer eller ikke, men vil ikke fungere like godt hvis ikke. Om ytterstoffet ikke er vannavvisende vil jo dette «suge» til seg vann, og bli vannmettet og tungt. I tillegg vil dette gjøre at membranen ikke får pusta særlig godt, og det kan føles som at membranen ikke er tett fordi svette/vanndamp ikke slipper ut. Membranen er vanntett fordi den har en hel masse (milliardvis) av små hull som er mye mindre enn en vanndråpe. Vanndampmolekylene er selvfølgelig mindre, og kan derfor passere ut gjennom membranen (gitt at membranen ikke er tett). Her kan du lese mer om Gore-Tex-membranen. Om membranen lekker hjelper det ikke å impregnere, da må membranen byttes. Vasking kan være med på å unngå at porene i membranen tettes med skitt. Og angående at det skulle være unødvendig med Gore-Tex-membran i solide lærstøvler, der henger jeg ikke helt med i tankegangen? Lærstøvler i seg selv er ikke vanntette uten mye mer vedlikehold/smøring enn lærstøvler med Gore-Tex-membran. Prøv Forsvarets M77 uten smøring/behandling, så vil du fort merke at du blir våt på beina. Det fine er at ytterskall av lær er mye mer slitesterkt enn tekstil, og derfor vil beskytte membranen mye mer mot punkteringer og slitasje. Mitt inntrykk og erfaring er derfor at membranen holder lenger i lærstøvler enn tekstilsko.

Da har dere nok ikke gjort det i henhold til Forsvarets retningslinjer, da det meg bekjent aldri har vært aksept for fyring uten fyringsvakt i telt hos Forsvaret, ikke engang for et enkelt stearinlys. Sjekk eventuelt UD 2-1 pkt. 5.14.1.1 (og resten av kapittelet): Tør du virkelig å potensielt satse livet på at en sånn batteridrevet dings skal være så pålitelig at den vekker deg før det er for sent? Om man har blitt bevisstløs, eller nesten, av kullos før alarmen går, så hjelper den null og niks. En slik måler kan vel såvidt jeg vet ikke si noe om hvor mye CO du har fått akkumulert bundet i blodet ved innånding av CO over flere dager, for eksempel ved flere overnattinger. Det tar visst tid å kvitte seg med CO bundet i blodet, så det akkumuleres og kan nærme seg farlige nivåer også ved noe lavere konsentrasjoner. Og om du sover får du heller ikke fulgt med på at brenneren funker som den skal, og ikke brenner urent. Det finnes tråder som går nærmere inn på disse farene her på forumet, blant annet: Tips til kullosalarm i telt Primus i telt Primus EtaPower m/varmeveksler og kullosforgiftning Ti personer til sykehus etter mistanke om kullosforgiftning Biolite i telt og helt sikkert fler. Jeg kommer i alle fall aldri til å anbefale slik fyring på nattestid uten fyringsvakt, elektroniske duppeditter eller ei, om så bare av samvittighetsgrunner. At det er tryggere enn åpen flamme rett inn i teltet gjør det ikke dermed trygt. Det er mye tryggere å avslutte fyringa når man kryper i soveposen og heller ha en god sovepose og eventuelt ullundertøy. Det er det flere i HV som gjør for å slippe fyringsvakt, blant annet. Og hvis det er sånn at du må fyre gjennom hele natta for å få sove vil jeg driste meg til å si at du ikke har en varm nok sovepose etter forholdene/årstida. Det er en mye tryggere investering. Men nå er man kanskje et lite stykke utafor trådens opprinnelige tema at det vil være fornuftig å skille den ut som en egen tråd om M94 og/eller fyring uten fyringsvakt? @Heriks?

Ingen fyring med flamme er helt trygg mtp. kullos. All slik forbrenning avgir vel kullos i større eller mindre grad på grunn av ufullstendig forbrenning, men mengden vil nok begrenses i og med at M94 har pipe ut av teltet. Men helt trygt vil det ikke bli. Forsvaret har krav om fyringsvakt med M94, noe jeg antar har mye med potensiell kullos å gjøre. Så fyring gjennom natta uten vakt er ikke å anbefale på generelt grunnlag. Du vil nok ikke få noen som har litt samvittighet til å bekrefte at det er trygt å fyre gjennom natta uten fyringsvakt, er min mening.

Det er ny praksis i så fall. Arc'teryx har oppgradert sine modeller flere ganger tidligere, men beholdt modellnavn og -betegnelse. For eksempel hadde ikke Beta LT glidelåser i armhulen tidligere, men min har. De har vel jevnlig sluppet litt oppgraderte/justerte modeller hvert år, med ulike farger, om jeg ikke tar helt feil?

Ser at de har endra på flere modeller, mens de har beholdt på andre? Kan virke som det er isolerte plagg som har fått en «makeover» i navngivinga. I så fall virker det «rotete» å ha to systemer sånn halvveis i parallell. Jeg synes det gamle systemet var helt ok, med SL = Superlight, LT = Lightweight, MX = Mixed Weather, AR = All Round, SV = Severe Weather, VT = Vertical, IS = Insulated, FL = Fast and Light, LD = Long Distance, LTW = Lightweight Wool (?) (er det fler?). Blant annet Proton og Delta har vel fått nye modellbenevnelser de også, mener jeg. Visstnok skal enkelte tunger ha det til at dette er et resultat av Arc'teryx sitt økende fokus på hverdagsmote uten at jeg kan se at dette er bekreftet på noen måte. Det gir jo mening å ha en litt mer «allmennforståelig» modellbenevnelse om det er det brede markedet de retter seg mot. Heavyweight sier jo kanskje litt mer for hvermannsen enn AR? Men enig, Atom AR har jo miljøet allerede et forhold til...

Det var det første som slo meg også. NTNUs eget emne i spamming. Synes ellers at det er ganske avslørende at trådstarter oppretter bruker, lager en tråd (med en veldig dårlig og misvisende tittel i tillegg) og så forsvinner på minuttet. Om man er litt genuint interessert hadde man jo sjekka innom i løpet av et døgn for å kunne gi litt mer informasjon, svare på spørsmål og slikt. Ser ellers at samme fyr har posta dette innlegget på flere forum: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/81384-vi-lager-skal-lage-miljøvennlige-fiskesluker/ (med samme skrivefeil i tittel – så åpenbar klipp og lim). De har forresten posta akkurat samme spørreundersøkelse på Fiskersiden tidligere, men da skulle de lage miljøvennlige kroker. De har altså bare bytta ut "kroker" med "sluker" i halvparten av teksten, noe som forklarer sammenblandingen mellom sluk og krok (og samme skrivefeil i tittel her også...): https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/81365-vi-lager-skal-lage-miljøvennlige-fiskerkoker/

Enda en spørreundersøkelse...? 🙄 Personlig føler jeg at slike ikke hører hjemme på et forum som dette, men det er sikkert delte meninger om det. Det er ikke uten grunn at mange forum/Facebookgrupper o.l. forbyr slike innlegg, de er «low effort» som det heter på godt norsk. Særlig når det er første innlegg fra nyopprettede brukere, da fremstår hele greia som et ønske om å hente kunnskap ut fra folk uten å gi noe tilbake. I og med at dette virker å være i kommersielt øyemed er det vel ikke helt innafor retningslinjene til forumet? Ellers finnes det vel allerede wobblere av eksempelvis balsatre, såvidt jeg vet. Og du blander sammen sluker og kroker, som er to ulike ting.

Jeg tror nok det skal godt gjøres å finne en lykt som oppfyller alle punktene på denne lista, særlig angående batteri og lading. Jeg vet ikke at noen lykter som har integrert USB-lading og mulighet for bruk av AA-batterier, annet enn at USB-ladinga sitter på selve battericella. Mulig at det finnes uten at jeg kjenner til det. Flere har gjort det på denne måten for å unngå at noen forsøker å lade opp ikke-oppladbare batterier, noe som ikke er helt heldig. Men det betyr igjen at du må ut med batteriet for å lade det, noe som kanskje ikke er ønskelig? Jeg vet heller ikke av hodelykter med disse mulighetene, og som har forlengerkabel til batteripakka. Jeg hadde nok droppa mulighet for AA-batteri først, og heller tatt med et ekstra oppladbart batteri. Eventuelt hatt en egen liten lykt som takler AA som «backuplykt». Jeg har en Sofirn HS05 som fyller det formålet for meg. Liten og lett nok til å være ekstra, og kan brukes med AA-batterier i nøden. Ellers kan muligens Fenix HP30R V2.0 være et aternativ? Den oppfyller ikke alle punktene på lista (ikkea mulighet for AA-batteri, over budsjett på 2000 kr), men bruker 21700-batteri som man kan kjøpe ekstra av. Denne har oppgitt 3000 lumen som max, Har separat batteripakke (ser ut som forlengerkabel er inkludert) og kan brukes som powerbank. Dog går ikke lysstyrken lavere enn til 50 lumen, så 100, 200 osv. Fenix er vel også kjent for god kvalitet og pålitelighet. Koster dog i området 2500–3000 kr per i dag.

Ut fra beskrivelsen antar jeg at det er ganske likt som på Arc'teryx Beta SV Bib: I så fall tror jeg ikke det er så mye annet enn slike G-hooks/G-buckles som er særlig godt egnet, da «kanalen» som festet skal tres gjennom virker å være ganske smal. Arc'teryx har (i alle fall tidligere) hatt bukseseler for LEAF-serien, kan det virke som, og de har også samme feste. Antar derfor at dette er Arc'teryx sin standardløsning for bukseseler. Litt off-topic, men jeg synes slike G-kroker er ganske kjekke, og ser for meg at bukseseleinnfestinger med slik løsning har sterkere søm enn f.eks. Bergans sin løsning med et bånd som er sydd fast i hver ende. Jeg kunne derfor ønska meg at denne løsningen Arc'teryx har valgt var mer utbredt blant andre produsenter, da det virker som en bedre løsning enn klips/klype, borrelås og andre finurlige løsninger. Et annet pluss er at det ikke er plastbiter/-spenner som knekker.

Fra en annen NRK-sak om teknologien kan man ut fra frekvensen som ses på videoen litt nedover i artikkelen se at det sannsynligvis er snakk om 4G akkurat i det tilfellet: Liste over frekvenser kan finnes på Wikipedia. Helikopteret fungerer som en slags «basestasjon», så jeg antar at et slikt system håndterer mer enn ett frekvensbånd – noe annet hadde vært litt spesielt for et system utviklet for redningsaksjoner? Jeg kan ikke nok om mobilteknologi, men gitt at de søker i aktuelle frekvensbånd skulle man jo tro at systemet kunne ringe til telefonen, eller i alle fall peile den litt som en Recco-brikke, selv om det ikke er av nyeste fabrikat? Men det er ren synsing og spekulasjon fra min side. Fra leverandørens hjemmeside kan man lese en overordnet forklaring av teknologien (engelsk), uten at veldig tekniske spesifikasjoner er tilgjengelig:

Jeg la en av mine i fryseren en knapp time, og resultatet var null respons i lighteren etterpå. Først etter å ha varma den opp i hånda i et par minutter klarte den å hoste ut en stødig flamme. Dette var for ordens skyld en kjøpt helt på tampen av 2021, så ganske så ny. Aldri hatt problemer med mine i vår-, sommer- og høstsesongen dog.

Tviler på at du finner særlig mange produsenter som selger bukseseler ferdige med den løsningen, da det virker som det ikke er veldig utbredt ut fra det jeg kjenner til. Jeg ville nok skaffa meg kvalitetsbukseseler med annet feste, og heller endra/tilpassa så de passer. Den typen krok som benyttes kalles gjerne "G Hook", og selges løst i flere srørrelser mange steder på internett. Litt sying blir sikkert nødvendig.

Praktisk talt har vel alle klassiske regnjakker/skalljakker/membranjakker i dag en DWR-behandling (Durable Water Repellent) for å unngå at ytterskallet vætes opp og holder på vannet. Uten slik behandling vil jakka fortere suge vann og bli tyngre. I tillegg vil vel pagget puste dårligere, og man blir fortere klam. Så om det kravet er fast, så har du et veldig begrenset utvalg å forholde deg til – oljehyre og silnylon har vel ikke slik behandling, blant annet. Oljehyre er vel uaktuelt uansett. Om membranjakke er ønskelig, så kan det være verdt å se etter Gore-Tex Paclite eller tilsvarende, da disse skal være pustende. Men jeg har ikke hørt om noen jakker med Gore-Tex-membran uten DWR-behandling av ytterskallet. Da tror jeg nok at du må over til ikke-pustende materialer. i alle fall. Men eventuelt kan det kanskje være en idé å sjekke ut jakker laget av silnylon/silpoly? Det er enkelt forklart et vanlig teltduksmateriale, og består av nylon eller polyester som er silikonbehandlet, enten tosidig eller i kombinasjon med PU/PE/PeU-behandlet innside. Jakkene lages ofte i tynnere/lettere materiale enn teltduker, gjerne helt ned i 7D, og er derfor nokså pakkbare og lette. Disse puster ikke, og man blir derfor avhengig av ventilasjon i form av glidelåser, typisk i armhula, for å unngå kondens ved aktivitet. Jeg kjenner ikke til noen slike jakker som forhandles i Norge, men det finnes flere på markedet i USA, blant annet. Enkelte er ikke sømforseglet, noe som kan være nødvendig om det skal «fullverdig» regnjakke. Eksempelvis selger Warbonnet Outdoors eller LightHeart Gear slike jakker. Sistnevnte har vel også en lignende bukse. Alternativt er det mulig å sy egen dersom man er stødig med symaskin. En del slike testsider har ofte affiliate-samarbeid med ulike butikker/leverandører som gjør at testsiden mottar et lite beløp for hvert salg som stammer fra kunder som har kommet via testsiden. Det er et halvveis rødt flagg i min bok, for da er det jo i testsidens interesse at det selges flest mulig produkter, og det kan derfor stilles spørsmål ved objektiviteten i testen. Hvor kunden kommer fra vet nettbutikken bare ved at lenken har slik sporingsinformasjon innebygd, i affiliate-lenker er det som oftest i form at en affiliate-ID. Alle samarbeidsavtaler har altså en unik ID som benyttes for å spore hvilke steder salget «stammer fra». Det er fullt lovlig å poste lenker på forumet, men når det ligger inne slik sporing i lenka kan det fremstå som at du er den som har et slikt affiliate-samarbeid, og da er det plutselig ikke helt i henhold til reglene mot annonsering på forumet. Tips: de aller fleste lenker funker helt fint om man dropper alt etter "?" i URL-en, det som finnes bak der er bare ekstra informasjon som blir sendt til serveren. Slik info brukes til at fra statistikk, spissing av annonsering (de ser om de får flest salg via lenker sendt på e-post, sosiale medier, affiliate-samarbeid og slikt), eller å gjøre valg på nettsiden (f.eks. valg av farge, størrelse).